Frustert mor

[kosmo]

Vi er en familie på 5. I barnas oppvekst har vi fokusert på barna. Vært trener på fotball lag, dugnad, reist på ferie med dem. Vi har egentlig prioritert barna for alt og nå er de voksen. Men problemet er at barn nr 1 og nr 2 har laget til diskusjon for alt. Den minste ting. Vi har ikke gått tur, orker ikke å spille. Ja det er bare hva de finner ut. De har også gått opp i ansiktet på far og sagt at han kan ikke røre dem og de kan si hva de vil. Dette har også gått utover barn nr 3 som har blitt behandlet dårlig i mange år av barn nr 2. I jula toppet det hele seg med at barn nr 2 dro til familie og fortalte hvor lat vi er, sur , irritert, respejtløs, vi eier ikke omsorg , bor i en rallsjå, går ikke fint nok kledd, trenger profosjell hjelp, fulgte ikke opp følelse livet til barn nr 2 ( vi såg ikke noe galt da, og ingen andre i familien heller ) osv. Lista er lang.  Dette er utrolig sårende å få høre når de er blitt voksen. Hadde håpet at de kunne vise oss litt omsorg og takknemlighet for alt man har gjort. Vi har aldri bedt om noe fra dem. I dag nekter barn nr 2 for å ha sagt alt dette, selv om vi vet og har bevis på det. Far har sagt at vi kan være enig om å være uenig. Mn barn nr 2 ville ikke høre snakk om det. 

[AnonymBruker]

Desverre lit man kan gjøre med respektløse og navlebeskuende unge voksne.

Har ei selv som er småsur fordi vi vistnok ikke er støttende nok. Har kommet til den konklusjonen at hun er voksen nok til å finne støtte nok inne i seg selv om hun kikker godt nok etter.

Anonymkode: 7fe9b...429

[kosmo]

Blir takknemlig for flere svar 😧

[kosmo]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2022 den 0.28):

Desverre lit man kan gjøre med respektløse og navlebeskuende unge voksne.

Har ei selv som er småsur fordi vi vistnok ikke er støttende nok. Har kommet til den konklusjonen at hun er voksen nok til å finne støtte nok inne i seg selv om hun kikker godt nok etter.

Anonymkode: 7fe9b...429

Tusn takk for svar. Dette er utrolig tungt og mange tårer 😪

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har vært tilretteleggere og løpegutter for barn 1&2, og glemt at disse også trenger oppdragelse. Og nå som barn 3 og er voksen (?) og lei av å behandles dårlig av søsken mens dere sitter å ser på, så er det for sårt for dere å innse at dere har bæsja på leggen og glemt det viktigste - oppdragelse framfor fotballdugnad og whatnot... 

Anonymkode: 129f6...088

[kosmo]

Takk for svar. Ja du har nok ett poeng der 🙈 ja vi har nok gjort en dårlig jobb m å vise kor skapet skal stå, og får igjen for det nå. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dere har nok vert for «greie» alt på barnas premiss. Vert løpegutter og lagt tilrette altfor mye. De har fått servert alt på gullfat. Konsekvensen er at de er blitt godt vant. Fått lite tilsnakk. De har fått styre familien as. De har ikke fått respekt for dere som foreldre. 

Anonymkode: 56d46...ad6

[kosmo]

Takk for svar 😪👍

[AnonymBruker]

jeg synes innlegget er litt vanskelig å lese. Det høres ut som om noen av barna mener de ikke har fått god nok omsorg?

Anonymkode: b07e5...b86

[kosmo]

Mye er sagt av barn nr 2 om oss foreldre. At vi ikke har vist omsorg når de var små, vi har vært sur og gretten i deres ungdomstid, bor i en rallsjå, vi foreldre er dårlig kledd, vi har ikke fulgt opp følelselivet til barn nr 2 med å spørre nok om henne og hennes venninner, vi må ha profosjonell hjelp fra fagfolk med vårt sinne ( jeg og min mann har vært 2 ganger hos familievernkontoret), mn ikke barn nr 2. Vi har ikke ett sinneproblem, mn vi har prøvd å sagt ifra at det var nok når barn nr 2 begynte. Hun lånte bil hos oss i jula. Hun sendte bare melding om at biln kunne hentes på flyplassn mellom det og det klokkeslettet. Ingen takk. Men det som er rart er at barn nr 2 nekter for å ha sagt dette til hele familien🤷‍♀️ selv om vi vet det.  Far i huset har vært fotball trener for barn nr 1 og 2. Og gudene skal vite at det går tid bort til denne sporten.  Barn nr 1 er akkurat likens som barn nr 2.

Barn nr 3 har sagt at hun er usikker om hun har bodd i samme hus som nr 1 og 2.  Hun kjenner seg ikke igjen i dette. 

Endret 8. august 2022 av kosmo

[kosmo]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

jeg synes innlegget er litt vanskelig å lese. Det høres ut som om noen av barna mener de ikke har fått god nok omsorg?

Anonymkode: b07e5...b86

rallsjå, vi foreldre er dårlig kledd, vi har ikke fulgt opp følelselivet til barn nr 2 med å spørre nok om henne og hennes venninner, vi må ha profosjonell hjelp fra fagfolk med vårt sinne ( jeg og min mann har vært 2 ganger hos familievernkontoret), mn ikke barn nr 2. Vi har ikke ett sinneproblem, mn vi har prøvd å sagt ifra at det var nok når barn nr 2 begynte. Hun lånte bil hos oss i jula. Hun sendte bare melding om at biln kunne hentes på flyplassn mellom det og det klokkeslettet. Ingen takk. Men det som er rart er at barn nr 2 nekter for å ha sagt dette til hele familien🤷‍♀️ selv om vi vet det.  Far i huset har vært fotball trener for barn nr 2 og 3. Og gudene skal vite at det går tid bort til denne sporten.  Barn nr 3 er akkurat likens som barn nr 2.

Barn nr 1 har sagt at hun er usikker om hun har bodd i samme hus som nr 2 og 3. Hun kjenner seg ikke igjen i dette. 

 

•  
• Siter
•  
• Endre

 

[AnonymBruker]

Så disse hendelsene med barn nr 2 ligger noe bak i tid? Bor alle fortsatt hjemme? Hvordan oppfører "barnet" seg i dag? Kan det tenkes at hen skammer seg over sin egen oppførsel som tenåring ettersom hen ikke ønsker å høre snakk om det? 

Jeg tror jeg ville forsøkt å tydeliggjøre egne grenser og fortalt i klart tekst at dette ikke er ok oppførsel, at jeg ikke kjenner meg igjen i anklagene og at jeg behøver litt tid for å bearbeide situasjonen. I det ligger også det å analysere egen oppførsel. Er det virkelig røyk uten ild? 

Avhengig av situasjonen, ville jeg muligens bedt om litt avstand (midlertidig), men gjort det klart at jeg/vi er her når hen føler seg klar til å snakke om det. Ville også gjort det klart at jeg forventer og krever at vi før eller siden snakker om saken. Kanskje noen familien (den som hen allerede har "åpnet seg" til?) kan tilby seg å bruke litt tid sammen med barn nr 1 og 2? Fortsette dialogen i håp om at situasjonen kan roe seg litt dersom barna får noen å snakke med samt litt avstand? 

Anonymkode: 3795c...4be

[AnonymBruker]

Enig med 'b86' litt vanskelig å lese. Barn kan ofte i voksen alder anklage foreldre for diverse. Det kan skyldes at man som forelder har vært for ettergivende og ev. satt for lite grenser, men det kan også være at man ikke har fulgt godt nok opp det enkelte barn. Uansett, mener jeg, som forelder, at man må lytte til følelsene barna i voksen alder gir uttrykk for, og respekterer hvilke følelser og inntrykk de har av oppveksten. Vi kan, som foreldre, føle vi har gjort alt det beste, men vi kan aldri eie et barns følelser og opplevelser.

Anonymkode: 2a9aa...235

[kosmo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så disse hendelsene med barn nr 2 ligger noe bak i tid? Bor alle fortsatt hjemme? Hvordan oppfører "barnet" seg i dag? Kan det tenkes at hen skammer seg over sin egen oppførsel som tenåring ettersom hen ikke ønsker å høre snakk om det? 

Jeg tror jeg ville forsøkt å tydeliggjøre egne grenser og fortalt i klart tekst at dette ikke er ok oppførsel, at jeg ikke kjenner meg igjen i anklagene og at jeg behøver litt tid for å bearbeide situasjonen. I det ligger også det å analysere egen oppførsel. Er det virkelig røyk uten ild? 

Avhengig av situasjonen, ville jeg muligens bedt om litt avstand (midlertidig), men gjort det klart at jeg/vi er her når hen føler seg klar til å snakke om det. Ville også gjort det klart at jeg forventer og krever at vi før eller siden snakker om saken. Kanskje noen familien (den som hen allerede har "åpnet seg" til?) kan tilby seg å bruke litt tid sammen med barn nr 1 og 2? Fortsette dialogen i håp om at situasjonen kan roe seg litt dersom barna får noen å snakke med samt litt avstand? 

Anonymkode: 3795c...4be

Ja barn nr 1 mener at det er noe som ligger tilbake i tid. Men akkurat hva barn nr 1 mener det er hva vi har gjort feil , vet jeg ikke. Barn nr 2 bor fortsatt hjemme. Og har tett kontakt med barn nr 1 selv om barn nr 1 ikke bor hjemme. Dette ser vi påvirker barn nr 2 og har samme mening som barn nr 1 om oss. Barn nr 2 ble sur i helga for at jeg nektet å kjøre han t kjæresten eller la han ta biln. Kalte meg dom i haue og var sur å gretten. Han har ikke vært hjemme i helga og kommer nok ikke enda. 

[AnonymBruker]

kosmo skrev (11 minutter siden):

Ja barn nr 1 mener at det er noe som ligger tilbake i tid. Men akkurat hva barn nr 1 mener det er hva vi har gjort feil , vet jeg ikke. Barn nr 2 bor fortsatt hjemme. Og har tett kontakt med barn nr 1 selv om barn nr 1 ikke bor hjemme. Dette ser vi påvirker barn nr 2 og har samme mening som barn nr 1 om oss. Barn nr 2 ble sur i helga for at jeg nektet å kjøre han t kjæresten eller la han ta biln. Kalte meg dom i haue og var sur å gretten. Han har ikke vært hjemme i helga og kommer nok ikke enda. 

Hvor gammelt er barn nr2? Og hvorfor i huleste lar du et barn snakke på den måten til deg? 🙄. Har du satt lite grenser i oppveksten? De har bare fått gjøre akkurat som de vil og får vilja si hele tiden? Er det slik barndommen har vært? Uansett, siden nr2 fortsatt bor hjemme så kan du begynne å bli med konsekvent - si at du ikke aksepterer å bli snakket til på den måten i ditt eget hjem, og ta fra han en gode. Skru av internett eller sperr telefonabonnementet inntil videre. Du betaler vel alt uansett 😅
 

Når barn trasser så er det pga følelser, og når du bare gir etter så ser du jo egentlig ikke barnet. 

Anonymkode: 8d97c...af2

[AnonymBruker]

Det er nå en gang slik at enkelte barn tror de ikke har noe ansvar i livet, og de velger å skyve alt ansvar over på sine foreldre.

Er ganske sikker på at halvparten av alle tråder som opprettes på Kvinneguiden blir opprettet av slike barn nr. 2. De får aldri nok, de har aldri skyld, og de skyver all skyld over på sine foreldre. 

Er ikke noe dere kan gjøre med det annet enn å sette dere ned med barn 2 og snakke med henne. Deretter får dere sette krav til henne. Dette med å låne bilen og bare kjøre den til flyplassen hadde f.eks. endt med at hun ikke lenger fikk adgang på Deres bil. 

Hvor gammel er hun, og hva gjør hun til daglig? Hvorfor bor hun hjemme. Hvorfor aksepterer dere denne oppførselen?

Samboer har selv en slik søster, en attpåkladd som stakkarsliggjør seg selv for alt her i verden. Hennes siste påfunn var at hun har fått hjelp av psykolog for å sortere tankene sine. Under en sosial samling i sommer så blir jeg sittende med henne, og da kommer det frem at psykologen forstår at det er vanskelig for henne siden hun har en slik mor...

Nå har jeg jobbet med mennesker i en god del år så jeg vet at mye av det som blir sagt til en psykolog i mange tilfeller blir sagt for å skyve ansvar over på andre i stedet for å ta ansvar selv. Men jeg kjente inni meg at jeg ble forbannet, så dagen etter informerer jeg samboer hva hennes søster hadde fortalt. Hun ble rasende og ønsket å endelig ta et oppgjør med denne søstra.

Jeg avverget situasjonen og forklarte til samboer at det er nytteløst, å konfrontere disse menneskeneog det  kommer ingenting godt ut av det. Fokuser på deg og ditt, og dine foreldre. Du står ikke til ansvar for din søsters relasjon med deres mor. 

Men samboer er fast bestemt, får hun høre det fra hennes munn så kommer hun for første gang i sitt liv til å sette henne på plass. Sannsynligvis vil det være en godt for søstra slik at hun får seg en virkelighetssjekk hva andre mener. 

 

Anonymkode: f0a97...dc5

[AnonymBruker]

Hvor gammel er nr 2? 
Hvorfor godtar du slik oppførsel?

Hva er grunnen til at hun bor hjemme enda? 

Anonymkode: ab26b...071

[kosmo]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor gammelt er barn nr2? Og hvorfor i huleste lar du et barn snakke på den måten til deg? 🙄. Har du satt lite grenser i oppveksten? De har bare fått gjøre akkurat som de vil og får vilja si hele tiden? Er det slik barndommen har vært? Uansett, siden nr2 fortsatt bor hjemme så kan du begynne å bli med konsekvent - si at du ikke aksepterer å bli snakket til på den måten i ditt eget hjem, og ta fra han en gode. Skru av internett eller sperr telefonabonnementet inntil videre. Du betaler vel alt uansett 😅
 

Når barn trasser så er det pga følelser, og når du bare gir etter så ser du jo egentlig ikke barnet. 

Anonymkode: 8d97c...af2

Barn nr 1 - 18 år

Barn nr 2 - 24 år

Barn nr 3 - 28 år

Barn nr 1 bor hjemme. Vi har satt grenser, mn kanskje ikke nok. Barn nr 1 hører kun på barn nr 2 om hva hun mener om oss. 

[kosmo]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor gammel er nr 2? 
Hvorfor godtar du slik oppførsel?

Hva er grunnen til at hun bor hjemme enda? 

Anonymkode: ab26b...071

Barn nr 1 - 18 år

Barn nr 2 - 24 år

Barn nr 3 - 28 år

Barn nr 1 bor hjemme. Vi har satt grenser, mn kanskje ikke nok. Barn nr 1 hører kun på barn nr 2 om hva hun mener om oss. 

[Fru Uperfekt]

kosmo skrev (4 minutter siden):

Barn nr 1 - 18 år

Barn nr 2 - 24 år

Barn nr 3 - 28 år

Barn nr 1 bor hjemme. Vi har satt grenser, mn kanskje ikke nok. Barn nr 1 hører kun på barn nr 2 om hva hun mener om oss. 

Kommer #2 med slikt drittpreik igjen så hadde jeg bare pakket dens eiendeler og satt de utenfor. Det er ikke et barn men en voksen som skal vite bedre