Kjipe avvisninger som du har opplevd

[AnonymBruker]

44 minutter siden, lillevill said:

Jeg har opplevd det samme som deg, hjem til en fyr, og så sex, og så avvisning, men noen dager etter. Sånt føles alltid ille ut, derfor skal man ikke være intim så tidlig, før begge vet at de har lyst å invistere mer tid. 

Jeg ble avvist på første date av en fyr ( helt i starten av min singel tid, jeg visste ikke hva dating var ) Som brukte TI MINUTTER på å fortelle meg om de tingene som var feil ved meg. Jeg var - for åpen, for lite humoristisk, ikke på hans "nivå" sosialt sett, økonomisk sett, på nivå i livet generelle ( han er typen som er ute på byen mye ) 

Jeg likte han utrolig godt men det der var bare utrolig ekkelt. ti minutter med kritikk, altså. Jeg ble så lei meg. Noen ganger er det nok å feks si, takk for en hyggelig kveld. Vi tenker litt på om vi vil ha en ny date, om det er ok for deg. 

Det har jeg sagt, og det er en mildere avvisning, og selvfølgelig er det sårt å høre noe annet enn et rungende ja. 

Det er noe dritt med 10 minutter med mye negativt etter bare første date . 

Ja, det beste er å vente med sex til man vet litt, og er tryggere på personen. Jeg lærte etterhvert. Lærte mye av det. 

Jeg husker at noen ble det bare en date med. Jeg husker at det var en mann som jeg skrev med på en datingside på Internett. Han skrev at han hadde kjørt forbi meg ofte når jeg var ute å gikk. Jeg ville vel tro at jeg var litt godkjent utseendemessig da. Vi avtalte date. Jeg står på et turområde å venter. Avtalen var å gå tur, og bare ta det derfra. Han parkerer, og går ut døren av bilen. Kommer bort til meg og sier : Her kan jeg si med en gang at det ikke er klaff, men vi kan gå turen allikevel. Blodet mitt pleier å bruse når jeg treffer en jeg liker. Dette vet jeg i løpet av 2 til 3 sekunder, sa han. Jeg  gikk en tur med han for å late som om jeg ikke brydde meg nevneverdig om det. Jeg tok det egentlig ikke noe hardt for han for jeg synes hele typen var en fjott.  Men det var selvtilliten som ble det tyngste. Vi hadde ikke sex. Og heldigvis for det  😄

Anonymkode: 37db2...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er noe dritt med 10 minutter med mye negativt etter bare første date . 

Ja, det beste er å vente med sex til man vet litt, og er tryggere på personen. Jeg lærte etterhvert. Lærte mye av det. 

Jeg husker at noen ble det bare en date med. Jeg husker at det var en mann som jeg skrev med på en datingside på Internett. Han skrev at han hadde kjørt forbi meg ofte når jeg var ute å gikk. Jeg ville vel tro at jeg var litt godkjent utseendemessig da. Vi avtalte date. Jeg står på et turområde å venter. Avtalen var å gå tur, og bare ta det derfra. Han parkerer, og går ut døren av bilen. Kommer bort til meg og sier : Her kan jeg si med en gang at det ikke er klaff, men vi kan gå turen allikevel. Blodet mitt pleier å bruse når jeg treffer en jeg liker. Dette vet jeg i løpet av 2 til 3 sekunder, sa han. Jeg  gikk en tur med han for å late som om jeg ikke brydde meg nevneverdig om det. Jeg tok det egentlig ikke noe hardt for han for jeg synes hele typen var en fjott.  Men det var selvtilliten som ble det tyngste. Vi hadde ikke sex. Og heldigvis for det  😄

Anonymkode: 37db2...20a

Hva var vitsen med å gå den turen?  Ikke mange hadde giddet.. 

Anonymkode: 10d79...467

[AnonymBruker]

Jeg datet en fyr for mange år siden, men han var nettopp ute av et forhold og ikke klar for noe nytt som han sa --

3 uker senere traff han henne som han giftet seg med og fikk flere barn med..tror de er sammen nå 30 år senere også....

Anonymkode: 7ce9a...74a

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som måtte ringe søsteren sin hver gang han snudde på hue omtrent. Vi hadde vært i butikken og handlet, helt vanlig tur. Da måtte han ringe for å si at vi hadde handlet melk, brød etc etc. dette syntes jo søsteren at var helt fantastisk. Jeg for min del satt og kvelte både latter og smil.

Denne søsteren møtte jeg aldri, men hun kunne ringe han flere ganger å advare mot meg og at jeg var golddigger. Da han kjøpte seg vinhylle så var det min feil og han måtte sørge for at jeg ikke stakk av med den. Jeg drikker ikke vin engang, så vinhylle gidder jeg ikke eie. De kunne ha veldige krangler om meg på tlf siden jeg var golddigger, noe han benektet hele veien.

Han kunne ringe meg sikkert 20 ganger om dagen + meldinger. Jeg holdt på å bli sprø, men han var voldsomt skravlesjuk. Vi skulle møtes den kommende helg igjen og han gledet seg stort. Dette snakket vi om 8 ganger i løpet av min arbeidsdag for så den 9 samtalen gjorde han det slutt. Han følte at det var feil og ville prioritere barna sine og alle vennene sin er periode. I løpet av den korte tiden vi hang sammen hadde han 1 venn, men tviler på at vennen anså han som venn. De trente bare sammen.

Da han gjorde det slutt så gikk jeg ned 10 kilo av lettelse for å slippe telefoner og meldinger hele tiden.

Han skulle flytte til meg og når foreldrene hans døde så ville han arve minst 5 mill og en hytte ved ett vann. Der skulle vi kose oss og han skulle kjøpe bil som jeg skulle bruke. Han snakket veldig om denne arven og til dags dato aner jeg ikke hva som egentlig skjedde og samme Jan det være.

Anonymkode: c8442...265

[AnonymBruker]

Pingvinen skrev (3 timer siden):

Dette opplevde jeg nylig. Han taklet ikke at noe var trist og jeg som var i en stor krise, fikk ingen støtte. Han bare forsvant. Vi var kjærester. Og han var nesten 60. Er vel derfor Han aldri hadde vært i forhold over tid. 
 

Mitt forrige forhold var slik. Jeg kom i en krise, men fikk ingen forståelse for dette. Han sugde all energi jeg ikke hadde, og gikk i minus. For å overleve måtte jeg avslutte. Han var i midten av 50-årene. 

Anonymkode: d09d6...63a

[exictence]

Kjipe avvisninger tenker jeg ikke er så mye å bry seg om. Egentlig bare glad for å ikke ha sånne i livet. Men klart, man føler jo på en sårhet og skuffelse.

Virkelige kjærlighetssorger føler jeg ved når det er noen veldig kjekke jeg ha blitt glad i, som på en ryddig og ordentlig måte avviser meg. Sukk, at jeg ikke var hans utkårede.

[AnonymBruker]

Lenge siden jeg var singel. Men husker jeg ofte måtte være kjip, fordi høflige avvisninger funket så dårlig. Og nesten så det virket som de ble enda mer innpåslitne når jeg avviste høflig. For da ble jeg jo enda mer drømmedama, som ikke skulle slippes. Så måtte vet noen anledninger bli skikkelig forbanna. Og sånt syntes jeg er dumt. Det var ei heller noen tvil om at jeg ikke hadde lyst til å gå videre i forholdet. 

Feks fra en fyr, som jeg sto å så på hang seg rundt halsen på 7stk når han ba meg på date. Han var drita og prøvde seg på alle, også exen sin. Da han så meg, så sa jeg at sorry men dette kommer ikke til å fungere mellom oss, så jeg tenker vi dropper denne daten. Til og med 10 år etter var det et isjue, og selvfølgelig forsto gan ingenting. Og snakket til meg som at det var jeg som hadde gjort noe galt. Så da lurte jeg på om han hadde problemer inni hodet sitt og kunne bare la meg være i fred å ikke plage meg ned ikke temaet oss noe mer. Og da rimelig forbanna 

Anonymkode: 718ce...71f

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her kan jeg si med en gang at det ikke er klaff, men vi kan gå turen allikevel.

At du orka? Han er jo helt klart kjempesær, som omtrent stalker deg i forkant, invitert på date, og avviser før dere har snakket.

Her hadde jeg ærlig talt sagt enig dette var skikkelig lite match, hadet. 

Jeg hadde aldri gått med på å gå tur med en som sier han har sett meg gå tur, vil på date, og sier så at dette er ikke klaff. Da er det next. 

[AnonymBruker]

Den merkeligste avvisningen var fra en fyr som mente vi måtte vente med å "ta steget" for å bli bedre kjent med hverandre. Jeg ble med på å vente i et halvt år før han endelig syntes det var riktig å bli intime. Etter denne første gangen var det stille fra ham i 12 dager. Når han så tok kontakt, unnskyldte han seg med at telefonen ikke funket (men han hadde vært på Facebook og Messenger, og datamaskinen var det ingenting galt med), og at han var opptatt. Jeg hadde jo ikke de store følelsene for mannen i utgangspunktet, så det var ikke så vondt å bli avvist slik. Det latterligste var vel at han ønsket å fortsette å være venner etterpå 😄 

Den såreste avvisningen var fra en mann som jeg likte veldig godt, og som jeg ønsket å prøve å bli bedre kjent med. Han var en del eldre enn meg og ikke akkurat en som vasset i damer. Jeg inviterte ham med på en rusletur/topptur, da dette var noe begge var interessert i. Har også bakt en kake til ham som takk for at han hjalp meg med å fikse noe, hintet da om vi ikke kunne spise kaken sammen på et kaffebesøk. Han utsatte og utsatte toppturen, og til slutt så sluttet han å svare. 

Anonymkode: 38cba...934

[AnonymBruker]

Vi var begge ganske nysingel, han mer enn meg. Vi kjente hverandre godt som venner fra før. En kveld skulle vi se film sammen og endte opp med å ha sex for første gang. Noen timer senere fikk jeg melding om at han nesten følte han hadde vært utro mot eksen selv om det var slutt, så det var best vi forble venner. Den svei faktisk. I ettertid har han prøvd å ble meg ut på date, men en avvisning er nok. 
 

Da jeg var i slutten av tenårene holdt jeg på med en fyr jeg begynte å få følelser for. Vi hadde møtt en del av hverandres venner og jeg overnattet hos han jevnlig. En dag sendte han en melding om jeg kunne komme til han for å ta en prat. Jeg skjønte raskt at det var negativt. Da jeg kom dit ble jeg derimot sjokkert. Han begynte å forklare meg at han ikke likte flere av mine klesplagg, strømpebuksen jeg hadde på meg den dagen var ikke fin, jeg var ikke noe for han osv. Gikk skikkelig utover selvtilliten den gang. Kan ikke fatte at jeg lot en mann (drittunge) snakke til meg på den måten som han gjorde. 

Anonymkode: e457e...e0d

[AnonymBruker]

Jeg var 18 år og ganske nedfor på den tida. Selvskadet meg litt på beina. Jeg holdt på med en fyr som var 32, og en dag skulle vi møtes, men så kunne jeg ikke komme likevel, så sa han: "Kan du ikke skjære deg over halsen neste gang istedenfor på beina?"

Den sitter ennå etter så mange år altså.

Anonymkode: b75e2...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var 18 år og ganske nedfor på den tida. Selvskadet meg litt på beina. Jeg holdt på med en fyr som var 32, og en dag skulle vi møtes, men så kunne jeg ikke komme likevel, så sa han: "Kan du ikke skjære deg over halsen neste gang istedenfor på beina?"

Den sitter ennå etter så mange år altså.

Anonymkode: b75e2...aba

Wow 😳 den var drøy! For en fillemenneske

Anonymkode: f4077...5e6

[AnonymBruker]

Datet en mann noen uker, han sa han hadde fått følelser for meg, og jeg for han. Men så oppdaget jeg at han var en som ikke var monogam, han mente det var helt ok for han å møte og ha sex med andre. Jeg likte ikke dette, og da kalte han meg masete og hysterisk og ignorerte meg. Uansett, bra jeg fant det ut tidlig. Nå lever jeg i et godt, monogamt og trygt forhold med en mann som er tusen ganger bedre.

Anonymkode: fd2e2...4cd

[AnonymBruker]

Det som er helt sikkert er at det beste er når dama eller mannen sier det rett ut; at det ikke blir noe mer. Vondt der og da, og det kan være sjokkerende, som lyn fra klar himmel, enten det var en date, en natt, eller at man har vært sammen i lengre tid. 

Det værste er de som ikke tør å si ifra!! 😡 Som bare "fader ut", eller ghoster, eller som i mitt tilfelle; ordlyden og lengden på meldinger ble helt annerledes bokstavelig talt over natten, og at man i tillegg får høre at den du trodde du var eksklusiv med plutselig er på tinder. Da har man mange spørsmål! Så i tillegg til å bli lei seg fordi den dama du trodde var den rette ikke blir din likevel, så må du i tillegg takle sviket med at hun ikke respekterte deg såpass at hun sa ifra, men lot meg finne ut alt selv.

Vi må tørre å si det som det er!  

Anonymkode: 17ca7...ffe

[AnonymBruker]

høres ut som at hele Norge har blitt en gjeng med pick-up artists/bruktbilselgere. 

Anonymkode: 488a5...80f

[Mamajune11]

«Du har ikke en personlighet som appelerer til meg». Men god linje egentlig, har brukt den på mange andre selv nå. 

[AnonymBruker]

Har opplevd min del av folk som ikke er ærlige, men finner på andre måter å avvise. Det er merkelig at det skal være vanskelig å bare si at følelsene ikke er der. 

Anonymkode: cfa3e...e62

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (23 timer siden):

«Du har ikke en personlighet som appelerer til meg». Men god linje egentlig, har brukt den på mange andre selv nå. 

Hvorfor skal man si det, er det ikke mye enklere å bare si at man ikke har følelse/kjemi?

Anonymkode: cfa3e...e62

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (På 26.4.2022 den 13.32):

«Du har ikke en personlighet som appelerer til meg». Men god linje egentlig, har brukt den på mange andre selv nå. 

Da ville jeg heller hørt "Du har ikke et utseende som appelerer til meg" altså.😳 Snakk om bedriten ting å si, det er som å si "du har en bedriten personlighet!". Si heller at du ikke føler dere passer sammen. Den er like tydelig uten at det oppleves som kritikk av den andre personen.

Anonymkode: 33f1d...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2022 den 7.29):

Hva var vitsen med å gå den turen?  Ikke mange hadde giddet.. 

Anonymkode: 10d79...467

Later som om man ikke bryr seg.

Anonymkode: 482c1...586