Barn som godtar sviktende forelder?

[AnonymBruker]

Datter (13 år) virker tilsynelatende til å godta at faren: 

- F.eks sender henne hjem til meg fordi han plutselig skal noe den helgen han har samværsuke. Dette uten at han har spurt meg. Han ber bare datteren vår ringe meg og ber henne spørre om hun får komme hjem. Skjer når det passer han. Hun virker ikke lei seg for dette, for jeg sier jo alltid ja. Hun får komme hjem.

- far kjøper ingen utstyr, klær til henne eller generelt - gir henne noe lomme penger. Noen år har julegaver også utgått. Jeg må betale alt: Busskort, frisør, klær, sykkel/ski, ny mobil, treningskontigent +++. Hun har bare "godtatt" at faren tydeligvis ikke har råd (han jobber fulltid). Hun ringer alltid meg, eller ber alltid meg om ting som koster noe.

Han lover henne å møte på ting, gidder oftest ikke. Feks dugnader på laget hennes  turneringer osv, eller generelt - noe som koster han tid og penger. 

Datter ber meg (og min mann) om å kjøre henne plasser. Feks, hos faren tar hun velvillig bussen fordi han ikke har "tid" å kjøre henne, her hjemme forventer hun nærmest at vi stiller opp. Vi krever at hun går til skolen her hjemme, men stiller opp med kjøring der vi føler vi må ellers. 

Jeg mener far er en slask som sløser vekk penger og bryter løfter og avtaler hele tiden. Han er i 30 årene og lever som en 20 åring. Jeg holder kjeft om hva jeg synes om han til jentungen. 

Datteren min trekker bare på skuldrene av alt han gjør og bryr seg tilsynelatende ikke. Jeg er så frustrert over at han slipper så billig unna!!! 

Det eneste positive: Datter forteller kun oss (meg og min mann) hvis ting er vanskelig, eller hun trenger hjelp med noe (smått og stort). Vil ikke at far skal få vite om disse tingene. 

Takk hvis du leste! Gleder meg til dette "samarbeidet" er over .

 

Anonymkode: 3e960...8e3

[AprilLudgate]

Men….

tror du virkelig datteren din ikke merker disse tingene?

Synes du har en helt fjern måte å analysere dette på.

Hun vet at du alltid stiller opp og faktisk oppfører deg som en normal forelder.

Hun vet han ikke gjør det, og selvsagt er det ALT for stort og tungt å gå inn i dette. Derfor trekker hun på skuldrene. 
 

Ta det som et kompliment at hun tar «dere for gitt» servicemessig. Og at hun ikke er redd for å bli avvist hjemme hos deg.

Når hun flytter for seg selv kan du regne med at du og bonusfar blir hennes primære familie. Det blir dere hun inviterer kjæresten til, og ønsker å knytte kontakt med ved eventuelle fremtidige barnebarn.

Ikke far. 
 

Om du spør henne om ting som «bryr du deg ikke»- slutt med det. Det er ikke hennes feil at hun nedprioriteres, hun har aldri bedt om at du og han fikk barn sammen, og hun skal da ikke måtte svare for hans atferd. 

[AnonymBruker]

Barn merker alt, tro meg! Men de velger sine kamper, og er også prisgitt de voksne. 
bare vent til hun er voksen og reflekterer over barndommen sin.. 

Anonymkode: 86d31...885

[AnonymBruker]

Fløff skrev (Akkurat nå):

Men….

tror du virkelig datteren din ikke merker disse tingene?

Synes du har en helt fjern måte å analysere dette på.

Hun vet at du alltid stiller opp og faktisk oppfører deg som en normal forelder.

Hun vet han ikke gjør det, og selvsagt er det ALT for stort og tungt å gå inn i dette. Derfor trekker hun på skuldrene. 
 

Ta det som et kompliment at hun tar «dere for gitt» servicemessig. Og at hun ikke er redd for å bli avvist hjemme hos deg.

Når hun flytter for seg selv kan du regne med at du og bonusfar blir hennes primære familie. Det blir dere hun inviterer kjæresten til, og ønsker å knytte kontakt med ved eventuelle fremtidige barnebarn.

Ikke far. 
 

Om du spør henne om ting som «bryr du deg ikke»- slutt med det. Det er ikke hennes feil at hun nedprioriteres, hun har aldri bedt om at du og han fikk barn sammen, og hun skal da ikke måtte svare for hans atferd. 

Jeg har aldri spurt henne om hun bryr seg! Hun bare fremstår så.. likegyldig? Feks kan hun glede seg å dra til far en hel uke (tilsynelatende) mens det liksom ikke gjør noen ting at pappa PLUTSELIG skal reise bort den helga og at hun ikke kan være der mere (ordrett, det forteller han henne). Vi svikter henne aldri her hjemme. At hun oppfører seg som en normal tenåring er jo bare noe vi er glade for, det er jo et sunnhetstegn. 

Forstår at barn er lojale mot sine foreldre. Far har alltid stakkarsliggjort seg selv (alltid et 'offer'). Redd han fremstiller seg slik for jenta også..

Håper hun innser dette en dag. Har svelget så mange kameler pga han!

Anonymkode: 3e960...8e3

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har aldri spurt henne om hun bryr seg! Hun bare fremstår så.. likegyldig? Feks kan hun glede seg å dra til far en hel uke (tilsynelatende) mens det liksom ikke gjør noen ting at pappa PLUTSELIG skal reise bort den helga og at hun ikke kan være der mere (ordrett, det forteller han henne). Vi svikter henne aldri her hjemme. At hun oppfører seg som en normal tenåring er jo bare noe vi er glade for, det er jo et sunnhetstegn. 

Forstår at barn er lojale mot sine foreldre. Far har alltid stakkarsliggjort seg selv (alltid et 'offer'). Redd han fremstiller seg slik for jenta også..

Håper hun innser dette en dag. Har svelget så mange kameler pga han!

Anonymkode: 3e960...8e3

Jeg lot hele oppveksten som om «ingenting gjorde noe», men jeg ble veldig god til å lyve og late som.

Hun gleder seg ei uke - ser at han ikke gjør det samme. Det er flaut og ydmykende. Og det føles enklere å trekke på skuldrene og leke at alt er greit. 

Så jeg leser noe helt annet inn i hennes respons, men 🤷‍♀️

Endret 12. mai 2022 av Fløff

[tussi680]

Jeg tror hun er drittlei av foreldrekranglingen....begynner å gi litt f... i hva som skjer. Orker ikke mer helt enkelt, gidder ikke. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har aldri spurt henne om hun bryr seg! Hun bare fremstår så.. likegyldig? Feks kan hun glede seg å dra til far en hel uke (tilsynelatende) mens det liksom ikke gjør noen ting at pappa PLUTSELIG skal reise bort den helga og at hun ikke kan være der mere (ordrett, det forteller han henne). Vi svikter henne aldri her hjemme. At hun oppfører seg som en normal tenåring er jo bare noe vi er glade for, det er jo et sunnhetstegn. 

Forstår at barn er lojale mot sine foreldre. Far har alltid stakkarsliggjort seg selv (alltid et 'offer'). Redd han fremstiller seg slik for jenta også..

Håper hun innser dette en dag. Har svelget så mange kameler pga han!

Anonymkode: 3e960...8e3

Jeg tipper det er forsvar. Hun orker ikke bruke energi på det fordi hun vet at det kan skje når som helst.

Barn er ikke dumme. Hun vet godt hvem hun kan stole på her.

Anonymkode: d8d4c...b83

[Blåttvann]

Det er en overlevelsesmekanisme fra hennes side.

Din tolkning skremmer meg, virker som du er sur på henne for måten hun reagerer på?

Stakkars jente, en far som svikter henne og en mor som reagerer negativt på hennes overlevelsesstrategier.

Tipper jenta di gråter mye for seg selv.

Her må DU bli sur på far dersom du mener at han slipper for billig unna. Du skal ikke forvente at hun som må bo sammen med han skal ta denne fighten. Du orket tydeligvis ikke å bo sammen med han selv, så datteren din som er dømt til å bo der 50%-isj av tiden har funnet en strategi som funker.

Hun er et barn, hun gjør så godt hun kan og reagerer som best hun kan. Hun har ikke livserfaringen eller kunnskapen eller styrken til å ta dette opp med sin far!

Det er ikke bare bare å være redd for å få bekreftet av far at man ikke er verdt noe dersom man tar opp problemet. Kanskje hun har prøvd å si ifra og så har han sagt "hvis du bare skal klage så trenger du ikke bo her i det hele tatt, meld flytting til morra di hvis det er så ille her og bra der da!". Å få høre slikt stikker som f i hjertet. Man gjør alt man kan for å unngå å bli såret på denne måten.

Jeg er kanskje streng med deg nå, men jeg har vært det barnet som ingen trodde hadde følelser, men det BRANT innvendig. Barn er de beste skuespillerne i verden når det kommer til å beskytte sine foreldre og unngå konflikt.

Ikke sikkert det er sånn, men se dette fra hennes perspektiv. Vær der for henne, se henne, anerkjenn henne ig gi henne alt det hennes far ikke gir henne. Som voksen vil hun mest sannsynlig se hvem som var der for henne og hvem som ikke var der. Det er ikke du som da sitter alene på julaften, det er far.

Endret 12. mai 2022 av Blåttvann

[Gjest Geitis]

Når man har blitt skuffet gang på gang så tar man på seg en maske som sier at vi ikke bryr oss. Der er for vondt å kjenne på skuffelsen hver gang.

Hva med å heller vise litt omsorg og forståelse ovenfor datteren din når faren svikter henne gang på gang istedenfor å bli skuffet over henne også?

Hun er trolig glad i faren sin selv om han skuffer henne og er en slask. Du trenger ikke gi henne dårlig samvittighet for det. 

[AnonymBruker]

Tro meg, hun bryr seg. Men hun orker ikke å bli skuffet nok en gang. 

Hun vet at du/dere stiller og at hun kan stole på dere. Selv om det er slitsomt nå, betaler det seg, tro meg!

Anonymkode: 6226d...147

[Blått]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri spurt henne om hun bryr seg! Hun bare fremstår så.. likegyldig? Feks kan hun glede seg å dra til far en hel uke (tilsynelatende) mens det liksom ikke gjør noen ting at pappa PLUTSELIG skal reise bort den helga og at hun ikke kan være der mere (ordrett, det forteller han henne). Vi svikter henne aldri her hjemme. At hun oppfører seg som en normal tenåring er jo bare noe vi er glade for, det er jo et sunnhetstegn. 

Forstår at barn er lojale mot sine foreldre. Far har alltid stakkarsliggjort seg selv (alltid et 'offer'). Redd han fremstiller seg slik for jenta også..

Håper hun innser dette en dag. Har svelget så mange kameler pga han!

Anonymkode: 3e960...8e3

Man lærer seg å forvente ting! Din datter forventer nada og niks fra sin far. Han stiller ikke opp og hun vet det - dette har skjedd så mange ganger at hun vet hvor hun har han, men hun har deg! Det er deg hun ringer til, du som er hennes trygghet, du som kommer på ting. Hadde du plutselig begynt med samme oppførselen som faren så skal jeg love deg at din datter hadde reagert kraftig. 

Her samme greia med min sønn. Faren stiller knapt opp. Meg som han ringer til under samværet hvis han lurer på noe, selv om faren sitter i naborommet.  

Endret 12. mai 2022 av Blått

[AnonymBruker]

fra ungen er tolv år gammel, så kan vel ungen ha litt å si når det for eksempel kommer til hvem man egentlig ønsker å bo hos. 

dersom ungen fremdeles ønsker å bo litt hos begge foreldrene sine, så er det vel ungens valg. 

Anonymkode: ffaa4...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har aldri spurt henne om hun bryr seg! Hun bare fremstår så.. likegyldig? Feks kan hun glede seg å dra til far en hel uke (tilsynelatende) mens det liksom ikke gjør noen ting at pappa PLUTSELIG skal reise bort den helga og at hun ikke kan være der mere (ordrett, det forteller han henne). Vi svikter henne aldri her hjemme. At hun oppfører seg som en normal tenåring er jo bare noe vi er glade for, det er jo et sunnhetstegn. 

Forstår at barn er lojale mot sine foreldre. Far har alltid stakkarsliggjort seg selv (alltid et 'offer'). Redd han fremstiller seg slik for jenta også..

Håper hun innser dette en dag. Har svelget så mange kameler pga han!

Anonymkode: 3e960...8e3

Det handler jo om at hun har blitt skuffet så mange ganger da

Anonymkode: 9b90f...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

fra ungen er tolv år gammel, så kan vel ungen ha litt å si når det for eksempel kommer til hvem man egentlig ønsker å bo hos. 

dersom ungen fremdeles ønsker å bo litt hos begge foreldrene sine, så er det vel ungens valg. 

Anonymkode: ffaa4...f26

Dette bestemmer hun selv. Har sagt at hun aldri skal være redd for å skuffe meg. Hvis hun noensinne skulle ønske å bo mer et sted enn et annet... hun er sykelig opptatt av "annenhver" uke og dette tror jeg skyldes at far har fortalt hvor viktig denne ordningen er. 

 

Anonymkode: 3e960...8e3

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke premisset for tråden.

"Barn godtar.." hvilket alternativ har de? Dette er alt de kjenner til. Det er ikke barns ansvar å ikke godta, det er voksnes ansvar å gi dem hva de trenger.

Anonymkode: 5f58c...640

[AnonymBruker]

Hun har jo ikke noe annet valg enn å godta ham som han er. Hva er alternativet for henne? Bli lei seg, skuffet, bitter, sint, føle seg uelsket og ikke prioritert. Bedre å være likegyldig, og klarer hun å faktisk være det og godta situasjonen og faren slik han er, bra for henne. 

Anonymkode: 31b26...dec

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (2 timer siden):

Det er en overlevelsesmekanisme fra hennes side.

Din tolkning skremmer meg, virker som du er sur på henne for måten hun reagerer på?

Stakkars jente, en far som svikter henne og en mor som reagerer negativt på hennes overlevelsesstrategier.

Tipper jenta di gråter mye for seg selv.

Her må DU bli sur på far dersom du mener at han slipper for billig unna. Du skal ikke forvente at hun som må bo sammen med han skal ta denne fighten. Du orket tydeligvis ikke å bo sammen med han selv, så datteren din som er dømt til å bo der 50%-isj av tiden har funnet en strategi som funker.

Hun er et barn, hun gjør så godt hun kan og reagerer som best hun kan. Hun har ikke livserfaringen eller kunnskapen eller styrken til å ta dette opp med sin far!

Det er ikke bare bare å være redd for å få bekreftet av far at man ikke er verdt noe dersom man tar opp problemet. Kanskje hun har prøvd å si ifra og så har han sagt "hvis du bare skal klage så trenger du ikke bo her i det hele tatt, meld flytting til morra di hvis det er så ille her og bra der da!". Å få høre slikt stikker som f i hjertet. Man gjør alt man kan for å unngå å bli såret på denne måten.

Jeg er kanskje streng med deg nå, men jeg har vært det barnet som ingen trodde hadde følelser, men det BRANT innvendig. Barn er de beste skuespillerne i verden når det kommer til å beskytte sine foreldre og unngå konflikt.

Ikke sikkert det er sånn, men se dette fra hennes perspektiv. Vær der for henne, se henne, anerkjenn henne ig gi henne alt det hennes far ikke gir henne. Som voksen vil hun mest sannsynlig se hvem som var der for henne og hvem som ikke var der. Det er ikke du som da sitter alene på julaften, det er far.

Jeg er helt enig med deg her. Overlevelsemekanisme. Det var akkurat slik jeg følte meg i den alderen. Det verste nå når jeg er eldre at mine foreldre kan kommentere- men du er jo så tøff,du lar ikke følelser overstyre deg etc.,men det var noe jeg måtte lære fra jeg var liten pga dem. Det har i gjengjeld påvirket mitt forhold til andre mennesker i voksen alder. Selv om du er frustrert ts,så må du faktisk være en forelder her og ta tak i dette før hun blir voksen.

Anonymkode: 7f0a1...a2d

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette bestemmer hun selv. Har sagt at hun aldri skal være redd for å skuffe meg. Hvis hun noensinne skulle ønske å bo mer et sted enn et annet... hun er sykelig opptatt av "annenhver" uke og dette tror jeg skyldes at far har fortalt hvor viktig denne ordningen er. 

 

Anonymkode: 3e960...8e3

Det kan være hun skjønner dette er eneste måte å ha kontakt på? 
 

Hva legger du i «sykelig opptatt»? 
 

Jeg synes ikke formuleringene dine her er spesielt gode 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tipper det er forsvar. Hun orker ikke bruke energi på det fordi hun vet at det kan skje når som helst.

Barn er ikke dumme. Hun vet godt hvem hun kan stole på her.

Anonymkode: d8d4c...b83

Garantert et forsvar. Snakker av erfaring, hadde det ganske likt selv i oppveksten. Og min mor tenkte akkurat det samme som deg, men hun gjorde også utrolig mye vesen av det. Hver gang hun sa ting som "du vet jo at faren din ikke gidder dette, du kan heller si det til faren din, det er jeg som gjør alt for deg, han gjør ingenting, spør faren din du, etc etc", så vred hun kniven rundt i hjertet mitt. Det var vondt at noen satte ord på pappas manglende engasjement for meg. Det beste var å fortrenge det, ikke snakke om det, bare leve. Man skal ikke trenger å mase om kjærlighet og oppmerksomhet, kommer den ikke frivillig er den ingenting verdt. Etterhvert som jeg ble tenåring sa jeg en gang til min mor "Det er DU som har ansvaret for at han er en drittsekk da, det var DU som valgte han, ikke jeg". Etter dette ble det stilt. Vær glad for at din datter stoler på at du stiller opp for henne. Det er du som vinner og far som taper i lengden, bare vent å se.

Anonymkode: 494bd...b8f

[AnonymBruker]

I voksen alder har jeg funnet ut at livet er best hvis man ikke forventer noe særlig fra folk og finner løsninger selv. Hvis folk ønsker å delta i livet mitt er det bare kjekt.

Høres ut som om din datter har akseptert sin far og hun kan nok leve greit med det. Hun har jo uansett deg så hun får jo sikkert alt hun trenger uansett.

Mitt råd er å bare akseptere at han er en unnasluntrer i livet og ikke bruke energi på å irritere deg over han.

Anonymkode: 676b7...176