Har none opplevd det samme???

[Gjest Anonymous]

Hei,

Jeg har ikke lyst på sex mere...Blir rett og slett for å legge meg i sengen ved siden av ham bare ved tanken på at vi skal ha sex.Noen ganger så tviler jeg på om jeg elsker deg eller ikke...Men vet at jeg gjør det,han betyr alt for meg...Alt er liksom greit helt til vi begynner å snakke om sex?Hva kan det være?Noen ganger gråter jeg fordi han vil ha sex med meg:(Er så redd for at han skal gå ifra meg siden vi ikke har sex... :-?

[Morlock]

Eneste muligheten dere har for å komme videre her er å snakke sammen...

Ingen kan lese hverandres tanker.

Dere får det bedre hvis dere snakke om det, selv om det kan være ubehaglig.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret,men vi har snakket om det...Har prøvd å forklare hvordan jeg har det .Men det er sånn at jeg tenker at i dag skal jeg prøve for hans skyld,da gleder han seg skikkelig og når vi kommer i sengen,da orker jeg ikke,han blir lei seg:(jeg trenger virkelig hjelp!Jeg var ikke sånn før

[Annie]

Det kan være p-pillene du bruker (om du bruker det), hormonforandringer, hva som helst egentlig. Snakk med legen din eller få henvisning til en sexolog.

Tror neppe du finner løsningen på problemet ditt her!

[Madison]

Gi deg selv mer tid.

Det blir ikke lettere av at du føler du MÅ ha sex for å gjøre han glad.

Ikke stress med sexen,la det være.

Hvis det ikke er noen alvorlige problemer så tror jeg lysten kommer av seg selv etterhvert.

Elsker han deg går han ikke selv om du ikke ønsker sex overhodet en periode.

[aline]

hei.

Det der kunne vært skrevet av meg det!

Og jeg har ikke vært sammen med typen mer en snart fire mnd!!! :o

Han er kjempedeilig å være sammen med! Han er nydelig å bruke tiden min sammen med, sitte tett tett inntil, ligge tett tett inntil å sovne i armene hans. Alt er kjempebra!

Bortsett fra det lille problemet som er akkurat likt ditt!! :evil:

På en måte så vil jeg ha lyst, både for min del og for hans del. Og jeg vet at når vi først har sex, så er det kjempedeilig!!

Men jeg har altså ikke lyst i særlig stor grad!!

Jeg var/er kjempefrustrert over dette selv, for som deg har jeg aldri opplevd dette før, og jeg skjønner ikke hva det er som skjer!

Vi har pratet og pratet og pratet om det, og jeg har pratet litt med søstern min om det, fått forsikret at dette faktisk ikke er så unormalt med endel av oss kvinner. OG at det går over!!

Vi har også kommet til en ordning som går på at selv om ikke jeg har lyst, så kan jeg tilfredsstille han (med hånda eller hva som helst, men han trenger å få litt av det seksuelle fra meg.) Uten at han skal forvente seg sex av det!! For hos meg så er det kjempeviktig!! Føler jeg at han forventer sex med meg, og jeg er litt usikker, da forsvinner all lyst som dugg for solen!! :-?

Også har jeg helt sluttet å si "i morgen skal vi..." (bare for å glede ham!) For sier jeg det til ham, så MÅ jeg liksom. uansett om jeg vil eller ikke. Og da vil jeg som regel ikke....

Etter at jeg føler hans forventninger til annet en ren tilfredsstillelse av ham innimellom er borte, og jeg selv har blitt flinkere til å ikke love, men prøve å jobbe stille med meg selv, så har det for det første blitt mye lettere å takle at slik er jeg faktisk akkurat nå!!! Men det har også blitt mer fristende å "være med" når jeg "fikser" ham!! setter meg jo bare på dersom jeg har lyst, og har jeg ikke lyst, så er det også ok.

Og, for min del ihvertfall, det er jo ikke ham det er noe galt med!! Jeg onanerer ikke selv heller, har ikke lyst på andre, har ikke lyst på dildon. Jeg har rett og slett ikke lyst på sex!

Kjempe uvant!! men jeg tar det nesten som en selvfølge nå, at dette går over! Jeg er generellt slite, lite ferie, mye mas på jobb, mye venner som man skal eller helst skulle gjort noe med. Mye forventninger. Og da vil jeg liksom ikke ha noen forventninger hjemme. Bare slappe av. Tror kanskje det ligger litt der og.

lykke til uansett. Men å snakke sammen, lage avtaler som funker for dere begge, det tror jeg kan gjøre under! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Takk for svarene alle sammen.Skal prøve å snakke med ham en gang til...Håper det går bra...Er virkelig glad i ham og vil dele resten av livet med ham:)

[Madison]

Masse lykke til gjest :D

[Kevin]

Hei Gjest,

Er du dama mi....?

Må jo spørre, for jeg ANER ikke hvordan hun egentlig tenker. Problemet er at dama mi sier og gjør helt forskjellige ting. Joda, det er klart hun tenner på meg, klart hun blir kåt på meg. Da er det jo merkelig at vi kanskje klarer å få presset inn litt sex en gang i måneden om JEG er heldig. Når vi først setter i gang er det vanvittig deilig synes hun. Da er det jo rart at vi må avbryte etter 5 minutter fordi det enten gjør vondt, eller man må tisse, eller et eller annet slikt.

Hvordan kan dere jenter egentlig tro at vi gutter skal føle oss vel i det hele tatt, når dere viser så ekstremt liten interesse for å få det til å fungere? Det går nok over av seg selv, sier dere. Det er sikkert bare en fase i livet mitt, sier dere. Fremdeles skjer det ingenting. Siden dere ikke viser interesse i det hele tatt seksuelt, behøver ikke bety at VI automatisk gjør det samme. Det er ekstremt vanskelig for oss. Tenk dere selv i en situasjon der hver gang dere forsøkte å få partneren opphisset, ble dere bare glatt avvist? Man føler seg vanvittig sexy og får et vanvittig godt selvbilde etter slike gjentatte avvisninger. Til slutt gir man blaffen. Jeg har kommet til det punkt der jeg har funnet ut at kjærligheten er viktigere enn sexen, så jeg gidder ikke prøve meg lenger. Det er slutt med oppfinnsomme invitter til het sex. Det er slutt med i det hele tatt å vise at jeg tenner. Jeg ordner meg selv, og om hun spør meg, gir jeg henne selvsagt orgasme fordi jeg elsker å se henne i orgasmens øyeblikk, elsker smaken og lukten av henne.

Dersom dette mot formodning skulle bare dreie seg om en fase, er det jo ingenting som er bedre enn det. Men å komme seg over kneika er hun nødt til å gjøre selv, jeg har gitt opp. Orker ikke mer avvisning.

Ja, jeg er et veldig seksuelt vesen, men jeg velger det rettt og slett bort for kjærligheten. Det er vanvittig deilig å bare ligge å kose og snakke også. Livet dreier seg om så mye mer enn bare sex. Når man har sex en gang i måneden, og selv den ikke er noe særlig bra, får man et litt mer nyansert syn på ting.

Jeg vet jeg klarer meg, på enten den ene eller andre måten, og det tror jeg gutten din også gjør, Gjest. Enten begynner han å tenke som meg, eller så går han. Så enkelt er det.

Dette ble veldig mye om meg, men jeg tenkte du ville være interessert i å høre en gutts synspunkter som er i samme situasjon som gutten din. Snakk med ham! Vis interesse for å løse problemet! Dama mi viser ingen som helst interesse på det området. Snakker bare om at vi snart må ha sex igjen fordi det er så lenge siden. Nå bryr jeg meg ikke. Har hun ikke lyst på meg, skal hun la være. Sympatikn*ll er ikke noe for meg.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret Kevin,

Jeg er ikke dama di nei...Men må si vi har det likt...Hvor lenge har dere vært sammen og hvor lenge har dere hatt det slik?Vi har hatt det sånn de siste 2 mnd,har vært sammen i 10mnd.Men kan ikke dere gutter skjønne at det ikke hjelper å mase da?Det gjør faktisk ting verre.

Skal snakke m ham i kveld hvis han maser på meg igjen,orker ikke å ha det slik og kan ikke tvinge meg til å ha sex heller,har gjort det en gang for hans skyld men det oppdaget ham:(

[Kevin]

Vi har vært sammen snart 5 år og har hatt det slik i 1,5 år sånn cirka.... Jeg fikk også den der om å ikke mase, og sa ingenting en periode. Da gikk vi fra 1 gang i måneden til nesten 2 måneder. Jeg vil heller ikke kalle det å mase når jeg forsøker å ta opp problemet for å kanskje finne ut hva som er grunnen. Når jeg ikke får noe svar, er det klart man begynner å lure. Hun sier hun ikke vet, og at det bare er slik. Hun gjør heller ingenting aktivt for å kanskje kunne løse problemene. Vi har ikke sex, og hun bryr seg ikke om det. Hun bryr seg heller ikke om å gjøre det godt for meg innimellom. Jeg må ordne meg selv.

Jeg vet det ikke er greit for dere å oppleve manglende lyst, men vi hadde i allefall satt pris på om dere i allefall forsøkte å finne grunnen til det....

Nå gikk jeg rimelig hardt ut i det første innlegget, og jeg setter nok en del ting på spissen, men jeg synes det er viktig at gutta blir hørt også. Jeg vet om mange i min omgangskrets som vill forlatt forholdet for lenge siden om de var i situasjonen min. Snakk med ham, vær åpen og ærlig. Det går nok bra, skal du se!

[Gjest Delilah]

Må bare si til deg Kevin, at jeg syns det er veldig fint at du vil være så åpen og ærlig som det du er. For det er nok av folk på slike forum som enten fleiper bort slike ting, eller angriper den som sendte inn et spørsmål.

Jeg er ingen ekspert (hva er det? ) Hverken på sex liv eller annet liv.. he, he! Men jeg tror at det som det meste annet går i bølger som noen så fint sa. MEN...- det er et men her.. Jeg vet ikke, men.. noen ganger så virker det som om noen bare er sammen med noen for å "være sammen med noen". (Gjelder ikke du som skrev innlegget, jeg tenker kun generelt her). Og da er det kanskje ikke så rart om lidenskapen forsvinner etter kort tid? Det kan være så mange årsaker til at det skjer. Jeg var utrolig forelsket i en gutt for noen år siden..jeg forgudet han nærmest...Trodde jeg kjente han, fordi vi var "venner" i mange år før vi ble sammen. Vi var vel nærmest en slags "feste venner" ser jeg i ettertid. Men den gangen så jeg det som om vi var "bestemt for hverandre av sjebnen"... :D

så ble vi sammen og alt var bra de første månedene. Men så fort det kom litt mer ansvar og forpliktelser inn i bildet så forandret det seg. Jeg prøvde å snakke med han, men fikk stort sett bare "morsomheter" og humor tilbake... Vel..Jeg var veldig forelsket, men jeg skjønte at det ikke kunne gå. Da var det min oppgave å sette en strek. Akkurat som du føler deg nå kanskje? For min del så hang jeg på for å si det sånn... Det vil si; han ga så ulike singnaler. Og dermed ble jeg forvirret i all min "forelskethet"!

Her skulle jeg liksom gi deg litt råd og dåd, også ender det bare opp med en masse surr!... jeg kan bare si at jeg kjenner meg faktisk litt igjen. Men som så mange har sagt her før; det eneste som faktisk kan hjelpe er å prate sammen. Men pass på å ikke la det bli noen klagesang! Bare si det at du føler at dere kanskje har sklidd litt fra hverandre i det siste, og om han føler det samme? Og om han er villig til å kanskje finne ut av hva det er som gjør det sånn? (det kan jo være ting i hans eller din fortid som preger dere). Ikke anklag eller vær "ufin", det fører som regel bare til låste dører og motangep. Prøv å være tolerant og lev deg inn i det den andre forteller deg. Håper det hjelper! Hilsen en som både forstår og føler med deg, men som også mener at du har mye, mye å "gå på" enda

[Gjest Unplugged]

Må dessverre si at jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Det er fort gjort at det blir slik, med masse jobb, studier, alle mulige forpliktelser man har, så har man plutselig ikke tid, krefter eller ork til å pleie forholdet og sexlivet. Når man så begynner å tenke som deg at "i dag skal vi ha sex, jeg skal klare dette" så blir det ennå mer et ork, man får dårlig samvittighet hvis det ikke blir noe og man kommer inn i en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av.

Vi hadde det slik en stund i vårt forhold, når de ene hadde lyst så hadde ikke den andre, eller så la vi oss så sent at det ikke ble noe for en eller begge måtte tidlig opp. Det ble også sånn at pga at begge jobbet mye så var vi så sliten når vi kom hjem at vi bare havnet i hver vår ende av sofaen og der ble vi værende til det var på tide å legge seg, og da var det så sent og vi så trøtte at vi ikke tenkte på sex engang.

Ikke bare ble det lite eller ingen sex, det ble også lite nærhet ellers i hverdagen. Det ble ikke så mye suss og klem og å sitte oppi hverandre i sofaen eller ligge tett inntil hverandre i sengen. Ikke ble det noen romantiske middager heller og i helgene (hvis vi begge hadde fri samtidig) lå vi bare som slakt i hver vår ende av en kjempestor sofa og så på tv til det var på tide å legge seg.

Jeg fikk mer og mer dårlig samvittighet for at vi ikke hadde noe særlig sex, og prøvde å manne (kvinne) meg opp. Men det var ikke lett, for jeg hadde egentlig ikke lyst. Sex var godt når vi først holdt på, men det var så mye styr ellers i hverdagen at jeg ikke engang tenkte på sex, følte meg hverken sexy eller romantisk.

Til slutt tok jeg mot til meg og fortalte han hvordan jeg følte det, og han hadde det egentlig mye på samme måten. Det vi kom frem til da er at selv i en stresset hverdag, så skal vi prioritere hverandre. Vi fastsetter dater for middag hjemme eller ute, tar en tur til byen en lørdags formiddag uten bil og sitter og maser og drikker god vin et sted, tar en helg på hotell i ny og ne. Jeg synes at dette hjelper, for med en gang man kommer seg opp av sofaen, tar på seg sminke, parfyme, barberer seg her og der og tar på pene klær og går ut på byn så får man tilbake litt av den flørtende tonen og føler seg mer seksuell, også hjelper det noen ganger med litt alkohol for å løse opp stemningen litt.

Det er også veldig viktig med fysisk nærhet i hverdagen. Gi hverandre klemmer og kyss og kose litt, da begynner det etterhvert å krible litt i underlivet også.

For å få tilbake gløden og bli kvitt "angsten" for sex kan en fremgangsmåte være at dere går veldig sakte og gradvis frem (gjerne over flere dager/uker/måneder) og glemmer sexen med det første.

Begynn med å avsette tid til å bare ligge tett inntil hverandre med klær på og kjenn hvordan det føles. Gjør dette jevnlig, etterhvert ligg tett inntil hverandre uten klær på, og bare føl, når du så føler deg mer fortrolig og klar, utforsk hverandres kropper, men unngå de mest erogene sonene.

Siden alt dette skal gjøres uten at det ender opp i sex bør det få deg til å slappe av og at angsten for sex sakte men sikkert forsvinner og blir erstattet av ønske om sex. Så etter en stund når dere begge føler dere klar for det kan dere ha sex. Det er kanskje greit å fastsette et tidsperspektiv på dette slik at ikke han presser deg til sex før du er klar. Det jeg foreslår her, er ikke noe som er gjort på en kveld eller en dag eller to. Jeg ville foreslått å bruke uker på det, men å gjøre litt hver dag. Det er jo det presset om at "i kveld MÅ vi ha sex" du ønsker å bli kvitt, og det er ikke alltid gjort i en håndvending.

Håper du fikk noen idéer her, ellers vil jeg bare påpeke at åpenhet er særdeles viktig i et forhold og da også om sex. Menn kan ikke gjette seg til hva vi kvinner tenker på, uansett hvor mye vi tror det Det er ihvertfall viktig at du her spiller med åpne kort sånn at ikke han går rundt og tror at du ikke liker han.

Lykke til! :D

[Gjest Anonymous]

Hei dere :blunke:

Kjenner igjen endel av dette da, bare det at jeg er en kvinne som opplever at kjæresten min ikke har lyst lenger.

Jeg har en stressende fulltidsjobb, med universitetsstudier ved siden, og med en hvilken som helst annen mann, ville jeg ikke orket sex, men vi har hatt det så fint sammen, og jeg vet at sexen med ham er så deilig. (han var den første jeg fikk orgasme med under samleie )

Men det siste halve året har det skjedd noe. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til ham.

Det startet med at han fikk "turn off" hvis jeg tok initiativet. Får du en slik en slengt i trynet så blir ihvertfall jeg usikker.

Men ok, han hadde det vanskelig (har ikke jobb), og trengte å føle seg oppå. Så jeg ga ham rom til å kjenne på lysten av seg selv.

Så tok det seg litt opp, vi hadde sex så ofte som en gang i uka, men da alltid på hans initiativ, jeg ville ikke presse.

Etter en slik lang periode på et par måneder begynnte han å klage på at jeg aldri tok initiativ. Så jeg tenkte naturlig nok at ok, selvfølgelig skal jeg la elskligen min føle at han tenner meg, og at jeg har lyst på ham, for det hadde jeg jo til de grader.

Så jeg begynnte å ta initiativ igjen, prøvde å friste med litt av hvert, bare for å få avslag hver gang.

Avvisning etter avvisning gjør noe med selvfølelsen, så nå sitter jeg her, usikker på meg selv, er det jeg som er usexy, er det slik at han ikke tenner på meg lenger? presser jeg?

er jeg ekkel?

Stadig kverner det rundt i hodet, hva er det med meg som gjør at han avvise meg hver eneste gang?

Vil han ikke ha meg lenger?

Dette er ødeleggende for meg, jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, dermed gjør jeg nettopp ingenting.

Tør ikke lenger ta initiativet, orker ikke bli knekket lenger ned, orker ikke føle meg usexy lenger, så jeg skruer av disse følelsene. Jeg bruker knappen min. Jeg er et meget sexuellt vesen, med i utgangspunktet sterke sexuelle drifter. Men det er slutt, jeg tenker ikke lenger på sex.

De få gangene vi har sex for tiden ligger jeg konstant med en følelse av at noe er galt. Det føles som om det ikke er meg han har sex med, som om jeg ikke lenger har sex fordi det er en felles nytelse, men fordi jeg er redd for å avvise ham.

Jeg elsker ham, og ville så gjerne dele livet med ham. Men jeg er redd for at om jeg avviser ham, så vil han føle slik som jeg gjør, og dermed gå fra meg fordi han ikke føler seg elsket.

Jeg vet ikke hva som skjer, det eneste jeg vet er at det er galt om jeg tar initiativ, og det er galt om jeg ikke gjør det.

Det ble litt langt dette, og sikkert litt surrete, men jeg har så masse rare tanker.

kanskje han hadde hatt det bedre uten meg?

-trist

[Gjest Anonymous]

Glemte å si at vi har snakket om det. Og vi er enige når vi snakker.

Vi avtaler også små ting, romantiske middager osv. uten at det skal være noen forventning eller noe press om at vi må ha sex.

Men når tiden kommer for avtalene våre, nei så blir det ikke til noe av det heller. Han er så trett og vil heller sove enn å spise romantisk middag med meg. Eller han vil heller kjøre en tur til vi er så stuptrette at vi ikke orker hverken middagen eller noen form for nærhet i det hele.

Eller så passer det ikke, han vil heller ha noen timer for seg selv. Eller, det går en fin film på TV, som han bare har sett 6-7 ganger før.

Og selvfølgelig blir jeg skuffet, jeg gleder meg jo til å ha det nært og romantisk med ham.

Jo, jeg har tenkt tanken på at han kanskje ikke er glad i meg lenger, kanskje han ikke vil mer.

Tross dette sier han til meg at han elsker meg, og vil ikke leve livet uten meg. At livet hans ble bedre da han traff meg. At jeg er gleden i livet hans.

Jeg orker bare ikke bli skuffet noe mer.

Har ikke mer å gi, har ikke mer å gå på.

:cry:

-trist

[Viking]

Må bare kommentere noen innlegg her, som jeg synes var verd for de fleste kvinner å tenke litt ekstra over.

Først Aline: Tror nok om alle hadde vært like reflekterte og villige til å tenke som deg, hadde disse problemene blitt lettere, og færre. De fleste kvinner har vel vært i denne situasjonen av en eller annen grunn. Sex er faktisk for mange veldig viktig i et forhold, og det område, og man må som mange andre jobbe med og for at det skal fungere. Da nytter det ikke å bare trøste seg med at det går over. Jeg synes ikke det er rett at den som fremdeles har lyst skal avspises med ingenting.

Alfa og omega i et godt forhold er å gi og ta. Tror kjæresten din er heldig som har funnet en jente som deg.

Kevin: for et innlegg, så åpent og litt smertefylt. Må si jeg synes litt synd på deg. Syns det virker som du gir utrolig mye i forholdet, men får litt lite igjen?? Du sier du har sluttet å presse, noe som jeg tror er viktig for å vise forståelse. Men jeg synes du får lite forståelse igjen. Du sier du holder rundt og bare er nær, det er jo det vi kvinner ønsker oss, i en slik situasjon. Men der synes jeg partneren din svikter. Hva gjør hun for å hjelpe deg igjennom situasjonen? Svært lite virker det som. Hvor lenge kan det fungere? Du sier du er en seksuell person, hvordan klarer du dette? Din kjærlighet til din partner må være stor, beundringsverdig stor. Da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg for en mann.... Din kone er heldig, håper hun er klar over det, og passer på å gjøre sitt for å beholde seg..

Før jeg får et ras av svar om at jeg snakker for varmt for mannen, må jeg si at dette gjelder for begge to. Som innlegget litt over viser, kan og problemet være motsatt vei.

For å snakke om min egen situasjon, må jeg si jeg føler meg heldig. Har hatt samme partner i 14 år snart, og jeg er bare 30. Vi har det kanon sammen, og har fremdeles sex i gjennomsnitt 5-6 ganger i uka, med to barn og i full jobb begge to. Men vi har også hatt slike perioder, ikke bare en, men flere. Likevel har vi klart å få disse til å være forholdsvis kortvarige. Jeg har forklart min mann det sammen som dere alle sier, press fører ingenting godt med seg. Jeg har og fortalt han viktigheten av kjærtegn i hverdagen, da dette kan være det lille som skal til for å tenne meg. Eller det å gjøre noe sammen. Ut å spise og dele en god flaske vin, ta en fest, et eller annet. (Det er forresten utrolig hva noen glass vin gjør med snakketøyet, og sexlysten)

I mine "dårlige" perioder, har jeg prøvd p enten bestemme meg for at ikveld skal jeg gjøre noe ekstra for ham. Det trenger ikke være sex, med samleie, men kanskje en time med kroppsmassasje, etc. Legger da dette til en helg, da vi begge har fri, og ikke noe press om tidlige morgener. Lager litt god mat, og gir ham god behandling. Dette fører som regel at jeg blir veldig tent selv, og første steg er tatt, uten press.

Eller har jeg bare lagt meg på rygg å bedt ham prøve få meg til å få lyst, og bare ta imot. Og det har han klart omtrent hver gang, selvfølgelig med hjelp av min egen hjerne. Fordi jeg tror det er mye der det ligger.

Dette ble langt uryddig, og med litt løse tråder kanskje. Det er for all del ikke ment som kritikk til dere som sliter, men kanskje en tankevekker, om at det er svært få problemer som forsvinner av seg selv, de må jobbes med, seksuelt som på andre plan.

Så bruk helgen til noe nytting, invester i forholdet ditt !!!!!!!!!!

[Kevin]

Må takke for alle gode tips og råd.... Ble glad nå! :-)

Det ble jo skrevet i et øyeblikks frustrasjon, og som vanlig får man ikke med en beskrivelse av alle de fine stundene jeg og dama faktisk har sammen. Det er jo derfor jeg blir. Hun er ei fantastisk jente og jeg er kjempeglad i henne. Som det blir sagt føler jeg at jeg gir og gir og får så lite tilbake. Så man blir lei, rett og slett. Ved å unngå vanskelige situasjoner, kan man også få bukt med problemet. Problemene og diskusjonene startet jo egentlig når jeg ble avvist, så nå gidder jeg ikke prøve meg i det hele tatt. Alt som skjer utenom er bonus.

Mange er nok uforstående til at jeg blir, og kanskje som nevnt tror det er av gammel vane. Det er lett å tenke i de baner, men jeg har aldri vært redd for å være alene. Jeg synes singellivet er kjempekult jeg, men det er ikke ofte man opplever ekte kjærlighet.... Jeg satser på det, så får heller sexen være....

Nå gidder i allefall ikke jeg skrive mer depressive greier, for nå er det helg!!!

Party på puben i morgen!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det virker som om endel jenter er veldig egoistiske i forholdene sine. Den av partene som mister lysten på sex, oftest jenta, tenker liksom "stakkars meg" og slår seg til ro med dette. Samtidig forventer de trofaste menn som forblir i forholdet, og som for all del ikke bruker andre stimuli som for eksempel porno...

To ting har veldig ofte skylden for at dama mangler sexlyst.

Fysisk: P-pillen lurer kroppen til å tro at sex ikke er viktig for forplantning i øyeblikket. Alle slimhinner tørker inn, slik at det blir vondt med samleie. Man legger på seg og føler seg usexy selv. Det er veldig lett å skifte til en lavhormonell pille. Hvilket leder inn på nr 2:

Psykisk: Hun har "bestemt seg" på forhånd at hun ikke vil. Dette er en HOLDNING som det er mulig å jobbe med selv. Mange sier jo at når de faktisk har sex, viser det seg å være bra. Er man sliten, er det ingenting som gir så mye energi og livslyst som god sex. Det trenger ikke engang å være spesielt romantisk. Jenter må slutte å tenke på seg selv som aseksuelle vesener. Norsk kultur har like mye ære-og-skam tankegang tradisjonellt som for eksempel muslimske. Det er gjerne de samme jentene som er veldig moralsk politisk korrekte i forhold til erotikk og porno. Som liker å ligge underst...

Jeg vet jeg virker bastant, men jeg skriver dette nå fordi jeg selv har vært i samme situasjon for sn stund siden. Det var jeg som mistet lysten. Heldigvis kommuniserte vi bra nok til at jeg skjønte alvoret. Byttet p-piller, bestemte meg til å bli mer åpen til kåte tankespirer, faktisk også til porno, som kan gjøre den strengeste nonne klar for hva det skulle være dersom hun sluttet å tenke skamfullt på hva som er korrekt. Jeg begynte til og med å trene litt, for det er ingenting som er så turnoff som at man har blitt stygg i egne øyne. Da får man ikke lyst på

[Anie]

Jeg må bare ta tråden litt ut på viddene, og si til Kevin at det er veldig hyggelig at det finnes en gutt/mann som han her på kg. Han virker som en utrolig oppegående og forståelsesfull person, og dama hans må bare være kjempe heldig som har funnet han. Det skulle vært flere som han her i verden.

psst... forresten... hvor er puben sa du Kevin

[Gjest Anonymous]

anie.... hva mente du med det.... hvor er puben forresten ...? oppfordrer du til utroskap fra ham, eller har du ikke fått med deg at han IKKE er singel? eller var spørsmålet bare tatt fra "løse lufta"? eller er du like ironisk som otto jespersen? dette er ikke en sjekkeplass mellom de single og ikke single! :evil: