Blir dere ikke lei/slitne av alle "reglene"?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en foreldre, og det var ikke mamma. Da jeg selv ble mamma, og til tider usikker så spurte jeg pappa om hvordan han hadde greid det når han var alene med meg. «Å være foreldre er å prøve, feile og lære. Bruk fornuften, og handle ut fra hva du tror er rett» 

Som enebarn og kun med pappa i hjemmet, så fikk jeg nok litt annen barndom og fikk gjøre ting som mødre ikke hadde latt barna sine prøve. Dagens småbarnsmødre hadde nok besvimt og lagd en tråd her på KG om mye av hva den alenepappaen lot datteren gjøre.

Men jeg hadde en super barndom, hadde mormor og morfar også som voksenpersoner i min hverdag. 

Anonymkode: 04244...c98

[AnonymBruker]

Du er ikke den første som bruker "det gikk jo bra med meg" som argument, men det er det dummeste argumentet som finnes. Du glemmer nemlig en vesentlig faktor, de veldig mange som "stolte på seg selv", slik du sier det, og feilet. Alle de som har levd på dårlig mat og fått høyt kolesterol, høyt blodtrykk og blitt overvektige. Alle de som flyttet sammen etter kort tid og skilte seg to år etter. Alle de som er vokst opp under usiviliserte skilsmisser og sliter med relasjoner til andre mennesker. Disse hører vi lite om, men de er veldig mange. Her virker det som det faktisk er du som mangler erfaring. Du er helt låst i din personlige opplevelse og det du kaller å stole på seg selv er med andre ord ren navlebeskuelse. Det beste vi alle kan gjøre både for oss selv og for barna våre er å nettopp ikke være så ekstremt selvopptatte, men å være ydmyke, se opp fra nesetippen og lytte til erfaringer og råd. Først da får man en balanse og evnen til å ta et veloverveid valg. 

Anonymkode: 30e21...da6

[AnonymBruker]

Hvis det er èn ting livet har lært meg så er det at "sunn fornuft" er svært subjektivt og kan i mange tilfeller være verken sunt eller fornuftig. 

De fleste barn greier seg og lever et ok liv selv om foreldrene bare har fulgt sin "sunn fornuft", men det er opp til hver og en forelder om det at barna greier seg er nok for dem.

Anonymkode: ece39...c2d

[AnonymBruker]

Gå 4 generasjoner tilbake i tid.. « vaske oss på henda med såpe? Det har jeg aldri gjort og jeg er 40 og lever ennå. Bakterier, Hvs er det for no moderne tull. Slutte og gi unga billig øl til frokost og gi dem dyr melk isteden? Altså alle mine 11 fikk øl og 6 av dem vokste opp og ble friske så ikke kom her og belær. Vitaminer? Skal jeg gi unga noe usynlig inni dyre frukt og grønnsaker jeg aldri har sett? For no tull. Dette handler om sunn fornuft.» 

så har vi juling, incest og alle disse « vanlige « tingene en ikke brydde seg med. Ingen fikk traumer fordi en ikke visste hva det var. 
Ellers er jeg litt enig i at kg er veldig styrt av noens regler og fasitsvar. Skjermtid og kosthold er vel hetest. Glad jeg er voksen og slipper og spise sukker og kan game selvom det er fint vær 😅

det som slår meg litt er den generelle usikkerheten og behov for bekreftelse. « hvordan dusjer dere, hvordan vasker man badet, hvor ofte skifter dere sokker» osv. 

Anonymkode: 34c00...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

« hvordan dusjer dere, hvordan vasker man badet, hvor ofte skifter dere sokker» osv. 

Anonymkode: 34c00...408

Det blir kanskje et sjokk for deg å få vite dette, men du er klar over at Kvinneguiden ikke er én person? 

Anonymkode: 30e21...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det blir kanskje et sjokk for deg å få vite dette, men du er klar over at Kvinneguiden ikke er én person? 

Anonymkode: 30e21...da6

Det er jo egentlig det som er litt skremmende. At så mange personer ikke har så mye som generell kunnskap om hushold når de er voksne. Hva i alle dager har gått galt i oppdragelsen når de må spørre nettet om hvor ofte man skifter sokker? 

Anonymkode: bab2f...90c

[AnonymBruker]

21 hours ago, Aristoteles said:

Jeg har lest her inne i flere år, selv om jeg ikke har skrevet så mye, og det som slår meg er hvor "regelstyrte" brukerne (statistisk sett) er. Det er som om folk ikke stoler på egne tanker/følelser/vurderinger i det hele tatt. Litt som om man ikke har lært noe særlig via praksis, men må lese og kurse seg til de minste ting. Og det er ikke særlig rom for å trø utenfor den smale vei, satt av sosionomer, psykologer og coskurs-veiledere. 

På en måte kan jeg forstå det, ettersom at de som blir foreldre nå har vokst opp uten vesentlig yngre søsken (igjen: statistisk) og dermed faktisk mangler praktisk erfaring, men på den andre siden tenker jeg: hvorfor tror dere at psykologer etc. vet hva som er rett for dere selv og deres familie? De jobber "statistisk" de også, og psykologi er en ung "vitenskap" som har mer feil enn den har rett.

Jeg har selv campet hos besteforeldre fra jeg var under to, fikk ingen traumer av det. Foreldrene mine hadde en usivilisert skilsmisse, fikk ingen traumer av det. Jeg har fått prosessert mat, hvitt mel og sukker, men har verken sukkersyke, ADHD eller høyt kolesterol.

Jeg flyttet sammen med min mann tre uker etter at vi bestemte oss for å satse på hverandre. Riktignok kjente vi hverandre fra før, men likevel. Han har fem barn, da i alderen 3-15, og ingen av dem har lidd under det, går jeg ut fra. De som nå er voksne ringer meg om det skulle være noe, og de yngste ønsket meg velkommen som eventyrleser allerede første kvelden. 

Og jeg vet at jeg og vi ikke er "statistisk", men hovedspørsmålet står seg likevel: blir dere ikke lei av alle "reglene", og hvorfor stoler dere ikke mer på dere selv?

Fordi man stadig hører om folk som er traumatisert av foreldrene sine på en eller annen måte. Selvsagt følger jeg ikke alle regler, men de som er godt dokumentert prøver jeg i hvert fall å ha i bakhodet og følge råd der jeg er i tvil.
 

Hvorfor ikke heller ta utgangspunkt i dine erfaringer? Av samme grunn som jeg har på bilbelte, selv om de fleste av oss som er født tidlig overlevde uten. Når noe ser ut til å fungere bedre for flertallet enn noe annet, tar jeg ofte det som utgangspunkt hvis jeg er i tvil. 

Anonymkode: ed887...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes du virker ganske enkel i HI. Verden går fremover! Den argumentasjonen med at «jeg fikk ingen traumer av det»… det blir ærlig talt for dumt.

Folk har fått bank gjennom hele barndommen, men «fikk ingen traumer av det».  Så da må jo det være greit.?Mødre røykte gjennom hele svangerskapet, men selv er man jo «frisk som en fisk», så da må jo det være greit. Du finner eksempler på alt mulig her i verden.

Barn er tilpasningsdyktige på den måte at de gjør det som må til for å overleve. Noen har veldig mye resiliens og tåler tilsynelatende svært mye. Det er store forskjeller også mellom nyfødte.

Det å kategorisk hevde at siden jeg selv eller mine barn «ikke fikk traumer» (hvordan vet man nå det helt sikkert?) så må dette være grei praksis er ganske uopplyst mener jeg.

Anonymkode: a3535...220

Jeg synes du vrangleser… I alle fall oppfattet ikke jeg HI på den måten at man ikke skal ta til seg noen ny kunnskap, og bare gjøre alt som før. 
Det handler litt om hvordan man forholder seg til råd fra div eksperter, skille ut hva som er viktig og ikke. Det er viktig å kunne stole på sin egen vurderingsevne som forelder, for man kan ikke høre på alle andre. Man må være kritisk til ulike råd man får, uansett om det er fra bestemor eller noen i barselgruppen.

Anonymkode: d325d...4cc

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes du virker ganske enkel i HI. Verden går fremover! Den argumentasjonen med at «jeg fikk ingen traumer av det»… det blir ærlig talt for dumt.

Folk har fått bank gjennom hele barndommen, men «fikk ingen traumer av det».  Så da må jo det være greit.?Mødre røykte gjennom hele svangerskapet, men selv er man jo «frisk som en fisk», så da må jo det være greit. Du finner eksempler på alt mulig her i verden.

Barn er tilpasningsdyktige på den måte at de gjør det som må til for å overleve. Noen har veldig mye resiliens og tåler tilsynelatende svært mye. Det er store forskjeller også mellom nyfødte.

Det å kategorisk hevde at siden jeg selv eller mine barn «ikke fikk traumer» (hvordan vet man nå det helt sikkert?) så må dette være grei praksis er ganske uopplyst mener jeg.

Anonymkode: a3535...220

Jeg vet at jeg ikke er statistisk, men én person, og det presiserte jeg i HL, så hvis jeg er enkel, så trenger du litt lesetrening

Poenget er jo nettopp at folk er forskjellige, også barn og unge, og derfor forundrer det meg at foreldre i dag virker å ikke stole på seg selv. De kjenner barna sine best.

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du er ikke den første som bruker "det gikk jo bra med meg" som argument, men det er det dummeste argumentet som finnes. Du glemmer nemlig en vesentlig faktor, de veldig mange som "stolte på seg selv", slik du sier det, og feilet. Alle de som har levd på dårlig mat og fått høyt kolesterol, høyt blodtrykk og blitt overvektige. Alle de som flyttet sammen etter kort tid og skilte seg to år etter. Alle de som er vokst opp under usiviliserte skilsmisser og sliter med relasjoner til andre mennesker. Disse hører vi lite om, men de er veldig mange. Her virker det som det faktisk er du som mangler erfaring. Du er helt låst i din personlige opplevelse og det du kaller å stole på seg selv er med andre ord ren navlebeskuelse. Det beste vi alle kan gjøre både for oss selv og for barna våre er å nettopp ikke være så ekstremt selvopptatte, men å være ydmyke, se opp fra nesetippen og lytte til erfaringer og råd. Først da får man en balanse og evnen til å ta et veloverveid valg. 

Anonymkode: 30e21...da6

Jeg synes vi hører altfor mye om de som har fått problemer av forskjellig art - og aller helst skyldes alle problemer barndommen 😛 Jeg synes også at det legges opp til å behandle barn likt, men barn er ulike og verken kan eller skal behandles som statistiske tilfeller hvor one size fits all. Og én ting er å høre på råd, lese om barns utvikling osv., noe helt annet er det å bli så usikker på seg selv at man må slå opp i bøkene for å sjekke om en 15-åring kan passe en 8-åring noen timer.

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi man stadig hører om folk som er traumatisert av foreldrene sine på en eller annen måte. Selvsagt følger jeg ikke alle regler, men de som er godt dokumentert prøver jeg i hvert fall å ha i bakhodet og følge råd der jeg er i tvil.
 

Hvorfor ikke heller ta utgangspunkt i dine erfaringer? Av samme grunn som jeg har på bilbelte, selv om de fleste av oss som er født tidlig overlevde uten. Når noe ser ut til å fungere bedre for flertallet enn noe annet, tar jeg ofte det som utgangspunkt hvis jeg er i tvil. 

Anonymkode: ed887...850

Det hørs jo ut som sunne leveregler, og ikke som at du er usikker på alt

[AnonymBruker]

Vel, ved å ta utgangspunkt i seg selv har man egentlig ikke forstått noen ting om andre. 

Anonymkode: 950f8...086