Dere som har traumer og opplevelser til tross for terapi og alt sånn

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere det? Jeg går i terapi, jeg gjør alt jeg kan, likevel har jeg så mye og det bobler opp til overflaten. Jeg får flashback, jeg har drømmer og mareritt, jeg sklir tilbake til gamle dager. 

Jeg har verktøy og alt sånt til å hjelpe meg med, prøver å lære nye ting, men til tross alt så har jeg vært alvorlig mishandlet siden jeg ble født.  Det er så mye, det er så mye at det føles som jeg kommer til å bruke resten av livet til å bare bearbeide det som kommer rennende frem. 

Føles som om jeg aldri kommer til å ha overskudd eller tid til annet, føles som om jeg løper med blylodd festet til bena. 

Jeg prøver så hardt, og likevel er det der.. 

Anonymkode: 27fcc...803

[AnonymBruker]

Gode tanker til deg! Har du noe annet rundt deg som du kan ha glede av, noen å være glad i, en lystbetont aktivitet eller noe du kan føle mestring med? Å gå i terapi for traumer er nok bra, men det kan også gjøre at du fokuserer mye på det. Kan du greie å tenke at du er bra slik du er og kan ga det litt fint med andre ting? Si til deg selv at du vil gi deg litt fri?

Vet det er lettere sagt enn gjort, men ønsker deg alt godt!

 

Anonymkode: bc71a...13f

[AnonymBruker]

Det tar tid å gå gjennom traumeterapi!❤️ Jeg snakker av erfaring, jeg gikk 5 1/2 år i traumeterapi, først etter ca fire av de følte jeg at jeg hadde hodet over vannet oftere enn under vannet! Det var sjeldent jeg hadde overskudd til noe som helst annet enn den ene timen med terapi i uken, den slo meg som regel så hardt ut at jrg brukte en uke på å komme meg på beina igjen. Jeg er fremdeles ikke kvitt traumene, men jeg har lært å gå hånd i hånd med dem og de plager meg sjeldnere enn før.
Så ting kan bli bedre, men det tar tid❤️

Anonymkode: 6451e...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Gode tanker til deg! Har du noe annet rundt deg som du kan ha glede av, noen å være glad i, en lystbetont aktivitet eller noe du kan føle mestring med? Å gå i terapi for traumer er nok bra, men det kan også gjøre at du fokuserer mye på det. Kan du greie å tenke at du er bra slik du er og kan ga det litt fint med andre ting? Si til deg selv at du vil gi deg litt fri?

Vet det er lettere sagt enn gjort, men ønsker deg alt godt!

 

Anonymkode: bc71a...13f

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det tar tid å gå gjennom traumeterapi!❤️ Jeg snakker av erfaring, jeg gikk 5 1/2 år i traumeterapi, først etter ca fire av de følte jeg at jeg hadde hodet over vannet oftere enn under vannet! Det var sjeldent jeg hadde overskudd til noe som helst annet enn den ene timen med terapi i uken, den slo meg som regel så hardt ut at jrg brukte en uke på å komme meg på beina igjen. Jeg er fremdeles ikke kvitt traumene, men jeg har lært å gå hånd i hånd med dem og de plager meg sjeldnere enn før.
Så ting kan bli bedre, men det tar tid❤️

Anonymkode: 6451e...95f

Takk for fine støttende svar ❤ jeg synes det er flaut å innrømme, men jeg tror jeg sliter veldig med å føle at jeg er en dårlig person eller ikke så bra som jeg kunne vært, at jeg må jobbe med traumene og bli bedre. Jeg sliter mye, fy fader noen dager er helt syke, men det er gode dager og ting også, jeg har hobbier og gleder, men selv de gir meg en dårlig følelse, at jeg ikke skal kose meg med dette. Eller at jeg kunne gjort dette bedre. 

Har fått høre at jeg er søppel og aldri skulle vært født, at jeg ikke er noe eller kan noe, hele livet. Det er tøft å riste av seg, selv om jeg vil og vil ikke være ødelagt. 

Anonymkode: 27fcc...803

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med det samme i åresvis med mareritt og flashbacks. Fikk emdr behandling hos psykologen og så og si kvitt flashbacks helt. Mareritt har jeg betydelig sjeldnere. Har du prøvd det? 

Stå på Ts, det kan faktisk bli mye bedre ❤️ Og du er ihvertfall ikke søppel 🥰

Anonymkode: 1ef23...1c8