Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg sitter mye innendørs men de få gangene jeg går ut så kan jeg banne på at han dukker opp. Den ene gangen skulle jeg på butikken og da jeg gikk forbi døra hans var han akkurat kommet hjem(utenfra) og skulle låse seg inn i leiligheten sin. Han prøvde snakke og brukte fornavnet mitt og hvordan det gikk osv(som vi er gode kjenninger, jeg kan ikke navnet hans..). Jeg var avvisende for å vise at jeg ikke var interessert i noe samtale så jeg hastet videre. Da jeg kom inn på butikken etter cirka 7 minutters gåtur så snur jeg meg mot inngangen, der er han jammen med igjen på vei inn. Og rett mot meg for å begynne å prate. Jeg sa raskt det går fint og hastet videre. Nærmest løp gjennom butikken og tok bare det jeg trengte. 

I går skulle jeg og mannen fikse noe på bilen og da kom han som vanlig utenfra på vei inn og han hengte der som en klegg og spurte hva vi gjorde osv mens vi begge var avvisende. Han gikk etter noen minutter men sto bare der å glante..

Han oppsøker oss ved hver anledning men vi gir ikke uttrykk for å ønske kontakt. Hvorfor fortsetter han da? Hva skal til for å slippe å hele tiden forholde seg til han? Orker knapt gå ut med søppel lengre..

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei uff, dette hørtes ufattelig ekkelt ut for å si det mildt.. Hadde nærmest følt meg overvåket til enhver tid, som hadde gjort meg fryktelig redd. 

Enten så ligger forklaringen i at han bare rett og slett er en slik person, som liker å komme i kontakt med de rundt seg og kanskje føler seg alene. Eller så er det fordi han har andre rare, onde tanker. 

Har dere merket noe mistenkelig oppførsel rundt han tidligere? Har han alltid vært slik? 

Det beste du/dere kan gjøre er å konfrontere han rett ut. Jeg hadde sagt rett ut til han at jeg ikke ønsker noe som helst kontakt og at jeg gjerne vil være i fred. Det er dessverre den veien man må gå til slutt når folk ikke stopper opp og ikke tar hintene man har gitt tidligere. 

  • Liker 6
  • Hjerte 1
Skrevet

Så han prøver seg på noen vanlige høflighetsfraser når dere treffes utendørs og gir opp ganske fort når dere er avvisende. Han ringer ikke på døra eller oppsøker dere hjemme. Er dette virkelig så grusomt for deg? Han er vel litt ensom, da, eller bare liker å snakke med folk. Å veksle noen ord med naboene er ganske normal oppførsel.

  • Liker 33
  • Hjerte 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
anonymbruker2312 skrev (2 timer siden):

Nei uff, dette hørtes ufattelig ekkelt ut for å si det mildt.. Hadde nærmest følt meg overvåket til enhver tid, som hadde gjort meg fryktelig redd. 

Enten så ligger forklaringen i at han bare rett og slett er en slik person, som liker å komme i kontakt med de rundt seg og kanskje føler seg alene. Eller så er det fordi han har andre rare, onde tanker. 

Har dere merket noe mistenkelig oppførsel rundt han tidligere? Har han alltid vært slik? 

Det beste du/dere kan gjøre er å konfrontere han rett ut. Jeg hadde sagt rett ut til han at jeg ikke ønsker noe som helst kontakt og at jeg gjerne vil være i fred. Det er dessverre den veien man må gå til slutt når folk ikke stopper opp og ikke tar hintene man har gitt tidligere. 

Han var normal i begynnelsen, men så begynte han å bli pågående.. se svaret mitt under.Han har gjort meg redd og det er grunnen jeg føler ubehag når han begynner prate og alltid dukker opp der jeg er . Er litt redd for konfrontasjon med han, vet ikke hvilken type han er og hvordan han takler det. Men null sosiale antenner i alle fall..

Daria skrev (2 timer siden):

Så han prøver seg på noen vanlige høflighetsfraser når dere treffes utendørs og gir opp ganske fort når dere er avvisende. Han ringer ikke på døra eller oppsøker dere hjemme. Er dette virkelig så grusomt for deg? Han er vel litt ensom, da, eller bare liker å snakke med folk. Å veksle noen ord med naboene er ganske normal oppførsel.

Han ringer på døra også ja... dette var bare 2 ting som har skjedd denne uka. Han ringte på nå i ettermiddag og vi åpnet ikke. Det er ting med han som ikke er helt som normalt føler jeg, noe som gir meg uro innvendig. Har skrevet om han før. Da han forlangte å komme på besøk til oss, og nektet nærmest å ta et nei for et nei. Han er ikke ensom, en ung mann som henger med mange venner vanligvis. Før han begynte å gi meg en dårlig følelse var han faktisk hyggelig å prate med, men når han dukker opp på døra i tide og utide og er den ene personen som tilfeldigvis dukker opp hver gang jeg er utendørs så føler jeg ikke det er en normal person...

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han var normal i begynnelsen, men så begynte han å bli pågående.. se svaret mitt under.Han har gjort meg redd og det er grunnen jeg føler ubehag når han begynner prate og alltid dukker opp der jeg er . Er litt redd for konfrontasjon med han, vet ikke hvilken type han er og hvordan han takler det. Men null sosiale antenner i alle fall..

Han ringer på døra også ja... dette var bare 2 ting som har skjedd denne uka. Han ringte på nå i ettermiddag og vi åpnet ikke. Det er ting med han som ikke er helt som normalt føler jeg, noe som gir meg uro innvendig. Har skrevet om han før. Da han forlangte å komme på besøk til oss, og nektet nærmest å ta et nei for et nei. Han er ikke ensom, en ung mann som henger med mange venner vanligvis. Før han begynte å gi meg en dårlig følelse var han faktisk hyggelig å prate med, men når han dukker opp på døra i tide og utide og er den ene personen som tilfeldigvis dukker opp hver gang jeg er utendørs så føler jeg ikke det er en normal person...

Anonymkode: 780c4...9c5

Han passer bedre inn på institusjon. 

Anonymkode: 212c1...13a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mennesker med dårlige sosiale evner må man holde på avstand, lekse lært. Dette møter man på over alt, arbeidslivet også. Kollegaer som tror man automatisk skal henge sammen på fritiden pga man jobber sammen, tror man er venner.

Anonymkode: b8536...7b7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mennesker med dårlige sosiale evner må man holde på avstand, lekse lært. Dette møter man på over alt, arbeidslivet også. Kollegaer som tror man automatisk skal henge sammen på fritiden pga man jobber sammen, tror man er venner.

Anonymkode: b8536...7b7

Vi kan ikke være mer tydelige avvisende. Før snakket både jeg og mannen med han (et par ganger vel og merke) før han begynte å møte på døra og etterhvert ble avvist der også, og i tillegg at vi begge har blitt kalde mot han når vi møter på han. Når han spør hvordan går det og vi sier bra uten å vise et smil og så snu oss bort eller gå videre, opp til flere ganger uten å følge opp med spørsmål, så er dette et tydelig signal på at vi er helt uinteressert i å snakke. Når vi holder på å fikser noe og han spør om det samme og får samme svar han har fått de siste månedene, og så velger han bare stå der og glane noen minutter før han går. Det er bare creepy. Og så i tillegg kommer han på døra noen timer etterpå (gud vet hva han skulle spørre etter da, komme på besøk??).  Jeg kan ikke sende noe klage på han eller gjøre noe som helst, for slik en person svarte lengre opp "det er bare normal oppførsel og en person som vil bare være hyggelig".. 

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg sitter mye innendørs men de få gangene jeg går ut så kan jeg banne på at han dukker opp. Den ene gangen skulle jeg på butikken og da jeg gikk forbi døra hans var han akkurat kommet hjem(utenfra) og skulle låse seg inn i leiligheten sin. Han prøvde snakke og brukte fornavnet mitt og hvordan det gikk osv(som vi er gode kjenninger, jeg kan ikke navnet hans..). Jeg var avvisende for å vise at jeg ikke var interessert i noe samtale så jeg hastet videre. Da jeg kom inn på butikken etter cirka 7 minutters gåtur så snur jeg meg mot inngangen, der er han jammen med igjen på vei inn. Og rett mot meg for å begynne å prate. Jeg sa raskt det går fint og hastet videre. Nærmest løp gjennom butikken og tok bare det jeg trengte. 

I går skulle jeg og mannen fikse noe på bilen og da kom han som vanlig utenfra på vei inn og han hengte der som en klegg og spurte hva vi gjorde osv mens vi begge var avvisende. Han gikk etter noen minutter men sto bare der å glante..

Han oppsøker oss ved hver anledning men vi gir ikke uttrykk for å ønske kontakt. Hvorfor fortsetter han da? Hva skal til for å slippe å hele tiden forholde seg til han? Orker knapt gå ut med søppel lengre..

Anonymkode: 780c4...9c5

Alle mennesker prater ganske løst med naboen sin, man er tross alt naboer - ingen vil ha en isfront med den som bor deg nærmest. 
 

Hvorfor syntes du og samboeren din det er så problematisk, og "leke" hyggelig mot han de få minuttene dere treffer på hverandre? Syntes faktisk det er dere to som mangler totalt folkeskikk her. Virker ganske tilfeldig at dere møter på hverandre, foruten når han spør hva dere fikser og står å ser på. Igjen, høres jo helt normalt ut - kanskje ingen på deres eller min alder hadde stått slik, men en som er oppi åra kan gjøre sånt. Og det er ikke snakk om å være sosialt tilbakestående, det er slik mange blir oppdratt - og være høflige og sosiale. 
 

EDIT: er det du som skrev et innlegg om naboen, hvor faren din kom til utsetting når du hadde jentekveld i stua? 

Endret av Rosatoast
  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Rosatoast skrev (1 time siden):

Alle mennesker prater ganske løst med naboen sin, man er tross alt naboer - ingen vil ha en isfront med den som bor deg nærmest. 
 

Hvorfor syntes du og samboeren din det er så problematisk, og "leke" hyggelig mot han de få minuttene dere treffer på hverandre? Syntes faktisk det er dere to som mangler totalt folkeskikk her. Virker ganske tilfeldig at dere møter på hverandre, foruten når han spør hva dere fikser og står å ser på. Igjen, høres jo helt normalt ut - kanskje ingen på deres eller min alder hadde stått slik, men en som er oppi åra kan gjøre sånt. Og det er ikke snakk om å være sosialt tilbakestående, det er slik mange blir oppdratt - og være høflige og sosiale. 
 

EDIT: er det du som skrev et innlegg om naboen, hvor faren din kom til utsetting når du hadde jentekveld i stua? 

Synes du det er normal folkeskikk å komme på døra til folk for å be om tjenester eller kreve å komme inn på besøk/se fotballkamp (vi ser ikke fotball) osv? Jeg kan nevne mer detaljert her for ser ut som det er en del som ikke ser noe problem her. 

Vi møtte han noen ganger tidligere før han begynte å komme på døra til oss, vi snakket helt casual og det var hyggelig. Så dukket han opp en gang i blandt på døra vår for å "låne" et eller annet, det var såpass sjeldent at vi ikke reagerte på dette. Midt i den dyreste tiden på strøm begynte han å dukke opp først en gang, for å be om å få lage mat på ovnen vår (første gang ok, jeg synes det var rart men mannen min syntes det var greit), dagen etterpå kom han igjen og ja litt nølende sa mannen min ok da han hevdet at NÅ er det siste gang altså, så 2 dager etterpå der var han igjen og sto å maste og det samme som før at ja nå var det siste gang altså. Mannen min måtte nærmest skyve han ut døra for han skulle presse seg inn. 

OK, en person som blir presset ut døra og får nei skulle man tro holdt litt avstand og tok et hint. Så gikk det noe tid før han kom igjen, og vi trodde kanskje at nå endelig så tok han hintet men der var han. Klokka 20 på en lørdag kveld og vi var klare for å spise middag. Ja han ville på besøk til oss, mannen min bare.. mener du nå? Ja? Og han sa nei sånt må vi jo planlegge på forhånd, og han hvorfor det? Mannen min, nei det passer ikke nå. Ok, da kommer jeg i morgen ok? Da ropte jeg fra stuen at vi hadde planer og skulle få besøk av noen andre. Ja men det gjorde da ingenting, han kunne komme også. Mannen min nei det passer ikke. JO JEG KOMMER! Jeg kommer! Han skulle igjen prøve å gå inn døra vår, mens mannen min sa at nå holdt det og skjøv han ut igjen og låste døra. Jeg satt igjen skjelvende i sofaen med skyhøy puls, for jeg syntes hele situasjonen var truende. For meg er det ikke normal folkeskikk å gå på døra til folk å forlange å komme inn på besøk, og som fremmed i tillegg? For nei vi kjenner ikke hverandre, jeg hadde følt det var like ekkelt om en person fra treningssenter kom på døra mi etter å kun vekslet noen samtaler i ny og ne. Jeg får stalker-vibes da, men det er kanskje meg det er noe feil med? 

Og så det jeg nevnte innledningsvis at han er om dagen kom inn inngangsdøra når jeg var på vei ut og han skulle låse seg inn i sin leilighet, vi sa hei og det var det. Og da fulgte han etter meg på butikken? Er dette normalt også kanskje? Og er det virkelig normalt å fortsette å komme å ringe på døra når vi har "avvist" han flere ganger nå? Jeg vil gjerne slappe av i hjemmet mitt og ikke føle meg utrygg, jeg har ikke lyst å åpne døra og må forsvare meg at jeg ikke ønsker besøk nå eller ikke ønsker å låne ut kjøkkenet mitt. 

 

Og nei jeg er en gift voksen kvinne, og faren min er død. Så det var ikke meg. 

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du det er normal folkeskikk å komme på døra til folk for å be om tjenester eller kreve å komme inn på besøk/se fotballkamp (vi ser ikke fotball) osv? Jeg kan nevne mer detaljert her for ser ut som det er en del som ikke ser noe problem her. 

Vi møtte han noen ganger tidligere før han begynte å komme på døra til oss, vi snakket helt casual og det var hyggelig. Så dukket han opp en gang i blandt på døra vår for å "låne" et eller annet, det var såpass sjeldent at vi ikke reagerte på dette. Midt i den dyreste tiden på strøm begynte han å dukke opp først en gang, for å be om å få lage mat på ovnen vår (første gang ok, jeg synes det var rart men mannen min syntes det var greit), dagen etterpå kom han igjen og ja litt nølende sa mannen min ok da han hevdet at NÅ er det siste gang altså, så 2 dager etterpå der var han igjen og sto å maste og det samme som før at ja nå var det siste gang altså. Mannen min måtte nærmest skyve han ut døra for han skulle presse seg inn. 

OK, en person som blir presset ut døra og får nei skulle man tro holdt litt avstand og tok et hint. Så gikk det noe tid før han kom igjen, og vi trodde kanskje at nå endelig så tok han hintet men der var han. Klokka 20 på en lørdag kveld og vi var klare for å spise middag. Ja han ville på besøk til oss, mannen min bare.. mener du nå? Ja? Og han sa nei sånt må vi jo planlegge på forhånd, og han hvorfor det? Mannen min, nei det passer ikke nå. Ok, da kommer jeg i morgen ok? Da ropte jeg fra stuen at vi hadde planer og skulle få besøk av noen andre. Ja men det gjorde da ingenting, han kunne komme også. Mannen min nei det passer ikke. JO JEG KOMMER! Jeg kommer! Han skulle igjen prøve å gå inn døra vår, mens mannen min sa at nå holdt det og skjøv han ut igjen og låste døra. Jeg satt igjen skjelvende i sofaen med skyhøy puls, for jeg syntes hele situasjonen var truende. For meg er det ikke normal folkeskikk å gå på døra til folk å forlange å komme inn på besøk, og som fremmed i tillegg? For nei vi kjenner ikke hverandre, jeg hadde følt det var like ekkelt om en person fra treningssenter kom på døra mi etter å kun vekslet noen samtaler i ny og ne. Jeg får stalker-vibes da, men det er kanskje meg det er noe feil med? 

Og så det jeg nevnte innledningsvis at han er om dagen kom inn inngangsdøra når jeg var på vei ut og han skulle låse seg inn i sin leilighet, vi sa hei og det var det. Og da fulgte han etter meg på butikken? Er dette normalt også kanskje? Og er det virkelig normalt å fortsette å komme å ringe på døra når vi har "avvist" han flere ganger nå? Jeg vil gjerne slappe av i hjemmet mitt og ikke føle meg utrygg, jeg har ikke lyst å åpne døra og må forsvare meg at jeg ikke ønsker besøk nå eller ikke ønsker å låne ut kjøkkenet mitt. 

 

Og nei jeg er en gift voksen kvinne, og faren min er død. Så det var ikke meg. 

Anonymkode: 780c4...9c5

Ville bare poengtere hva jeg mener med at med at vi møtte han noen ganger, så er det slik som nå, i oppgangen eller rundt bygget vi bor i. Ikke noe treff av noe slag. 

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes du det er normal folkeskikk å komme på døra til folk for å be om tjenester eller kreve å komme inn på besøk/se fotballkamp (vi ser ikke fotball) osv? Jeg kan nevne mer detaljert her for ser ut som det er en del som ikke ser noe problem her. 

Vi møtte han noen ganger tidligere før han begynte å komme på døra til oss, vi snakket helt casual og det var hyggelig. Så dukket han opp en gang i blandt på døra vår for å "låne" et eller annet, det var såpass sjeldent at vi ikke reagerte på dette. Midt i den dyreste tiden på strøm begynte han å dukke opp først en gang, for å be om å få lage mat på ovnen vår (første gang ok, jeg synes det var rart men mannen min syntes det var greit), dagen etterpå kom han igjen og ja litt nølende sa mannen min ok da han hevdet at NÅ er det siste gang altså, så 2 dager etterpå der var han igjen og sto å maste og det samme som før at ja nå var det siste gang altså. Mannen min måtte nærmest skyve han ut døra for han skulle presse seg inn. 

OK, en person som blir presset ut døra og får nei skulle man tro holdt litt avstand og tok et hint. Så gikk det noe tid før han kom igjen, og vi trodde kanskje at nå endelig så tok han hintet men der var han. Klokka 20 på en lørdag kveld og vi var klare for å spise middag. Ja han ville på besøk til oss, mannen min bare.. mener du nå? Ja? Og han sa nei sånt må vi jo planlegge på forhånd, og han hvorfor det? Mannen min, nei det passer ikke nå. Ok, da kommer jeg i morgen ok? Da ropte jeg fra stuen at vi hadde planer og skulle få besøk av noen andre. Ja men det gjorde da ingenting, han kunne komme også. Mannen min nei det passer ikke. JO JEG KOMMER! Jeg kommer! Han skulle igjen prøve å gå inn døra vår, mens mannen min sa at nå holdt det og skjøv han ut igjen og låste døra. Jeg satt igjen skjelvende i sofaen med skyhøy puls, for jeg syntes hele situasjonen var truende. For meg er det ikke normal folkeskikk å gå på døra til folk å forlange å komme inn på besøk, og som fremmed i tillegg? For nei vi kjenner ikke hverandre, jeg hadde følt det var like ekkelt om en person fra treningssenter kom på døra mi etter å kun vekslet noen samtaler i ny og ne. Jeg får stalker-vibes da, men det er kanskje meg det er noe feil med? 

Og så det jeg nevnte innledningsvis at han er om dagen kom inn inngangsdøra når jeg var på vei ut og han skulle låse seg inn i sin leilighet, vi sa hei og det var det. Og da fulgte han etter meg på butikken? Er dette normalt også kanskje? Og er det virkelig normalt å fortsette å komme å ringe på døra når vi har "avvist" han flere ganger nå? Jeg vil gjerne slappe av i hjemmet mitt og ikke føle meg utrygg, jeg har ikke lyst å åpne døra og må forsvare meg at jeg ikke ønsker besøk nå eller ikke ønsker å låne ut kjøkkenet mitt. 

 

Og nei jeg er en gift voksen kvinne, og faren min er død. Så det var ikke meg. 

Anonymkode: 780c4...9c5

Ikke hør på henne, hun er ikke helt sunn. Uansett, jeg har forståelse for det dere opplever og for å være ærlig tror jeg at jeg bare hadde flyttet, hvis dere har den muligheten. Jeg er ferdig med slike mennesker. 🤮

Anonymkode: 212c1...13a

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke hør på henne, hun er ikke helt sunn. Uansett, jeg har forståelse for det dere opplever og for å være ærlig tror jeg at jeg bare hadde flyttet, hvis dere har den muligheten. Jeg er ferdig med slike mennesker. 🤮

Anonymkode: 212c1...13a

Å flytte er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt, men takk for forståelsen. Håpet mitt er at han flytter som bare leier.. 

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Høres helt jævlig ut ts. Har du vurdert å kontakte politiet? kanskje besøksforbud kan være aktuelt i dette tilfellet.

Anonymkode: 4c2ed...801

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres helt jævlig ut ts. Har du vurdert å kontakte politiet? kanskje besøksforbud kan være aktuelt i dette tilfellet.

Anonymkode: 4c2ed...801

Tror nok ikke man kommer noe sted der, så lenge han ikke har vist tegn til vold eller direkte trusler. For meg er det mest slitsomt for jeg kvier meg for å gå ut, og jeg ønsker ikke å være hyggelig lengre mot han etter dette så jeg føler det er ubehagelig hver gang han skal begynne å prate. Pleide gå en del tur før i nærområdet men nå er jeg redd for at han plutselig skal skygge meg , selv om jeg innerst inne håper at han ikke er så ekstrem og at den gangen på butikken var et engangstilfelle.. 

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 1
Skrevet

 

Det er en uting at naboer tenker at det er fritt fram å invadere andres husfred til alle tider. For meg er naboer noen som er greit å hilse på og slå av en kort prat med, men aldri gå inn til ved mindre det er en nødsituasjon. 

Jeg har også en nabo som er veldig kontaktsøkende og ønsker at jeg skal komme inn til han for å hjelpe han med diverse ting, men unngår han så godt jeg kan fordi jeg er redd han ikke vil respektere mine grenser. Er ofte sliten etter lange arbeidsdager med menneskekontakt også. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ute i det offentlige sier du «hei» og «ha» og «hyggelig» og er vagt høflig. Følger noen etter deg sier du «er du her også?» og hever øyebrynene i et tydelig «dette er ikke ok adferd» type uttrykk.

Inne på mitt eget område blir jeg «mystisk» døv og blind. Da later jeg rett og slett som om jeg verken hører eller ser naboer som hilser. Og så gir de opp. Det fine med AirPods etc er at folk faktisk ikke ser om du ignorerer dem eller ikke hører dem. Det viktige for folk som har lite mening i eget liv og står og glor er å sette opp leveggen, skjermer og plante busker. 

Går noen inn på mitt område kvepper jeg voldsomt til og sier «nå skremte du meg!» veldig høyt. I en tydelig misbilligende tone. Tar de ikke hintet? Da sier man «nå må du gå.»

Tar de fortsatt ikke hintet? Da benytter man neste anledning man treffer dem til å si «jeg har installert kamera på eiendommen. Folk tar seg inn uten lov og jeg ønsker dokumentere hvem det er». (Og, ja, du bør ha kameraovervåkning på eiendommen)

Blir naboen misbilligende i kommunikasjonen med deg? Lat alltid, uten unntak, som om du ikke hører hva hen sier. Å gå i konfrontasjon må antas farlig. Så lek døv.

Ringer folk på døra? Skaff deg kamera og app og slå av lyden når naboer kommer ubedt for tull. Skru på kameraet og gjør det tydelig at de observeres. En ringeklokke er som en mobil - den er din mekanisme for tilgangskontroll, ikke gjesters mekanisme for fri tilgang.

Anonymkode: b968d...2b6

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Gi nå for pokker fyren skikelig beskjed, konfliktskye folk kan faktisk skylde litt på seg selv.

Anonymkode: 57385...668

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
Minitroll skrev (2 timer siden):

 

Det er en uting at naboer tenker at det er fritt fram å invadere andres husfred til alle tider. For meg er naboer noen som er greit å hilse på og slå av en kort prat med, men aldri gå inn til ved mindre det er en nødsituasjon. 

Jeg har også en nabo som er veldig kontaktsøkende og ønsker at jeg skal komme inn til han for å hjelpe han med diverse ting, men unngår han så godt jeg kan fordi jeg er redd han ikke vil respektere mine grenser. Er ofte sliten etter lange arbeidsdager med menneskekontakt også. 

Ja, enig det er greit å hilse på og slå av en kort prat men ikke om det skal føre til at naboen tror det er fritt frem til å komme når det passer. Om jeg skal invitere noen hjem til meg så må de falle i kategorien venner først. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ute i det offentlige sier du «hei» og «ha» og «hyggelig» og er vagt høflig. Følger noen etter deg sier du «er du her også?» og hever øyebrynene i et tydelig «dette er ikke ok adferd» type uttrykk.

Inne på mitt eget område blir jeg «mystisk» døv og blind. Da later jeg rett og slett som om jeg verken hører eller ser naboer som hilser. Og så gir de opp. Det fine med AirPods etc er at folk faktisk ikke ser om du ignorerer dem eller ikke hører dem. Det viktige for folk som har lite mening i eget liv og står og glor er å sette opp leveggen, skjermer og plante busker. 

Går noen inn på mitt område kvepper jeg voldsomt til og sier «nå skremte du meg!» veldig høyt. I en tydelig misbilligende tone. Tar de ikke hintet? Da sier man «nå må du gå.»

Tar de fortsatt ikke hintet? Da benytter man neste anledning man treffer dem til å si «jeg har installert kamera på eiendommen. Folk tar seg inn uten lov og jeg ønsker dokumentere hvem det er». (Og, ja, du bør ha kameraovervåkning på eiendommen)

Blir naboen misbilligende i kommunikasjonen med deg? Lat alltid, uten unntak, som om du ikke hører hva hen sier. Å gå i konfrontasjon må antas farlig. Så lek døv.

Ringer folk på døra? Skaff deg kamera og app og slå av lyden når naboer kommer ubedt for tull. Skru på kameraet og gjør det tydelig at de observeres. En ringeklokke er som en mobil - den er din mekanisme for tilgangskontroll, ikke gjesters mekanisme for fri tilgang.

Anonymkode: b968d...2b6

Jeg tror jeg var ganske tydelig på butikken da han på nytt begynte med "hvordan går det?" og jeg sa "eh bra" og tok en kurv og løp avgårde uten å si noe mer. Om man ikke skjønner at jeg er TOTALT uinteressert i å samtale så er det noe vesentlig feil som feiler personen, noe jeg mistenker er saken her. 

Jeg bor forøvrig ikke i enebolig men i leilighetskompleks, så det er mange som bor her og vi har ikke leiligheten i nærheten av hverandre en gang.. Vi kan ikke ha noe kamera i gangen, men har kikkhull og kan se hvem som kommer og ellers så har vi sikkerhetssystem inne i leiligheten og kamera som slår seg på om noen skulle bryte seg inn her. 

Vi får se hvor mye mer han dukker opp på døra nå som vi ikke åpner lengre, og heller ikke er interessert i å snakke med han når vi møter på han.. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gi nå for pokker fyren skikelig beskjed, konfliktskye folk kan faktisk skylde litt på seg selv.

Anonymkode: 57385...668

Hvor mye mer tydelig kan man være. Når han kom her og inviterte seg selv på besøk så ropte jeg surt fra stua at OM vi har lyst på besøk så skal VI invitere, han kan bare ikke møte opp og forlange å komme inn. Og vi har ikke invitert han hit så nei vi vil ikke ha han på besøk. Nå har jeg møtt på han x-antall ganger etter denne hendelsen og han begynner alltid samtalen med hei og navnet mitt og hvordan det går, jeg sier "bra" og går videre eller forbi , ingen smil eller oppmuntring til å snakke med meg. 

Anonymkode: 780c4...9c5

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvor mye mer tydelig kan man være. Når han kom her og inviterte seg selv på besøk så ropte jeg surt fra stua at OM vi har lyst på besøk så skal VI invitere, han kan bare ikke møte opp og forlange å komme inn. Og vi har ikke invitert han hit så nei vi vil ikke ha han på besøk. Nå har jeg møtt på han x-antall ganger etter denne hendelsen og han begynner alltid samtalen med hei og navnet mitt og hvordan det går, jeg sier "bra" og går videre eller forbi , ingen smil eller oppmuntring til å snakke med meg. 

Forstår dette er plagsomt TS. Det er leit når folk ikke tar et hint og begynner å plage en. Tror du må være enda mer tydelig og avvise han veldig klart og tydelig. Når han spør hvordan det går, spør hva han vil, og hvorfor han oppsøker deg.

Om han sier, hva tenkte vi var venner, så kan du si at du synes dette blir ubehagelig for deg, og gå. 

Det kjipe er jo at han kan da det hele feil vei og bli sur og sint. Så kanskje er det aller best å behandle han som luft. Jeg tror jeg hadde gitt et smil og så gå videre. alltid. Aldri svar han. og så kan din mann si ifra til han. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Daria skrev (22 timer siden):

Så han prøver seg på noen vanlige høflighetsfraser når dere treffes utendørs og gir opp ganske fort når dere er avvisende. Han ringer ikke på døra eller oppsøker dere hjemme. Er dette virkelig så grusomt for deg? Han er vel litt ensom, da, eller bare liker å snakke med folk. Å veksle noen ord med naboene er ganske normal oppførsel.

Ja, et hei forbifarten er helt ok det. Nok en gang, så er folk forskjellige. Det den ene liker og vil ha mye av, vil den andre ha lite av eller ikke i det hele tatt. Det er forskjeller som har rett til å være der og vi må respektere andre mennesker, f.eks. de som bor stille og ikke har det behovet for å skravle om de samme små og store tingene hver eneste gang, år etter år. Så slitsomt eller uønsket kan det blir for noen, at de velger å gå omveier. Hvor vanskelig kan det være å finne de som liker å snakke og holde seg til dem? Så sier en kun hei til de andre. 

Rosatoast skrev (5 timer siden):

Alle mennesker prater ganske løst med naboen sin, man er tross alt naboer - ingen vil ha en isfront med den som bor deg nærmest. 
Hvorfor syntes du og samboeren din det er så problematisk, og "leke" hyggelig mot han de få minuttene dere treffer på hverandre? Syntes faktisk det er dere to som mangler totalt folkeskikk her.

Her ser vi nok veldig forskjellig på det og det er ingen isfront, selv om man ikke oppsøker benkene og prater i timesvis med naboen. Mange har ikke det behovet og da er det vel greiere å være ærlige på det, enn å lyve i åresvis for å la noen andre få det som de vil. Jeg syns det og respekterer alles rett til å bo i sitt hjem som de trenger det selv. Tvangssosialisering er ikke hyggelig. 

Anonymkode: 55cee...113

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...