Hemmelig barn

[AnonymBruker]

Hei,hvordan ville du reagere hvis du har fått vite om mannen/samboer hadde en hemmelig barn?  Mannen viste heller ikke om det barnet før barnet (som er allerede voksen) tok kontakt. 

Anonymkode: 51e66...b98

[TuriE]

Hadde jo for all del prøvd å motivere min mann til å få god kontakt med barnet i voksen alder. Jeg hadde også ønsker å bli kjent med dette bsrnet. Stakkars barn som ikke har fått lov/hatt mulighet til kontakt før! Ett hver barn er en velsignelse

[AnonymBruker]

Dette voksne barnet er da helt uskyldig i dette. Ta imot med åpne armer. 

Anonymkode: f72c2...795

[Splittbinders]

Det er jo ikke barnets feil i alle fall, så uavhengig av alder på barnet ville forsøkt å tatt det i mot med åpne armer.  Det er jo helt umulig å vite på forhånd hvordan reagerer på noe sånt, men jeg mener vi alle har et ansvar for å _ikke_ inkludere barna i våre voksnes krangler og konflikter.

Hva jeg hadde gjort i forhold til mannen, kommer jo litt an på omstendighetene. Hvis det dukket opp et barn som har blitt unnfanget og født før jeg traff han, hadde jeg nok reagert annerledes enn om det hadde vært på alder med mitt eldste barn feks. 

[AnonymBruker]

Vi har snart tre barn. Mannen min kunne selv styrt hvor mye kontakt han ville hatt med dette barnet. Så hadde jeg sett det ann om det hadde bært naturlig å inkludere vedkommende i våre liv. Ikke viktig dor meg, men ønsker mannen det, så for all del

Anonymkode: 2980f...5c9

[Queen94]

Hadde rettet fokus på at dette barnet skal få mest mulig kjærlighet! Tenk å gå hele barndommen uten pappan sin også tar du kontakt når du er voksen og blir avvist! Huff, nei! 

[AnonymBruker]

Ville tatt i mot barnet med åpne armer, og ikke stått i veien for om far og barn (voksen) ville brukt tid alene for å bli kjent. Hadde nok fått litt vondt av at mannen min og barnet som ikke hadde fått muligheten til å bli kjent tidligere. 

Anonymkode: 72c96...012

[AnonymBruker]

Dette skjedde bestefaren min, han gjorde ei dame gravid under krigen, flyttet hjem, møtte bestemor og fikk 6 barn. Så spoles det frem til 1980 og der tar en mann kontakt, han er da sønnen til bestefar, han ble tatt imot med åpne armer også av bestemor. Bestefar døde mange år før bestemor men hun holdt kontakten med sønnen hans og kona hans helt til hun selv døde, og søsknene har fortsatt kontakt med han.

Anonymkode: 0f80c...99e

[Lonelily]

Jeg måtte nok gått noen runder med meg selv for å fordøye det hele, men tror og håper jeg hadde oppmuntret til å skape en god relasjon. Ville gjerne vært delaktig selv også, tatt iniativ til å invitere og inkludere. Mye bedre for alle parter om man går inn i det med hjerterom og gir klart inntrykk av at vedkommende er velkommen fra første stund ❤️

[AnonymBruker]

Det hadde vært hjertelig velkomment. 

 

Men. Jeg hadde nok følt på et sinne mot barnets mor som hadde hindret dem i å et forhold i barnets oppvekst. 

 

Hvis barnet var resultat av utroskap måtte jeg jo tatt det med mannen. Men hvis det evt var en engangs hendelse så hadde jeg nok taklet det fint -vi har jo tross alt vært svært lykkelige sammen de siste 20 åra.  Så én evt feil for mange år kunne jeg levd med.

Anonymkode: 005de...7c8

[AnonymBruker]

Et barn som ble til før vi ble sammen og mannen ikke hadde visst om hadde vi selvsagt tatt inn i familien med åpne armer.  Viss alderen tilsa at det var blitt til etter vi ble sammen hadde det blitt litt vanskelig å godta situasjonen, men kunne likevel ikke latt det gå utover barnet.   Og viss det var et barn mamnnen hadde visst om men ikke hatt kontakt med ville jeg blitt skuffet over mannen 

Anonymkode: c3817...e26

[AnonymBruker]

Ville tatt en DNA test først og fremst tenker jeg.

 

Anonymkode: 5d9f0...c0a

[Annepanne28]

..

Endret 4. mai 2022 av Annepanne28

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med mannen min da han var 16, og han har gitt inntrykk av at han var jomfru. Slik sett ville et barn unnfanget på naturlig vis ført til en ubehagelig samtale. Jeg ville likevel prøvd å skjule misnøye for barnet, som er uskyldig. Hvorvidt jeg ville lykkes er jeg usikker på.

Å få et voksent barn på døra om 16+ år er derimot en situasjon jeg er forberedt på, siden mannen er sæddonor. De barna ville jeg tatt imot med åpne armer, fordi jeg vet at de ble til på ærlig vis, og deres eksistens er ingen trussel mot meg og mine barn. Faktisk liker jeg tanken på at det kanskje finnes barn der ute som ligner på min mann og mine barn, med mødre som hadde et sterkt ønske om egne barn.

Anonymkode: 4cd86...bd8

[AnonymBruker]

Jeg prøver så godt jeg kan å fordøye denne nyheten, og vil adri stå i veien for at mannen min skal møte dette barnet. Er det feil av meg å føle seg truet i fremtidige arv til vår felles sønn? 

Anonymkode: 51e66...b98

[AnonymBruker]

Dette blir litt annerledes, men min ekssamboer hadde et barn jeg ikke fikk vite om før vårt felles barn lå på sykehus. Hele familien hans hadde holdt det skjult for meg i mange år. Forholdet gikk til helvete av flere grunner, eksen har valgt å ikke ha kontakt med noen av barna sine. jeg har prøvd å ta kontakt med moren til halvsøskenet, men hun vil ikke at barna skal ha kontakt. 
 

Hadde han hatt et barn han ikke viste om tatt kontakt hadde det vært noe annet. Men at han valgte å ikke fortelle noe om det og holde et barn hemmelig  er et svik ovenfor barnet og partner mener jeg. 

Anonymkode: eec37...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg prøver så godt jeg kan å fordøye denne nyheten, og vil adri stå i veien for at mannen min skal møte dette barnet. Er det feil av meg å føle seg truet i fremtidige arv til vår felles sønn? 

Anonymkode: 51e66...b98

Hvorfor spiller arv så utrolig mye? Om han velger å få navnet sitt på dette barnas fødeark er det ingenting som kanskje hadde gledet dette barnet som ikke har hatt en far. Og en far som aldri har bidratt økonomisk. Om hun arver noe når far går bort om mange år, og dette gjør at ditt barn får mindre skulle da virkelig ikke spille noe rolle!!

Anonymkode: 8517b...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg prøver så godt jeg kan å fordøye denne nyheten, og vil adri stå i veien for at mannen min skal møte dette barnet. Er det feil av meg å føle seg truet i fremtidige arv til vår felles sønn? 

Anonymkode: 51e66...b98

Ja

Anonymkode: 1ea65...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor spiller arv så utrolig mye? Om han velger å få navnet sitt på dette barnas fødeark er det ingenting som kanskje hadde gledet dette barnet som ikke har hatt en far. Og en far som aldri har bidratt økonomisk. Om hun arver noe når far går bort om mange år, og dette gjør at ditt barn får mindre skulle da virkelig ikke spille noe rolle!!

Anonymkode: 8517b...c13

Fødeark? Mener du fødselsattest? Det er noe som registreres elektronisk i folkeregisteret. 

Anonymkode: 0e5eb...f7c

[AnonymBruker]

Jeg igså hadde blitt irritert om halvparten av arven til barnet mott hadde forsvunnet.. Selv om det andre barnet har like mye krav på arv.. (kanskje faktisk også mer pga ikke betalt barnebidrag og annen bistand opp igjennom.?) 

Anonymkode: 2980f...5c9