Lønn som lærer?

[Smashing]

Jeg er snart ferdig utdannet lærer og lurer på hva lønnen ligger på? Hvor fort stiger den og sånn? Jeg har to år på lærerskolen, to grunnfag og nesten et mellomfag (mangler 10 sp der..)

[Gjest Gjest]

I grunnskolen: mange starter på 290.000,- og bygger seg opp mot 420.000,- i løpet av 15 år.

Hos oss tjener en nyutdannet lærer fra Lærerhøgskulen 310.000,- i startlønn.

De som jobber ved ungdomsskolen og videregående skolen tjener en god del mer!

[Octavia]

Gå inn på Utdanningsforbundets hjemmesider og let deg litt fram.

Her finner du hvilke lønnsrammer du hører til under og hvilke lønnstrinn du da begynner på. Ikke helt lett system!

Selv er jeg adjunkt med opprykk, 10 års ansennitet, jobber i ungdomsskolen og har 328000 i årslønn.

[Cr@sh]

I grunnskolen: mange starter på 290.000,- og bygger seg opp mot 420.000,- i løpet av 15 år.

Hos oss tjener en nyutdannet lærer fra Lærerhøgskulen 310.000,- i startlønn.

De som jobber ved ungdomsskolen og videregående skolen tjener en god del mer!

←

Jeg er nyutdannet (adjunkt med opprykk) og jobber i vgs. Min lønn i 100 % stilling er 292 400,-

Altså IKKE en god del MER....

[Paradokset]

I grunnskolen: mange starter på 290.000,- og bygger seg opp mot 420.000,- i løpet av 15 år.

Hos oss tjener en nyutdannet lærer fra Lærerhøgskulen 310.000,- i startlønn.

De som jobber ved ungdomsskolen og videregående skolen tjener en god del mer!

←

Om dette stemmer så tjener man overraskende godt som lærer.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk 285000 som startlønn. (I tillegg 10000 ekstra for å være kontaktlærer.)

[Gjest Gjesten]

I grunnskolen: mange starter på 290.000,- og bygger seg opp mot 420.000,- i løpet av 15 år.

Hos oss tjener en nyutdannet lærer fra Lærerhøgskulen 310.000,- i startlønn.

De som jobber ved ungdomsskolen og videregående skolen tjener en god del mer!

←

Dette innlegget er berre tull. I skulen får ein lønn etter ansennietet og utdanning. Derfor tener ein lektor meir enn ein adjunkt; lektoren har lenger utdanning. Og lektorar er som regel i ungdomsskulen og vgs. Ein tener altså ikkje meir etter kvar ein jobbar men etter kor lang utdanning ein har. Ein allmennlærar i ungdomsskulen med 4 årig utdanning og 3 års erfaring tener det same som ein allmennlærar i barneskulen med 4 årig utdanning og 3 års erfaring.

Ein adjunkt med opprykk og 5 års erfaring i Osloskulen tener i underkant av 300 000 pluss evt kontaktlærartillegg.

Dei færraste lærarar eg kjenner klagar på lønna, dei klagar på arbeidsforhold og kor skremmande lite skulen har å sei mht valdelege elevar, men sjelden på lønn. Dersom du lurer på meir kan du jo ta ein kikk på Utdanningsforbundet sine sider her.

Endret 9. november 2005 av attegløyma

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke tull bare fordi Utdanningsforbundet ikke har det skrevet opp (!)

Ved noen skoler jeg vet om i nærheten har rektor (grunnskole) lønn på 450.000,-, en lektor (grunnskole) tjener 385.000,- der og en lærer som har jobbet ved den videregående skolen i noen år tjener 350.000,-

Vet ikke om de har ekstra gode avtaler eller hva det er jeg, men kommunen er ikke spesielt rike, så det kan ikke være det. Utdanningsforbundet er jo veldig til å kreve mye for sine medlemmer i lokale lønnsforhandlinger og de er det forbundet som bryter forhandlingene oftest...

Lærerne er en storforlangende lønnsgruppe, det vet jeg etter erfaringer fra lønnsforhandlinger.

[Smashing]

Takk for svar! Jeg har sjekket ut på Utdanningsforbundet sine sider og i den allmanakken jeg har fra dem. Men, det er litt vanskelig å forstå til tider synes jeg. Får nok ikke vite lønnen min før jeg har fått meg jobb. Så gjenstår det å se. Det virker jo som om det er forskjellig alt etter som.

[Gjest Gjesten]

Ved noen skoler jeg vet om i nærheten har rektor (grunnskole)  lønn på 450.000,-, en lektor (grunnskole) tjener 385.000,- der og en lærer som har jobbet ved den videregående skolen i noen år tjener 350.000,-

←

Rektor får lønn etter kor stor skulen er. Rektor er ikkje lærar. Rektor er rektor= leiar.

Lektor får lønn etter ansennietet. Lærarar og lektorar med realfagskompetanse har fått lønnsløft siste åra. Den læraren ved vgs, er det ein adjunkt eller lektor? Uansett kan adjunktar med maks ansennietet og utdanning ligge rundt 350 000 ja. Men det er det mor mi gjer, og ho er adjunkt med to opprykk og har 32 års erfaring. Trådstartar spurde kva ho kunne rekne med å få.

Lærerne er en storforlangende lønnsgruppe, det vet jeg etter erfaringer fra lønnsforhandlinger.

Ikkje sant? Rart det ikkje er fleire som vil verte lærarar eigentleg; uendelege feriar, pengane dalar ned i skjul og knapt noko å gjer på skulen. Har du vurdert å bli lærar? Eg meinar, det må jo ver verdas lettaste og greiaste jobb.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv lærere i familien, som venner og har hatt lærere selv gjennom mange års skolegang.

Jeg synes denne gruppen tjener svært godt, tatt i betraktning deres utdanning på 4 år og de korte arbeidsdagene samt ganske enkle arbeidsoppgaver..alt går på struktur, rutine og planverk, de slipper å tenke selv.

Lektorer, rektorer, adjunkter/dvs. lærere, tjener alt fra 290.000.- til 500.000,- og dette er grupper som alltid bryter forhandlingene lokalt og vil alltid kreve mer og mer....og mer.

Jeg synes mange lærere gjør en elendig jobb og således burde de ikke lønnes høyere.

[Gjest Gjesten]

Når var det sist brot i forhandlingane? Eg kan ærleg talt sei at eg ikkje hugsar, eg veit berre at mamma ikkje har vore i streik sidan eg budde heime, og det er over 11 år sidan. Eg veit også at mamma jobbar nærare 50 timar i veka, så det er nok like stor skilnad på arbeidsmengde og innsats der som i andre yrkesgrupper. Eg for min del har vore borti ubruklege legar, sjukepleiarar, politi, butikkfolk, økonomar, ingeniørar, elektrikarar, snekkarar osv. Men det betyr ikkje at eg meinar alle i nemde grupper er ubruklege og ikkje fortener lønna si. Men eg er vel berre naiv som etterlyser litt meir nyanserte syn på ting her i verda...

[Gjest Gjest]

Brudd i forhandlingene betyr ikke streik (nødvendigivs).

Bruddprotokoll føres i kommunale lokale lønnsforhandlinger når Utdanningsforbundet (alle læreres vaktbikkje) krever mye høyere lønnsøkning enn andre kommunale grupperinger - og dermed ender opp med at arbeidsgiver (kommunen) ikke vil gi dem så enormt mye som de krever - og dermed blir det uenighet/brudd i forhandlingene.

Det betyr at en annen mer uavhengig nemd ser på saken på nytt. I verste fall er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder hvis partene ikke kommer til enighet.

Lærere og pedagogisk personell er og blir en kravstor yrkesgruppe i forhold til hva de egentlig gjør..Mange undervisningsinspektører daffer rundt og gjør svært lite, det samme gjelder rektorer og lærere.

[Gjest Gjest]

Unnskyld at jeg bryter inn i tråden her - dog dette er noe av det dummeste jeg har hørt.

1. En lærerlønn er ikke spesielt høy i forhold til utdanning og ansvar.

2. Læreryrket er blant de mest ansvarsfulle og krevende.

3. Ut over undervisningstid, bruker lærere enormt mye tid på forberedelser ol. - (Og ja, som i alle yrker så gjelder dette selvsagt ikke alle)

Jeg er ikke selv lærer så er det sagt.

[Cr@sh]

Unnskyld at jeg bryter inn i tråden her - dog dette er noe av det dummeste jeg har hørt.

1. En lærerlønn er ikke spesielt høy i forhold til utdanning og ansvar.

2. Læreryrket er blant de mest ansvarsfulle og krevende.

3. Ut over undervisningstid, bruker lærere enormt mye tid på forberedelser ol.  - (Og ja, som i alle yrker så gjelder dette selvsagt ikke alle)

Jeg er ikke selv lærer så er det sagt.

←

[Gjest Gjest]

Det er nok delte meninger om det.

Min mening er at lærer-gruppen blåser kraftig opp "ansvaret" de har. Lærere er en yrkesstand som det genrelt sett er mange tregt-tenkende mennesker i. De er ineffektive, trege, gjør ting altfor omstendelig i forkant av ting og handler saakte.

Lærere kunne ha fått utført mye mer hvis de sluttet å syte om lønnen sin hele tiden - og skolebygninger, men heller konsentrerte seg om hva elevene lærer og på hvilken måte.

Det er en grunn til at internasjonale konsulent selskaper ikke ønsker slike folk til å jobbe der.

Og ja, lærer-gruppen får absolutt nok i lønn, når vi sammenlikner med andre grupper i kommune-sektoren med mer ansvar og utdannelse enn lærerne.

[gaja]

Og ja, lærer-gruppen får absolutt nok i lønn, når vi sammenlikner med andre grupper i kommune-sektoren med mer ansvar og utdannelse enn lærerne.

←

jeg har hovedfag, pluss at jeg må ta et år ppu for å bli fast ansatt. dvs 7 års høyere utdannelse. Hvilke grupper i kommunesektoren har mer enn 7 års utdannelse? Krever kommunene vanligvis at folk har doktorgrad????

begynnerlønna til en lektor (dvs 7 års utdannelse) er 300.000. uansett om h*n jobber i grunnskolen eller vgs. etter 16 års ansennitet er lønna 400.000. Er det så utrolig fantastisk??

når folk tjener mer er det fordi de tar på seg mer ansvar eller mer jobb. Man får tillegg for å være kontaktlærer. Da bruker man en god del timer i uka på å finne ut om elevene har det bra. Man får betalt hvis man bruker juleferien og sommerferien på å rette eksamener.

er dette urettferdig?

Siden det er forskjell på folk er det også forskjell på lærere. Noen driter i jobben sin, andre sliter ræva av seg. jeg er av den siste typen. Jeg er "bare" vikar, men jeg kan likevel bruke 5 timer på å forberede 1 undervisningstime. Det gir meg ei timelønn på under 50 kr.

Det som tar tid er å forberede timene, lage undervisningsopplegg og prøver. De første årene man jobber har man ofte arbeidsuker på 50 timer og mer. Etterhvert som åra går bygger man seg opp erfaring og materiale som man kan bruke om igjen. Da blir arbeidsmengden mindre.

Når du ser en lærer gå hjem kl 14, betyr det veldig ofte at h*n har sekken full av stiler og matteinnføringer som h*n retter i løpet av kvelden. For i motsetning til kommunalt ansatte har vi ikke stemplingsur og timebetalt: Vi har lønn på akkord! Mye av arbeidstida vår kan vi bruke når og hvor vi vil, men selv om du ikke ser oss jobbe betyr ikke det at vi ikke gjør det.

[gaja]

og for å svare på trådstarters spørsmål; her er en fin oversikt

http://www.norsklektorlag.no/tariff/lonn.php

[Gjest Gjest]

Det er nok delte meninger om det.

Min mening er at lærer-gruppen blåser kraftig opp "ansvaret" de har. Lærere er en yrkesstand som det genrelt sett er mange tregt-tenkende mennesker i. De er ineffektive, trege, gjør ting altfor omstendelig i forkant av ting og handler saakte.

Lærere kunne ha fått utført mye mer hvis de sluttet å syte om lønnen sin hele tiden - og skolebygninger, men heller konsentrerte seg om hva elevene lærer og på hvilken måte.

Det er en grunn til at internasjonale konsulent selskaper ikke ønsker slike folk til å jobbe der.

Og ja, lærer-gruppen får absolutt nok i lønn, når vi sammenlikner med andre grupper i kommune-sektoren med mer ansvar og utdannelse enn lærerne.

←

Ja, tydeligvis er det delte meninger.

Jeg mener at lærere har et STORT ansvar. Du synes visst at lærere/skolen er en oppbevaringsplass for barn, ettersom du skriver ansvar i anførsel.

Jeg generaliserer sjelden en hel yrkesgruppes personlige trekk. Du derimot mener at de fleste lærere er trege.

Jeg opplever at det lærere generelt klager mest over er at det er for lite ressurser i forhold til hvert enkelt barn. Dvs at de har BARNA i fokus. Du mener de klager om materialistiske ting.

Jeg klager ikke over lønnen, men mener at ikke det skulle vært lavere. Du synes de får mer enn nok.

Jeg er lærer, og det aller viktigste for meg er barna. Hadde det ikke vært det, hadde jeg vel ikke holdt ut i jobben. Det er så mange fordommer og negative holdninger mot oss! Vi må jobbe med lite ressurser, men forventes å utrette mirakler. Jeg bruker egne penger/ utstyr til undervisningen, og må lage oppgaver/ plansjer/ plakater selv. Jeg har brukt egne penger på planter o.l. til klasserommet.

På skolen der jeg jobber har vi fast arbeidstid fra 8-16(15) og i tillegg til det jobber jeg nok gjennomsnittlig 4 timer hver dag, enda mer de ukene med konferanser og foreldremøter. Feriene har jeg jobbet inn, og mer enn det!

At alt går rutine er en myte. All undervisning skal tilpasses den enkelte elev, og barn er forskjellige! Det går ikke an å automatisk overføre et undervisingsopplegg for en klasse til en annen. Jeg må ta hensyn til mange ulike behov, bl.a. hørselsproblemer, spesifikke lærevansker, fremmedspråklige og at klassen er veldig stor.

Synd at du har dårlige erfaringer, men åpne opp øynene for muligheten for at de finnes mange gode skoler og lærere!

[Gjest Gjest]

jeg har hovedfag, pluss at jeg må ta et år ppu for å bli fast ansatt. dvs 7 års høyere utdannelse. Hvilke grupper i kommunesektoren har mer enn 7 års utdannelse? Krever kommunene vanligvis at folk har doktorgrad????

begynnerlønna til en lektor (dvs 7 års utdannelse) er 300.000. uansett om h*n jobber i grunnskolen eller vgs. etter 16 års ansennitet er lønna 400.000. Er det så utrolig fantastisk??

når folk tjener mer er det fordi de tar på seg mer ansvar eller mer jobb. Man får tillegg for å være kontaktlærer. Da bruker man en god del timer i uka på å finne ut om elevene har det bra. Man får betalt hvis man bruker juleferien og sommerferien på å rette eksamener.

er dette urettferdig?

Siden det er forskjell på folk er det også forskjell på lærere. Noen driter i jobben sin, andre sliter ræva av seg. jeg er av den siste typen. Jeg er "bare" vikar, men jeg kan likevel bruke 5 timer på å forberede 1 undervisningstime. Det gir meg ei timelønn på under 50 kr.

Det som tar tid er å forberede timene, lage undervisningsopplegg og prøver. De første årene man jobber har man ofte arbeidsuker på 50 timer og mer. Etterhvert som åra går bygger man seg opp erfaring og materiale som man kan bruke om igjen. Da blir arbeidsmengden mindre.

Når du ser en lærer gå hjem kl 14, betyr det veldig ofte at h*n har sekken full av stiler og matteinnføringer som h*n retter i løpet av kvelden. For i motsetning til kommunalt ansatte har vi ikke stemplingsur og timebetalt: Vi har lønn på akkord! Mye av arbeidstida vår kan vi bruke når og hvor vi vil, men selv om du ikke ser oss jobbe betyr ikke det at vi ikke gjør det.

←

Når du sier at du er lærer og har såpass mye utdannelse, er du unntaket. De aller fleste lærere i grunnskolen har 4 års høgskoleutdanning. Før var den på 3 år.

Ja, de aller fleste i en kommune-administrasjon har alt fra 4 års utdanninger til 5 og 6 år. De er ansatt i "konsulent/rådgiver"-stillinger, som økonom, siviløkonom, ingeniør (3 år), sivilingeniør (5 år), samfunnsviter (6 år), arealplanlegger (5 år), landbrukshøgskolekandidat (4 og 5 år), jurist (6 år), m.m.

De som jobber i sekretær-funksjoner har som regel 1 års utdanning utover videregående skole eller ingen.