Ekstremt krevende maine coon

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange ulike katteraser opp gjennom årene, og har hatt raseoppdrett tidligere, både av maine coon og en annen rase, så jeg føler jeg har god oversikt over hvordan katter kan variert i gemytt. Har også vært fosterhjem for katter og vært gjennom mange krevende personligheter. Men den katten her, han tar helt kaka. Han krever enormt med oppmerksomhet, viser det ved å fysisk trenge seg på, aller helst opp i ansikter, men slikker på den kroppsdelen han får tak i. Skriker og maser om han ikke får oppmerksomhet. Han skal være med på absolutt alt, og selv om vi konsekvent sier nei så lærer han ikke. Feks hvis vi sitter og spiser, skal han ha mat fra vår tallerken og mase rundt bordet enda han -aldri- har fått mat. Treåringen er så sliten av katten at han spør om katten kan være på badet når det er måltider. Det er nesten umulig å forklare, men han er dobbelt så intens som en ettåring i hvor klengete han er. Mang en morgen har jeg grått fordi jeg desperat prøver å få han vekk fordi jeg vil ha fem minutter pause, men det nytter ikke å dytte vekk og si nei, han gir seg ikke. Skal til og med være med inn i dusjen, bryr seg ingenting om at han blir våt.

Han er nå året gammel, og vi hadde håpa han skulle roe seg litt med alderen. Nå venter vi snart et nytt barn og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal orke å ha ham her om dette fortsetter - mest fordi han ikke gir seg ved tydelig negativ respons. Han er selvsagt kastrert, går fritt ute med kattedør og er sosial og leker med vår andre katt. Det er også andre katter i nabolaget og han er på hils med dem. Naboene gir også kos og oppmerksomhet til katten. Han får masse kos på kveldstid når vi er ledige, så det er ikke det at han alltid får nei. Katten er frisk og har vært sånn fra første stund, det er ikke noe som har endra seg.

Han er så intens at kattevaktene vi har brukt for kortere perioder har sagt at de ikke ønsker å ha ham igjen. Forsøkte å ha ham hos svigermor som savnet å ha katt og er pensjonist, og etter en uke så ville hun aldri se katten igjen 😂

Katten er snill og omgjengelig og god med barn, og vi har egentlig ikke lyst til å omplassere ham. Er det noen som har erfaring med om disse personlighetene roer seg, eller er det bare å gi opp først som sist?

Anonymkode: 86338...2c0

[AnonymBruker]

Her kommer du sikkert til å få mange svar om å bruke massevis av tid på å "korrigere" kattens adferd på en mest mulig skånsom måte, med masse regler og dilldall som bare gjør katten mer forvirra og bortskjemt.
Det enkle er ofte det beste, hvis katten er plagsom under måltidet, så hiver du den ut og stenger katteluka. Eventuelt steng den inne på badet eller i et bur. Den skjønner fort hva slags oppførsel som lønner se, og ikke. Så kan du klappe og belønne katten når den oppfører seg bra. Da lærer den fort, garantert.

Anonymkode: 259d2...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her kommer du sikkert til å få mange svar om å bruke massevis av tid på å "korrigere" kattens adferd på en mest mulig skånsom måte, med masse regler og dilldall som bare gjør katten mer forvirra og bortskjemt.
Det enkle er ofte det beste, hvis katten er plagsom under måltidet, så hiver du den ut og stenger katteluka. Eventuelt steng den inne på badet eller i et bur. Den skjønner fort hva slags oppførsel som lønner se, og ikke. Så kan du klappe og belønne katten når den oppfører seg bra. Da lærer den fort, garantert.

Anonymkode: 259d2...05b

Dette har vi gjort konsekvent nå i ett år, og det fungerer ikke på negativ atferd. Han responderer på positiv belønning og har lært å sitte og gi labb for å få mat, og å legge seg - så det er ikke det at han er helt hjerneskada heller. Men å bli dyttet vekk eller kasta ut hver gang han tråkker i middagstallerkenen eller tar maten fra hånda til barnet, det skjønner han ikke.  Vi kaster ham ut eller stenger inne på badet (væravhengig), gir det ti minutter, forsøker å slippe inn igjen, gjentar om han ikke har roet seg da. Har forsøkt tydelige nei og dytt bort, men det er helt nyttesløst. Selv når mannen av og til mister besinnelsen og dytter ham hardt unna (spesielt når han skal slikke på oss om natten) så virker han til å være totalt uanfektet. Han er nesten besatt av å komme innpå oss, og merker ikke når vi prøver å hindre det…

Anonymkode: 86338...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette har vi gjort konsekvent nå i ett år, og det fungerer ikke på negativ atferd. Han responderer på positiv belønning og har lært å sitte og gi labb for å få mat, og å legge seg - så det er ikke det at han er helt hjerneskada heller. Men å bli dyttet vekk eller kasta ut hver gang han tråkker i middagstallerkenen eller tar maten fra hånda til barnet, det skjønner han ikke.  Vi kaster ham ut eller stenger inne på badet (væravhengig), gir det ti minutter, forsøker å slippe inn igjen, gjentar om han ikke har roet seg da. Har forsøkt tydelige nei og dytt bort, men det er helt nyttesløst. Selv når mannen av og til mister besinnelsen og dytter ham hardt unna (spesielt når han skal slikke på oss om natten) så virker han til å være totalt uanfektet. Han er nesten besatt av å komme innpå oss, og merker ikke når vi prøver å hindre det…

Anonymkode: 86338...2c0

Har dere prøvd sprayflaske med vann? Det pleier å fungere.

Håper dere finner en løsning på dette, det høres slitsomt ut å ha det sånn😦

Anonymkode: 259d2...05b

[AnonymBruker]

Gi ham til meg! Høres ut som drømmekatten min, jeg hadde en trist oppvekst og føler veldig med oppmerksomhetbehovet til pusen din, jeg og han kan plage hverandre ❤

Anonymkode: efab2...b45

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Her kommer du sikkert til å få mange svar om å bruke massevis av tid på å "korrigere" kattens adferd på en mest mulig skånsom måte, med masse regler og dilldall som bare gjør katten mer forvirra og bortskjemt.
Det enkle er ofte det beste, hvis katten er plagsom under måltidet, så hiver du den ut og stenger katteluka. Eventuelt steng den inne på badet eller i et bur. Den skjønner fort hva slags oppførsel som lønner se, og ikke. Så kan du klappe og belønne katten når den oppfører seg bra. Da lærer den fort, garantert.

Anonymkode: 259d2...05b

Dette! 

[Ansjosen]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette har vi gjort konsekvent nå i ett år, og det fungerer ikke på negativ atferd. Han responderer på positiv belønning og har lært å sitte og gi labb for å få mat, og å legge seg - så det er ikke det at han er helt hjerneskada heller. Men å bli dyttet vekk eller kasta ut hver gang han tråkker i middagstallerkenen eller tar maten fra hånda til barnet, det skjønner han ikke.  Vi kaster ham ut eller stenger inne på badet (væravhengig), gir det ti minutter, forsøker å slippe inn igjen, gjentar om han ikke har roet seg da. Har forsøkt tydelige nei og dytt bort, men det er helt nyttesløst. Selv når mannen av og til mister besinnelsen og dytter ham hardt unna (spesielt når han skal slikke på oss om natten) så virker han til å være totalt uanfektet. Han er nesten besatt av å komme innpå oss, og merker ikke når vi prøver å hindre det…

Anonymkode: 86338...2c0

Hva lønner seg? Det er alltid spm når man oppdrar dyr. Og selvom vi har en ide om at vi har fått den til å skjønne hva som lønner seg så har vi ikke det. Måten dere gjør det på virker kanskje ikke så godt for en katt som er så intens? Jeg ville begynt med å ta den vekk før den gjør noe galt. Da får du lavere puls og middagen blir koseligere. Dvs ut med katten eller inn på badet med katten før du har dekt på bordet til mat. Slipp katten inn igjen når dere er ferdig å spise.

Kan katten være på steder som ikke er soverommene om natten også kanskje? 

Så får man heller jobbe der man kan, om den responderer godt på positiv forsterkning kan du kanskje lære den "gå og legg deg"? Altså lære den at det kommer masse ros og belønning hvis den går i senga si/buret sitt/liggeplassen sin? Da vil du kanskje klare å etablere mer ro også for katten.

Jeg kan ikke særlig om katter, mye mer om hunder men det høres ut som denne er litt hund.

Endret 29. mai 2022 av Ansjosen
La til litt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette har vi gjort konsekvent nå i ett år, og det fungerer ikke på negativ atferd. Han responderer på positiv belønning og har lært å sitte og gi labb for å få mat, og å legge seg - så det er ikke det at han er helt hjerneskada heller. Men å bli dyttet vekk eller kasta ut hver gang han tråkker i middagstallerkenen eller tar maten fra hånda til barnet, det skjønner han ikke.  Vi kaster ham ut eller stenger inne på badet (væravhengig), gir det ti minutter, forsøker å slippe inn igjen, gjentar om han ikke har roet seg da. Har forsøkt tydelige nei og dytt bort, men det er helt nyttesløst. Selv når mannen av og til mister besinnelsen og dytter ham hardt unna (spesielt når han skal slikke på oss om natten) så virker han til å være totalt uanfektet. Han er nesten besatt av å komme innpå oss, og merker ikke når vi prøver å hindre det…

Anonymkode: 86338...2c0

H orden har dere konsekvent satt den buret når den maser hvis katten maser så mye at du ikke orker mer? Det betyr jo at du lar karta maser og mase og mase og mase?

Så nei, du har ikke gjort dette konsekvent et år.

Anonymkode: 86ad7...2ef

[AnonymBruker]

Herregud, vi har en hund på året som har lignende adferd. Tyter og maser og klenger. Tar ikke nei for nei og skjønner hvertfall ikke hvorfor vi blir dyre, hun vil jo bare være med. Hun får alt hun skal av mat mosjon og oppmerksomhet. 

Noen ganger så innbiller jeg meg at hun bare prøver å gjøre som ungene her.. 

Vi kan passe katte for å se om de to blir en match! 

Anonymkode: 808c0...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

H orden har dere konsekvent satt den buret når den maser hvis katten maser så mye at du ikke orker mer? Det betyr jo at du lar karta maser og mase og mase og mase?

Så nei, du har ikke gjort dette konsekvent et år.

Anonymkode: 86ad7...2ef

Den maser og maser og maser VERBALT fra buret, selv om den fysiske masinga da selvsagt blir borte fordi han ikke kan klenge inntil oss. Når han har vært stille en stund så slipper vi ham ut igjen. 

Anonymkode: 86338...2c0

[AnonymBruker]

Ble den tatt tidlig fra sin mor? Den kan ha blitt understimulert tidlig i livet, noe som kan resultere i desperat jakt på oppmerksomhet og nærhet.

Anonymkode: b1b52...5b8

[AnonymBruker]

Ansjosen skrev (8 minutter siden):

Hva lønner seg? Det er alltid spm når man oppdrar dyr. Og selvom vi har en ide om at vi har fått den til å skjønne hva som lønner seg så har vi ikke det. Måten dere gjør det på virker kanskje ikke så godt for en katt som er så intens? Jeg ville begynt med å ta den vekk før den gjør noe galt. Da får du lavere puls og middagen blir koseligere. Dvs ut med katten eller inn på badet med katten før du har dekt på bordet til mat. Slipp katten inn igjen når dere er ferdig å spise.

Kan katten være på steder som ikke er soverommene om natten også kanskje? 

Så får man heller jobbe der man kan, om den responderer godt på positiv forsterkning kan du kanskje lære den "gå og legg deg"? Altså lære den at det kommer masse ros og belønning hvis den går i senga si/buret sitt/liggeplassen sin? Da vil du kanskje klare å etablere mer ro også for katten.

Jeg kan ikke særlig om katter, mye mer om hunder men det høres ut som denne er litt hund.

Ja, rundt fellesmåltidene med barnet har vi nå begynt å ta ham ut i forkant, kanskje det vil bedre det. Er bare redd at det å ta ham ut fra alle mulige situasjoner oppleves som at «ingenting» er lov, når det egentlig ikke er så veldig strengt her. Han blir jo også sjalu på den andre katten som ikke irettesettes så ofte, men den andre katten tar et nei for et nei første gangen. Bare så dumt han ikke skjønner det selv. 

Problemet med soverommet er at treåringen må ha døra vår åpen så han kan komme å se at vi fortsatt er der når han våkner om natta. Da vi forsøkte lukket dør så begynte katten å vekke treåringen ved å skrike og skrape ved hans soveromsdør, fordi han skjønte at ved å vekke treåringen så ville han få komme inn til oss (som er det ultimate målet). Vi forsøkte å ha ham i bilen og på badet på natta, men katter er nattdyr og jeg synes det ble for dumt å nekte ham å jakte osv. Derfor ble det til åpen soveromsdør for oss. Stort sett er han ute om natta, men vekker oss 2-3 ganger (som er akseptabelt nok, gitt hvordan det var). 

Jeg kan prøve litt mer positiv forsterkning rundt det å legge seg i ro, men det er tidkrevende og en av grunnene til at vi har katt og ikke hund. Men nå endte vi med en hybrid da, så må kanskje gjøre litt innsats på det nå før babyen kommer og håpe at han lærer litt på de siste månedene. 

Anonymkode: 86338...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ble den tatt tidlig fra sin mor? Den kan ha blitt understimulert tidlig i livet, noe som kan resultere i desperat jakt på oppmerksomhet og nærhet.

Anonymkode: b1b52...5b8

Nei, var 16 uker… Var bare fire i kullet og virket som om mor hadde vært grei mot dem hele veien. 

Anonymkode: 86338...2c0

[AnonymBruker]

Så koselig😃

Anonymkode: 759d5...8a2

[AnonymBruker]

Et veldig tilknytningsbehov. Kanskje også litt i konkurranse med 3-åringen. Men hvis katten etterhvert knytter seg til ungen din når h*n blir større, hadde det vært fint. Vil tro katten roer seg med alderen. Er jo bare ung og sårbar ennå.

Anonymkode: 5cf2a...979

[Gjest ti10]

Er han den eneste katten du har nå? Det er kanskje litt risikabelt å prøve dette, i tilfelle det ikke funker, og resultatet blir at du ender opp med TO slitsomme katter, men har du vurdert å skaffe en katt til, slik at han har selskap "på sitt nivå"?

Jeg har i hvert fall erfaring med at i periodene jeg kun har hatt en katt, har den vært mer innpåsliten  (riktignok ikke så ille som det du beskriver), og så har den roet seg når jeg har hatt en katt til.

Det ideelle hadde jo vært å få en rolig, voksen, "omgjengelig" katt som kommer overens med alle, men det er kanskje vanskelig å få til. Min teori er i hvert fall at det kan hjelpe med en katt til i huset.

Du kan jo også høre med oppdretteren om dette er noe han/hun vet noe om ..?

Endret 29. mai 2022 av ti10

[Kaneel]

Helt ærlig gi den vekk! Tenk på ungene dine 

[AnonymBruker]

ti10 skrev (9 minutter siden):

Er han den eneste katten du har nå? Det er kanskje litt risikabelt å prøve dette, i tilfelle det ikke funker, og resultatet blir at du ender opp med TO slitsomme katter, men har du vurdert å skaffe en katt til, slik at han har selskap "på sitt nivå"?

Jeg har i hvert fall erfaring med at i periodene jeg kun har hatt en katt, har den vært mer innpåsliten  (riktignok ikke så ille som det du beskriver), og så har den roet seg når jeg har hatt en katt til.

Det ideelle hadde jo vært å få en rolig, voksen, "omgjengelig" katt som kommer overens med alle, men det er kanskje vanskelig å få til. Min teori er i hvert fall at det kan hjelpe med en katt til i huset.

Du kan jo også høre med oppdretteren om dette er noe han/hun vet noe om ..?

 

Sitat

Han er selvsagt kastrert, går fritt ute med kattedør og er sosial og leker med vår andre katt.

Har du prøvd sprayflaske med vann som en foreslo, ts? Det pleier ofte å være effektivt. Skjønner jo at det ikke er noe moro å korrigere en katt som egentlig ikke mener noe vondt, men jeg kan godt forstå at dette er slitsomt. 

Anonymkode: 6e226...3ba

[Gjest ti10]

ti10 skrev (13 minutter siden):

Er han den eneste katten du har nå? Det er kanskje litt risikabelt å prøve dette, i tilfelle det ikke funker, og resultatet blir at du ender opp med TO slitsomme katter, men har du vurdert å skaffe en katt til, slik at han har selskap "på sitt nivå"?

Jeg har i hvert fall erfaring med at i periodene jeg kun har hatt en katt, har den vært mer innpåsliten  (riktignok ikke så ille som det du beskriver), og så har den roet seg når jeg har hatt en katt til.

Det ideelle hadde jo vært å få en rolig, voksen, "omgjengelig" katt som kommer overens med alle, men det er kanskje vanskelig å få til. Min teori er i hvert fall at det kan hjelpe med en katt til i huset.

Du kan jo også høre med oppdretteren om dette er noe han/hun vet noe om ..?

Ok, nå så jeg at du faktisk har en katt til, da er det vel å kontakte oppdretteren og/eller håpe at det endrer seg med alderen som gjenstår. 

Både katter og hunder har jo gjerne en "tenåringsperiode" etter valpetiden der de er mer eller mindre umulige, så det kan jo hende denne faktisk roer seg når han blir eldre. Har du forresten prøvd aktivitetsmatfat eller noe annet utfordrende slik at han har noe å bruke hodet til?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Har du prøvd sprayflaske med vann som en foreslo, ts? Det pleier ofte å være effektivt. Skjønner jo at det ikke er noe moro å korrigere en katt som egentlig ikke mener noe vondt, men jeg kan godt forstå at dette er slitsomt. 

Anonymkode: 6e226...3ba

Har ikke prøvd det, men kan prøve det. Det føles bare så slemt, men det er verdt forsøket om det fungerer og han slipper å få nei hele tida 😅

Anonymkode: 86338...2c0