Alene blant alle familier

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke helt løsningen man har til ts om sæddonasjon? Skal hun ha et barn som har en pappa og et uten, da vil hun jo miste den "friheten" hun har når første barn er hos far 50%.Og hun har jo ikke akkurat større sjanse til å treffe en ny mann om hun ønsker det heller for hun vil få mindre tid og enda et barn... 

Ts, du må jo ikke treffe noen som er i akkurat samme situasjon men du må treffe noen som du får kjemi med og som prioriterer deg. Du har jo en del tid hvis du bare har barnet ditt 50%, du kan jo begynne med en hobby eller noe? Du kan ta opp kontakten med gamle venner, hvis du har det? 

Men er enig med deg i at det er relativt vanskelig å treffe venner når en er voksen som man faktisk klaffer med, og de fleste har jo nok med sitt, lettere å treffe en ny mann enn en ny venn i voksen alder. Så er det  jo ikke bare å treffe noen i samme situasjon for man må jo like de og.. 😄 

Årsaken er at veldig mange får barn fordi de ønsker oppfølgning i alderdommen. De tenker «får jeg 2-4 unger må jo minst EN av dem orke å besøke meg på aldersheimen når jeg er så gammal og så utrivelig at jeg ikke har venner». 

Logikken er naturligvis feil (men skummelt normal). For det første er snitt levetid etter du kommer på aldersheim 2 måneder. Og de fleste er demente. Så om du ikke får besøk er det neppe krise. For det andre har ikke denne generasjonen barn noen spesiell interesse av sine foreldre om de ikke er hyggelige. Og om moren din fikk deg fordi hun ville ha aldersomsorg og uten å ta hensyn til om hun egnet seg som forelder?  Da er du neppe veldig glad i henne for det. Og besøker kanskje heller nabodalen som ikke har barn når du blir voksen.  

Ensomhet løser man langsmed. Det er en løpende, forefallende oppgave. Og barn skal aldri være løsningen på «jeg er ensom» eller «jeg kjeder meg». 

Ts: du må jo bare ta deg på tak. Meld deg på en treningsgruppe, meld deg inn i et frivillig lag, bli aktiv i politikk, hjelp naboer, bli med i fau eller velforening, ta opp igjen en hobby eller tre og meld deg inn i grupper der. Liker du å gå turer? Ok. Møt opp når et går felles arrangerte turer i områder ditt. Det gåes lange turer, turer med overnatting, turer som er barnevennlige etc. 

Møter du venner slik? Hvem vet. Men du møter helt sikkert folk. Og dere har helt sikkert minst en ting til felles.

 

Anonymkode: 1b81d...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Årsaken er at veldig mange får barn fordi de ønsker oppfølgning i alderdommen. De tenker «får jeg 2-4 unger må jo minst EN av dem orke å besøke meg på aldersheimen når jeg er så gammal og så utrivelig at jeg ikke har venner». 

Logikken er naturligvis feil (men skummelt normal). For det første er snitt levetid etter du kommer på aldersheim 2 måneder. Og de fleste er demente. Så om du ikke får besøk er det neppe krise. For det andre har ikke denne generasjonen barn noen spesiell interesse av sine foreldre om de ikke er hyggelige. Og om moren din fikk deg fordi hun ville ha aldersomsorg og uten å ta hensyn til om hun egnet seg som forelder?  Da er du neppe veldig glad i henne for det. Og besøker kanskje heller nabodalen som ikke har barn når du blir voksen.  

Ensomhet løser man langsmed. Det er en løpende, forefallende oppgave. Og barn skal aldri være løsningen på «jeg er ensom» eller «jeg kjeder meg». 

Ts: du må jo bare ta deg på tak. Meld deg på en treningsgruppe, meld deg inn i et frivillig lag, bli aktiv i politikk, hjelp naboer, bli med i fau eller velforening, ta opp igjen en hobby eller tre og meld deg inn i grupper der. Liker du å gå turer? Ok. Møt opp når et går felles arrangerte turer i områder ditt. Det gåes lange turer, turer med overnatting, turer som er barnevennlige etc. 

Møter du venner slik? Hvem vet. Men du møter helt sikkert folk. Og dere har helt sikkert minst en ting til felles.

 

Anonymkode: 1b81d...12c

Jeg prøver å være utadvendt, men har likevel vanskelig for å komme i kontakt med folk, og at folk skal ville ha kontakt med meg. Får det bare ikke til. 

Anonymkode: 972c2...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg prøver å være utadvendt, men har likevel vanskelig for å komme i kontakt med folk, og at folk skal ville ha kontakt med meg. Får det bare ikke til. 

Anonymkode: 972c2...82d

Sette inn noen annonser om å søke venner ?

Anonymkode: 8787a...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Sette inn noen annonser om å søke venner ?

Anonymkode: 8787a...750

Det høres jo forferdelig desperat ut. Men jeg har prøvd heyGirl, og det har ikke gitt meg noe større nettverk enda iallefall.

Anonymkode: 972c2...82d

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nettopp. Og det er omtrent bare slike familier rundt meg. Lurer på hvor alle disse som ikke får barn og familie blir av. Man leser jo at det blir mer og mer vanlig.

Anonymkode: 972c2...82d

Det er helt vanlig å leve slik mens man har barn. Du ønsker ikke flere barn, mann, men du vil at andre skal være annerledes. Få deg ditt nettverk,det er løsningen. Men for nettverket ditt trenger du barn, din egen familie. Bare da,som ekvivalent til andre,kan du få felles temaer. Det er unormalt å løpe fra helt vanlige familier og deres problemstilling.

Anonymkode: 320eb...c78

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Årsaken er at veldig mange får barn fordi de ønsker oppfølgning i alderdommen. De tenker «får jeg 2-4 unger må jo minst EN av dem orke å besøke meg på aldersheimen når jeg er så gammal og så utrivelig at jeg ikke har venner». 

Logikken er naturligvis feil (men skummelt normal). For det første er snitt levetid etter du kommer på aldersheim 2 måneder. Og de fleste er demente. Så om du ikke får besøk er det neppe krise. For det andre har ikke denne generasjonen barn noen spesiell interesse av sine foreldre om de ikke er hyggelige. Og om moren din fikk deg fordi hun ville ha aldersomsorg og uten å ta hensyn til om hun egnet seg som forelder?  Da er du neppe veldig glad i henne for det. Og besøker kanskje heller nabodalen som ikke har barn når du blir voksen.  

Ensomhet løser man langsmed. Det er en løpende, forefallende oppgave. Og barn skal aldri være løsningen på «jeg er ensom» eller «jeg kjeder meg». 

Ts: du må jo bare ta deg på tak. Meld deg på en treningsgruppe, meld deg inn i et frivillig lag, bli aktiv i politikk, hjelp naboer, bli med i fau eller velforening, ta opp igjen en hobby eller tre og meld deg inn i grupper der. Liker du å gå turer? Ok. Møt opp når et går felles arrangerte turer i områder ditt. Det gåes lange turer, turer med overnatting, turer som er barnevennlige etc. 

Møter du venner slik? Hvem vet. Men du møter helt sikkert folk. Og dere har helt sikkert minst en ting til felles.

 

Anonymkode: 1b81d...12c

Jeg er enig med deg i de fleste punkter men må merke meg det med besøk. Det er egoistisk å få barn og de aller fleste får barn fordi det er den neste fasen i livet. Og man liker noe som man kaller sitt. Gjennom livet går familien gjennom flere former og faser. Det er stort når man tilbringer feks 30 år med sine barn. Selvsagt er man nærmere sine barn og omvendt enn noen man kjenner mindre og bruker mindre tid og energi på. Og da er helt normalt å leve alderdommen også med sine barn.

Anonymkode: 320eb...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er helt vanlig å leve slik mens man har barn. Du ønsker ikke flere barn, mann, men du vil at andre skal være annerledes. Få deg ditt nettverk,det er løsningen. Men for nettverket ditt trenger du barn, din egen familie. Bare da,som ekvivalent til andre,kan du få felles temaer. Det er unormalt å løpe fra helt vanlige familier og deres problemstilling.

Anonymkode: 320eb...c78

Jeg har alltid drømt om å få en familie, og det var sånn jeg trodde det skulle bli!  Jeg har lett etter kjæreste i mange år, og har så lyst på flere barn, og søsken til mitt eneste barn. Men det har ikke gått. Og da ha masse familier rundt seg er så sårt. Så kom ikke her og si at jeg ikke vil ha flere barn eller mann!

Anonymkode: 972c2...82d

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har alltid drømt om å få en familie, og det var sånn jeg trodde det skulle bli!  Jeg har lett etter kjæreste i mange år, og har så lyst på flere barn, og søsken til mitt eneste barn. Men det har ikke gått. Og da ha masse familier rundt seg er så sårt. Så kom ikke her og si at jeg ikke vil ha flere barn eller mann!

Anonymkode: 972c2...82d

Sæddonasjon davel! Gjør noe med seg selv. Skap familie! Familie kommer ikke av seg selv. En må skape muligheter. Og om du ønsker det så mye så må sæddonasjon være løsningen!

Anonymkode: 320eb...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sæddonasjon davel! Gjør noe med seg selv. Skap familie! Familie kommer ikke av seg selv. En må skape muligheter. Og om du ønsker det så mye så må sæddonasjon være løsningen!

Anonymkode: 320eb...c78

Jeg har nesten ikke noe nettverk. Du kan ikke mene seriøst at dette er løsningen? Å få ett barn som har en forelder og ikke noe nettverk.

Anonymkode: 972c2...82d

[fru Alving]

Det er ikke umulig å finne seg en ny mann,  selv om du ikke har gjort det til nå så kan det gå helt fint. Da vil du kanskje få stebarn og hans familie på kjøpet og da har du flere i livet ditt. 

Forstår godt at det kan være ensomt med ett barn på halvtid og ingen annen familie.

Men det er heller ikke umulig å få seg venner. Jeg ble akkurat spurt om å være med i Maria-ordenen, den kvinnelige delen av frimurerordenen.

Der er de fleste mye eldre enn meg, men slike losjer er en flott arena for å få kontakter og gjøre noe sammen. Om dette ikke er noe for deg så hva med FAU, engasjer deg i slike ting så vil du møte mange kjekke foreldre.

Eller har kanskje barnet ditt noen venner hvor du merker kjemi med foreldrene, mange får venner gjennom barnas kamerater.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (7 minutter siden):

Det er ikke umulig å finne seg en ny mann,  selv om du ikke har gjort det til nå så kan det gå helt fint. Da vil du kanskje få stebarn og hans familie på kjøpet og da har du flere i livet ditt. 

Forstår godt at det kan være ensomt med ett barn på halvtid og ingen annen familie.

Men det er heller ikke umulig å få seg venner. Jeg ble akkurat spurt om å være med i Maria-ordenen, den kvinnelige delen av frimurerordenen.

Der er de fleste mye eldre enn meg, men slike losjer er en flott arena for å få kontakter og gjøre noe sammen. Om dette ikke er noe for deg så hva med FAU, engasjer deg i slike ting så vil du møte mange kjekke foreldre.

Eller har kanskje barnet ditt noen venner hvor du merker kjemi med foreldrene, mange får venner gjennom barnas kamerater.

Jeg har desverre ikke kjemi med noen av foreldrene. Så hele situasjonen føles ganske håpløs.

Anonymkode: 972c2...82d

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har nesten ikke noe nettverk. Du kan ikke mene seriøst at dette er løsningen? Å få ett barn som har en forelder og ikke noe nettverk.

Anonymkode: 972c2...82d

Det er massevis av aleneforeldre uten nettverk. Manns og mine foreldre er gamle og vi har heller ingen nettverk.

Anonymkode: 320eb...c78