foreldre som gir barna alkohol

[Annie]

Hvis jeg var på fest og drakk, sørget jeg alltid for å begynne tidlig, slik at jeg var noenlunde edru til jeg skulle hjem. Selvfølgelig så mine foreldre på meg at jeg hadde drukket, men det visste ikke jeg da. Konsekvensen ble jo da at jeg iallefall ikke drakk meg fra sans og samling, og hadde alltid kontroll.  

Det er det hele greia burde drei seg om! Å bry seg nok om ungene sine at man faktisk sitter oppe og venter på dem. Ikke like lett å komme drita hjem heller da. Hjemme når jeg var ung satt mamma enten oppe, eller jeg måtte inn på soverommet og si i fra at jeg var kommet hjem. Da kom hun nesten ALLTID ut i stua for å snakke litt og høre hvordan jeg hadde hatt det. På en hyggelig og ikke formanende og undersøkende måte. På det viset repekterte også jeg foreldrene mine ved å ikke komme full hjem. Hadde jeg nemlig gjort det hadde jeg vel kanskje kommet ut av husarresten omtrent i år. (Jeg er 34 år )

[Gjest Janna]

Mine foreldre har alltid advart mot alkohol, de drakk alltid Clausthaler da jeg var liten. Når jeg ble eldre (14-15) hendte det at jeg fant to brukte rødvinsglass på kjøkkenbenken lørdags eller søndags morgen. Da skjønte jeg at alkohol er noe man ikke bruker, bortsett fra som en ekstra liten "piff" eller nytelse for smaken sin del når man virkelig skal kose seg. De lot meg få smake hvitvin når vi var på besøk hos en tante en gang jeg var 16, men jeg likte det ikke og lot glasset stå igjen nesten fullt på bordet. Har egentlig alltid tenkt at alkohol er noe jeg bestemmer over helt selv; om jeg vil ha det i meg eller ikke. Også hvor mye.

Har aldri vært full.

Nå er jeg 18, og har et avslappet og sunt forhold til alkohol; drikker litt i godt selskap men aldri bare for å drikke det. (Og nå er jeg total-avholds siden jeg er gravid.)

Må vel også legge til at når de andre jentene fløy ute på byen for noen år siden så satt jeg hjemme og pratet med mamma og pappa om spirituelle mål og livets mange sider... Litt spesielt, ja. Men jeg hadde depresjon på den tiden, og trengte det trygge og enkle fremfor det ville og morsomme.

Har aldri hatt den trangen til å feste hver helg (Gjør det vel max 3 ganger i året?... Og da uten å bli full.)

Tror at foreldrene mine ved å ha en avslappet men "obs!" holdning til alkohol påvirket meg til å få den samme holdningen. De hadde det enkelt med meg

[Anie]

Jeg måtte på jobb i stad, og rakk dessverre ikke å utfylle hva jeg mente med utsagnet mitt, jeg skrev

Når det gjelder alkohol, ungdom og foreldre, så er det heller viktig at de finner en løsning som passer for den ungdommen og den familien. [/

Det jeg mener er, at istedet for å høre på masse forskningsrapporter på hvordan du bør håndtere den og den situasjon, fordi en forskning viser hva resultatet evt vil bli - så bør man heller tenke på hva som vil passe best innad i familen. Selv om forskningsrapporter har kommet fram til det og det, så er det ikke dermed sagt at det er fasiten.

Jeg for min del fikk alkohol hjemme når jeg var ca 17 år, men jeg måtte drikke alkoholen hjemme, så de hadde viss kontroll. Dermed satt jeg og venner som regel alltid hos meg og "forsa". Skulle jeg på andre fester, kunne jeg til nød få med meg litt alkohol men jeg ble kjørt til og fra. Og pappa kom alltid og henta meg og vennenne, dermed måtte jeg begrense alkohol inntaket..

Det jeg derfor mener er at det ikke nødvendigvis er så negativt å gi ungdom alkohol, så lenge foreldrene stiller opp - tar ansvar - og er fleksibel i ungdomstiden.

Det fungerte på meg om mine søskne, og alle har vi et moderat syn på alkohol.

[Linemor]

Jeg fikk lov og smake litt hjemme da jeg var liten, en liten sipp av liklørglasset nåe vi var på hytta og sånn. når jeg ble 14 fikk jeg lov og ta en øl hjemme, innemellom. aldri mye og det ønsket jeg heller ikke.

Drakk meg full et par ganger, hos en kamerat, fikk av han siden han var gammel nok.

Etter at jeg er blitt 18 har jeg drukket veldig lite, håper også og kunne videreføre dette til mine barn.

Har sett noen eksempler der foreldre har nektet barna sine og smake alkohol hjemme, og som tar igjen dette med å rømme og drikke seg drita, det er jeg kanskje mer redd for at skal skje enn at de smaker hjemme.

Loven er jo veldig klar på dette punktet, så man kan jo støtte seg bak det hvis man vil nekte barna.

Barn gjør som foreldrene gjør og ikke som de sier.

Kan forstå argumentet som foreldre som sender med barna har, men tror ikke jeg kommer til og gjøre dt. hva har egentlig noen på 14 - 15 på en fest med alkohol og gjøre.

Vil man prøve og ha litt kontroll må man orke og kjøre og hente, og følge med på miljøet barna deres er i. (man kan i hvert fall prøve)

[Gjest Lea]

Ok Lea, men la meg omformulere litt... Er det noen GRUNNER til å GI en 16-åring alkohol med på fest?

Jeg tror at det er grunn til å gi en 16-åring alkohol. Men det gjelder ikke ALLE 16-åringer.

Hvis en 16-åring drar på fest der det blir brukt alkohol, så tror jeg også at h*n vil drikke. Ofte er det hjemmebrent, smuglersprit eller alkohol av ukjent type (stjålet i barskapet hjemme) som blir drukket.

Dersom 16-åringen får med seg noen øl eller en flaske vin på denne festen vil h*n mest sannsynlig drikke dette. Godt mulig at det blir fylt på med andre ting etterpå altså.

Av mine venner var det vanlig at man drakk det man hadde med og sjelden noe mer. De som kom hjem og var skikkelig fulle fikk kanskje ikke med seg alkohol neste gang eller lærte at det ikke var spesielt gøy å ligge i ei grøft og spy.

Samtidig visste de at de kunne gå hjem etter festen og lukte alkohol. Hvis dette ikke var godtatt ville mange ha blitt med andre etter at festen var slutt. Dette kan ende opp med å bli ganske farlig. Unge jenter som ikke tør gå hjem kan finne på å bli med eldre gutter hjem i stedet. Og da vet man jo ikke hva som kan skje.

Jeg tror at dette her litt med tillit å gjøre. Foreldrene stoler på barna sine og får tillit tilbake.

Det er dermed ikke sagt at alle takler dette. Men i mitt nærmiljø har det faktisk fungert.

[NinaMG]

Fikk servert alkohol når jeg var rimelig ung (rundt 13 år), og jeg fikk også lov til å være ute på fester i helgene, bare jeg ga lyd fra meg i løpet av kvelden. Det påløp seg med drikking i løpet av tenårene, og festene ble til hver helg fra tidlig fredag til sent på søndag.... gjorde stor sett det jeg ville (vet ikke om mor hadde skylapper, eller bare var litt naiv) Hendte seg at hun tok seg en dram eller 10 sammen med meg og vennene mine også... Nå har riktignok jeg opplevd en del ting i livet mitt, som jeg (så dum som jeg var) prøvde å drikke bort problemene... kom i bakfylla på skolen, og begynte å dramme litt i ukedagene også.

Legger ikke skylda på gamla for at jeg endte opp i problemer, men har sagt til henne mang en gang at hun burde ikke ha gjort det. Hun sier at drikken min var meget utblandet, men det hefter ikke. Drakk det som sto på bordet på festen jeg... Har kommet til sunn fornuft for noen år siden, og drikker sjeldent. Jeg drikker ikke sjeldent pga at jeg "drakk meg ferdig" i tenårene, men fordi jeg nå har barn. Tror bestemt at min førstefødte reddet meg utav et liv i fylla. Hun skal iallfall ikke få med seg noe drikke hjemmefra når hun er 13 år!! Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det (heldigvis MANGE år igjen) Tror jeg kommer til å la henne ta en liten en hjemme i stua før hun får fly på fest. Men vi har allerede samtaler om hvor farlig alkohol og narkotika er (og hun smeller og kjefter til meg om hvor farlig det er å røyke....)

Gjorde utrolig mye i fylla jeg angrer på også. Noe jeg ALDRI hadde gjort i edru tilstand.. Tenk selv da, 13 år, alkohol i kroppen og hormoner i utspring..... NEI FYTTE RAKKER'N!!

Wish I could turn back time..... :evil:

[Gjest Starya]

Men jeg sitter her og lurer litt på hvorfor. Hvorfor fikk dere alkohol av foreldrene deres? Ba dere om det direkte? Ble dere tatt på fersken før dere fikk det???

Tja, det var det da.. Nå fikk jeg aldri en flaske til å ta med på fest e.l. men heller en smak likør når det var festlig lag. (og da mener jeg festlig, ikke fyllafest! )

Husker jeg fikk et stort glass aprikoslikør da jeg var nylig fylt 16 (tror jeg). Omstendighetene? Vel, jeg spurte ikke. jeg mener å huske at pappa spurt om jeg ville smake, mens han sjenket opp til andre. Joda, hvorfor ikke tenkte jeg. Fikk en liten slant i et likørglass, og kunne bekrefte at jeg slett ikke syntes det var så verst. Så da fylte han opp glasset til meg. Jeg må vel innrømme at jeg var noe stolt da, følte at jeg ble behandlet mer som en voksen enn som et barn. Så jeg nippet fornøyd til den likøren..

Men hva var så pappas motiv? Kanskje var det en test, for å se hvordan jeg "taklet" situasjonen -om likøren gikk kjapt ned, eller om jeg hadde "vett" til å ta det med ro. Ikke godt å si, men jeg tror nok det var en mening bak det. Og, i akkurat min situasjon tror jeg det var et smart trekk av faren min. En slik tillit gjorde det ikke fristende for meg å komme ravende full hjem i ettertid. Om det ville hatt den effekten på alle ungdommer? Neppe. Men papsen kjente vel dattera si godt nok...