Aspergere - har dere fortalt det til sjefen?

[AnonymBruker]

Jeg har aspergers. Jeg sliter veldig i arbeidslivet. Jeg har full jobb, men har alltid slitt.

Jeg har aldri fortalt det til noen på jobben. Jeg er redd for at de skal putte meg i bås og behandle meg negativt pga det. Som i å ha masse rare fordommer om hvordan jeg "virker". Redd for at de skal ta fra meg arbeidsoppgaver og ansvar. Jeg har lest at de som er i jobb og har asperger veldig ofte er grovt overkvalifisert for oppgavene de får, og jeg er redd jeg også skal bli stemplet som dum og uegnet om jeg forteller det. 

Men jeg er så sliten av å ikke få forståelse for de tingene jeg sliter med. Mye av det er ting som enkelt kunne vært løst om jeg hadde fått litt spesialbehandling. Som fast plass, selv om det er free seating. Beskjeder og oppgaver gitt skriftlig, ikke muntlig. Færre oppgaver om gangen i stedet for ørten oppgaver på en gang. Om jeg kan begrunne behovene mine med noe medisinsk, får jeg kanskje mer gehør? 

Så dere andre med asperger, har dere fortalt det, og hvordan gikk det? Ble ting bedre eller verre eller likt? 

 

Anonymkode: 14a7f...ebc

[AnonymBruker]

Jeg har en ikke aspergers, men en annen psykisk affeksjon. Jeg har fortalt det til noen, men har nesten utelukkende negative erfaringer med det. De uttrykker gjerne forståelse verbalt i starten, men båssettingen er på sikt umulig. Det har gjerne også med å spre seg til andre kolleger og bekjente jeg har mindre kontakt med, og der blir fordommene et enda større problem. Jeg vil gjerne være ærlig og åpen, men enten det er jobb eller i datingsammenheng har jeg lært at det er best å holde kjeft og ikke nevne sånt for andre enn behandler. De kommer til å endre måten de ser på deg og behandler deg, og sannsynligvis ikke til det bedre.

Anonymkode: 9eb0a...eff