Panikk for å bli eldre

[Anonym-bruker]

Er 34 år. Ikke så gammelt kan man si, men nok til at jeg begynner å føle veldig på det. Har samboer, eier egen bolig, ingen barn. 

Har I det siste tenkt mye på at f eks foreldrene mine begynner å bli gamle, hva dom skjer den dagen de ikke er her mer. Og nærmeste familie. Og frykt for selv å bli gammel.

Sikkert feil, men jeg ser ikke lyst på fremtiden i det hele tatt. Tenker bare på at ting vil forandre seg, og hvor ensomt det vil bli. Hører andre snakke om at de syns det er godt å bli eldre, men jeg føler det virkelig ikke sånn.

Andre som har det som meg? Noen råd til å snu tankegangen?

[AnonymBruker]

Er omtrent på samme alder, og føler det likt. Har ikke samboer eller barn. Er i jobb, men føler den beste delen av livet har passert. 

Anonymkode: 63f45...aa7

[AnonymBruker]

Føler det likt.. er 43 og har ungdommer. Gift og har egen bolig og jobb. 
pappa er dement og det er vondt å se 

Anonymkode: 06628...a22

[AnonymBruker]

Er på samme alder. Jeg føler meg fortsatt ung til sinns og føler at jeg har mesteparten av livet foran meg. Vet ikke om dette hjelper andre, men for meg hjelper det å lage små og store mål om å videreutvikle meg selv innen diverse områder både i forhold til jobb og fritidsinteresser. Jeg er umettelig med å holde meg oppdatert og lære nye ting.

Anonymkode: 2f799...2b7

[AnonymBruker]

Ja…. Nærmer meg femti og føler virkelig at  det er «begynnelsen på slutten».  Kan bli overveldet over tanken om at foreldrene mine snart dør. Så råd om hvordan håndtere dette tas hjertelig i mot, for der er jeg ganske tom…

Anonymkode: 1d16d...94b

[AnonymBruker]

Jeg traff mannen i mitt liv da jeg var 39. Etter det, har livet mitt vært mye bedre (bortsett i fra overgangsalder med påfølgende vektøkning de siste årene). Men jeg har aldri hatt det bedre enn da jeg var i 40-årene. 

Anonymkode: af962...d53

[AnonymBruker]

Like gammel som deg, og har det helt på samme måte. Gamle foreldre, jeg sliter med helsen både fysisk og psykisk, og har ikke noe nettverk. Takler dårlig forandringer, og tror virkelig ikke at fremtiden har noe som helst bra i vente til meg. Den beste tiden i livet er liksom over. Det er bare "downhill" fra nå av.

Anonymkode: a231c...616

[AnonymBruker]

En får et annet perspektiv på livet når en havner i 40-årene. Ungene er store og en har mer tid, en slapper også mer av med stresset om at en må ta seg bra ut, en er liksom ferdig med den delen av livet som dreier seg om det å være attraktiv.

Pust med magen, og finn nye ting som gir livet mening som hagearbeid, frivillighetsarbeid, og reiser uten barna :-) 

Anonymkode: 933f1...fb6

[AnonymBruker]

Følte det før jeg fikk samboer og barn, fikk det som 35 åring, føler livet da begynte❤️

Anonymkode: d78d6...8f7

[Queen94]

Tror dessverre vi fleste føler det slikt. Det beste er å skape best mulig minner og sette pris på alle vi har rundt oss ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En får et annet perspektiv på livet når en havner i 40-årene. Ungene er store og en har mer tid, en slapper også mer av med stresset om at en må ta seg bra ut, en er liksom ferdig med den delen av livet som dreier seg om det å være attraktiv.

Anonymkode: 933f1...fb6

Føler da at det er flere i 40 årene som er trist for det at de er oversett. Men sikkert de som ikke er gifte. Ikke det, syns det er flere flotte damer i 40 årene, og syns ikke det er galt å ta vare på utseende sitt, om de da gjør det hovedsakelig for seg selv

Anonymkode: 63f45...aa7

[AnonymBruker]

Jeg er ennå i 20-årene, men jeg GLEDER meg til å bli 40! 

- barna er store nok til at vi kan dra fra dem uten å stresse med barnevakt

- vi er mest sannsynlig ferdige med oppussing av rønna vi bor i nå 😆

- da er det "bare" 20 år igjen til jeg kan pensjonere meg, og leve livet som jeg ønsker selv.

- Forhåpentligvis har jeg bedre økonomi enn nå, (men det er jo ingen garanti 😬)

- Og forhåpentligvis har mannen min blitt en smashings Silver fox 😜 (synes menn i 40-åra meg gråskjær i håret er supersexy)

 

Anonymkode: bc991...19d

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler det likt.. er 43 og har ungdommer. Gift og har egen bolig og jobb. 
pappa er dement og det er vondt å se 

Anonymkode: 06628...a22

Min far er også dement. Tidlig fase enda, men vondt å se forandringene som skjer.

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

En får et annet perspektiv på livet når en havner i 40-årene. Ungene er store og en har mer tid, en slapper også mer av med stresset om at en må ta seg bra ut, en er liksom ferdig med den delen av livet som dreier seg om det å være attraktiv.

Pust med magen, og finn nye ting som gir livet mening som hagearbeid, frivillighetsarbeid, og reiser uten barna 🙂

Anonymkode: 933f1...fb6

Som jeg skrev i HI har jeg ikke barn. Noe som egentlig er et savn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg er ennå i 20-årene, men jeg GLEDER meg til å bli 40! 

- barna er store nok til at vi kan dra fra dem uten å stresse med barnevakt

- vi er mest sannsynlig ferdige med oppussing av rønna vi bor i nå 😆

- da er det "bare" 20 år igjen til jeg kan pensjonere meg, og leve livet som jeg ønsker selv.

- Forhåpentligvis har jeg bedre økonomi enn nå, (men det er jo ingen garanti 😬)

- Og forhåpentligvis har mannen min blitt en smashings Silver fox 😜 (synes menn i 40-åra meg gråskjær i håret er supersexy)

 

Anonymkode: bc991...19d

20 år igjen til pensjon? Jeg er 40 og har 32 år igjen😵

Anonymkode: 5726b...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

20 år igjen til pensjon? Jeg er 40 og har 32 år igjen😵

Anonymkode: 5726b...932

I beste fall 20 år 😅 Per nå ser det lyst ut. Vi har en familiebedrift som jeg håper et av barna ønsker å ta over. Men jeg skjønner at de fleste ikke kan pensjonere seg når de er 60 😊

Ønsker deg en god pensjonisttilværelse når den tid kommer 😉

Anonymkode: bc991...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

20 år igjen til pensjon? Jeg er 40 og har 32 år igjen😵

Anonymkode: 5726b...932

Hvorfor skal du ikke pensjonere deg før du blir 72?

Anonymkode: 4863b...0b9

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, Ts. Har det på samme måte. Er 40, og siden jeg ble 40 har det gått nedover, fort.. Både fysisk og psykisk. Tankene kommer mer og mer, ser på min mamma og pappa og blir lei meg, for jeg tenker på den dagen de blir borte. I april reiste de til syden og blir der til oktober, glad på deres vegne men lei meg også, fordi jeg mister måneder på å være med dem. 😔 

Er gift men ingen barn. Lykkelig gift og elsker mannen min overalt, men tankene sliter meg ut, hver dag er jeg redd for å miste mannen min, mørke tanker kommer hele tiden og jeg får ikke stoppe dem. 

Anonymkode: d2c9b...eec

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (12 timer siden):

Er 34 år. Ikke så gammelt kan man si, men nok til at jeg begynner å føle veldig på det. Har samboer, eier egen bolig, ingen barn. 

Har I det siste tenkt mye på at f eks foreldrene mine begynner å bli gamle, hva dom skjer den dagen de ikke er her mer. Og nærmeste familie. Og frykt for selv å bli gammel.

Sikkert feil, men jeg ser ikke lyst på fremtiden i det hele tatt. Tenker bare på at ting vil forandre seg, og hvor ensomt det vil bli. Hører andre snakke om at de syns det er godt å bli eldre, men jeg føler det virkelig ikke sånn.

Andre som har det som meg? Noen råd til å snu tankegangen?

Er nok helt vanlig å tenke sånn. Husker jeg også tenkte det da jeg var på din alder. Men så går årene, innpakningen eldes jo men jeg er jo samme personen som jeg var da jeg var yngre. 

Ting forandrer seg, og vi mennesker tilpasser oss de nye endringene. Nå er det jeg som er eldst på min side av familien, men det tenker jeg aldri på. 
 

En dag så tenkte jeg nok ikke mer på det, når det skjedde vet jeg ikke, men jeg det er lenge siden jeg tenkte det nå før jeg leste om deg. Kanskje det vil bli sånn for deg også.

 

Anonymkode: 5329d...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor skal du ikke pensjonere deg før du blir 72?

Anonymkode: 4863b...0b9

Jeg er ikke den du siterer, men med de nye pensjonsreglene må man jobbe så lenge for å få en grei pensjon om man jobber i offentlig sektor. Pensjonerer man seg ved 62 år vil man få minstepensjon, uansett hvor lenge man har jobbet. Dvs rundt 200.000 i året. 

Anonymkode: 7e6a4...245