Barn uten lekekompetanse og sosial kompetanse

[Uperfekt mamma]

Dattera mi på 3 sliter blant annet  med sosial kompetanse og  lekekompetanse. Vi øver hver dag men alt er kjedelig etter 10 min.  Hun liker å tegne, male og å tre perler på strikk ( lage smykke eller armbånd) men dette er aktiviteter hun på en god dag holder ut i max 15 min. 

Hun er henvist til ppt for sakyndig vurdering og veiledning . Men de behandlingstiden gjør at de mest sannsynlig ikke kommer inn i bildet før til høsten.  Derfor lurer jeg på om noen andre har erfaring med at barnet mangler/ sliter  med sosial kompetanse og lekekompetanse og kan komme med noen tips? 

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (2 minutter siden):

Dattera mi på 3 sliter blant annet  med sosial kompetanse og  lekekompetanse. Vi øver hver dag men alt er kjedelig etter 10 min.  Hun liker å tegne, male og å tre perler på strikk ( lage smykke eller armbånd) men dette er aktiviteter hun på en god dag holder ut i max 15 min. 

Hun er henvist til ppt for sakyndig vurdering og veiledning . Men de behandlingstiden gjør at de mest sannsynlig ikke kommer inn i bildet før til høsten.  Derfor lurer jeg på om noen andre har erfaring med at barnet mangler/ sliter  med sosial kompetanse og lekekompetanse og kan komme med noen tips? 

Jeg synes 10 minutter ikke var så galt da  

Men ja, sønnen min var gjennom alt av utredninger og endte med svært høytfungerende barneautisme. Han hadde tiltak i bhg hvor de øvde på slikt i grupper.

Han sliter ikke sosialt nå på skolen  Han liker fortsatt best sine ting, men kan tilpasse seg og er mye mer tålmodig enn han var som 3åring. Kan tegne leeeeenge for eksempel. 
 

Det han liker er å få en tid. «Nå skal vi lese i 10 min». For eksempel. 

Anonymkode: 1f67d...329

[AnonymBruker]

Høres ut som autisme. Du kan ikke tvinge henne til å være sosial eller leke med andre når hun ikke interesserer seg for det.

Anonymkode: 0d24b...be8

[AnonymBruker]

Det kan være noe eller det trenger ikke å være noe. Barna mine er 5 og 8 de holder ikke akkurat så lenge på med ting de heller for å si det sånn. Ingenting som feiler dem.

Trur vi er for kjappe med å sette barn i bås for tiden, men å få noen til å se barnet med nye øyne er også positivt 🙂

Trur du bare skal prøve deg frem. Ta med barnet til en hobbybutikk eller shop sammen på nettet. Finn ut om det er noen andre aktiviteter barnet trives med. 

Barnet ditt har motorikken inne og det er positivt. Ikke alle barn henger med på det sosiale hele tiden. Heller ikke lek. Det kommer i rykk og napp.

 

Anonymkode: 0d662...439

[Uperfekt mamma]

Takker for svar ☺️  Nei jeg vet at en ikke kan tvinge barnet til å leke eller å være sosial. Hun liker å være rundt andre barn og har lysst til å leke med dem, i barnehagen kan hun gjerne spørr de andre barna « skal vi leke» men der stopper det for hun vet ikke hvordan hun skal fortsette. 
 

Enig i at man kan fort sette et barn i en bås tidlig, men for min del handler det om å finne rette måte å hjelpe henne på.  Heldigvis har jeg et godt samarbeid med barnehagen som gjør det hele mye lettere. De ansatte er fantastiske spesielt ped leder og styrer.   Hun har sine morgen rutiner som at hun skal inn å si god morgen til styrer og gi han en klem hver morgen. 
det er ikke bare pga mangelfull sosialkompetanse og lekekompetanse hun er henvist til ppt. Kan fortelle mer om henne sånn sett 

Hun har et godt språk og en utrolig hukommelse. Til tross for godt språk er det ofte hun ikke svarer på spørsmål hun får.  
Hun er omsorgsfull, snill og glad, men  har utfordringer med å regulere følelser og spesielt si i fra om hun et lei seg. Hun kan  utagere  på ulike måter som å kaste ting rundt, tømme ut drikke, ødlegge ting, dytter og slår barn og ansatte i barnehagen, eller familie.  Dette skjer uprovosert, og det er vanskelig å få henne tim å stoppe.  Det virker som hun bare må gjøre det selv om hun vet det ikke er liv, andre får vondt, blir lei seg.   Dette skjer flere ganger daglig, og da ser jeg bort i fra situasjoner hvor hun ikke får viljen sin

Hun responderer dårlig på korreksjoner og det er vanskelig å få øyekontakt (det må jobbes for å oppnå og holdes bare et par sekunder)

Konsentrasjonen hennes er ikke så god, og hun er utrolig energisk. Hun klarer ikke å sitte i ro med mindre hun er veldig trøtt.  Klarer ikke å sitte i ro som igjen går ut over måltidene da hun ikke har tid til å spise. 
 

Motorisk sett  har hun både en fin og grov motorikk som forventes i forhold til alder. Eneste er tågange som fysioterapeut håper bare er en uvane, og vi har fått ulike øvelser som gjennomføres daglig i barnehagen og hjemme. 
 

Alle disse utfordringene hun har jobber vi med daglig i barnehagen og hjemme, men det er godt å høre tips og erfaringer fra andre ☺️

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (3 minutter siden):

Hun har et godt språk og en utrolig hukommelse. Til tross for godt språk er det ofte hun ikke svarer på spørsmål hun får.  
Hun er omsorgsfull, snill og glad, men  har utfordringer med å regulere følelser og spesielt si i fra om hun et lei seg. Hun kan  utagere  på ulike måter som å kaste ting rundt, tømme ut drikke, ødlegge ting, dytter og slår barn og ansatte i barnehagen, eller familie.  Dette skjer uprovosert, og det er vanskelig å få henne tim å stoppe.  Det virker som hun bare må gjøre det selv om hun vet det ikke er liv, andre får vondt, blir lei seg.   Dette skjer flere ganger daglig, og da ser jeg bort i fra situasjoner hvor hun ikke får viljen sin

Hun responderer dårlig på korreksjoner og det er vanskelig å få øyekontakt (det må jobbes for å oppnå og holdes bare et par sekunder)

Konsentrasjonen hennes er ikke så god, og hun er utrolig energisk. Hun klarer ikke å sitte i ro med mindre hun er veldig trøtt.  Klarer ikke å sitte i ro som igjen går ut over måltidene da hun ikke har tid til å spise. 
 

Motorisk sett  har hun både en fin og grov motorikk som forventes i forhold til alder. Eneste er tågange som fysioterapeut håper bare er en uvane, og vi har fått ulike øvelser som gjennomføres daglig i barnehagen og hjemme. 
 

Det du beskriver her er som å lese om meg selv som barn. Iallfall slik min mor beskrev meg. 

Jeg har ingen diagnoser i dag og fikk heller ingen diagnoser som barn. Min mor kalte meg høysensitiv, og jeg var slik godt inn i tenårene også. Jeg slet rett og slett med å regulere og håndtere følelser og fikk aldri verktøyene jeg trengte for å håndtere dette. Særlig sinne og trishet var følelser jeg slet med å håndtere. Sjalusi også. Var til tider utagerende. 

 Jeg faller ikke inn på spekteret i dag, og har i dag ingen problemer med å regulere følelser.

Men jeg var også den som var "veslevoksen". Hadde enormt godt språk og lå langt foran andre i lese- og skriveferdigheter da jeg begynte på skolen. I barnehagen ville jeg helst være sammen med de som av en eller annen årsak ikke hadde så mange andre å være med (blant annet noen med downs syndrom, alvorlig funksjonshemming også videre). Følte en genuin omsorg for andre, og særlig disse. Skjønte tidlig at ikke alle trekker de samme vinnerloddene for livet. 

Utover barne- og ungdomstiden har jeg hatt mange venner, og ble beskrevet av lærere og andre voksne som den som sørget for at alle hadde det bra. Men, på barneskolen slet jeg fremdeles mye med å regulere følelser. Mye av årsaken var at enkelte så ned på meg. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillitt og selvbilde. Aldri følt at jeg har vært "god nok" for noen. Var ekstremt mye trist fra jeg var 10 til jeg var rundt 18-19 år. 

Dette med tågange er det viktig at dere følger med på. Jeg slet også mye med det som barn og sprang også på tær når jeg spilte håndball i tenårene, og det endte med to operasjoner i leggene som voksen. Må muligens ha flere. Er ikke bra ennå. 

Anonymkode: 16802...11d

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som autisme!

Tågange og øyekontakt er jo typisk det.

Det er mange fine kanaler på YouTube om autisme.

Yo Samdy Sam

Purple Ella

Mom on the spectrum

Og The Aspie World for å nevne noen 😊

Anonymkode: 123ea...fba

[Mrs Robinson]

Uperfekt mamma skrev (1 time siden):

Takker for svar ☺️  Nei jeg vet at en ikke kan tvinge barnet til å leke eller å være sosial. Hun liker å være rundt andre barn og har lysst til å leke med dem, i barnehagen kan hun gjerne spørr de andre barna « skal vi leke» men der stopper det for hun vet ikke hvordan hun skal fortsette. 
 

Enig i at man kan fort sette et barn i en bås tidlig, men for min del handler det om å finne rette måte å hjelpe henne på.  Heldigvis har jeg et godt samarbeid med barnehagen som gjør det hele mye lettere. De ansatte er fantastiske spesielt ped leder og styrer.   Hun har sine morgen rutiner som at hun skal inn å si god morgen til styrer og gi han en klem hver morgen. 
det er ikke bare pga mangelfull sosialkompetanse og lekekompetanse hun er henvist til ppt. Kan fortelle mer om henne sånn sett 

Hun har et godt språk og en utrolig hukommelse. Til tross for godt språk er det ofte hun ikke svarer på spørsmål hun får.  
Hun er omsorgsfull, snill og glad, men  har utfordringer med å regulere følelser og spesielt si i fra om hun et lei seg. Hun kan  utagere  på ulike måter som å kaste ting rundt, tømme ut drikke, ødlegge ting, dytter og slår barn og ansatte i barnehagen, eller familie.  Dette skjer uprovosert, og det er vanskelig å få henne tim å stoppe.  Det virker som hun bare må gjøre det selv om hun vet det ikke er liv, andre får vondt, blir lei seg.   Dette skjer flere ganger daglig, og da ser jeg bort i fra situasjoner hvor hun ikke får viljen sin

Hun responderer dårlig på korreksjoner og det er vanskelig å få øyekontakt (det må jobbes for å oppnå og holdes bare et par sekunder)

Konsentrasjonen hennes er ikke så god, og hun er utrolig energisk. Hun klarer ikke å sitte i ro med mindre hun er veldig trøtt.  Klarer ikke å sitte i ro som igjen går ut over måltidene da hun ikke har tid til å spise. 
 

Motorisk sett  har hun både en fin og grov motorikk som forventes i forhold til alder. Eneste er tågange som fysioterapeut håper bare er en uvane, og vi har fått ulike øvelser som gjennomføres daglig i barnehagen og hjemme. 
 

Alle disse utfordringene hun har jobber vi med daglig i barnehagen og hjemme, men det er godt å høre tips og erfaringer fra andre ☺️

Helt ærlig så burde de sjekke for adhd/asperger. 

Både pga dårlig konsentrasjon, god hukommelse, impulsiv og eksplosiv følelsesmessig, strever sosialt, men også pga tågange (kan skyldes stiv muskulatur, som ofte kan ses hos barn med nevroforstyrrelser).  

Jobbet flere år som pedagog, og jeg er ikke den som hiver rundt diagnoser. 

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (7 timer siden):

Dattera mi på 3 sliter blant annet  med sosial kompetanse og  lekekompetanse. Vi øver hver dag men alt er kjedelig etter 10 min.  Hun liker å tegne, male og å tre perler på strikk ( lage smykke eller armbånd) men dette er aktiviteter hun på en god dag holder ut i max 15 min. 

Hun er henvist til ppt for sakyndig vurdering og veiledning . Men de behandlingstiden gjør at de mest sannsynlig ikke kommer inn i bildet før til høsten.  Derfor lurer jeg på om noen andre har erfaring med at barnet mangler/ sliter  med sosial kompetanse og lekekompetanse og kan komme med noen tips? 

Du må bli mer underholdende.. du må lese barnet ditt og finne ut hva hun vil ha. Det kalles for omsorgskompetanse. 

Anonymkode: a66ca...848

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det du beskriver her er som å lese om meg selv som barn. Iallfall slik min mor beskrev meg. 

Jeg har ingen diagnoser i dag og fikk heller ingen diagnoser som barn. Min mor kalte meg høysensitiv, og jeg var slik godt inn i tenårene også. Jeg slet rett og slett med å regulere og håndtere følelser og fikk aldri verktøyene jeg trengte for å håndtere dette. Særlig sinne og trishet var følelser jeg slet med å håndtere. Sjalusi også. Var til tider utagerende. 

 Jeg faller ikke inn på spekteret i dag, og har i dag ingen problemer med å regulere følelser.

Men jeg var også den som var "veslevoksen". Hadde enormt godt språk og lå langt foran andre i lese- og skriveferdigheter da jeg begynte på skolen. I barnehagen ville jeg helst være sammen med de som av en eller annen årsak ikke hadde så mange andre å være med (blant annet noen med downs syndrom, alvorlig funksjonshemming også videre). Følte en genuin omsorg for andre, og særlig disse. Skjønte tidlig at ikke alle trekker de samme vinnerloddene for livet. 

Utover barne- og ungdomstiden har jeg hatt mange venner, og ble beskrevet av lærere og andre voksne som den som sørget for at alle hadde det bra. Men, på barneskolen slet jeg fremdeles mye med å regulere følelser. Mye av årsaken var at enkelte så ned på meg. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillitt og selvbilde. Aldri følt at jeg har vært "god nok" for noen. Var ekstremt mye trist fra jeg var 10 til jeg var rundt 18-19 år. 

Dette med tågange er det viktig at dere følger med på. Jeg slet også mye med det som barn og sprang også på tær når jeg spilte håndball i tenårene, og det endte med to operasjoner i leggene som voksen. Må muligens ha flere. Er ikke bra ennå. 

Anonymkode: 16802...11d

I forhold til tågange så er fysioterapeut inne i bildet og hun har ulike tøye øvelser hun må gjøre daglig i 2 mnd til for å se om detter bare er en uvane slm har blitt en vane, eller om det er noe annet som forårsaker at hun går på tå ☺️ Uff håper du en dag blir helt bra igjen ❤️ 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Høres veldig ut som autisme!

Tågange og øyekontakt er jo typisk det.

Det er mange fine kanaler på YouTube om autisme.

Yo Samdy Sam

Purple Ella

Mom on the spectrum

Og The Aspie World for å nevne noen 😊

Anonymkode: 123ea...fba

Takk for tips skal sjekke de ut ☺️ 

Mrs Robinson skrev (15 timer siden):

Helt ærlig så burde de sjekke for adhd/asperger. 

Både pga dårlig konsentrasjon, god hukommelse, impulsiv og eksplosiv følelsesmessig, strever sosialt, men også pga tågange (kan skyldes stiv muskulatur, som ofte kan ses hos barn med nevroforstyrrelser).  

Jobbet flere år som pedagog, og jeg er ikke den som hiver rundt diagnoser. 

Det er vel disse to diagnosene jeg og barnehagen har har vært inne på.   Nei jeg er akkurat lik når det kommer til diagnoser men jeg, familie og barnehagen merker jo at det er flere avvik fra normalen.   Fysio er i bildet for å undersøke om tågangen er en uvane som har blitt en vane eller om det er noe annet som forårsaker det. Hun har tøyeøvelser hun gjør daglig og skal kiles under bena for å aktivere de små musklene under føttene. Nå klarer hun ikke å bøye føttene i 30 graders vinkel som alle skal kunne.   Kjenner det skal bli godt å få svar fra fysioterapauten, og å få ppt inn i bilde slik at hun kan få det best mulig☺️

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (1 minutt siden):

Det er vel disse to diagnosene jeg og barnehagen har har vært inne på.   Nei jeg er akkurat lik når det kommer til diagnoser men jeg, familie og barnehagen merker jo at det er flere avvik fra normalen.   Fysio er i bildet for å undersøke om tågangen er en uvane som har blitt en vane eller om det er noe annet som forårsaker det. Hun har tøyeøvelser hun gjør daglig og skal kiles under bena for å aktivere de små musklene under føttene. Nå klarer hun ikke å bøye føttene i 30 graders vinkel som alle skal kunne. 

Hun kan ikke bare sitte inne hele tiden, du må aktivisere henne, du må få henne i gang. Du kan ikke bare sitte og se på at det skal skje noe. 

Anonymkode: a66ca...848

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (11 timer siden):

Takker for svar ☺️  Nei jeg vet at en ikke kan tvinge barnet til å leke eller å være sosial. Hun liker å være rundt andre barn og har lysst til å leke med dem, i barnehagen kan hun gjerne spørr de andre barna « skal vi leke» men der stopper det for hun vet ikke hvordan hun skal fortsette. 
 

Enig i at man kan fort sette et barn i en bås tidlig, men for min del handler det om å finne rette måte å hjelpe henne på.  Heldigvis har jeg et godt samarbeid med barnehagen som gjør det hele mye lettere. De ansatte er fantastiske spesielt ped leder og styrer.   Hun har sine morgen rutiner som at hun skal inn å si god morgen til styrer og gi han en klem hver morgen. 
det er ikke bare pga mangelfull sosialkompetanse og lekekompetanse hun er henvist til ppt. Kan fortelle mer om henne sånn sett 

Hun har et godt språk og en utrolig hukommelse. Til tross for godt språk er det ofte hun ikke svarer på spørsmål hun får.  
Hun er omsorgsfull, snill og glad, men  har utfordringer med å regulere følelser og spesielt si i fra om hun et lei seg. Hun kan  utagere  på ulike måter som å kaste ting rundt, tømme ut drikke, ødlegge ting, dytter og slår barn og ansatte i barnehagen, eller familie.  Dette skjer uprovosert, og det er vanskelig å få henne tim å stoppe.  Det virker som hun bare må gjøre det selv om hun vet det ikke er liv, andre får vondt, blir lei seg.   Dette skjer flere ganger daglig, og da ser jeg bort i fra situasjoner hvor hun ikke får viljen sin

Hun responderer dårlig på korreksjoner og det er vanskelig å få øyekontakt (det må jobbes for å oppnå og holdes bare et par sekunder)

Konsentrasjonen hennes er ikke så god, og hun er utrolig energisk. Hun klarer ikke å sitte i ro med mindre hun er veldig trøtt.  Klarer ikke å sitte i ro som igjen går ut over måltidene da hun ikke har tid til å spise. 
 

Motorisk sett  har hun både en fin og grov motorikk som forventes i forhold til alder. Eneste er tågange som fysioterapeut håper bare er en uvane, og vi har fått ulike øvelser som gjennomføres daglig i barnehagen og hjemme. 
 

Alle disse utfordringene hun har jobber vi med daglig i barnehagen og hjemme, men det er godt å høre tips og erfaringer fra andre ☺️

Ignorer det andre uttaler her om autismespekter.

Det er bredt, min sønn har svært høytfungerende barneautisme og har alltid vært en veldig sosial type og kontaktsøkende.

Det de trente endel på i barnehagen var å trene litt på å leke andres leker også. Ikke press og mas, men de øvde i små grupper. 
 

Han foretrekker fortsatt sine ting, men har lært seg ting som å spørre andre hvordan det går, kunne leke litt andres leker også. Og han har varierte interesser. 
 

Så derfor, fordi tidlig innsats - så er jo ikke alt maskering. Men det er en måte å lære at «jeg liker å være med vennene mine, vi kan leke forskjellige ting sammen». 
 

De jobbet også i barnehagen generelt mye med følelser og konflikthåndtering - og han er langt mer følelsesorientert enn vi noensinne var. Aldri i konflikter på skolen (enda). 

Anonymkode: 1f67d...329

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må bli mer underholdende.. du må lese barnet ditt og finne ut hva hun vil ha. Det kalles for omsorgskompetanse. 

Anonymkode: a66ca...848

Tydelig at du enten ikke har barn, ellers er barnet ditt uten utfordringer.  Tror du virkelig ikke  at både jeg, familie og ansatte i barnehagen har gjort ALT for å finne ut  hva som virkelig fanger interessen hennes, og hva som må gjøres for at hun skal få det bedre? Selvfølgelig har vi det, og det er en grunn til at ppt tjenesten kobles inn til et barn som nettopp ble 3 år. Hun har mange ting som avviker fra normalen og har mest sannsynlig en diagnose / utfordringer som ligger i bunn av dette. 

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (7 minutter siden):

Det er vel disse to diagnosene jeg og barnehagen har har vært inne på.   Nei jeg er akkurat lik når det kommer til diagnoser men jeg, familie og barnehagen merker jo at det er flere avvik fra normalen.   Fysio er i bildet for å undersøke om tågangen er en uvane som har blitt en vane eller om det er noe annet som forårsaker det. Hun har tøyeøvelser hun gjør daglig og skal kiles under bena for å aktivere de små musklene under føttene. Nå klarer hun ikke å bøye føttene i 30 graders vinkel som alle skal kunne.   Kjenner det skal bli godt å få svar fra fysioterapauten, og å få ppt inn i bilde slik at hun kan få det best mulig☺️

Og en ting til:

Om det er spekter dere skal utrede anbefaler jeg BUP, og at dere søker om ressurs nå til barnehagen.

Vi hadde fysio, felles gymgruppe i bydelen for barn med liknende motoriske behov, en ressurs som var med ham i mindre lekegrupper og på gymgruppa. 
 

Siden han ikke hadde større utfordringer fikk vi først ei som studerte til barnehagelærer, og så ei som rullerte i ulike barnehager. Han elsket det  

Det vi merker nå i skolealder er at han er litt selektiv støysensitiv. 
Kan stå midt i skolegården med høy desibel uten problemer, men om en hund bjeffer blir han stressa. En gang i yngre alder gikk han over i en slags greie hvor han bare holdt hendene over ørene og gråt fordi han ble så stresset av en lite. hund som bjeffet. Fortsatt stresser dette ham, nesten trafikkfarlig da han kan finne på å gå mens han kikker bak seg fremfor på veien. 

Og da tenkte jeg litt sånn «ah, DER er spekteret». 
 

Kino går bare om han har øreklokker, det blir for høy lyd for ham (den ER jo veldig høy). 
 

Mat slet vi også med, men faktisk mindre enn endel barn som ikke er på spekteret. Men for noen kan teksturer være vanskelig. 
 

Et annet tips er overganger og forberedelse- det er standard for mange barn, men særlig de på spekteret.

Vår er rimelig fleksibel og bare liker litt oversikt, men noen er helt avhengige av dette. 

Anonymkode: 1f67d...329

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (1 minutt siden):

Tydelig at du enten ikke har barn, ellers er barnet ditt uten utfordringer.  Tror du virkelig ikke  at både jeg, familie og ansatte i barnehagen har gjort ALT for å finne ut  hva som virkelig fanger interessen hennes, og hva som må gjøres for at hun skal få det bedre? Selvfølgelig har vi det, og det er en grunn til at ppt tjenesten kobles inn til et barn som nettopp ble 3 år. Hun har mange ting som avviker fra normalen og har mest sannsynlig en diagnose / utfordringer som ligger i bunn av dette. 

Kanskje dere stresser for mye? Stress er alt annet enn underholdende! 

Anonymkode: a66ca...848

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ignorer det andre uttaler her om autismespekter.

Det er bredt, min sønn har svært høytfungerende barneautisme og har alltid vært en veldig sosial type og kontaktsøkende.

Det de trente endel på i barnehagen var å trene litt på å leke andres leker også. Ikke press og mas, men de øvde i små grupper. 
 

Han foretrekker fortsatt sine ting, men har lært seg ting som å spørre andre hvordan det går, kunne leke litt andres leker også. Og han har varierte interesser. 
 

Så derfor, fordi tidlig innsats - så er jo ikke alt maskering. Men det er en måte å lære at «jeg liker å være med vennene mine, vi kan leke forskjellige ting sammen». 
 

De jobbet også i barnehagen generelt mye med følelser og konflikthåndtering - og han er langt mer følelsesorientert enn vi noensinne var. Aldri i konflikter på skolen (enda). 

Anonymkode: 1f67d...329

Takk for du deler ❤️ Jeg vet at autismespekteret er bredt og at det er varierende hvor godt de fungerer. Tanken min har alltid vært enten adhd eller høytfungerende autisme. Høres ut som både du, sønnen din og barnehagen har jobbet godt ☺️
 

 I barnehagen her gjør de noe av det samme, og respekterer dersom hun går bort for hun vil være alene/trenger å slappe av litt .  De har også fått faste plasser slik at det ikke bare er dattera mi som må sitte på fast plass på siden av en voksen.  Jeg er utrolig glad for at barnehagen la merke til utfordringene hennes tidlig( tror hun hadde gått der i et par måneder), og hvordan de jobber med henne. Hun byttet barnehage etter et år pga flytting til annen bydel. Utagering og diverse begynte allerede i 1,5-2 års alder men der fikk hun bare timeout. 😩

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (20 minutter siden):

Det er vel disse to diagnosene jeg og barnehagen har har vært inne på.   Nei jeg er akkurat lik når det kommer til diagnoser men jeg, familie og barnehagen merker jo at det er flere avvik fra normalen.   Fysio er i bildet for å undersøke om tågangen er en uvane som har blitt en vane eller om det er noe annet som forårsaker det. Hun har tøyeøvelser hun gjør daglig og skal kiles under bena for å aktivere de små musklene under føttene. Nå klarer hun ikke å bøye føttene i 30 graders vinkel som alle skal kunne.   Kjenner det skal bli godt å få svar fra fysioterapauten, og å få ppt inn i bilde slik at hun kan få det best mulig☺️

Litt på siden her men.., har ikke tågåingen blitt tatt tak i på helsestasjonen før nå?

Har/hadde nemlig også en tågåer i hus. Hun gikk på tærne fra hun lærte å gå ved 16 mnd og ble satt opp på time hos fysio noen få måneder senere. 

Hos oss var det ingen åpenbare fysiske årsaker til tågåingen som hos dere med stramme sener og vi fikk litt andre råd - sko med støtte over ankelen, leker på gulvet i stedet for i høyder der hun måtte strekke seg opp, gå barbent utendørs på ulike underlag etc. 

Har gradvis bedret seg, men er oppe på tå innimellom (er 4 nå). 

Anonymkode: 042e2...516

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Litt på siden her men.., har ikke tågåingen blitt tatt tak i på helsestasjonen før nå?

Har/hadde nemlig også en tågåer i hus. Hun gikk på tærne fra hun lærte å gå ved 16 mnd og ble satt opp på time hos fysio noen få måneder senere. 

Hos oss var det ingen åpenbare fysiske årsaker til tågåingen som hos dere med stramme sener og vi fikk litt andre råd - sko med støtte over ankelen, leker på gulvet i stedet for i høyder der hun måtte strekke seg opp, gå barbent utendørs på ulike underlag etc. 

Har gradvis bedret seg, men er oppe på tå innimellom (er 4 nå). 

Anonymkode: 042e2...516

Nei alt de har sagt på helsestasjonen er at det må følges med på frem til hun blir 3 og om det fortsetter så må det sjekkes med fysio.  Mi startet også med å gå på tå  fra hun startet å gå.  Vi fikk også råd om sko med støtte over hælen, at hun hadde sandaler med støtte over hælen istedet for vanlige tøfler, og ellers mest mulig barbent. Men ikke det tipset om leker. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje dere stresser for mye? Stress er alt annet enn underholdende! 

Anonymkode: a66ca...848

Kanskje du skal gå å ta deg ei pære?  Kom å følg henne fra hun står opp til hun legger seg i ei uke så vil du endre mening 😉  

[AnonymBruker]

Uperfekt mamma skrev (1 minutt siden):

Nei alt de har sagt på helsestasjonen er at det må følges med på frem til hun blir 3 og om det fortsetter så må det sjekkes med fysio.  Mi startet også med å gå på tå  fra hun startet å gå.  Vi fikk også råd om sko med støtte over hælen, at hun hadde sandaler med støtte over hælen istedet for vanlige tøfler, og ellers mest mulig barbent. Men ikke det tipset om leker. 

3 år?!?! Det er altfor sent! Det finnes da steder hvor en kan finne ut av ting LANGT tidligere. Du må gå til et sted hvor de har kompetanse, som finner ut av problemene du har. 

Anonymkode: a66ca...848

[Uperfekt mamma]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Og en ting til:

Om det er spekter dere skal utrede anbefaler jeg BUP, og at dere søker om ressurs nå til barnehagen.

Vi hadde fysio, felles gymgruppe i bydelen for barn med liknende motoriske behov, en ressurs som var med ham i mindre lekegrupper og på gymgruppa. 
 

Siden han ikke hadde større utfordringer fikk vi først ei som studerte til barnehagelærer, og så ei som rullerte i ulike barnehager. Han elsket det  

Det vi merker nå i skolealder er at han er litt selektiv støysensitiv. 
Kan stå midt i skolegården med høy desibel uten problemer, men om en hund bjeffer blir han stressa. En gang i yngre alder gikk han over i en slags greie hvor han bare holdt hendene over ørene og gråt fordi han ble så stresset av en lite. hund som bjeffet. Fortsatt stresser dette ham, nesten trafikkfarlig da han kan finne på å gå mens han kikker bak seg fremfor på veien. 

Og da tenkte jeg litt sånn «ah, DER er spekteret». 
 

Kino går bare om han har øreklokker, det blir for høy lyd for ham (den ER jo veldig høy). 
 

Mat slet vi også med, men faktisk mindre enn endel barn som ikke er på spekteret. Men for noen kan teksturer være vanskelig. 
 

Et annet tips er overganger og forberedelse- det er standard for mange barn, men særlig de på spekteret.

Vår er rimelig fleksibel og bare liker litt oversikt, men noen er helt avhengige av dette. 

Anonymkode: 1f67d...329

Takk for gode tips ☺️