Gå til innhold

Er det bare meg som ikke stoler på noen?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg stoler faktisk ikke på vennene mine 100%. Jeg stoler på moren min. 

Jeg syns venner forventer urimelig mye av vennskap.

Jeg vet at både kvinner og menn føler på sjalusi, og det er en helt normal følelse i større eller mindre grad, så basert på det, er jeg selektiv med hva jeg deler. 

Jeg vet at folk er seg selv nærmest og at ikke alle råd som blir gitt, nødvendigvis er de beste kortene på erme.

Jeg vet at venner har har tatt bonusen selv etter å velvillig påta seg å kjøpe flybilleter med kredittkort. 

Jeg vet at venner har delt ting om meg for selv å virke interessante i møte med nye mennesker og for å bonde.

Jeg har opplevd å bli snudd ryggen til av de beste og at mitt drama har vært kaffemat for andre.

Selv mine beste venninner spekulerer i hvorfor en av oss til stadighet takker nei og virker sur fordi hun velger å være mye for seg selv.

En god venninne av mamma stod og latterliggjorde navnevalget på barnet mitt da de møttes på butikken. 

Jeg har aldri opplevd å møte en venninne som elsker meg som familie, som gir ubetinget kjærlighet i form av hjelp, råd osv.

Selv har jeg aldri kjent på dette selv og har noen grenser for hva jeg sier ja til.

Jeg har nå kommet i en konflikt fordi en venninne er skuffet over at jeg ikke stiller opp med noe jeg ikke ønsker å dele.

Jeg syns hun forventer mer av vennskapet enn jeg noen sinne er villig til å gi. Jeg spør sjelden om tjenester, og vil helst ikke stå i gjeld til andre.

Jeg har delt sorger, gleder og nedturer med venninner, men jeg anser det som kalkulert risiko. Jeg vet at mennesker er fulle av feil og mangler, og det å forvente at en venninne alltid skal være glad på mine vegne hvis hun selv bare står i motgang, det gjør jeg ikke. 

Jeg forventer ikke at min beste venninne skal kjøre 2 timer for å passe barna mine.

For mange er venner de de deler alt med, og jeg har fått høre " du bør låne henne pengene eller du bør reise i bryllupet hennes i Spania, hun er tross alt din venn"  Men hvor går grensen. Hvor mye skal et vennskap kreve? Hvor nære skal man slippe dem? 

 

Anonymkode: 24ff0...b3f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...