Barn uten lekekompetanse og sosial kompetanse

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

3 år?!?! Det er altfor sent! Det finnes da steder hvor en kan finne ut av ting LANGT tidligere. Du må gå til et sted hvor de har kompetanse, som finner ut av problemene du har. 

Anonymkode: a66ca...848

Det tenker jo jeg også i ettertid men det er første barnet så jeg visste ikke bedre. Selv gikk jeg på tå ganske lenge (kun uvane) så foreldrene mine reagerte heller ikke på det. Heldigvis er hun under behandling nå 

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (5 minutter siden):

Nei alt de har sagt på helsestasjonen er at det må følges med på frem til hun blir 3 og om det fortsetter så må det sjekkes med fysio.  Mi startet også med å gå på tå  fra hun startet å gå.  Vi fikk også råd om sko med støtte over hælen, at hun hadde sandaler med støtte over hælen istedet for vanlige tøfler, og ellers mest mulig barbent. Men ikke det tipset om leker. 

Det var sent. I følge NHI skal de undersøkes hos lege om tågåingen fortsatt er tilstede ved to år.

Jeg kjenner en som er tågåer som voksen og det kan være jeg var litt mer var på det enn andre, men hs var helt enig i at fysio burde ta en sjekk tidlig. (Min er i tillegg prematur så jeg hadde også bekymringen om cp i bakhodet)

Anonymkode: 042e2...516

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var sent. I følge NHI skal de undersøkes hos lege om tågåingen fortsatt er tilstede ved to år.

Jeg kjenner en som er tågåer som voksen og det kan være jeg var litt mer var på det enn andre, men hs var helt enig i at fysio burde ta en sjekk tidlig. (Min er i tillegg prematur så jeg hadde også bekymringen om cp i bakhodet)

Anonymkode: 042e2...516

Ja nei her fikk jeg beskjed av både helsestasjon og fastlege om å vente til 3 når jeg tok det opp. 

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (Akkurat nå):

Ja nei her fikk jeg beskjed av både helsestasjon og fastlege om å vente til 3 når jeg tok det opp. 

Det er bare tull, du må gjøre noe nå. 

Anonymkode: a66ca...848

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er bare tull, du må gjøre noe nå. 

Anonymkode: a66ca...848

Vi gjør gjør jo det. Som sagt tidligere så har hun fysioterapeut som kommer til barnehagen. Hun har fått ulike øvelser for å tøye ut og aktiviser musklene. Dette skal hun gjør en stund til for å se om dette bare har vært en uvane som har blitt en vane eller om det er noe annet som ligger bak. Fysioterapauten har sjekket hele kroppen og det var ikke andre «avvik» enn at hun går på tå. Hun ligger der hun skal motorisk (både fin lg grov motorikk)

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å heller snakke med henne uten å se henne i øynene, ts? Å sette seg ved siden av barn som ikke liker blikkontakt er ofte effektivt. Sett deg ned inntil barnet - altså slik at dere kjenner varmen fra hverandre. Sitt. Vent. Snakk om at hun kastet ting. Spør om hun kan sette ord på hvorfor. Ha en liten samtale. Å ikke like blikkontakt er en av de flaggede tegneren på «noe galt», ja. Men ikke alle liker blikkontakt. Og er barnet dårlig på å bli fortalt «nå tok du feil»? Ok. Det er veldig mange voksne også. Og da er samtalen lettere side ved side (eller på et fang).

Ofte lurer vi på hva som skjer inni barn uten å spørre den som har ekspertisen. Barnet. Og barnet har ofte ikke språk til å formidle, så vi må tolke med velvilje. Men om ditt barn har godt språk så er en samtale første steg. 

Når det kommer til leking: leker barnet med dukker eller bamser? Engasjerer det seg i rollelek? Om så kan du la henne spille ut «vennskap» med bamser. Ta en prat om årsak og virkning i rollespillet.

Jeg synes 15 minutter konsentrert lek er mer en godt nok for 3 år. Så der bør dere ikke legge inn fokus. Jeg ville heller tatt med barnet mye i kratt, på fjell og i skog. Terreng aktiverer deler av hjernen som moderne barn får for lite aktivert. Gå i fjøra. Klatre i berg. Løp over enger. La barnet leke i bekken og bli gjennomvåt. La det hoppe i sølepytter og bli skitten. Lag sensoriske sanseleker hjemme. Gjerne en ny en i uka, de er lette å lage. Tumle kollbøtte og klatre på sofaen. 

Anonymkode: b26a2...be0

[AnonymBruker]

Tågåing kan ha flere årsaker, ikke alle er av fysisk art. Utagering er ofte ett resultat av at barnet ikke klarer å uttrykke seg. Det er mye en treåring ikke klarer å sette ord på selv om språket er bra ellers. Følelser feks.

Anonymkode: cf110...c40

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du forsøkt å heller snakke med henne uten å se henne i øynene, ts? Å sette seg ved siden av barn som ikke liker blikkontakt er ofte effektivt. Sett deg ned inntil barnet - altså slik at dere kjenner varmen fra hverandre. Sitt. Vent. Snakk om at hun kastet ting. Spør om hun kan sette ord på hvorfor. Ha en liten samtale. Å ikke like blikkontakt er en av de flaggede tegneren på «noe galt», ja. Men ikke alle liker blikkontakt. Og er barnet dårlig på å bli fortalt «nå tok du feil»? Ok. Det er veldig mange voksne også. Og da er samtalen lettere side ved side (eller på et fang).

Ofte lurer vi på hva som skjer inni barn uten å spørre den som har ekspertisen. Barnet. Og barnet har ofte ikke språk til å formidle, så vi må tolke med velvilje. Men om ditt barn har godt språk så er en samtale første steg. 

Når det kommer til leking: leker barnet med dukker eller bamser? Engasjerer det seg i rollelek? Om så kan du la henne spille ut «vennskap» med bamser. Ta en prat om årsak og virkning i rollespillet.

Jeg synes 15 minutter konsentrert lek er mer en godt nok for 3 år. Så der bør dere ikke legge inn fokus. Jeg ville heller tatt med barnet mye i kratt, på fjell og i skog. Terreng aktiverer deler av hjernen som moderne barn får for lite aktivert. Gå i fjøra. Klatre i berg. Løp over enger. La barnet leke i bekken og bli gjennomvåt. La det hoppe i sølepytter og bli skitten. Lag sensoriske sanseleker hjemme. Gjerne en ny en i uka, de er lette å lage. Tumle kollbøtte og klatre på sofaen. 

Anonymkode: b26a2...be0

Takk for gode tips ❤️
Øyekontakten er vanskelig for henne enten det er korreksjon eller ikke. Når hun legger seg for kvelden pleier vi å lage telt av dynen hennes  hvor vi pratet om ulike ting ( virker som dette gir henne litt mer trygghet) samtidig som hun blir klødd/strøket på armene og ryggen.  Vi avslutter alltid med positive ting.  I tillegg til samtaler i løpet av dagen. Jeg har kjøpt noen bøker om følelsene beregnet til alderen 3-5 år. Har jobbet/pratet  mye om følelser, å forstå eller å finne ut årsaken til følelsene, og at det er lov å føle seg f.eks sint, lei, glad, stolt osv. 
 

 Jeg skal sjekke ut det med å bare sitte tett på siden av hverandre for det har jeg ikke  prøvd. I forhold til hvorfor hun utagerer sier hun  som oftest at hun bare må gjør de handlingene som f.eks å kaste noe eller ødlegge noe.  
 

Det er svært lite leking som engasjerer henne, jeg har prøvd rollespill med bamser/dukker I barnehagen har de også dette. Det virker ikke som det synker inn. 
 

Lørdag og søndager er vi ofte ute lenge og har med oss lunsj i sekken. Er såpass heldig at vi har en miks av skog, strand, og små fjelltopper i nærområdet. 
 

skal prøve på å lage sanseleker selv, muligens dette er noe hun selv kan bli med på .  Hun blir veldig glad om hun får bli med å gjøre husarbeid, matlaging osv selv om det ikke er så lenge hun er med og resultatet blir så som så. Alt for at hun skal føle mestring og glede.  

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tågåing kan ha flere årsaker, ikke alle er av fysisk art. Utagering er ofte ett resultat av at barnet ikke klarer å uttrykke seg. Det er mye en treåring ikke klarer å sette ord på selv om språket er bra ellers. Følelser feks.

Anonymkode: cf110...c40

Stemmer det, og vi gjør alt mulig for å finne årsakene i og med at det ikke er en tydelig foranledning med unntak om hun er trøtt og sliten. I barnehagen og hjemme har vi pratet mye om/jobbet med følelser.  

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (14 timer siden):

Dattera mi på 3 sliter blant annet  med sosial kompetanse og  lekekompetanse. Vi øver hver dag men alt er kjedelig etter 10 min.  Hun liker å tegne, male og å tre perler på strikk ( lage smykke eller armbånd) men dette er aktiviteter hun på en god dag holder ut i max 15 min. 

Hun er henvist til ppt for sakyndig vurdering og veiledning . Men de behandlingstiden gjør at de mest sannsynlig ikke kommer inn i bildet før til høsten.  Derfor lurer jeg på om noen andre har erfaring med at barnet mangler/ sliter  med sosial kompetanse og lekekompetanse og kan komme med noen tips? 

Hva gjør hun etter de 15 minuttene? 

Anonymkode: a66ca...848

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva gjør hun etter de 15 minuttene? 

Anonymkode: a66ca...848

Da surrer hun bare rundt, ofte vil hun være i fred litt/ha en pause før hun enten vil synge litt, se barne tv eller gå ut på lekeplassen( hvis vi ikke allerede er ute) 

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (Akkurat nå):

Da surrer hun bare rundt, ofte vil hun være i fred litt/ha en pause før hun enten vil synge litt, se barne tv eller gå ut på lekeplassen( hvis vi ikke allerede er ute) 

Hva er galt med det?  🙈

Anonymkode: a66ca...848

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ille at folk skal sitte på nettet og diagnostisere et barn. Trenger ikke være noen diagnose selv om barnet strever med lekekompetanse og sosialt. Jeg jobber i barnehage og når vi får besøk av ppt er de ofte ikke så opptatt av hvilke diagnose barnet har, de er mere opptatt av å sette inn tiltak slik at barnet kan fungere best mulig. 

Og det er vel det viktigste her også.

Ønsker deg masse lykke til med barnet ditt. Husk alle barn er forskjellige, men alle er unike!!!! 

Anonymkode: 4dcf9...523

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er galt med det?  🙈

Anonymkode: a66ca...848

Det er ikke noe galt med det ☺️ Hun sliter blant annet med konsentrasjonen så det var mer for å illustrere dette.  Hele greiene er mer komplekst enn at hun ikke leker mer enn 10-15 min hjemme. Hadde kun dette vært utfordringen så ville jeg ikke sett på dette som et problem.☺️ Jeg opprettet tråden da det kan være godt å få tips, råd og erfaringer i forhold til hva hun sliter med mens vi ventet på at ppt skal behandle henvisningen ferdig. Plutselig har noen et tips som virkelig fungerer som en ikke har kommet på selv om vi er mange rundt henne.  Både jeg og barnehagen heller mot adhd eller autismespekteret når en ser på helheten av alle elementene.  

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det er ille at folk skal sitte på nettet og diagnostisere et barn. Trenger ikke være noen diagnose selv om barnet strever med lekekompetanse og sosialt. Jeg jobber i barnehage og når vi får besøk av ppt er de ofte ikke så opptatt av hvilke diagnose barnet har, de er mere opptatt av å sette inn tiltak slik at barnet kan fungere best mulig. 

Og det er vel det viktigste her også.

Ønsker deg masse lykke til med barnet ditt. Husk alle barn er forskjellige, men alle er unike!!!! 

Anonymkode: 4dcf9...523

 Eneste grunnen jeg har tenkt på to diagnoser er for å finne verktøy på hvordan hun kan få best hjelp/fungere best mulig.  Er utdannet vernepleier men dette er ikke «mine» arbeidsområder men gjenkjenner ting i fra studie . 

Enig med deg i at det viktigste er at barnet kan fungere best mulig og ha det best mulig. 

tusen takk❤️

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (14 timer siden):

Dattera mi på 3 sliter blant annet  med sosial kompetanse og  lekekompetanse. Vi øver hver dag men alt er kjedelig etter 10 min.  Hun liker å tegne, male og å tre perler på strikk ( lage smykke eller armbånd) men dette er aktiviteter hun på en god dag holder ut i max 15 min. 

Hun er henvist til ppt for sakyndig vurdering og veiledning . Men de behandlingstiden gjør at de mest sannsynlig ikke kommer inn i bildet før til høsten.  Derfor lurer jeg på om noen andre har erfaring med at barnet mangler/ sliter  med sosial kompetanse og lekekompetanse og kan komme med noen tips? 

Hva er det med de aktivitetene som gjør at hun holder på med de lenger enn andre ? 

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for dere og hva gjør dere en vanlig lørdag/søndag.  

Anonymkode: 90161...d59

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hva er det med de aktivitetene som gjør at hun holder på med de lenger enn andre ? 

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for dere og hva gjør dere en vanlig lørdag/søndag.  

Anonymkode: 90161...d59

Jeg vil anta det er dette hun liker best, de er kreative og hun slipper å forholde seg til andre på samme måte. Hun har selv uttrykt at hun synes det er vanskelig  å leke med andre. 
 

en typisk hverdag er at hun blir vekket rundt 7. Da slapper hun av litt før morgenstellet og blir levert i barnehagen. Der spiser hun også frokost. 
 Ca 14:30/15 blir hun hentet. Da lager vi middag og hun kan velge om hun vil slappe av, hjelpe til, eller noe annet. Som oftest er det en miks av å hjelpe til, slappe av og finne på ting hun vet hun ikke har lov til. 
Etter middag leker vi litt /øver på å leke, gjør øvelser hun har fått av fysio, prater, synger litt , går ut på lekeplass eller andre aktiviteter hun vil. Ser an formen hennnes selvfølgelig.  I tillegg er det en del utageringer, samtaler og tøysing. Prøver å la dagene være mest mulig positive. Noen dager drar vi på besøk til foreldrene mine

Ca klokken 18 er det kveldsmat. Bading og smøring med bodylotion og tannpuss før legging. Da lager vi et telt/hytte av dynen hennes hvor vi prater sammen mens jeg stryker henne på ryggen og armene. Virker som at denne «hytten» gir henne trygghet til å prate om ting som kan være ubehagelige.  Før det er to nattasanger eller at jeg leser ei bok. 
 

I helgene  lar jeg henne sove tll hun våkner av seg selv (som oftest klokken 8/ 8:30 ) etter frokost og morgenstell drar vi til butikken på lørdager og hun panter flasker  og kjøper lørdagsgodt for pengene . Det er ikke mye hun vil ha så det er alltid penger igjen, resten av pantepengene legges i lommeboken hennes. Dette synes hun er kjempe stas.  

Deretter drar vi ut på tur og har gjerne lunsj med i sekken.  Varierer litt på hvor vi drar. Ellers drar vi på besøk til familie, drar til lekeland, svømmehallen, tar bussen til byen for å mate fugler osv,
 

på søndager tar jeg noe av helgevasken på dagtid slik at hun kan bli med å hjelpe siden hun liker dette, resten tar jeg når hun har lagt seg

utenom er det egentlig ganske likt som i ukedagene 

 

. 

[AnonymBruker]

Til TS. Finnes det ikke noen litt eldre barn som klarer å være rollemodell som barnet deres kan se litt opp til slik at det blir spennende ?   Jeg synes det virker som dere blir veldig isolerte i hverdagen (selv om dere møter familie) og det er med på å forsterke utfordringene ?  

Anonymkode: 90161...d59

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Til TS. Finnes det ikke noen litt eldre barn som klarer å være rollemodell som barnet deres kan se litt opp til slik at det blir spennende ?   Jeg synes det virker som dere blir veldig isolerte i hverdagen (selv om dere møter familie) og det er med på å forsterke utfordringene ?  

Anonymkode: 90161...d59

Dessverre er det ikke det ☹️ Ingen barn i familien eller venner med eldre barn, kun yngre, disse er hun lite interessert i.  I barnehagen får hun vært gjevnlig med de på stor avdeling, men de sliter med samme utfordringene der som hjemme. Der er hun litt mer aggresiv med tanke på dytting,m og slåing

Endret 2. mai 2022 av Uperfekt mamma

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (15 minutter siden):

Dessverre er det ikke det ☹️ Ingen barn i familien eller venner med eldre barn, kun yngre, disse er hun lite interessert i.  I barnehagen får hun vært gjevnlig med de på stor avdeling, men de sliter med samme utfordringene der som hjemme. Der er hun litt mer aggresiv med tanke på dytting,m og slåing

Da ville jeg jobbet hardt for å bli kjent med noen. Stor avdeling med masse barn blir gjerne for mye (for veeeldig mange barn), og er barnet kun hjemme med dere blir det jo ingen gode opplevelser med andre barn.  
Aggressiviteten blir mer forståelig når kombinasjonen blir masse barn og lav mestring og ingen steder å oppleve rolig lek ved siden av og med.

Ville foreslått barnesvømming, da er ikke gruppene så store og dere voksne er med og kan veilede. Barnedans kan dere også være med.

Når yngste gikk i barnehagen (fra 3år) så arrangerte foreldre gåturer i skogen jevnlig, da møttes foreldre og gikk en tur med barna og søsken. Kunne være 2-8 år sammen.   Ofte bare noen som bare la ut på barnehagegruppens fb side.     

Siden dere har lite nettverk med jevnaldrende barn holder jeg fast ved at det kan ha forsterket utfordringene og øke nettverket er minst like viktig som bup/ppt, for kun barnehage er ikke ideell for alles utvikling av sosial kompetanse.
 

Anonymkode: b1686...4df