Ingen skjermtid til barn under 2 år

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg skjønner ikke helt dette argumentet «hva gjorde folk før skjerm»…. Før skjerm var antageligvis ungene overlatt mer til seg selv, de sprang fritt rundt ute i gatene på en måte som ikke anses som akseptabelt eller trygt nå, de aller minste ble nok passet av eldre søsken eller var overlatt til seg selv i lekegrinder og seng (sikkert en god del gråting og protester involvert, som også var mer akseptert før).

De voksne hadde sitt å gjøre av husarbeid og andre plikter. Det var ikke sånn at de satt på gulvet og lekte m barna dagen lang, som det later til at mange tror? Og det er nok også her skjermen kommer inn for manges del, som en barnevakt for å få unnagjort vesentlig husarbeid/ matlaging, når blodsukkeret er lavt og alle er slitne. 

Anonymkode: 52cfb...6c0

Da ungene var overlatt til seg selv uten skjerm så betød ikke det nødvendigvis at de "sprang ute i gatene på en måte som ikke anses som akseptabelt eller trygt". De var hjemme i huset med sine foreldre, men de gjorde andre ting - tegnet, puslet puslespill, lekte med leker. Foreldre gjorde sine egne ting, selv om de holdt et halvt øye med barna og visste hvor de var.

Det som har endret seg prekært er mengden tid og oppmerksomhet foreldre gir sine barn, og hvor mye de forventet å aktivisere dem. Da mine foreldre vokste opp, lå ikke foreldrene på gulvet og lekte med dem. De ble i stor grad forventet å underholde seg selv. Og når de måtte det, da gjorde de det. Jeg som vokste opp på 90-tallet måtte også finne ut av ting på egen hånd. Noen ganger kjedet jeg meg, og det var heller ingen tragedie.

Nå ligger det en forventning til at barna skal underholdes, som resulterer at mange begynner å mase på sine foreldre når de ikke blir underholdt. Det er eneste grunn til at foreldre ikke får gjort husarbeid med barn i hus. 

Mange andre land har et annet syn på barneoppdragelse og "underholdning" av barn enn Norge har, og de klarer seg også uten skjerm. Barn blir oppdratt til å ikke klage over å kjede seg, for foreldrene har ikke kapasitet til å underholde dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kjenner du veldig mange som ble sendt ut alene for å leke før de var 2 år gamle? Så små barn trenger ikke å leke med andre barn, de trenger tilstedeværende foreldre som modellerer det å være menneske. 

Derfor lærer man de følelsesregulering ved å amme de, snakke med de, kose og bære de. Så gir man dem oppgaver som å rydde leker, tørke støv, rydde klær, rydde ut og inn av oppvaskmaskinen, kutte grønnsaker til middagen osv. 

Man tar de med overalt og gir de nærhet og trygghet og den beste mulige starten på livet. Og må man ha de i bhg så må man det, men da trenger de desto mer å slappe av med mamma og pappa når de kommer hjem. Og skjerm er ikke avslapning!!!

Anonymkode: 3a598...949

Burde kanskje presisert... Jeg snakker ikke om så små barn selvsagt. Tenkte mer på de som er 4-5 år og oppover. Vil tro mange av disse også ser for mye skjerm.

 

Anonymkode: 03fae...758

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (34 minutter siden):

Da ungene var overlatt til seg selv uten skjerm så betød ikke det nødvendigvis at de "sprang ute i gatene på en måte som ikke anses som akseptabelt eller trygt". De var hjemme i huset med sine foreldre, men de gjorde andre ting - tegnet, puslet puslespill, lekte med leker. Foreldre gjorde sine egne ting, selv om de holdt et halvt øye med barna og visste hvor de var.

Det som har endret seg prekært er mengden tid og oppmerksomhet foreldre gir sine barn, og hvor mye de forventet å aktivisere dem. Da mine foreldre vokste opp, lå ikke foreldrene på gulvet og lekte med dem. De ble i stor grad forventet å underholde seg selv. Og når de måtte det, da gjorde de det. Jeg som vokste opp på 90-tallet måtte også finne ut av ting på egen hånd. Noen ganger kjedet jeg meg, og det var heller ingen tragedie.

Nå ligger det en forventning til at barna skal underholdes, som resulterer at mange begynner å mase på sine foreldre når de ikke blir underholdt. Det er eneste grunn til at foreldre ikke får gjort husarbeid med barn i hus. 

Mange andre land har et annet syn på barneoppdragelse og "underholdning" av barn enn Norge har, og de klarer seg også uten skjerm. Barn blir oppdratt til å ikke klage over å kjede seg, for foreldrene har ikke kapasitet til å underholde dem.

Vel, det er jo et resultat av at man hele tiden får prentet inn hvor viktig det er med kvalitetstid med barna. De er i barnehagen hele dagen, og når de kommer hjem skal det lekes og koses. Tror sånn sett institusjonen barnehage har mye skyld også, der skjer det jo noe hele tiden. Forstå meg rett, jeg er veldig glad for at barnehagen har et bra opplegg. Men da blir det som det blir. 

Anonymkode: 82024...5ca

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, det er jo et resultat av at man hele tiden får prentet inn hvor viktig det er med kvalitetstid med barna. De er i barnehagen hele dagen, og når de kommer hjem skal det lekes og koses. Tror sånn sett institusjonen barnehage har mye skyld også, der skjer det jo noe hele tiden. Forstå meg rett, jeg er veldig glad for at barnehagen har et bra opplegg. Men da blir det som det blir. 

Anonymkode: 82024...5ca

Sant! Og at mange ikke tenker på at matlaging og husarbeid hvor barna er med er kvalitetstid med barna det også. At det ikke må være leking og kosing for at det er godt samvær, og at det å være en del av familieaktivitetene gir viktig læring en skjerm aldri vil kunne tilby. 

Anonymkode: 4b62e...b88

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vel, det er jo et resultat av at man hele tiden får prentet inn hvor viktig det er med kvalitetstid med barna. De er i barnehagen hele dagen, og når de kommer hjem skal det lekes og koses. Tror sånn sett institusjonen barnehage har mye skyld også, der skjer det jo noe hele tiden. Forstå meg rett, jeg er veldig glad for at barnehagen har et bra opplegg. Men da blir det som det blir. 

Anonymkode: 82024...5ca

Selv om det "skjer noe" i barnehagen er de forholdsvis få voksne per barn. Jeg tror både barnehage og skole er nyttig for barna på den måten at de må dele voksne med flere barn. 

Den store forskjellen fra andre land (f.eks. Frankrike) er at ting oftere skjer på barns premisser i Norge, og ikke på foreldrenes. Selv i spørreundersøkelser svarer jo norske foreldre at de nærmest ser på "lydighet" som et fy-ord, og tror det undertrykker et barns personlighet. Da blir jo resultatet ofte at barnet bestemmer i hjemmet og skal gjøre noe gøy, NÅ, selv om mamma eller pappa egentlig må svare på mail eller brette klær.

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (35 minutter siden):

Selv om det "skjer noe" i barnehagen er de forholdsvis få voksne per barn. Jeg tror både barnehage og skole er nyttig for barna på den måten at de må dele voksne med flere barn. 

Den store forskjellen fra andre land (f.eks. Frankrike) er at ting oftere skjer på barns premisser i Norge, og ikke på foreldrenes. Selv i spørreundersøkelser svarer jo norske foreldre at de nærmest ser på "lydighet" som et fy-ord, og tror det undertrykker et barns personlighet. Da blir jo resultatet ofte at barnet bestemmer i hjemmet og skal gjøre noe gøy, NÅ, selv om mamma eller pappa egentlig må svare på mail eller brette klær.

Det er likevel mange andre barn å leke med. Så da blir det ikke kjedelig likevel. 

Vi er nok strenger enn de fleste, og vi sidestiller både barn og voksnes behov. Bruker ikke nødvendigvis ordet "lydighet", men. Har helt fra start praktisert at barna må kunne leke selv også. Likevel har jeg en som nærmest ikke er i stand til det, og en annen som leker fint selv. 

Anonymkode: 82024...5ca

[AnonymBruker]

Det verste med ipad, nettbrett og skjermtid er at unger aldri lengre har tid til å kjede seg. Så fort de har noe tid til overs, å blir de veldig opptatt av at det er kjedelig og at de ikke vet hva de skal gjøre. Barn trenger også tid til å tenke, filosofere, drømme og ikke minst finne på ting selv. 

Anonymkode: cb2ac...5f7

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det verste med ipad, nettbrett og skjermtid er at unger aldri lengre har tid til å kjede seg. Så fort de har noe tid til overs, å blir de veldig opptatt av at det er kjedelig og at de ikke vet hva de skal gjøre. Barn trenger også tid til å tenke, filosofere, drømme og ikke minst finne på ting selv. 

Anonymkode: cb2ac...5f7

Jeg er enig, og vil legge til at noe av det verste med skjerm er også at man blir avhengig. NRK viste en fransk dokumentar som var helt hjerteskjærende å se på, hvor små barn var blitt sterkt avhengige.

Selv vokste jeg opp på 90-tallet og var 14 år før vi fikk internett hjemme. Jeg leste masse, tegnet, var mye ute og satt i blant en regnfull søndag inne og spilte av CD-ene mine mens jeg kanskje skrev i dagboka eller noe annet. Vi hadde TV i stua, men det var ikke alltid så mye spennende der.

Jeg romantiserer det sikkert, men jeg ser tilbake på min barndom som ganske stressfri og fin, og savner veldig å ha en hverdag hvor skjermen hadde lite plass.

Anonymkode: 858d5...786