Hvor ofte krangler dere? Hvordan reagerer du? Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

hvor ofte er normalt? Får du noen reaksjoner om du takler krangling dårlig? 

 

Her er det en heftig krangel hver 2 uke eller hver uke. 
Føler jeg alltid bare sitter å venter på neste gang han skal explodere og jeg vil bare at det skal stoppe. 
Det er småting, det er han som lager kranglene, og virker som han trenger det for å få ut de utblåsningene så ofte. 
han legger skylden på meg og vrir ting om, selvom jeg forklarer han alt i detalje så forstår ikke han at det er han som har et sinneproblem. 
 

Jeg er en rolig person som hater krangling, men han klarer ikke snakke rolig. 
Han må kjefte, kritisere, hyle, stå ovenfor meg på en truende måte og spytter meg i ansiktet mens han brøler, jeg føler meg så liten, og må bare ta imot alle stygge ord om hvor dum og forferdelig hjernevasket jeg er osv. 

det har hendt at jeg dytter han unna, eller smekker til han når han er så voldsomt truende, i reaksjon for at han skal gå vekk fordi han ikke stopper. Han truer også alltid med å gjøre det slutt, og sier hver gang at han tar tingene og går og legger skylden på meg. 

jeg får ofte såpass reaksjoner av det at jeg må kaste opp, jeg blir fysisk dårlig av ting han sier eller om det er kritikk eller kjeft. Mulig pga det har pågått så lenge. Jeg har verking i ørene og tåler ikke lyder lenger, mulig pga den skrikingen som har pågått i så lang tid. 

Han holder meg hardt, står med knytteneven foran meg og viser at han har lyst å slå til meg, han kan også si: jeg har så lyst å slå deg ( med knytteneven mot meg ) 

jeg blir jo livredd av dette, og jeg reagerer veldig på krangling og takler det ikke, mulig grunnet ting i oppveksten. Føler nesten sånn fight og flight modus, sjokktilstand, når dette skjer. 

skal det være så vanskelig og bare snakke med en normal Tone? Er man nødt og skrike, kjefte? Jeg får ikke med meg noe jo mer han kjefter, vist han snakker rolig så hører jeg han og forstår han. Men han tenker at det må til, for at jeg skal forstå og høre etter noe som er helt feil. 

jeg vet han er sliten, og at han lar det gå utover meg, men jeg og er sliten, jeg holder ikke på sånn. Han fremstiller seg som den mest positive personen i verden, aldri morgengretten, sier han gjør alt for meg og det gjør han, men han mener jeg må endre meg, snakke på en annen måte, vise at han er like mye verdt, altså gjøre ting på hans måte, og jeg klarer ikke å forandre meg selv, jeg har gitt hele meg selv til han, mer klarer jeg ikke. Prøver å bli bedre på visse ting, men det går ikke. Jeg kan ikke unngå reaksjonene mine ( si ifra ) av ting han gjør som ikke er rett.

etter hva jeg forstår så mener han at reaksjonen hans er rett, han har lov til å reagere på den voldsomme måten, når jeg "ikke forstår, eller klarer og se han på hans måte" selvom jeg sier at jeg skjønner og viser han at jeg forstår, er enig, bryr meg. Så er ingenting godt nok.  

Vi går til terapi, men det er ikke ofte. Jeg vet bare ikke hva som kan fikse dette, at jeg skal forandre meg? Det går jo ikke. Jeg forventer jo å bli behandlet med respekt eller så sier jeg ifra om noe ikke er greit, men da skaper det krangling fordi han ikke tåler å høre meg si fra. Og jeg kommer ikke til å godta alt heller. 
 

jeg elsker han, eller gjør jeg det? Kan man lure seg selv til å elske noen? 
han er god på alle andre måter, ser meg, gjør alt for meg, er der alltid for meg, ingen tull, det er bare de eksplosjonene av krangling som ødelegger. 

Anonymkode: 08d53...f4a

[AnonymBruker]

Se for deg en venninne hadde skrevet dette - hva hadde vært ditt råd?

Anonymkode: 2d8f6...79e

[anonymbruker2312]

Dette er helt fryktelig som du bare får det. Du bør nok komme deg unna så fort som mulig før det går galt. 

Jeg kjenner flere som har vært i slike forhold, hvor mannen har vist voldelige tendenser før (uten å ha brukt vold), men endt opp med å skade kjæresten senere. Han kommer til å bruke kreftene sine på deg en eller annen dag, spesielt når alkohol blir involvert. En mann som aldri i sitt liv kunne ha tenkt å bruke vold på en dame hadde vært såppas truendes, hvis du skjønner hva jeg mener. Han gir deg jo ganske åpenbare hint på hva som kan skje i fremtiden. 

Selv om du sier at du elsker han, er du sikker på at du faktisk elsker han? Eller elsker du det dere har sammen? Man må alltid bruke hjernen før hjertet når man er i et forhold, og hjernen din vet godt at dette ikke er bra. Redd deg selv og gå fra dette mennesket, han har problemer. 

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (2 minutter siden):

Dette er helt fryktelig som du bare får det. Du bør nok komme deg unna så fort som mulig før det går galt. 

Jeg kjenner flere som har vært i slike forhold, hvor mannen har vist voldelige tendenser før (uten å ha brukt vold), men endt opp med å skade kjæresten senere. Han kommer til å bruke kreftene sine på deg en eller annen dag, spesielt når alkohol blir involvert. En mann som aldri i sitt liv kunne ha tenkt å bruke vold på en dame hadde vært såppas truendes, hvis du skjønner hva jeg mener. Han gir deg jo ganske åpenbare hint på hva som kan skje i fremtiden. 

Selv om du sier at du elsker han, er du sikker på at du faktisk elsker han? Eller elsker du det dere har sammen? Man må alltid bruke hjernen før hjertet når man er i et forhold, og hjernen din vet godt at dette ikke er bra. Redd deg selv og gå fra dette mennesket, han har problemer. 

Ja jeg forstår at dette ikke er bra. 
Uff, det er helt forferdelig. Kranglingene her startet i det jeg møtte han, og har pågått i snart 2 år, før var det flere ganger i uken, nå hver eller annenhver uke. 
 

jeg vet ikke, hvordan vet man det om man elsker noen eller kun det man har sammen? 
jeg er vel kanskje blitt litt svak, og redd for å være alene og redd for at jeg ikke skal klare og ta vare på barnet alene. 
 

men jeg føler samtidig at han er helt rett for meg, og at jeg ikke vil finne en med de samme gode sidene igjen, men kanskje jeg bare er betatt. Jeg føler jeg ofte flykter, og jeg er så langt nede som jeg aldri har vært. Føler han er litt som eksen og historien gjentar seg. Jeg ligger bare å griner, og han forstår ikke hvor gale det han gjorde var, og spør meg om vi skal si unnskyld til hverandre, eller så sier han: jeg forventer en unnskyldning av deg. 
jeg må alltid si unnskyld, for at han har vært stygg.. 

Anonymkode: 08d53...f4a

[AnonymBruker]

Dette er ødeleggende for deg.  

Det går også under definisjonen vold. Hva er vold? • Stiftelsen Alternativ til Vold (atv-stiftelsen.no)

Jeg sliter selv flere år i etterkant etter et forhold hvor det startet slik du beskriver. Det ble også fysisk vold etter en stund, men det var den psykiske som har satt størst spor. Jeg hadde ikke din barndom, og så det var han som slet og ikke hadde et sunt reaksjonsmønster. Det var allikevel veldig vanskelig å avslutte forholdet. 

Skriv gjerne i tråden som er festet øverst her Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe? - Samliv og kjærlighetsrelasjoner - Kvinneguiden Forum det er flere med kunnskap som kan hjelpe deg å sortere om de plukker opp hva du lever i.

Anonymkode: c5299...295

[Gjest Celina holmkold]

For å være ærlig, så er det bare en løsning på dette problemet, og det vet du også. Jeg hadde pakka tingene mine mens han var borte på jobb, og dratt derfra. Det går ikke an å ha krangler som varer opp til to uker med en slik person, må være utrolig ubehagelig for deg å gå rundt med slik angst hele tiden. Kom deg vekk før han skader deg. Du kommer til å angre om du blir litt til. Alle forhold har oppturer og nedturer, men slike de du beskriver er ikke vanlige krangler. Kom deg vekk derfra. Skjønner at du elsker han, men livet ditt er mye viktigere enn det

[AnonymBruker]

Det er mye informasjon du kan lese som kanskje kan hjelpe deg å få perspektiv. "Sjarmør og tyrann" ligger gratis tilgjengelig  Sjarmør og tyrann : et innsyn i psykopatenes og ofrenes verden (nb.no)

Personlig så tror jeg det viktigste er å søke hjelp og få støtte fra mennesker som ikke er så fanget i og farget av situasjonen.

 

Anonymkode: c5299...295

[Mt3]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja jeg forstår at dette ikke er bra. 
Uff, det er helt forferdelig. Kranglingene her startet i det jeg møtte han, og har pågått i snart 2 år, før var det flere ganger i uken, nå hver eller annenhver uke. 
 

jeg vet ikke, hvordan vet man det om man elsker noen eller kun det man har sammen? 
jeg er vel kanskje blitt litt svak, og redd for å være alene og redd for at jeg ikke skal klare og ta vare på barnet alene. 
 

men jeg føler samtidig at han er helt rett for meg, og at jeg ikke vil finne en med de samme gode sidene igjen, men kanskje jeg bare er betatt. Jeg føler jeg ofte flykter, og jeg er så langt nede som jeg aldri har vært. Føler han er litt som eksen og historien gjentar seg. Jeg ligger bare å griner, og han forstår ikke hvor gale det han gjorde var, og spør meg om vi skal si unnskyld til hverandre, eller så sier han: jeg forventer en unnskyldning av deg. 
jeg må alltid si unnskyld, for at han har vært stygg.. 

Anonymkode: 08d53...f4a

Enten må du bare gå fra han eller så må en få han til å innse at han trenger hjelp til å kontrollere sinne/frustrasjon og slutte å kjefte for ting som kan snakkes om på en rolig måte.

Har dere videokamera så kan du ta opptak av situasjonene, som dere da kan se på etterpå. Mulig dere begge finner punkter dere kan endre kommunikasjonen deres på. 

Men du kan ikke bli i ett forhold der du er så redd under konfrontasjon at du spyr etterpå, og må be om unnskyldning for ting som ikke er din feil.

[AnonymBruker]

På tide å gå. Dette er uakseptabelt, og du kommer til å utslette deg selv i et forsøk på å unngå å gjøre han sint. 

Ser du for deg en fremtid med denne mannen? Hva med barn? Småbarn gjør livet enda mer stressende, som betyr flere eksplosjoner. Hva når han begynner å skrike til barna og true med å slå? 

Dette forholdet har ikke en fremtid. 

Pakk sakene dine og dra mens han er på jobb, også slår du opp over telefonen/melding. IKKE vær alene med han etter det. Han kommer til å veksle mellom sinne og kjærlighetserklæringer. Ikke fall for noe av det. Blokker han og lev livet ditt

Anonymkode: e034b...a7f

[Blåjojo]

Selv om du (tror du) elsker han, så må du gå din vei. Du ødelegger deg selv ved å bli i forholdet.

[AnonymBruker]

🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: d3b34...851

[Rosatoast]

Du blir livredd og syk av dette, det har holdt på så lenge, så hvorfor er du fortsatt sammen med han? Dette er helt klart en mann med sterke psykopatiske trekk, som du burde komme deg langt unna. 🚩🚩🚩

Ikke legg begrensninger for deg selv, du må bare komme deg ut derfra. Du elsker ikke denne mannen, han har knekt deg psykisk så du føler deg avhengig av han. 

Endret 8. juni 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Du føler han er rett fordi han repeterer de vonde opplevelsene du hadde i barndommen. Du søker reprise fordi det gir deg som er skadet trygghet. Bryt ut og søk hjelp. Det er ingen håp for han der. Han er helt ute av kontroll.

Anonymkode: cf140...2c6

[tangent]

Du er fanget i et voldelig forhold. Det høres veldig smertefullt ut, og du burde sette deg selv først og hva du trenger. Sannsynligvis klarer du kanskje ikke å forstå det, men jeg lover deg at det finnes noen som er like bra som han, men som ikke har de dårlige sidene. Hva hadde du tenkt om venninna di var i et sånt forhold der mannen kjeftet og truet? Ville du tenkt at hun burde leve sånn fordi det ikke finnes andre menn som kunne være bedre for henne?

[AnonymBruker]

Vi krangler omtrent aldri. Han kan bli sur og gneldre litt men vi blir venner igjen.

Det er ikke normalt sånn som din mann holder på.

Anonymkode: d3b34...851

[AnonymBruker]

Har du fortalt terapeuten om denne volden du opplever? Hva sa isåfall terapeuten til dette? Du må være HELT ærlig med terapeuten, ellers er det ikke vits å gå der.

Det er svært skadelig å være i et voldelig forhold. Du bør få hjelp til å komme deg ut av forholdet. Det skal ikke være sånn. Han har ikke rett til å behandle deg slik uansett hva du har gjort. Hvis du hadde behandlet han likt, at det var derfor han gjorde det, så burde dere uansett gått fra hverandre.

Anonymkode: 257ad...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

hvor ofte er normalt? Får du noen reaksjoner om du takler krangling dårlig? 

 

Her er det en heftig krangel hver 2 uke eller hver uke. 
Føler jeg alltid bare sitter å venter på neste gang han skal explodere og jeg vil bare at det skal stoppe. 
Det er småting, det er han som lager kranglene, og virker som han trenger det for å få ut de utblåsningene så ofte. 
han legger skylden på meg og vrir ting om, selvom jeg forklarer han alt i detalje så forstår ikke han at det er han som har et sinneproblem. 
 

Jeg er en rolig person som hater krangling, men han klarer ikke snakke rolig. 
Han må kjefte, kritisere, hyle, stå ovenfor meg på en truende måte og spytter meg i ansiktet mens han brøler, jeg føler meg så liten, og må bare ta imot alle stygge ord om hvor dum og forferdelig hjernevasket jeg er osv. 

det har hendt at jeg dytter han unna, eller smekker til han når han er så voldsomt truende, i reaksjon for at han skal gå vekk fordi han ikke stopper. Han truer også alltid med å gjøre det slutt, og sier hver gang at han tar tingene og går og legger skylden på meg. 

jeg får ofte såpass reaksjoner av det at jeg må kaste opp, jeg blir fysisk dårlig av ting han sier eller om det er kritikk eller kjeft. Mulig pga det har pågått så lenge. Jeg har verking i ørene og tåler ikke lyder lenger, mulig pga den skrikingen som har pågått i så lang tid. 

Han holder meg hardt, står med knytteneven foran meg og viser at han har lyst å slå til meg, han kan også si: jeg har så lyst å slå deg ( med knytteneven mot meg ) 

jeg blir jo livredd av dette, og jeg reagerer veldig på krangling og takler det ikke, mulig grunnet ting i oppveksten. Føler nesten sånn fight og flight modus, sjokktilstand, når dette skjer. 

skal det være så vanskelig og bare snakke med en normal Tone? Er man nødt og skrike, kjefte? Jeg får ikke med meg noe jo mer han kjefter, vist han snakker rolig så hører jeg han og forstår han. Men han tenker at det må til, for at jeg skal forstå og høre etter noe som er helt feil. 

jeg vet han er sliten, og at han lar det gå utover meg, men jeg og er sliten, jeg holder ikke på sånn. Han fremstiller seg som den mest positive personen i verden, aldri morgengretten, sier han gjør alt for meg og det gjør han, men han mener jeg må endre meg, snakke på en annen måte, vise at han er like mye verdt, altså gjøre ting på hans måte, og jeg klarer ikke å forandre meg selv, jeg har gitt hele meg selv til han, mer klarer jeg ikke. Prøver å bli bedre på visse ting, men det går ikke. Jeg kan ikke unngå reaksjonene mine ( si ifra ) av ting han gjør som ikke er rett.

etter hva jeg forstår så mener han at reaksjonen hans er rett, han har lov til å reagere på den voldsomme måten, når jeg "ikke forstår, eller klarer og se han på hans måte" selvom jeg sier at jeg skjønner og viser han at jeg forstår, er enig, bryr meg. Så er ingenting godt nok.  

Vi går til terapi, men det er ikke ofte. Jeg vet bare ikke hva som kan fikse dette, at jeg skal forandre meg? Det går jo ikke. Jeg forventer jo å bli behandlet med respekt eller så sier jeg ifra om noe ikke er greit, men da skaper det krangling fordi han ikke tåler å høre meg si fra. Og jeg kommer ikke til å godta alt heller. 
 

jeg elsker han, eller gjør jeg det? Kan man lure seg selv til å elske noen? 
han er god på alle andre måter, ser meg, gjør alt for meg, er der alltid for meg, ingen tull, det er bare de eksplosjonene av krangling som ødelegger. 

Anonymkode: 08d53...f4a

Les den tråden om covert narsisist så forstår du mer av hva du er i. Vi har alle følt med og syns synd på en slik fyr, I følge den tråden. 

Anonymkode: 90e23...7fc

[AnonymBruker]

Det hender vi har et par krangler i uka, vi sier meningene våre og det er det. Siste krangel så klarte vi ikke roe det med før natta. Ringtes dagen etter å sa oss ferdige med saken. 

Anonymkode: 90e23...7fc

[AnonymBruker]

Vi krangler 1 gang i måneden eller jeg gjør det. Det er pga pmdd. Min samboer forstår hvorfor og jatter med. Sier aldri noe stygt eller er truende.

Du lever i et voldelig forhold TS 🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Kom deg unna før dere får barn sammen. Da vil han ødelegge deg mer.

Anonymkode: 11136...075

[AnonymBruker]

Eksen min var akkurat slik som din kjæreste. Og nå ti år etterpå er jeg enda preget. Jeg har mareritt om natta flere ganger i uken og jeg har fått dårlige almenn helse med stadige betennelser. 

Han slo meg aldri, men etter 10 år slo jeg. Jeg banket han skikkelig opp. Dette er noe som sjelden kommer frem når det er snakk om vedvarende psykisk mishandling. Mange klikker til slutt. Stopp det hele før du tyr til vold. 

Det er mulig typen din innerst inne er en bra fyr, men det hjelper ikke når han ikke har styring på seg selv. Du får heller ikke fikset han. Det må han gjøre sjøl, uten at han er i forhold. 

Selvsagt elsker du han ikke. Han har allerede ødelagt hjernen din, du har sikkert utviklet ptsd, og det er ikke alltid en blir frisk av det. 

I ditt neste forhold vil du drasse dette med deg og din nye type må være en tøff fyr, som må rydde opp etter eksen din. 

Sett i gang prosessen med å forlate han. Jeg tipper det vil ta deg ett år. Jobber du hardt nå vil du våkne opp en morgen og tenke, men i helvete da, for en stygg og råtten fyr! 

Du blir GROVT mishandlet. Prøv å ta det innover deg så snart som mulig. 

Anonymkode: b7421...f18