AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #21 Skrevet 4. mai 2022 Hvordan er familien hans? Hva slags tanker om oppdragelse, økonomi, egentid, våkenetter, deling av ansvar, festing, grenser for utroskap, foreldrepermisjon, ansvarsfordeling i hjemmet i foreldrepermisjon, religion (barnets religion), forhold til alkohol og andre rusmidler, gjeld og fremtidsplaner har han? Hva tenker han om boligene deres? Hva ønsker dere å gjøre dersom det viser seg å være noe galt med barnet (er dere enige rundt etiske og praktiske spm knyttet til fosterdiagnostikk, senabort vs. beholde osv ved feks kromosomfeil)? Hvordan matcher dere på disse spørsmålen? Jeg slenger ut en haug med spørsmål jeg tenker kan være relevant å ha undersøkt. Anonymkode: a8865...47d 3
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #22 Skrevet 4. mai 2022 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Hvordan er familien hans? Hva slags tanker om oppdragelse, økonomi, egentid, våkenetter, deling av ansvar, festing, grenser for utroskap, foreldrepermisjon, ansvarsfordeling i hjemmet i foreldrepermisjon, religion (barnets religion), forhold til alkohol og andre rusmidler, gjeld og fremtidsplaner har han? Hva tenker han om boligene deres? Hva ønsker dere å gjøre dersom det viser seg å være noe galt med barnet (er dere enige rundt etiske og praktiske spm knyttet til fosterdiagnostikk, senabort vs. beholde osv ved feks kromosomfeil)? Hvordan matcher dere på disse spørsmålen? Jeg slenger ut en haug med spørsmål jeg tenker kan være relevant å ha undersøkt. Anonymkode: a8865...47d Og bra at du gjør det! Alt dette har vi snakket om, før denne overraskelsen også. Mye fordi jeg har trivdes svært godt med singeltilværelsen i flere år og har noen dårlige forhold bak meg. Når han her virka for god til å vær sant skulle han undersøkes på det groveste før jeg kasta meg ut i noe haha. Jeg hadde egentlig forsonet meg med å være alene og elsket det. Samtlige tema du bringer opp har vi snakket om og er enige om, hadde det ikke vært for det ville jeg ikke vurdert å beholde. Anonymkode: a0ed2...b7f
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #23 Skrevet 4. mai 2022 Jeg ble gravid med en jeg hadde kjent i 5 mnd. Vi var ikke sammen, men bestemte oss for å satse og beholde barnet. Vi har vært sammen i 19 år nå. For oss tror jeg det var en stor fordel å være nyforelsket under graviditet og barseltid da det ofte er en periode som sliter veldig på et parforhold. For oss ble denne tiden derimot veldig fin. Anonymkode: ff1ed...b41 4
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #24 Skrevet 4. mai 2022 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Jeg ble gravid med en jeg hadde kjent i 5 mnd. Vi var ikke sammen, men bestemte oss for å satse og beholde barnet. Vi har vært sammen i 19 år nå. For oss tror jeg det var en stor fordel å være nyforelsket under graviditet og barseltid da det ofte er en periode som sliter veldig på et parforhold. For oss ble denne tiden derimot veldig fin. Anonymkode: ff1ed...b41 Jeg har akkurat samme erfaring! Vi ble et utrolig herlige trekløver som hadde det supert sammen og delte mye kjærlighet ♥️ Anonymkode: 30c73...b38
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #25 Skrevet 4. mai 2022 Om jeg var i din situasjon hadde jeg tatt abort. Uten tvil. Anonymkode: 057a0...047
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #26 Skrevet 4. mai 2022 Det er nyforelskelsen din som taler, og den vil forsvinne med tiden. Hadde brukt tiden på å bli kjent med han alene og prioritert at vi skal kose oss sammen, reise sammen kun vi to….Ja, hadde tatt abort. Anonymkode: ce854...0ae
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #27 Skrevet 4. mai 2022 Ja det er faktisk litt galskap. For all del, gjør som dere ønsker. Men forbered dere på at ting kan endre seg fort, for dere begge. Ulempen her er jo at dere aldri får den tiden hvor det kun er dere to og blir kjent. Nå er du gravid, og med det følger hormoner. Hvor mye du er 'deg selv' gjennom svangerskapet gjenstår å se. Jeg ble selv gravid etter kun tre mnd ut i forholdet. Og det var jo da ikke måte på hvor enige vi var, i teorien. I løpet av svangskapet kom det fram sider av han som jeg ikke likte. Og etter fødsel var han ikke til å kjenne igjen. Alt vi var enige om, ble ikke gjennomført av han. Det bygde seg opp og jeg tok det opp med han. Det skjedde ingen endring, så jeg forlot han. Da begynte det et nytt helvete. For da ble han hevngjerrig og med støtte (økonomisk) fra sine foreldre, bar det til tingretten og påfølgende barnefordelingssaker. Han vant ikke fram med noe, men jeg ble temmelig blakk etter store advokatutgifter. Har karret meg opp igjen, men det tok mange år. Nå er han helt ute av barnets liv. Anonymkode: e4165...6a7 1
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #28 Skrevet 4. mai 2022 Jeg hadde definitivt tatt abort. Jeg er så glad for at vi gikk være kjærester, reise, leve alene sammen. Så kom barna, og livet forandrer seg. Det blir fint, men annerledes. Veldig takknemlig for at vi fikk et par år som bare kjærester, før jeg testet pos. Men, gjør som dere vil. Anonymkode: e98eb...66e
John McClane Skrevet 4. mai 2022 #29 Skrevet 4. mai 2022 Ta abort! Siden dere sier at det har gått så fort i svingene så vil noe annet være for risikabelt, og da tenker jeg kun på barnet! Dere kjenner jo ikke hverandre i det hele tatt og selvsagt har dere det bra sammen nå, det har alle par i starten! Alle skulle ventet til det var 15-18 mnd etter det kom sammen før det fikk barn. Denne tiden opplever de to nyforelskede ikke annet enn positive ting om den andre da hjernen overøses med dopamin og serotonin osv som er lykke hormoner som fungerer omtrent som lykkepiller x 10 pr dose! Så lenge man har sex og det er så tidlig i forholdet så er risikoen for graviditet alltid til stede. Når det nå gikk galt så raskt så må dere tenke på barnet som kanskje opplever at det må leve opp med skilte foreldre. Å skape et barn under slike omstendigheter kan selvsagt skje men for all del ikke baser dette barnets oppvekst og liv uten at dere vet noe om hva som skjer med dere foreldre. Det er tydelig at dere er i hormonrus når jeg leser hvor likegyldig og ukritisk dere er når dere snakker om å beholde barnet kontra abort. Abort er selvsagt ikke noe en vil men her er det snakk om å ta ansvar for egne valg og sette et barn øverst og da er det ingen tvil!
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #30 Skrevet 4. mai 2022 Det kan absolutt gå bra, det samme skjedde en venninne av meg (gravid etter to uker). De beholdt og er nå gift og har to barn, eldste har begynt på skolen. Jeg derimot hadde ikke turt å ta sjansen, vil ikke risikere at barnet må vokse opp uten begge foreldre. Anonymkode: bc38e...ce2
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #31 Skrevet 4. mai 2022 Fullstendig galskap men absolutt gjennomførbart! Kjør på, dere er enige å viser det seg at det skjærer seg etterhvert så skjærer det seg ju stadig vekk for par uansett hvor lenge de har vært sammen. Ei venninne av meg møtte en kar på fest, de ble stormende forelsket. 3 måneder etterpå ble hun gravid og 20 år har passert. De har feiret 18 års bryllupsdag og har 4 unger ❤️ Anonymkode: 5ea32...033 1
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #32 Skrevet 4. mai 2022 John McClane skrev (1 time siden): Ta abort! Siden dere sier at det har gått så fort i svingene så vil noe annet være for risikabelt, og da tenker jeg kun på barnet! Dere kjenner jo ikke hverandre i det hele tatt og selvsagt har dere det bra sammen nå, det har alle par i starten! Alle skulle ventet til det var 15-18 mnd etter det kom sammen før det fikk barn. Denne tiden opplever de to nyforelskede ikke annet enn positive ting om den andre da hjernen overøses med dopamin og serotonin osv som er lykke hormoner som fungerer omtrent som lykkepiller x 10 pr dose! Så lenge man har sex og det er så tidlig i forholdet så er risikoen for graviditet alltid til stede. Når det nå gikk galt så raskt så må dere tenke på barnet som kanskje opplever at det må leve opp med skilte foreldre. Å skape et barn under slike omstendigheter kan selvsagt skje men for all del ikke baser dette barnets oppvekst og liv uten at dere vet noe om hva som skjer med dere foreldre. Det er tydelig at dere er i hormonrus når jeg leser hvor likegyldig og ukritisk dere er når dere snakker om å beholde barnet kontra abort. Abort er selvsagt ikke noe en vil men her er det snakk om å ta ansvar for egne valg og sette et barn øverst og da er det ingen tvil! Det er ikke verdens undergang å vokse opp med skilte foreldre. 🙄 Anonymkode: 99b08...7f9 3
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #33 Skrevet 4. mai 2022 Kjenner ei som ble gravid på 1 date, for over 25 år siden, de valgte å beholde, alle ristet på hodet over galskapen. De er fortsatt sammen og fikk flere barn. De også følte fulll klaff når de møttes. Så alt kan gå. Anonymkode: a4ff8...57c 1 1
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #34 Skrevet 4. mai 2022 Svarene her er jo tydelige; Vil du ha barnet, så behold det. Vil far ikke ha barnet, så må han drite og dra og tåle at andre bestemmer hans fremtid…… Her er jo dere enige, men for hvermansen så er det damen, «den som kanskje lurer til seg et barn», mor til barnet osv som bestemmer livet til barnet i magen og fremtiden til barnefar. Savner likestilling til far! Anonymkode: 519ca...fac
John McClane Skrevet 4. mai 2022 #35 Skrevet 4. mai 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det er ikke verdens undergang å vokse opp med skilte foreldre. 🙄 Anonymkode: 99b08...7f9 Ikke verdens undergang å ta abort heller, da tar man ingen sjanser. Egoistisk å ta sjansen og sette seg selv foran et ufødt barn. Abort hysteri!
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2022 #36 Skrevet 4. mai 2022 John McClane skrev (16 minutter siden): Ikke verdens undergang å ta abort heller, da tar man ingen sjanser. Egoistisk å ta sjansen og sette seg selv foran et ufødt barn. Abort hysteri! Skilsmissehysteri, spør du meg. Anonymkode: 99b08...7f9
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2022 #37 Skrevet 5. mai 2022 Har du møtt familien hans ennå? Anonymkode: a8865...47d
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2022 #38 Skrevet 5. mai 2022 Det er tidlig, men jeg har inntrykk av at dere har et godt utgangspunkt likevel. Dere er forelsket i hverandre og har begge lyst til å beholde. Livssituasjonen deres fremstår stabil. Hver relasjon er unik og kan ikke alltid sammenlignes med andre. Det kan absolutt gå bra, noen garanti har man aldri uansett, heller ikke om man har vært gift i flere år før man får barn. Jeg kan dele litt av min erfaring: Vi hadde «ingenting» på plass. Jeg ble gravid første gang vi hadde sex. Vi var unge studenter begge to og kjente hverandre knapt. Jeg valgte å beholde til tross for en del motstand. Mange mente at det var galskap. Det var en vanskelig tid med mye følelser og uro, men vi har holdt sammen (mot alle odds) i mange år nå. Den gode kjemien har vært der fra første stund og det i seg selv gir et godt grunnlag Anonymkode: 6d22b...126
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2022 #39 Skrevet 5. mai 2022 Selv fikk jeg barn veldig raskt som 21-åring-da var det planlagt da- etter kun et halvt års tid med min daværende kjæreste. Vi var nyforelsket og sikkert litt unge og naive, men vi holdt da sammen i 11 år før det tok slutt:) Tenker man kan være både heldig og uheldig i en slik situasjon. Jeg har også tatt abort med en ny kjæreste (ble gravid på pillen enda jeg hadde gått på det i nesten 20 år uten problemer)- og på det tidspunktet var vi veldig usikre på om vi så for oss en fremtid sammen og i tillegg har jeg jo barn fra før som måtte tas hensyn til, så selv om det var vondt der og da var det det som føltes mest riktig i den situasjonen. For øvrig er jeg fortsatt sammen med han «jeg tok abort med» nå halvannet år senere og vi flytter sammen i sommer. så det går nok mot et felles - planlagt barn likevel❤️ digresjon for øvrig, men for å belyse at alt kan gå bra så lenge man følger sitt indre kompass😊 Anonymkode: 6b76b...68e
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2022 #40 Skrevet 5. mai 2022 Gjør det som føles rett for dere. Flertallet som velger å gå igjennom et svangerskap, angrer ikke etterpå. Skulle forholdet gå til helvette er det fortsatt stor sannsynlighet for at barnet blir til stor lykke for resten av livet selv om det kan være vanskelig også. Jeg er også i et forhold som gikk veldig fort. Vi flytta sammen etter 10 dager. Aaaldro gjort noe så drastisk før. Har skilte foreldre og vært hyper fokusert på å være forsiktig og ta ting sakte før jeg binder meg men denne gangen sa det pang!! Angrer ikke et sekund. For oss har ting bare blitt bedre med tiden. Livet har ingen garantier. Kanskje varer vi livet ut, kanskje ikke. Vi vet ikke, men vi har det fint her og nå. Jeg har faktisk aldri hatt det så bra. Vi hadde en liten overraskelse med positiv test også (jeg tester fordi jeg ikke har mensen pga p piller og er litt stressa så liker å følge med i tilfelle selv om jeg er flink med pilla). Jeg frika litt ut fordi det var ganske tidlig i forholdet men han tok det helt rolig. Vi har diskutert alt og ingenting til og med før vi ble sammen så vi viste begge to at hvis jeg skulle bli gravid ble det å beholde uansett. Jeg kjente ekstrem lykke for reaksjonen hans og hvor greit han tok det. Første gangen i mitt liv at jeg følte at en person er der for meg uansett. Før har jeg vært i forhold hvor det med barn har vært veldig usikkert. Ingen av oss viste hva vi ville, men nå er jeg helt sikker. Denne mannen skal jeg ha barn med en dag. Testen viste seg å være falsk positiv men det er en opplevelse jeg tar med meg. Den gjorde oss egentlig bare sterkere. Jeg anbefalinger ingen å flytte inn sammen etter 10 dager i et forhold, men noen ganger vet man ikke før man har prøvd. Jeg kjenner folk som har vært sammen i mange år men ikke fungert som samboere og mange som har hatt mislykkede korte forhold. Det finnes ingen fasit og man får ta risikoen man selv ønsker. Jeg tok min og angrer ikke mens andre angrer kanskje. Hvem vet?? Gjør det Du ønsker. Anonymkode: 28cc4...62d
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå