Jobba i norge i 6år nå, ikke lett å bli venn med nordmenn.

[AnonymBruker]

Hei  

Flyttet til Norge fordi jeg fikk jobb her med min utdannelse, bra jobb. Bodde før i Spania, så første var å lære seg språk. Startet med det før avreise til Norge. Jeg forstår det er stor forskjell på å leve her og i Spania. Men veldig asosialt samfunn synes jeg.

Spiller dere på jobb heletiden? Dere har på en maske, skal være smilende og blid. På jobben.

VI har hatt forskjellige ting som jobben merkelig nok må arrangere, der ser man også spillet. Dagen etterpå så er alt som før igjen. Nå forstår jeg det slik at ting må arrangerer/organiserer av noen, så skal dere delta på dette bare fordi det er bestemt at slik er det. Rar måte å omgås mennesker på. Alt endres med alkoholen, dagen etterpå er alt glemt?

Møter man en kollega på butikken så vil de knapt hilse på deg.

Naboer er også redde mennesker, kun hatt en nabo som var interessert i kontakt.

Sitter du på bussen, farlig å snakke til noen. Fått stygge blikk flere ganger, jeg har bare sagt hei. Småpratet om ting, ikke spurt om private ting som "hva jobber du med". Nordmenn bruker alltid den. Jeg er mer opptatt av mennesker enn jobben deres.

Gi fra seg setet til eldre eller gravide på bussen skjer jo nesten aldri. Eller hjelpe noen som trenger det av/på. Så en eldre mann med støttehjulmaskin som falt forover ut av bussen, ingen brydde seg.

Synes det er litt kaldt samfunn her, jeg skal prøve å godta det.

Anonymkode: 00022...110

[AnonymBruker]

Veit du hva? Jeg er norsk, flytta til ny by for 17 år siden, og først de siste årene har jeg etablert nære og gode relasjoner og et godt nettverk. 
Jeg er veldig enig i dine betraktninger! Og synes det er veldig synd at det er slik. 
Vit at noen av oss jobber med å endre dette!

Anonymkode: 47963...9f1

[AnonymBruker]

Vi er kanskje litt mer inneslutta, men jeg ser ikke noe galt i det. Utover det så har jeg ingen tro på anekdotiske fortellinger om at nordmenn er så mye mer kyniske enn andre folk på planeten. Det er en stor verden, og folk er stort sett ganske like over hele fjøla. 

Anonymkode: 679e0...f9b

[Kaffekrus]

Nordmenn er ikkje kalde, vi er annerledes. 

Det finnes mange teorier om hvorfor nordmenn er som de er; egoister, selvstendige,individualister, arrogante osv. 

Kollegaene dine er på jobb, og får betalt for den jobben. I Thailand er danske og svenske arbeidsgivere mer ettertraktet enn norske, fordi vi har andre forventninger til fokus i arbeidstiden.

Kaffemaskiner er ikke en sted for samtale, det er et sted man sier; kaffe må man ha. Og så skal man svare : jah, heheh. 

Men hvordan prøver du å få venner? 

[AnonymBruker]

Er selv innflytter i en by med ca 60 000 og er norsk. Det er umulig å få nye venner her også. Ett problem er at jeg ikke drikker alkohol, så da blir jeg holdt utenfor av den grunn.

Kaffekrus sier: Men hvordan prøver du å få venner?  Har du gode tips å komme med så setter sikkert flere enn meg pris på forslag. 😊

Anonymkode: 6681e...5dd

[anonymbruker2312]

Helt enig i det du sier! Hver gang jeg er ute å reiser blir jeg sjokkert over hvor mye mer "sosialt" og vennlig kulturen er i andre land enn her i Norge. Folk kan komme bort til deg på gata og danne en relasjon, de prater til deg som om dere har kjent hverandre i flere år. Her er det rett og slett tabu om du gjør det. 

Det handler veldig mye om kultur tror jeg.. Selv om vi i Norge er mer inneslutta og ikke like "åpen" så betyr det rett og slett ikke at vi på ingen som helst måte er noe "dårligere" mennesker enn andre. Det handler bare om at vi er så vant til slikt og vi er vokst opp i et slikt miljø at vi tror dette er det normale og det som er "akseptert". 

Jeg tror nok at de fleste har et indre ønske om at kanskje miljøet kunne vært litt annerledes, har hørt nesten alle nevne dette. 

Jeg anbefaler deg til å prøve å danne relasjon med de du jobber med for eksempel, være på og smil, vær positiv og prøv å komme inn på de. Selv om de virker "kald" og lukket, så bør du prøve uansett. Var det jeg gjorde. Jeg brydde meg ikke om de var kalde, litt tilbaketrukken - jeg kjørte på uansett. Og på den måten klarte de å åpne seg mer opp for meg. De følte en viss trygghet. Så nå har jeg gode vennskap med de jeg jobber med også. 

[AnonymBruker]

Jeg har en helt annen opplevelse enn deg, ts! Flytta til et nytt og lite sted for noen år siden, og har fått verdens beste venner både i nabolaget og gjennom jobb🥰 Kanskje har jeg vært heldig. Jeg tenker også at man kommer lengre ved å snakke positivt om landet man kommer til😅 Folk plukker opp at du er "misfornøyd" med landet/kulturen.

Anonymkode: aedb4...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en helt annen opplevelse enn deg, ts! Flytta til et nytt og lite sted for noen år siden, og har fått verdens beste venner både i nabolaget og gjennom jobb🥰 Kanskje har jeg vært heldig. Jeg tenker også at man kommer lengre ved å snakke positivt om landet man kommer til😅 Folk plukker opp at du er "misfornøyd" med landet/kulturen.

Anonymkode: aedb4...fba

Helt enig med deg, ts burde sensurere seg selv og opplevelsen sin av nordmenn siden han er innvandrer.

Nordmenn er et ganske inneslutta folk som frykter kontakt med ukjente mennesker, de er også ganske konflikt sky og gjør som de blir fortalt.

Anonymkode: 99549...160

[AnonymBruker]

Ja, vi er et sykt kaldt folkeslag, det er veldig flaut🙎‍♀️ Men når vi møter på fremmede ute på tur i skogen, langt pokker inn i skauen eller på fjellet…ja, da er det smil og hils! Helt merkelig😂

Anonymkode: 59c4c...57e

[Entern]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hei  

Flyttet til Norge fordi jeg fikk jobb her med min utdannelse, bra jobb. Bodde før i Spania, så første var å lære seg språk. Startet med det før avreise til Norge. Jeg forstår det er stor forskjell på å leve her og i Spania. Men veldig asosialt samfunn synes jeg.

Spiller dere på jobb heletiden? Dere har på en maske, skal være smilende og blid. På jobben.

VI har hatt forskjellige ting som jobben merkelig nok må arrangere, der ser man også spillet. Dagen etterpå så er alt som før igjen. Nå forstår jeg det slik at ting må arrangerer/organiserer av noen, så skal dere delta på dette bare fordi det er bestemt at slik er det. Rar måte å omgås mennesker på. Alt endres med alkoholen, dagen etterpå er alt glemt?

Møter man en kollega på butikken så vil de knapt hilse på deg.

Naboer er også redde mennesker, kun hatt en nabo som var interessert i kontakt.

Sitter du på bussen, farlig å snakke til noen. Fått stygge blikk flere ganger, jeg har bare sagt hei. Småpratet om ting, ikke spurt om private ting som "hva jobber du med". Nordmenn bruker alltid den. Jeg er mer opptatt av mennesker enn jobben deres.

Gi fra seg setet til eldre eller gravide på bussen skjer jo nesten aldri. Eller hjelpe noen som trenger det av/på. Så en eldre mann med støttehjulmaskin som falt forover ut av bussen, ingen brydde seg.

Synes det er litt kaldt samfunn her, jeg skal prøve å godta det.

Anonymkode: 00022...110

Å finne seg en stampub kan hjelpe. Det funker for meg i alle fall.

Eller idrett eller hobby kanskje.

Nordmenn er ikke de enkleste å bli kjent med dessverre. Klart noen (Lillehammer) er verre enn andre (Bergen).

[AnonymBruker]

Forstår deg godt er norsk selv og kan som regel ikke fordra sosiale arrangement med jobb. Men det er stor forskjell på hvor man jobber. Beste jobben jeg har hatt var på et lite sted utenfor større by. Ikke så mange kollegaer. Kjempekjekt å komme på jobb og alle var seg selv. Dette er likevel sjeldent. Samme med bosted, min opplevelse er bedre naboskap på mindre steder. Hadde skiftet jobb om jeg var deg. 

Anonymkode: 26066...820

[Entern]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er selv innflytter i en by med ca 60 000 og er norsk. Det er umulig å få nye venner her også. Ett problem er at jeg ikke drikker alkohol, så da blir jeg holdt utenfor av den grunn.

Anonymkode: 6681e...5dd

Jeg fikk en hyggelig kompis på bar/pub som var muslim. Han drakk cola istedet for øl, satt bare et par timer og pratet med folk han ble kjent med som meg, så ruslet han hjem før folk ble fulle 😊

[AnonymBruker]

Det er nok store forskjeller fra sted til sted. Jeg bodde et sted i 12 år, hadde litt familie der, og giftet meg med en lokal mann. Men venner fikk jeg ikke, samme hva jeg gjorde. Folk var jo hyggelige mot meg i alle sosiale sammenhenger, men venner ville de ikke være. Så flyttet jeg, og det tok ikke lang tid før jeg fikk venner. Har blitt venn med naboer, kollegaer, fikk venner da jeg studerte, fikk en god venn da jeg tok et kurs.

Hadde du pratet til meg på bussen, så hadde jeg pratet med deg og. Jeg er glad i å skravle, og har flere ganger pratet med folk på buss/tog eller på holdeplassen.

Anonymkode: 2261a...e3e

[AnonymBruker]

Jeg har en følelse at de fleste nordmenn er fornøyde med et par riktig gode venner, og så har de gjengen de fester sammen med eller gjør spesifikke ting sammen med men som ikke regnes som venner, mer betjente. Min opplevelse i andre land er at mange har mange flere betjente, men kanskje ikke nødvendigvis så mange gode venner som du virkelig kan stole på og som du kan «sitte stille» med. Gode vennskap tar lang tid å bygge opp, fordi tidsbruken man kan bruke på venner blir mindre når du blir voksen og får familie og også må det skje ting som viser hvem som stiller opp for deg. 
 

Enig i at impulsiviteten og lettheten til å møte noen på gata/bussen etc for å så gå å ta en kaffe er borte her til lands. Men så er ikke klima noe sosialt. Det er kaldt/regner/snøer mesteparten av året her og folk er ikke så mye ute hvor mye av det sosiale samspillet skjer i andre varmere land. 
 

Mitt beste tips til å få venner eller bekjente er å gå på aktiviteter du liker eller prøve nye aktiviteter, ikke være for frempå (nordmenn er veldig beskyttende og avventende og blir skeptiske hvis noen vil ta en kaffe etter en treningstime sammen). Et annet tips er at finne venner fra andre nasjonaliteter, finnes drøss med folk som er i samme situasjon som deg, og bare der har dere noe felles. 
 

jeg har selv bott i Norge i 20 år og har to gode norske venner. Jeg er ganske så introvert med litt rare interesser så å være sosial og spille «spillet» er ikke noe for meg. Jeg kunne sikkert hatt flere norske venner hvis jeg hadde lagt litt mer energi i det, men samtidig har jeg mange venner fra andre nasjoner som jeg bare har klikket med, med en gang. Føler det er enklere med mennesker som er i lik situasjon. Og det er vel ganske så universelt. 

Anonymkode: e3d8a...f43

[AnonymBruker]

Jeg er norsk og nok egentlig litt introvert, for å sette et ord på det, men egentlig passer det ikke. Jeg er sosial når jeg føler for det og er nøytralt opptatt av å passe min jobb, eller meg selv i de fleste situasjoner. Jeg liker ikke "smalltalk", for det er påtvunget og de samme intetsigende temaene hver eneste gang. Jeg har gjort alt sammen og er veldig lei av å måtte være sosial fordi noen andre krever det. Jeg vil ikke spille en overhyggelig rolle fordi det sosialt er påkrevd. Jeg behandler alle likt. Nordmenn og folk som kommer utenfra. Jeg er slik jeg er. Inviterer ingen hjem, sier neitakk til invitasjoner til folk, (foretrekker å treffes på nøytral grunn) er ikke interessert i å bli kjent og å vite alt om noens liv. Jeg blir kanskje da sett på som uhøflig av de veldig utadvendte, men jeg er det ikke. Jeg er høflig, holder litt avstand, for det er det mest naturlige for meg. Jeg har mere enn nok med meg selv og alt i min verden. Overskudd bruker jeg på et annet vis enn å oppsøke folk på restauranter og cafèer. Hvis jeg sosialiserer, så er det aller beste en til en. Et menneske som meg selv er det beste å snakke med. De som er veldig utadvendte er ofte høyrøstede og tar mye plass og det er ikke noe for meg. Hilsen en stille og rolig nordmann som er veldig høflig i egne øyne og oppfører seg på best mulig måte, alltid, men må tåle kritikk for det uansett. En kan ikke gjøre alle fornøyd. 

Anonymkode: b5bc1...61f

[Kaffekrus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er selv innflytter i en by med ca 60 000 og er norsk. Det er umulig å få nye venner her også. Ett problem er at jeg ikke drikker alkohol, så da blir jeg holdt utenfor av den grunn.

Kaffekrus sier: Men hvordan prøver du å få venner?  Har du gode tips å komme med så setter sikkert flere enn meg pris på forslag. 😊

Anonymkode: 6681e...5dd

Jeg har ikke noe fasit på dette. Men jeg er også tilflytter. I begynnelsen var det kun familiebesøk hos mannen sin familie. Etterhvert har jeg oppdaget at venninner fra vgs bor ikke så langt unna, så vi har møttes et par ganger uten at det har blitt slik det var før. Men det å møte andre er gull for psyken likevel.

Gjengen jeg er mest med begynte i det små. Sosiale folk med ting til felles. Først en middag på Egon, senere en øl på kvelden, klesbyttedag, grilling i parken. Et initiativ fører til det neste. Pga barn er nok jeg den som er mest asosial, men jeg føler meg like inkludert når jeg først har muligheten til å bli med. Men det er jo nødvendig med en arena der man møter andre. 

I gaten her jeg bor samles det mange naboer for å prate og være sosiale om sommeren. Da stopper jeg gjerne opp og slår av en prat. Er det barn der er det en fin inngangsport; så flink du er til å tegne med kritt, får jeg bli med? Første samtalene med foreldrene er gjerne litt treige. Etter to-tre møter føler de at de kjenner meg, så da starter gjerne foreldrene samtalen.

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, flyttet til Spania og bodde der i 5 år. Fikk ingen innfødte venner, selv om jeg snakket godt spansk og jobbet sammen med en god del jevnaldrende spanjoler i flere forskjellige jobber. Og jeg prøvde absolutt. Fikk meg spansk kjæreste, og fikk høre at familien hans syntes det var skikkelig trist at han var sammen med en utlending og ikke en god spansk dame. Så det der tror jeg går begge veier.

Anonymkode: 322f5...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hei  

Flyttet til Norge fordi jeg fikk jobb her med min utdannelse, bra jobb. Bodde før i Spania, så første var å lære seg språk. Startet med det før avreise til Norge. Jeg forstår det er stor forskjell på å leve her og i Spania. Men veldig asosialt samfunn synes jeg.

Spiller dere på jobb heletiden? Dere har på en maske, skal være smilende og blid. På jobben.

VI har hatt forskjellige ting som jobben merkelig nok må arrangere, der ser man også spillet. Dagen etterpå så er alt som før igjen. Nå forstår jeg det slik at ting må arrangerer/organiserer av noen, så skal dere delta på dette bare fordi det er bestemt at slik er det. Rar måte å omgås mennesker på. Alt endres med alkoholen, dagen etterpå er alt glemt?

Møter man en kollega på butikken så vil de knapt hilse på deg.

Naboer er også redde mennesker, kun hatt en nabo som var interessert i kontakt.

Sitter du på bussen, farlig å snakke til noen. Fått stygge blikk flere ganger, jeg har bare sagt hei. Småpratet om ting, ikke spurt om private ting som "hva jobber du med". Nordmenn bruker alltid den. Jeg er mer opptatt av mennesker enn jobben deres.

Gi fra seg setet til eldre eller gravide på bussen skjer jo nesten aldri. Eller hjelpe noen som trenger det av/på. Så en eldre mann med støttehjulmaskin som falt forover ut av bussen, ingen brydde seg.

Synes det er litt kaldt samfunn her, jeg skal prøve å godta det.

Anonymkode: 00022...110

Du bor sikkert i Oslo, eller i sentrale Oslofjordområdet. Der er det t kaldt samfunn, mye mas og jag.

Prøv en mindre by, eller et tettsted ute i distrikts-Norge. Et mye varmere samfunn med en gang.

Anonymkode: 3f493...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hei  

Flyttet til Norge fordi jeg fikk jobb her med min utdannelse, bra jobb. Bodde før i Spania, så første var å lære seg språk. Startet med det før avreise til Norge. Jeg forstår det er stor forskjell på å leve her og i Spania. Men veldig asosialt samfunn synes jeg.

Spiller dere på jobb heletiden? Dere har på en maske, skal være smilende og blid. På jobben.

VI har hatt forskjellige ting som jobben merkelig nok må arrangere, der ser man også spillet. Dagen etterpå så er alt som før igjen. Nå forstår jeg det slik at ting må arrangerer/organiserer av noen, så skal dere delta på dette bare fordi det er bestemt at slik er det. Rar måte å omgås mennesker på. Alt endres med alkoholen, dagen etterpå er alt glemt?

Møter man en kollega på butikken så vil de knapt hilse på deg.

Naboer er også redde mennesker, kun hatt en nabo som var interessert i kontakt.

Sitter du på bussen, farlig å snakke til noen. Fått stygge blikk flere ganger, jeg har bare sagt hei. Småpratet om ting, ikke spurt om private ting som "hva jobber du med". Nordmenn bruker alltid den. Jeg er mer opptatt av mennesker enn jobben deres.

Gi fra seg setet til eldre eller gravide på bussen skjer jo nesten aldri. Eller hjelpe noen som trenger det av/på. Så en eldre mann med støttehjulmaskin som falt forover ut av bussen, ingen brydde seg.

Synes det er litt kaldt samfunn her, jeg skal prøve å godta det.

Anonymkode: 00022...110

Det er nok fordi de fleste nordmenn lever i en kognitiv dissonans. 😛 vi skal liksom være fantastiske, men sannheten er at vi ofte er under gjennomsnittet. Og hvis den boblen sprekkes er det mange livsløgner som må deales med. Man kan si at det er mange i Norge med falsk selvtillit. Tuftet på bullshit. 😛 

Anonymkode: de4e1...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du bor sikkert i Oslo, eller i sentrale Oslofjordområdet. Der er det t kaldt samfunn, mye mas og jag.

Prøv en mindre by, eller et tettsted ute i distrikts-Norge. Et mye varmere samfunn med en gang.

Anonymkode: 3f493...012

Ehh, nei. Det er ikke varmere samfunn i Distrikts-Norge, nødvendigvis. Hilsen en som bor i distriktet og vurderer flytte mer sentralt

Anonymkode: e7af3...f04