Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg elsket dyr mer enn alt. De var liksom barna mine. Jeg ble og deprimert når jeg mister favoritt katten min. Jeg viste ikke at man kunne elske noe høyere, før jeg fikk barn! 
kjærligheten kan ikke beskrives ! Du blir å overøses med en en ny kjærlighet og ny mening med livet 

siden du blir trist hver gang mensne kommer vil du nok innerst inne ha barn . Uansett er rådet å ikke ta abort ved mindre man vil det selv og er helt sikker. Har man tvil en sjangsen stor for en intens anger

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du burde la være. Du er i starten av 30-årene og sååå usikker? 

Anonymkode: 388a9...c90

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Cyndaquil skrev (6 minutter siden):

Jeg elsket dyr mer enn alt. De var liksom barna mine. Jeg ble og deprimert når jeg mister favoritt katten min. Jeg viste ikke at man kunne elske noe høyere, før jeg fikk barn! 
kjærligheten kan ikke beskrives ! Du blir å overøses med en en ny kjærlighet og ny mening med livet 

Det er din opplevelse. Det er ikke sånn for alle.

Anonymkode: cfb4a...62d

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er mange som oppriktig angrer på at de fikk barn. Men det er (åpenbart) ekstremt tabubelagt. 

Anonymkode: 9303b...f4a

Det er ikke mange, du. Det er svært få. 
 

Hvis du mener noe annet, da må du henvise til kilder. 

Anonymkode: 8174f...194

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har noen av de samme problemene som deg, og noen andre med ca samme alvoelighetsgrad. Har derfor valgt å ikke få barn.

Ville sikkert klart å gi barnet en oppvekst uten store traumer, men det ville ikke vært optimalt, og ville ha gitt meg dårligere livskvalitet.

Har tatr abort før, det var raskt unnagjort og problemfritt for min del.

Anonymkode: f40fb...169

Ville aldri hatt barn pga dårlige gener. Barnet kan arve hennes gener og bli som henne...

Anonymkode: d924d...372

Skrevet

Du må jo først og fremst fortelle det til din mann, så gjennomføre kontrollen du skal på.

Og så kan dere snakke sammen om dere egentlig vil ha barn eller ikke, for med de problemene du har i tillegg som angst, depresjon og høy sensitiv så er du 100% avhengig av støtte om du skal ha og oppdra ett barn.

Skrevet

Hver måned ønsker du at en liten spire skal komme, når mensen er for sen? Og nå sier du at du ikke vil ha barn? 🥴

 

Jeg tror du egentlig vil ha barn, men du er redd for forandring. 

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville aldri hatt barn pga dårlige gener. Barnet kan arve hennes gener og bli som henne...

Anonymkode: d924d...372

Det er ingenting feil med TS? Det at du velger å ikke få barn pga genfeil betyr ikke at TS har en genfeil. Noe så slemt og alvorlig å påstå pga hun er deprimert (pga kjæledyret døde). 
 

Hold deg saklig, du er veldig spydig i alle dine kommenterer. Sitter du kanskje alene i dag? 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ville aldri hatt barn pga dårlige gener. Barnet kan arve hennes gener og bli som henne...

Anonymkode: d924d...372

Altså, når du åpenbart har så lite peiling på genetikk så burde du la være å uttale deg. 

Anonymkode: d8432...941

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Rosatoast skrev (28 minutter siden):

Det er ingenting feil med TS? Det at du velger å ikke få barn pga genfeil betyr ikke at TS har en genfeil. Noe så slemt og alvorlig å påstå pga hun er deprimert (pga kjæledyret døde). 
 

Hold deg saklig, du er veldig spydig i alle dine kommenterer. Sitter du kanskje alene i dag? 

Syns ikke du er så hyggelig selv nå akkurat.. sparke noen på 17. mai. Hva skjedde med å heve seg over slike 

Anonymkode: e606c...6d0

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Syns ikke du er så hyggelig selv nå akkurat.. sparke noen på 17. mai. Hva skjedde med å heve seg over slike 

Anonymkode: e606c...6d0

Når folk er spydige og ekle, selvfølgelig påpeker jeg det. Sparker ingen, men hadde vært fint om folk fikk litt selvinnsikt - slik at de ikke lenger har behov for å rakke ned på andre, anonymt over internett. 

Endret av Rosatoast
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ts her..

Ser at det er mange som har svart meg. Jeg har tenkt å ta kontakt med Amathea og snakke med dem. Samtidig føler jeg at de er de eneste jeg kan snakke med om dette her..jeg har ikke lyst å involvere noen med dette før jeg vet selv hva jeg vil.

Jeg fortalte det til psykologen siden jeg hadde fått vite at jeg var gravid dagen før timen der. Hun sa da med en gang: Gratulerer! Jeg sa bare til henne at jeg ikke vet om jeg skal beholde eller ikke enda..

Jeg har liksom aldri likt barn eller ting med barn å gjøre, har alltid vært dyrejenta i familien mine pelsbarn har vært og er alt for meg❤️ men nå når jeg er blitt gravid har jeg begynt å tenke om dette er noe jeg kan få til.

Usikkerheten kan være hormoner som herjer har jeg hørt men jeg vet ikke?

Mannen min er fra utlandet og har familien sin i utlandet og han har da valgt å bo her i Norge med meg. Han er også enebarn og har hatt en tung oppvekst der mor døde da han var 5-6 år og faren elta han hos bestemora for at hun måtte oppdra han. Jeg mistet selv min pappa da jeg var 9 år gammel og vært preget av dette.

Samtidig vet jeg at jeg er en utrolig omsorgsfull person, kansje litt for mye? Jeg tenker aldri på meg selv og kun på alle rundt meg. Blir lett stresset. Får panikk om jeg mster kontroll på ting. Samtidig så føler jeg meg på et stadie i livet der jeg lengter etter en forandring, selvom jeg også er livredd for dette. Vet det ikke høres logisk ut. Livet blir forandret for alltid om jeg beholder..

Anonymkode: 35f5f...767

AnonymBruker
Skrevet

Først må du finne ut om graviditeten faktisk er normal, og ikke utenfor livmor feks.

Så må du, og mannen din, finne ut om det er det å ha barn som er problemet, eller om det er endring i livsstil. Det finnes mange som har med barnet på det aller meste de gjør. Er han en mann som vil kunne ta barnet like mye som deg? Jeg spør fordi man ser at det finnes mange tilfeller på det motsatte. 

De færreste angrer på et barn de fikk, men ja, det skjer. Å si at det aldri forekommer er naivt, man hører bare så sjelden om det fordi det er tabu. Og de fleste av de som angrer tar godt vare på barnet.

Man hører om mange flere som angrer på abort. Det er nok flere som angrer på det enn at de fikk barnet, men det betyr ikke at det er det som er riktig for deg.

Men altså, først må du finne it av om dette er en graviditet det går an å gjennomføre. Og så må du og dere sette dere ned og sortere hva dere er redde for. Kanskje finner dere ut at abort er det rette for dere. Kanskje dere finner ut at en baby kan bli en del av det livet dere lever. Men det er det ene og alene dere to som kan finne ut!

Lykke til!

Anonymkode: 630bb...caa

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er din opplevelse. Det er ikke sånn for alle.

Anonymkode: cfb4a...62d

Elsker man dyr MER enn barna man får er det noe alvorlig galt

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er der lorieen som pusher på om abort igjen altså?

Anonymkode: 4bb69...810

Lorieen skriver alltid med nick og bruker ikke AB-funksjonen. 
 

Lorieen er for øvrig ikke hverken abortforkjemper eller abortmotstander.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du er 30 år... Like greit  å beholde før det er for sent. Abort er ikke en angrepille!! Skjerp deg å ta konsekvensene! 

Anonymkode: a884e...66d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Cyndaquil skrev (9 minutter siden):

Elsker man dyr MER enn barna man får er det noe alvorlig galt

Kommentaren min var til den uendelige kjærligheten du antyder alle opplever man får barn.

Anonymkode: cfb4a...62d

Skrevet

Kjære TS:

Det er veldig vanlig å få motstridende følelser når man blir gravid. Det kan man få selv ved en planlagt graviditet. Å få barn er kanskje den største omveltningen man kan få i livet sitt, og det er normalt å være usikker.

Ut i fra det du skriver i hovedinnlegget ditt, så høres det ut som du egentlig ønsker deg barn, men at du er redd for å «miste deg selv» og det livet du kjenner i prosessen. 
 
Snakk med mannen din, vei for og imot. Lytt til hverandres ønsker og tanker rundt dette. Snakk gjerne også med fastlegen din eller en annen nøytral person du stoler på om tankene du har. Det beste rådet jeg kan gi deg er å følge hjertet og magefølelsen din. Man angrer sjelden på barn man får - men samtidig er det et stort ansvar og en enorm forpliktelse å sette et annet menneske foran seg selv de neste tjue årene og kanskje enda lenger for noen.

Lykke til med et vanskelig valg, håper du lander på en avgjørelse som både du og mannen er fornøyd med i etterkant.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Ble også uplanlagt gravid, men hadde begynt å tenke på det å få barn de siste mnd før jeg ble gravid. Sikkert pga alderen (var 34). Vi fikk fullstendig panikk. Mannen var helt fra seg. Ville ikke tro på det. Jeg gikk bare i en slags limbo. Det var veldig tøft. Vi valgte å beholde, og det angrer vi ikke på nå 5 år senere. Det tok lang tid før vi klarte å glede oss. Det var tøft i perioden i babytiden, men ikke så ille at vi ikke har valgt en til. Sitter faktisk litt med samme følelser nå som jeg er gravid med nr 2. Redd for å ødelegge det fine vi 3 har sammen osv.

 

Det er bare dere som kan ta valget, men tenk dere godt om, kanskje få en time til sosionom på sykehuset. Det er godt å snakke med noen utenforstående også. Man får satt mer ord på følelsene sine da. 

Anonymkode: 3ed6e...b38

AnonymBruker
Skrevet
11 hours ago, AnonymBruker said:

Altså hallo. Trodde dette var et innlegg fra et menneske som ikke hadde kjærlighet med barnefar. Men tok feil! Dere kjenner hverandre ut og inn. Hvis ikke du vil ha barn med han her som du har vært med i 14år, så bør du heller ikke få i fremtiden.

Jeg kan si deg én ting, du vil aldri angre på et barn du har fått. Motsatt - du vil angre om du ikke beholdt. Snakker av erfaring. Hvis ikke du er egnet som mor må du nesren ta abort. Hvert et barn fortjener å ha foreldre som elsker de og setter de først - også foran dyr! Snakk med Amathea. ❤

Anonymkode: 75cf0...41d

Andre har allerede sagt det meste som er å si om dette innlegget, men jeg vil også gjerne kommentere. Du sier du snakker av erfaring, men du bør kanskje begynne å tenke over at folk er forskjellige. Ved å være så bastant risikerer du at folk føler seg verre, ikke bedre av dine råd. 

Anonymkode: 11833...d8d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...