Dritt lei foreldre

[AnonymBruker]

Mitt barn sliter med å komme seg ut å møter venner etter en mobbe episode som har gitt skolevegring. Vi jobber og jobber og jobber med dette, og flere instanser er inne for å hjelpe. 
Vi har vært på foreldremøte og fortalt hvordan barnet vårt har det. Alle vil bidra og alle vil hjelpe. 
ingen kommer på besøk.. inviterer til pizzakvelder og foreldrene gidder ikke svare en gang. 
skjokkert over hvor usympatiske foreldre kan være. 
bare mitt barn har det greit, så driter vi i andre. 

 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[AnonymBruker]

Hvilken alder er det på barnet ditt?

Anonymkode: bdc20...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken alder er det på barnet ditt?

Anonymkode: bdc20...534

Han er 13 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[Sofakona]

Be skolen ha et foreldre møte og dere må snakke med de. Om en klasse på ca 15 elever og ingen av foreldre tar kontakt med dere er det noe galt med hele situasjonen.

Din sønn ble mobbet er ikke bra og dette skal ikke gå utover han

[AnonymBruker]

Ts.. til og med min beste venninne har barn på samme alder, de er venner. Men når jeg prøver å snakke med henne og få henne til å sende bort gutten sin, eller invitere så passer det aldri, da han er så opptatt med andre venner. 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[AnonymBruker]

Å flytte er alltid et alternativ.

Anonymkode: 733f8...ecb

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (21 timer siden):

Be skolen ha et foreldre møte og dere må snakke med de. Om en klasse på ca 15 elever og ingen av foreldre tar kontakt med dere er det noe galt med hele situasjonen.

Din sønn ble mobbet er ikke bra og dette skal ikke gå utover han

Vi har hatt møte om det. 
men etter møtet er alt glemt. 
vet det er et par foreldre som har lagt oss for hat da det kom frem at deres gutter mobbet sønnen vår. 
De taklet ikke få det «stempelet» på seg fra skolen at deres barn mobbet.. de nekter nå barna sine å ha noe med vår sønn å gjøre da han er en skjør klage skit, som bare lager problemer for de. 
om praten har gått rundt i foreldregruppen vet jeg ikke. 
Men jeg føler meg langt nede og er i sorg over hele situasjonen 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Å flytte er alltid et alternativ.

Anonymkode: 733f8...ecb

Ha det er det, men det er ikke vare bare å flytte heller. Da vi begge har faste jobber her. Har sett etter andre jobber andre steder, men ingenting ledig. Pluss vårt andre barn nekter å flytte.. så det er tungt - er rådvill 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[Sofakona]

Huff:( men hva skjer når sønnen din ringer hans venner eller drar til dem?

[GammelKaktus]

Problemet når de er så store er at det er ikke like lett å "tvinge" frem vennskap som det var når de var mindre.

Men jeg tenker at hvis du faktisk spør hvem han kunne tenkt seg å vært med og så tar en telefon direkte til foreldrene til de og spør om de vil komme en kveld å ha spillekveld eller lignende så er kanskje større mulighet for at det blir noe av. Lærer har vel og gjort noe for at han skal få kontakt med noen i klassen med lignende interesser?

[AnonymBruker]

Tror mange 13-åringer synes det er ubehagelig å bli «tvunget» til å være sammen med noen hjemme hos noen, spesielt om det er et lite miljø.  Foreldre som styrer og ordner mye får heller ikke noe godt «rykte».  Mine barn synes alt hvor vi er blir «kleint»,  og ekstra flaut når vi er klassekontakter/FAU. De liker ikke å stikke seg ut. Så  mange ungdommer kan føle litt redsel for å miste sin popularitet ved å være med en som har blitt mobbet.   Dere bør nok lete lenger bort etter et eller annet slags miljø for 13-åringen selv om dere ikke vil flytte. 

Anonymkode: 171ea...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror mange 13-åringer synes det er ubehagelig å bli «tvunget» til å være sammen med noen hjemme hos noen, spesielt om det er et lite miljø.  Foreldre som styrer og ordner mye får heller ikke noe godt «rykte».  Mine barn synes alt hvor vi er blir «kleint»,  og ekstra flaut når vi er klassekontakter/FAU. De liker ikke å stikke seg ut. Så  mange ungdommer kan føle litt redsel for å miste sin popularitet ved å være med en som har blitt mobbet.   Dere bør nok lete lenger bort etter et eller annet slags miljø for 13-åringen selv om dere ikke vil flytte. 

Anonymkode: 171ea...5ce

Skulle til å si dette. Går de ikke i 8.klasse når de er 13? Husker selv da jeg var 13, mine foreldre blandet seg ikke hvem jeg var med eller hva jeg gjorde (innenfor rimelighetens grenser åpenbart). Kunne ikke falt dem inn å tvinge meg til å dra til en klassekamerat, det hadde vært veeeldig merkelig. Selv bursdager, man kommer liksom ikke hjem fra skolen og gir invitasjonen til forelderen. Man bestemmer selv, planlegger dagene selv. En sms til mamma «drar til Sarah etter skolen» liksom.
 

Har desverre ikke mange gode råd, da tenåringer er vanskelige, men tror ikke obligatorisk pizza-party kommer til å løse noe. Kanskje meld han på sport? Da kan han bli kjent/venner med klassekamerater igjennom der. Det var slik jeg fikk venner da jeg måtte flytte midt i ungdomsskolen. Begynte på håndball-laget

Anonymkode: 38fe9...5d1

[AnonymBruker]

Dette er så vanskelig. Sønnen din skal ikke bli mobbet, ingen barn skal det. Hadde jeg fått vite at mitt barn var en mobber så hadde hen fått så ørene flagra. MEN, i den alderen så kan man ikke tvinge frem ekte vennskap. Man kan tvinge dem til å være inkluderende, komme i bursdager, invitere til bursdag ol, men så lenge det er de voksne som har bestemt det så kommet ikke vennskapet fra hjertet. Dette merker barn og ungdom. Hvor kult hadde vi voksne syntes det hadde vært å komme på en fest hvor vi egentlig visste at ingen ville ha oss, de bare ble tvunget. Veldig få barn i den alderen skjønner hva utestengelse gjør med en så det er ikke så mye håp for at de skal ta til fornuft under foreldrenes kontroll, dessverre. Sønnen din må rett og slett få seg nye venner og nytt miljø.

Anonymkode: 2f4f9...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Skulle til å si dette. Går de ikke i 8.klasse når de er 13? Husker selv da jeg var 13, mine foreldre blandet seg ikke hvem jeg var med eller hva jeg gjorde (innenfor rimelighetens grenser åpenbart). Kunne ikke falt dem inn å tvinge meg til å dra til en klassekamerat, det hadde vært veeeldig merkelig. Selv bursdager, man kommer liksom ikke hjem fra skolen og gir invitasjonen til forelderen. Man bestemmer selv, planlegger dagene selv. En sms til mamma «drar til Sarah etter skolen» liksom.
 

Har desverre ikke mange gode råd, da tenåringer er vanskelige, men tror ikke obligatorisk pizza-party kommer til å løse noe. Kanskje meld han på sport? Da kan han bli kjent/venner med klassekamerater igjennom der. Det var slik jeg fikk venner da jeg måtte flytte midt i ungdomsskolen. Begynte på håndball-laget

Anonymkode: 38fe9...5d1

Vanskelig å vite hva som funker eller ei, må bare prøve seg fram. 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[AnonymBruker]

Til TS - hva slags organiserte aktiviteter har sønnen drevet med, kan drive med - og det må så klart ikke være idrett ?   

Jeg merker på mine barns kull at dess eldre barna blir uten noe organisert rammeverk så har det blitt vanskeligere å bli en del av en gruppe.  Jeg har vært i FAU og vært klassekontakt så har ganske god oversikt over miljøer på trinnene.  Eksempel - gutta som spiller fotball på et lag, de liker å møtes på banen for å spille og de møtes etterpå for å spille FIFA - det blir en naturlig gjeng.   Får du veldig få møtepunkter utenom skolen og som gutt ikke er med i spillgrupper så blir det dessverre utfordrende uavhengig om man blir mobbet heller ikke.  Det er så mye lettere å identifisere seg med de som har samme interesser som seg selv. Det kan også være flere års forskjell i modenhet på barn på samme årskull, så kommunikasjonen kan bli vanskelig på grunn av dette også. 

På barnas trinn er det enkelte barn som faller litt utenfor, og som klassekontakt har jeg brukt mye tid på å fundere på hva som skal til for å forbedre situasjonen, og dessverre har jeg lite å komme med når først "skaden" har skjedd, men har derfor alltid jobbet for at foreldre skal bli så godt kjent med hverandre at både barn og voksne skal føle at de hører til på trinnet og at foreldre legger til rette for at barna skal ha fritidsaktiviteter som gir de en ekstra gruppe å tilhøre så ingen faller utenfor.  God foreldrekontakt gir bedre kontakt med barna.   Min eldste brukte lang tid på barneskolen til å finne sin gruppe og vi foreldre brukte tiden da vi kunne gjøre noe til å bli kjent med så mange foreldre som mulig.  Vi sørget ofte for å ta med noen ekstra barn hjem for å kjøre til kamper, inviterte til masse gruppeovernattinger ++, ting som skulle gjøre det lettere for sønnen vår å bli en del av gjengen, for i motsetning til kompisene på laget så var han ikke den flinkeste og mest populære, men han ble værende i gruppen.  Han kunne lett blitt en av de som ikke fant seg til rette om vi ikke "hjalp" til. Nå som han er over 13 år kjenner jeg at det er mye mindre jeg som forelder kan gjøre, og det er generell skepsis til alt som ikke er "som vanlig". Det er ikke lenge til han skal begynne på videregående, og det kan likegodt være han igjen da som ikke finne seg helt til rette, så vår sønn får IKKE lov til å slutte på de aktivitetene han holder på med, de rammene vil han trenge når han plutselig ikke har de samme vante vennene rundt seg på skolen hver dag. Det er nemlig ganske mange ulike vgs å velge mellom her.  

  

Anonymkode: 0dba3...2ba

[AnonymBruker]

Kanskje han har adhd og er umulig, vanskelig for barn dessverre å være med bråkemakere, medisin og sånn kan hjelpe.

Anonymkode: a9c47...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje han har adhd og er umulig, vanskelig for barn dessverre å være med bråkemakere, medisin og sånn kan hjelpe.

Anonymkode: a9c47...36c

Hææ? 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[Tatja]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts.. til og med min beste venninne har barn på samme alder, de er venner. Men når jeg prøver å snakke med henne og få henne til å sende bort gutten sin, eller invitere så passer det aldri, da han er så opptatt med andre venner. 

Anonymkode: 1f7a0...25f

Det er kanskje ikke fordi hun ikke bryr seg, men fordi 13-åringer ikke lar seg diktere til hvem de skal være med. 

Føler med deg, og vet hvordan du har det. Er så sørgelig lite foreldre får gjort, når ungene er så store. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er så vanskelig. Sønnen din skal ikke bli mobbet, ingen barn skal det. Hadde jeg fått vite at mitt barn var en mobber så hadde hen fått så ørene flagra. MEN, i den alderen så kan man ikke tvinge frem ekte vennskap. Man kan tvinge dem til å være inkluderende, komme i bursdager, invitere til bursdag ol, men så lenge det er de voksne som har bestemt det så kommet ikke vennskapet fra hjertet. Dette merker barn og ungdom. Hvor kult hadde vi voksne syntes det hadde vært å komme på en fest hvor vi egentlig visste at ingen ville ha oss, de bare ble tvunget. Veldig få barn i den alderen skjønner hva utestengelse gjør med en så det er ikke så mye håp for at de skal ta til fornuft under foreldrenes kontroll, dessverre. Sønnen din må rett og slett få seg nye venner og nytt miljø.

Anonymkode: 2f4f9...d92

Det er ikke bare å få seg nye venner og et nytt miljø når vi bor her vi bor. 
han har vært populær og kul i mange år til det skjærte seg med noen som plaget han i år. Hvordan komme ut av skolevegringen når han bare vil bure seg inne på rommet? 
bare la han sitte der da eller? 
Eller prøve invitere venner han tidligere har vært god venn med, eller som han er venn med men trekker seg unna.. ?

Tatja skrev (16 timer siden):

Det er kanskje ikke fordi hun ikke bryr seg, men fordi 13-åringer ikke lar seg diktere til hvem de skal være med. 

Føler med deg, og vet hvordan du har det. Er så sørgelig lite foreldre får gjort, når ungene er så store. 

Jeg er den, men jeg heier på inkludering.. da jeg vokste opp hadde vi også elever i klassen som var utenfor. Foreldrene kom på banen, og det ble både invitasjoner og voksen styrt. Dette funket hverfall for de dette gjaldt i min klasse den tiden. 
barn, og ungdom bør lære empati og omsorg for hverandre, virker som samfunnet er blitt kaldere og kaldere. 

Anonymkode: 1f7a0...25f

[345]

Er det mulig å finne på noe skikkelig gøy f.eks sammen med venninnen din og hennes sønn? Noe som de ikke ville si nei til, som en helgetur et eller annet sted (fornøyelsespark, rafting, kanotur). Hvis gutta har vært venner før vil de kanskje finne tilbake til hverandre.

[AnonymBruker]

Pandemien har gjort en del med mange årskull.  For min eldste innebærer det at utenom trening og sosiale arrangementer arrangert av skole eller idrettslag så sitter de mest inne og spiller med hverandre. Akkurat nå sitter jeg og hører på min sønn sitte og spille med en hel gjeng.  Det handler ikke om at samfunnet er blitt så kaldt, men at det på noen år ble skapt noen vaner det er vanskelig å bryte ut av.  I morgen skal gjengen møtes på et opplegg og vi foreldre kjøre, ellers hadde alle sittet inne.   Selv med vennegjenger som på papiret virker sammensveiset og som henger sammen på skolen, på trening, på skoleveien så er de bare hjemme resten av tiden.  Det skal da ENDA mer til å få med noen som de henger enda mindre med.    I sommerferien når det ikke var lekser, trening og annet så møttes de ute - dro på stranda, på sykkeltur, på banen osv, men så lenge det er skole så sitter de helst hjemme. 

Anonymkode: 0dba3...2ba