Dritt lei foreldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Mitt barn sliter med å komme seg ut å møter venner etter en mobbe episode som har gitt skolevegring. Vi jobber og jobber og jobber med dette, og flere instanser er inne for å hjelpe. 
Vi har vært på foreldremøte og fortalt hvordan barnet vårt har det. Alle vil bidra og alle vil hjelpe. 
ingen kommer på besøk.. inviterer til pizzakvelder og foreldrene gidder ikke svare en gang. 
skjokkert over hvor usympatiske foreldre kan være. 
bare mitt barn har det greit, så driter vi i andre. 

 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Takk, sliter med det samme selv. Angrer meg får å ikke flytte. Ting er såpass vanskelig nå, at jeg ikke vgs er mulig å fullføre. Ser den vakre og talentfulle rosa mi bare visne hen, og klarer bare å gi henne litt farge innimellom. Er gått fra 5/6 elev til 1/2 elev. Er vel en grunn til at barn mobber og fryser ut andre barn, når foreldrene er like syke i hodet som du beskriver. Snakker som om de skal rette opp. Men gjør det motsatte. Skulle ikke hatt unger, når de ikke klarer å lære barna sine folkeskikk og inkludering

Anonymkode: 54a53...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke bare å få seg nye venner og et nytt miljø når vi bor her vi bor. 
han har vært populær og kul i mange år til det skjærte seg med noen som plaget han i år. Hvordan komme ut av skolevegringen når han bare vil bure seg inne på rommet? 
bare la han sitte der da eller? 
Eller prøve invitere venner han tidligere har vært god venn med, eller som han er venn med men trekker seg unna.. ?

 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Jeg er jo helt enig med deg og jeg syntes det virker som om du har gjort alt rett her. Problemet er bare at å være 13 år idag er annerledes enn å være 13 år da vi (født på 70/80 tallet) var det. På den tiden var det lettere å fikse opp i slike problemer, nå er de ofte mye mer innviklet. Kan han få seg noen venner som kommer fra andre steder gjennom noen spillplatformer på nett eller liknende??

Anonymkode: 2f4f9...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er jo helt enig med deg og jeg syntes det virker som om du har gjort alt rett her. Problemet er bare at å være 13 år idag er annerledes enn å være 13 år da vi (født på 70/80 tallet) var det. På den tiden var det lettere å fikse opp i slike problemer, nå er de ofte mye mer innviklet. Kan han få seg noen venner som kommer fra andre steder gjennom noen spillplatformer på nett eller liknende??

Anonymkode: 2f4f9...d92

Han har mange venner på nett, og ellers også. Han takler bare ikke komme på skolen pga de som mobbet han. Foreldrene til mobberene er verre enn mobberene.. så det er vanskelig å se noen løsning slik sett. 
Foreldrene taklet ikke å få tilbakemelding på barnas adferd, og har satt i gang hevn og ryktespredning som ikke henger på greip. Skolen er fortvilt over disse foreldrene. 

 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[Gjest lurven]

Når de er 13 år kan ikke foreldrene til de andre barna tvinge barna sine til å omgås ditt barn.

Men de kan snakke med barna sine og prøve å få de til å endre holdninger og oppførsel.

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ha det er det, men det er ikke vare bare å flytte heller. Da vi begge har faste jobber her. Har sett etter andre jobber andre steder, men ingenting ledig. Pluss vårt andre barn nekter å flytte.. så det er tungt - er rådvill 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Bytte skole?

[Rucula]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mitt barn sliter med å komme seg ut å møter venner etter en mobbe episode som har gitt skolevegring. Vi jobber og jobber og jobber med dette, og flere instanser er inne for å hjelpe. 
Vi har vært på foreldremøte og fortalt hvordan barnet vårt har det. Alle vil bidra og alle vil hjelpe. 
ingen kommer på besøk.. inviterer til pizzakvelder og foreldrene gidder ikke svare en gang. 
skjokkert over hvor usympatiske foreldre kan være. 
bare mitt barn har det greit, så driter vi i andre. 

 

Anonymkode: 1f7a0...25f

det er jo ikke foreldre...

Det er mennesker generelt du beskriver. Så lenge jeg og mine har det bra gir vi faen i alle andre. Dyr, natur, klima, flyktninger..... osv

Menneskerasens hovedegenskap er egoisme.

[AnonymBruker]

345 skrev (12 timer siden):

Er det mulig å finne på noe skikkelig gøy f.eks sammen med venninnen din og hennes sønn? Noe som de ikke ville si nei til, som en helgetur et eller annet sted (fornøyelsespark, rafting, kanotur). Hvis gutta har vært venner før vil de kanskje finne tilbake til hverandre.

Akkurat sånne tanker sånn jeg fikke når jeg leste tråden -her må det skje noe skikkelig kult, gjerne med tidligere bestevenner, så de får nye opplevelser og nye minner som er driiitkule å snakke om etterpå!

Anonymkode: 0d49f...30e

[AnonymBruker]

Finnes det andre arenaer han kan få venner på en skolen ? Hobbyer og aktiviteter, sport ?

Det funker dårlig å tvinge 13åringer til vennskap. Men en skulle ønske ja foreldre tok praten om inkludering og hvor kjipt det er å bli utestengt og « tenk om det var deg» 

Invitere til klassefest var en høydare i min spede ungdom men det er mulig helt ut nå. ( dessuten superkjipt om ingen kommer…) 

Føler veldig med dere, begge to. 
 

Anonymkode: 25565...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Akkurat sånne tanker sånn jeg fikke når jeg leste tråden -her må det skje noe skikkelig kult, gjerne med tidligere bestevenner, så de får nye opplevelser og nye minner som er driiitkule å snakke om etterpå!

Anonymkode: 0d49f...30e

De tidligere bestevennene er de som har mobbet. 
Og ja, vi finner på kule ting. 
vi har et godt hjelpeapparat rundt oss via skolen, men dette er blytungt å stå i som foreldre. Vi må bare holde oss oppe, være positive og stå på.. men enkelte dager er så tunge at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre. Er så rådvill, og fortvilt 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De tidligere bestevennene er de som har mobbet. 
Og ja, vi finner på kule ting. 
vi har et godt hjelpeapparat rundt oss via skolen, men dette er blytungt å stå i som foreldre. Vi må bare holde oss oppe, være positive og stå på.. men enkelte dager er så tunge at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre. Er så rådvill, og fortvilt 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Oida, den er kjip... hmm

Har det blitt tatt noe oppgjør med dem da eller?

 

Bor dere i bygd, småby eller storby? Har han noen hobbyer? Noe han kunne tenkt seg å drive med? Vet av noen ungdom som har blitt reddet ved å finne seg venner igjennom hobbyer (skating, klatring/buldring, musikk, bueskyting (jupp!), gaming m.m), -noen blir også reddet unna mobbing ved å bli dritgod i noe, men det burde jo ikke være et press på slikt.

Uff, hadde håpet at bestevennene bare var de som hadde trukket seg litt unna da mobbing skjedde, ikke at de stod for den.

Jeg vet det er en dårlig trøst men har du hørt om Dhar Mann? Deres studio har en god del videoer om mobbing, du finner dem lett igjennom facebook f.eks. Er en del gode tips som kommer frem der, kanskje du skal se noen av dem?

Anonymkode: 0d49f...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oida, den er kjip... hmm

Har det blitt tatt noe oppgjør med dem da eller?

 

Bor dere i bygd, småby eller storby? Har han noen hobbyer? Noe han kunne tenkt seg å drive med? Vet av noen ungdom som har blitt reddet ved å finne seg venner igjennom hobbyer (skating, klatring/buldring, musikk, bueskyting (jupp!), gaming m.m), -noen blir også reddet unna mobbing ved å bli dritgod i noe, men det burde jo ikke være et press på slikt.

Uff, hadde håpet at bestevennene bare var de som hadde trukket seg litt unna da mobbing skjedde, ikke at de stod for den.

Jeg vet det er en dårlig trøst men har du hørt om Dhar Mann? Deres studio har en god del videoer om mobbing, du finner dem lett igjennom facebook f.eks. Er en del gode tips som kommer frem der, kanskje du skal se noen av dem?

Anonymkode: 0d49f...30e

Elevene har snakket litt sammen i regi av skolen. Men foreldrene til de som mobbet nekter barna sine å ha noe med vår gutt å gjøre.. da han er «klager skit» og sier fra til voksne når det er noe, slik at deres barn har fått «tilsnakk» så her er det foreldrene som bidrar til utestenging 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ha det er det, men det er ikke vare bare å flytte heller. Da vi begge har faste jobber her. Har sett etter andre jobber andre steder, men ingenting ledig. Pluss vårt andre barn nekter å flytte.. så det er tungt - er rådvill 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Man trenger ikke flytte for at ungen kan bytte skole? 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Elevene har snakket litt sammen i regi av skolen. Men foreldrene til de som mobbet nekter barna sine å ha noe med vår gutt å gjøre.. da han er «klager skit» og sier fra til voksne når det er noe, slik at deres barn har fått «tilsnakk» så her er det foreldrene som bidrar til utestenging 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Så grusomme mennesker. Fy faen. 
 

Hadde enkelt buttet skole på sønnen min, til en privatskole istedenfor. Der er det ikke like åpent for mobbing og mye bedre samhold. Steinerskolen osv. Alle fylker har flere privatskoler, sjekk det opp. 

Anonymkode: 96795...3b2

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har hatt møte om det. 
men etter møtet er alt glemt. 
vet det er et par foreldre som har lagt oss for hat da det kom frem at deres gutter mobbet sønnen vår. 
De taklet ikke få det «stempelet» på seg fra skolen at deres barn mobbet.. de nekter nå barna sine å ha noe med vår sønn å gjøre da han er en skjør klage skit, som bare lager problemer for de. 
om praten har gått rundt i foreldregruppen vet jeg ikke. 
Men jeg føler meg langt nede og er i sorg over hele situasjonen 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Trist å lese at foreldrene til mobberne reagerer så umodent. Her må rådgiver og kontaktlærer på banen og realitetsorientere disse foreldrene. Gjerne koble rektor på også.  

[AnonymBruker]

Det er så vanskelig alder, ts. Det er den alderen hvor barna begynner å bli selektiv rundt hvilke venner de vil være sammen med, invitere på bursdag og lignende. Om ungdommene blir tvunget av foreldrene, blir det sjeldent suksess. Skjønner at dette er ekstremt vanskelig for deg og din sønn. 
 

Du skriver at du har ei venninne. Hva om dere finner på noe morsomt med barna sammen? Nå vet jeg ikke hvor du bor, men det må da være noen aktiviteter innen en times tid i avstand som kan fenge ungdommene? Da blir det ikke like påtvunget som om skal besøke hverandre og spise pizza. Utover det kan du prøve å melde på sønnen din på en organisert idrett/fritidsaktivitet Ut fra hans interesser, så han kan få venner derfra, om han ikke allerede er medlem av noe.

Anonymkode: 4b8b3...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har hatt møte om det. 
men etter møtet er alt glemt. 
vet det er et par foreldre som har lagt oss for hat da det kom frem at deres gutter mobbet sønnen vår. 
De taklet ikke få det «stempelet» på seg fra skolen at deres barn mobbet.. de nekter nå barna sine å ha noe med vår sønn å gjøre da han er en skjør klage skit, som bare lager problemer for de. 
om praten har gått rundt i foreldregruppen vet jeg ikke. 
Men jeg føler meg langt nede og er i sorg over hele situasjonen 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Ja, måten din sønn har blitt behandlet, men jeg er redd din veldig harde tone ikke akkurat hjelper.  Forstår sorgen, men hvordan du skylder alt på andre barn og foreldre. Det er dritforeldre (trådnavnet). Virker du like bitter IRL vil det ikke hjelpe.

Enten du tror det eller ei kan jeg se problemstillinger fra begge sider basert på erfaringer.  Nå vil jeg ikke forsvare alle mobberes foreldre og jeg vet ikke hva slags mobbing det er snakk om for din sønn, men det er enkelte foreldre/barn på trinnet til mine barn jeg gjør alt for å skjerme både meg selv og mine barn for slik at de ikke blir dratt inn i noe mer enn de forstår og kan håndtere, slik at jeg forstår om både barn og foreldre trekker seg unna.   

Anonymkode: 171ea...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja, måten din sønn har blitt behandlet, men jeg er redd din veldig harde tone ikke akkurat hjelper.  Forstår sorgen, men hvordan du skylder alt på andre barn og foreldre. Det er dritforeldre (trådnavnet). Virker du like bitter IRL vil det ikke hjelpe.

Enten du tror det eller ei kan jeg se problemstillinger fra begge sider basert på erfaringer.  Nå vil jeg ikke forsvare alle mobberes foreldre og jeg vet ikke hva slags mobbing det er snakk om for din sønn, men det er enkelte foreldre/barn på trinnet til mine barn jeg gjør alt for å skjerme både meg selv og mine barn for slik at de ikke blir dratt inn i noe mer enn de forstår og kan håndtere, slik at jeg forstår om både barn og foreldre trekker seg unna.   

Anonymkode: 171ea...5ce

Hvordan er de barna du/ dere trekker dere unna? 
i vårt tilfelle måtte vi si fra til skolen da de mobbet vår sønn.. vet ikke hvordan jeg kunne hansker det bedre? Kunne jo latt være å si fra og håpet på at det gav seg? 
Jeg har ikke snakket med foreldrene i ettertid, og har ingen kontakt med de. 
Vår erfaring nå er å ikke varsle om en blir mobbet, min sønn vil aldri si fra igjen om det skjer noe, slik føler han det. 
synes det er trist at en ikke kan varsle hvis en ikke har det bra. Da er det jo ok å plage andre da? 
 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan er de barna du/ dere trekker dere unna? 
i vårt tilfelle måtte vi si fra til skolen da de mobbet vår sønn.. vet ikke hvordan jeg kunne hansker det bedre? Kunne jo latt være å si fra og håpet på at det gav seg? 
Jeg har ikke snakket med foreldrene i ettertid, og har ingen kontakt med de. 
Vår erfaring nå er å ikke varsle om en blir mobbet, min sønn vil aldri si fra igjen om det skjer noe, slik føler han det. 
synes det er trist at en ikke kan varsle hvis en ikke har det bra. Da er det jo ok å plage andre da? 
 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Jeg skal gi deg et litt lengre svar om en stund, men for å relatere det til noe som er relevant for din sønn så har jeg noen spørsmål

Hvor godt kjente du foreldrene til de andre barna

Hvordan var forholdet mellom sønnen din og vennene. Var det «ledere», var de mange eller få, hvordan møttes de på fritiden. 

Hvilken rolle spilte din sønn i gruppen 

Hvilket klassetrinn startet utestengingen?

Var det noen utløsende grunn til mobbing/utestenging ? 

 

 

Anonymkode: 171ea...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 21.32):

Til TS - hva slags organiserte aktiviteter har sønnen drevet med, kan drive med - og det må så klart ikke være idrett ?   

Jeg merker på mine barns kull at dess eldre barna blir uten noe organisert rammeverk så har det blitt vanskeligere å bli en del av en gruppe.  Jeg har vært i FAU og vært klassekontakt så har ganske god oversikt over miljøer på trinnene.  Eksempel - gutta som spiller fotball på et lag, de liker å møtes på banen for å spille og de møtes etterpå for å spille FIFA - det blir en naturlig gjeng.   Får du veldig få møtepunkter utenom skolen og som gutt ikke er med i spillgrupper så blir det dessverre utfordrende uavhengig om man blir mobbet heller ikke.  Det er så mye lettere å identifisere seg med de som har samme interesser som seg selv. Det kan også være flere års forskjell i modenhet på barn på samme årskull, så kommunikasjonen kan bli vanskelig på grunn av dette også. 

På barnas trinn er det enkelte barn som faller litt utenfor, og som klassekontakt har jeg brukt mye tid på å fundere på hva som skal til for å forbedre situasjonen, og dessverre har jeg lite å komme med når først "skaden" har skjedd, men har derfor alltid jobbet for at foreldre skal bli så godt kjent med hverandre at både barn og voksne skal føle at de hører til på trinnet og at foreldre legger til rette for at barna skal ha fritidsaktiviteter som gir de en ekstra gruppe å tilhøre så ingen faller utenfor.  God foreldrekontakt gir bedre kontakt med barna.   Min eldste brukte lang tid på barneskolen til å finne sin gruppe og vi foreldre brukte tiden da vi kunne gjøre noe til å bli kjent med så mange foreldre som mulig.  Vi sørget ofte for å ta med noen ekstra barn hjem for å kjøre til kamper, inviterte til masse gruppeovernattinger ++, ting som skulle gjøre det lettere for sønnen vår å bli en del av gjengen, for i motsetning til kompisene på laget så var han ikke den flinkeste og mest populære, men han ble værende i gruppen.  Han kunne lett blitt en av de som ikke fant seg til rette om vi ikke "hjalp" til. Nå som han er over 13 år kjenner jeg at det er mye mindre jeg som forelder kan gjøre, og det er generell skepsis til alt som ikke er "som vanlig". Det er ikke lenge til han skal begynne på videregående, og det kan likegodt være han igjen da som ikke finne seg helt til rette, så vår sønn får IKKE lov til å slutte på de aktivitetene han holder på med, de rammene vil han trenge når han plutselig ikke har de samme vante vennene rundt seg på skolen hver dag. Det er nemlig ganske mange ulike vgs å velge mellom her.  

  

Anonymkode: 0dba3...2ba

Han har ikke fått lov å slutte på aktiviteter dersom han selv vil? Ikke som tenåring engang? Dette høres fryktelig slitsomt ut.

Det er dessuten mange mindre populære som klarer seg helt fint, og får en oppblomstring på videregående - nettop fordi de kommer sammen med nye mennesker.

 

Anonymkode: f2d76...635

[AnonymBruker]

Helt ærlig, hadde det vært mine sønner hadde jeg gjort det samme som de foreldrene; bedt de holde seg unna så de slipper flere problemer. Like greit for alle kanskje? Man kan ikke tvinge de til å være venner, og det funker tydeligvis ikke mellom de. La gutta få seg andre venner. Gå videre. Ikke lag unødvendig mye styr for gutten din, han får stempel som vanskelig og tyster som lager problemer. Heldigvis kan det endre seg fort i den alderen. Vips, så har han en ny bestevenn og nye interesser. Hvorfor holde på å fly med de gamle som ikke vil. 

Anonymkode: 9bab7...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 18.38):

Ts.. til og med min beste venninne har barn på samme alder, de er venner. Men når jeg prøver å snakke med henne og få henne til å sende bort gutten sin, eller invitere så passer det aldri, da han er så opptatt med andre venner. 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Vel. Hun er din beste venn. Be henne om å være fra levra ærlig om hvorfor barnet ikke har noe som helst ønske om å besøke ditt barn. Så har du noe å gå på. 

For dette er problemet ditt, ts: du kan tilrettelegge alt du vil. Men dersom de andre barna virkelig ikke ønsker å besøke eller vøre med ditt barn så må de få lov til å slippe. Tenk om du ble tvunget til å besøke en tilfeldig dame eller mann på jobb en gang i uka bare fordi vedkommende «falt litt utenfor»? Tenk på det scenarioet, sånn på ordentlig. Ta en av de du ikke liker. Intet feil med han eller henne, men du liker ikke vedkommende. Og forestill deg så at sjefen krever du tilbringer fritiden(!) din med vedkommende.

Og så løser du problemet. Uten å tvinge andre barn til å kaste bort sin fritid på et barn de faktisk ikke ønsker bruke fritid på.

Meld barnet på noe utenfor skolekretsen sin. Tving det til å møte opp. Spillekveld på biblioteket, bading, teater.

Anonymkode: 5ae15...f04