Redd jeg blir besatt av diagnosen min igjen :/

[AnonymBruker]

Fikk Asperger i voksen alder. Etter dette følte jeg meg sykere en stund og har gått lang tid hos psykolog og fått medisiner. Begynte på medisiner for litt over 1 år siden. Jeg vet ikke hvor mye Dr har hjulpet. Har fått meg jobb uten hjelp fra nav men er bare deltid. 
Forrige uke var jeg på noe, vil ikke gå i detaljer i frykt for å bli gjenkjent. 
Men jeg følte det gikk så bra. Men fikk tilbakemelding om det jeg var redd for. At de hadde trodd de skulle få mer ut av meg og at det var noe ved meg de ikke helt skjønte. Hun som skaffet meg møtet sa da at jeg har Asperger og da forstod de det. Ingen som var sinte på meg, men de var bare litt «skuffet» over at jeg ikke var helt som de trodde. 
Slik har absolutt hele livet mitt vært. Og nå er jeg redd for at jeg kommer til å miste jobben i fremtiden fordi kanskje ingen der liker meg heller. Dette møtet hadde ingenting med jobben min å gjøre. Men nå er jeg plutselig redd for at de på jobb også merker noe. 
Jeg er redd for at jeg virker annerledes og sær og alt dette gjør at jeg ikke klarer å kose meg med ting jeg liker eller i eget selskap. Jeg tror alt jeg gjør er rart fordi jeg har asd. Jeg klarer ikke kose meg med noe jeg gjør. Dette gjør igjen så jeg blir urolig, trist, aldri noe klapp på skuldera til meg selv. Jeg føler meg mindre verdt og tør ikke være åpen om det fordi jeg er redd for å bli umyndiggjort eller folk skal tro jeg er retard. 
Det gjør også så jeg blir irritert på normale folk. De kan liksom si hva de vil, de pirker på alt, mener ting bare fordi det er vanlig/norm. Og så kan vi gjøre samme tingene, men er det meg er det rart og er det andre er det akseptabelt. Sistnevnte er ikke noe jeg vet, men noe jeg føler. Jeg blir ikke kritisert på jobb osv, men jeg er redd for at det kommer snart, og at jeg aldri skal få helt til ting  har også få interesser, noe som irriterer meg veldig.. 

 

Anonymkode: 53ec9...3e9

[AnonymBruker]

Tja, jeg kan jo si at også vi uten spektertilstander opplever avslag og «dette var ikke riktig kandidat/date/vennskap» ganske ofte.

Du har en deltidsjobb nå, og det er utrolig bra! 
 

Selv uten diagnosen din er det veldig vanlig å kjenne på at «jeg er nok ikke bra nok for dette, gjør sikkert en dårligere jobb enn andre» osv.

Ikke la ett nederlag ødelegge for alt. Det definerer faktisk ikke alt du kan og er. 
 

Anonymkode: 112ef...ac5

[AnonymBruker]

Vet de det på jobben din?

Jeg tenker at det er viktig å være ærlig om det, og at du da vil få mer goodwill.

Anonymkode: ce8c6...a7d

[AnonymBruker]

Jeg fikk også aspergerdiagnosen i voksen alder, og føler meg forvirra og deprimert over det. Har ikke fått noe særlig god oppfølging heller og sitter mye alene.

Alle har syns at det er noe ved meg, samtidig som jeg virker som en normal person.

Får du noen gode råd og hjelp med tilleggsvanskene dine?

 

Anonymkode: 49094...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk også aspergerdiagnosen i voksen alder, og føler meg forvirra og deprimert over det. Har ikke fått noe særlig god oppfølging heller og sitter mye alene.

Alle har syns at det er noe ved meg, samtidig som jeg virker som en normal person.

Får du noen gode råd og hjelp med tilleggsvanskene dine?

 

Anonymkode: 49094...253

Er ikke lenger under behandling. Det hjalp meg ikke særlig. Min største hjelp er bare å ha en jobb og få sosial trening. 
Det er det eneste som funker for meg. Å føle meg nyttig, å ha noe å gå til. Var ille under lockdown da jeg ikke kunne møte folk. Følte ikke den sosiale muskelen fikk noe som helst trening. Men nå føler jeg at jeg fungerer greit, men føler langt inni meg at jeg aldri er bra nok. 

Anonymkode: 53ec9...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet de det på jobben din?

Jeg tenker at det er viktig å være ærlig om det, og at du da vil få mer goodwill.

Anonymkode: ce8c6...a7d

Nei. Og jeg finner ingen anledning til å si det, jeg har heller ikke noe lyst til å si det. Så lenge jeg ikke får noen klage på noe så tenker jeg at de ikke har noe å klage på. 
Er redd for hva som kan skje om jeg sier det. Føler diagnoser fort blir hvileputer og at man kan bli sett annerledes på.

Anonymkode: 53ec9...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja, jeg kan jo si at også vi uten spektertilstander opplever avslag og «dette var ikke riktig kandidat/date/vennskap» ganske ofte.

Du har en deltidsjobb nå, og det er utrolig bra! 
 

Selv uten diagnosen din er det veldig vanlig å kjenne på at «jeg er nok ikke bra nok for dette, gjør sikkert en dårligere jobb enn andre» osv.

Ikke la ett nederlag ødelegge for alt. Det definerer faktisk ikke alt du kan og er. 
 

Anonymkode: 112ef...ac5

Er deltidsjobb utrolig bra til Asperger å være eller generelt mener du? Jeg er ikke i 20-årene lenger en gang, og syntes jeg skulle vært lenger kommet både økonomisk og karrieremessig. 
 

Anonymkode: 53ec9...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er deltidsjobb utrolig bra til Asperger å være eller generelt mener du? Jeg er ikke i 20-årene lenger en gang, og syntes jeg skulle vært lenger kommet både økonomisk og karrieremessig. 
 

Anonymkode: 53ec9...3e9

90 % av de med Asperger (som er i kontakt med NAV) er ikke i arbeid.

Anonymkode: ce8c6...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

90 % av de med Asperger (som er i kontakt med NAV) er ikke i arbeid.

Anonymkode: ce8c6...a7d

Ja jeg har lest det. Og det er jo ikke oppløftende. Venter liksom bare på at jeg skal bli så sliten at jeg havner der selv. 

Anonymkode: 53ec9...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er ikke lenger under behandling. Det hjalp meg ikke særlig. Min største hjelp er bare å ha en jobb og få sosial trening. 
Det er det eneste som funker for meg. Å føle meg nyttig, å ha noe å gå til. Var ille under lockdown da jeg ikke kunne møte folk. Følte ikke den sosiale muskelen fikk noe som helst trening. Men nå føler jeg at jeg fungerer greit, men føler langt inni meg at jeg aldri er bra nok. 

Anonymkode: 53ec9...3e9

Hva slags jobb har du? Er vel ikke alt aspergere orker å jobbe med.

Anonymkode: 49094...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hva slags jobb har du? Er vel ikke alt aspergere orker å jobbe med.

Anonymkode: 49094...253

Butikk/kontor

Anonymkode: 53ec9...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er deltidsjobb utrolig bra til Asperger å være eller generelt mener du? Jeg er ikke i 20-årene lenger en gang, og syntes jeg skulle vært lenger kommet både økonomisk og karrieremessig. 
 

Anonymkode: 53ec9...3e9

Generelt når man opplever uhelse.

Jeg har vært i full jobb stort sett, og er nå 100% invalidisert av sykdom.

Jeg lar ikke det definere hvem jeg er, og alt jeg har gjort før i livet. 
 

Helsen min er som den er nå, da tar jeg alt positivt jeg kan få av livskvalitet. For meg ville deltidsjobb vært veldig bra å bli frisk nok til, selv om jeg før hadde en super CV og veldig bra stilling/høy utdanning.

Man må se positivt på egne oppnåelser med de kortene man har NÅ. 
 

Og du oppnår like mye som mange som ikke er på spekteret  

Anonymkode: 112ef...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

90 % av de med Asperger (som er i kontakt med NAV) er ikke i arbeid.

Anonymkode: ce8c6...a7d

DVS at 90% som ikke er i kontakt med NAV er i arbeid?

Jeg vet om flere med asperger som klarer seg fint, og ikke har vært i kontakt med NAV, men man merker jo at de har asperger.

En mann jeg kjenner har god utdannelse og har familie. Han klarer ikke følge opp barna sine og kona er frustert. Han kan sette seg ned en lørdagskveld og se på noe han vil se på uten å tenke på at han heller burde sette på en film som barna hans kan se på også. Om vi sier noe blir han sur for han vil se på det, selv om det ikke passer for barna.

Så går han bare å legger seg og barna må legge seg selv. Han blir irritert når han er sliten eller stressa og barna går i veien, for han har mer enn nok med seg selv og jobben og ønsker å være for seg selv. Han orker ikke følge opp barna. Kona tar seg godt av barna, så de har det bra. og faren er mye borte på jobb.

Anonymkode: 49094...253

[AnonymBruker]

De aller fleste med Asperger klarer ikke arbeidslivet.

Et av kriteriene for å få den offisielle diagnosen er at man sliter.

 

 

Anonymkode: ce8c6...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De aller fleste med Asperger klarer ikke arbeidslivet.

Et av kriteriene for å få den offisielle diagnosen er at man sliter.

 

 

Anonymkode: ce8c6...a7d

Sliter hvordan da?

Anonymkode: 49094...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De aller fleste med Asperger klarer ikke arbeidslivet.

Et av kriteriene for å få den offisielle diagnosen er at man sliter.

 

 

Anonymkode: ce8c6...a7d

Jeg vet om noen med asperger som jobber som lege. Du ser med en gang at det er noe med han. Han er en kjempeflink lege som ser pasienten med en gang og fokuserer veldig på hver enkelt pasient. Samtidig så lever han alene og klarer ikke forhold. Så alle aspergere er forskjellige.

Anonymkode: 49094...253