Utestengt/ utelukket i voksen alder

[sucasamicasa]

Jeg ble mye utestengt/ utelukket som barn mye pga familien min. Jeg kunne som ungdom invitere venner og uken etter opplevde jeg at de takket for sist men da hadde de vært sammen den samme gjengen som var hos meg men jeg var ” glemt” 

så opplever jeg det samme. Var på kurs i begynnelsen av uka, flere venner av meg. Opplever nå at de har reist på fjelltur uten å engang spørre meg. Jeg sendte de en god tur melding når jeg ser at de legger ut. De svarer takk. 
jeg sitter her og kjenner på en følelse jeg ikke har kjent siden ungdommen. Noen andre og takler dere det annerledes enn da dere var yngre?

[AnonymBruker]

Dette må du takle i voksenlivet, de er ikke forpliktet til å ta deg med på fjelltur.

I voksenlivet tar man egne valg om hvem man vil bruke tid på, når og hvor. Det er du som lager problemer ut av dette pga dine tidligere opplevelser. Så her må du jobbe med deg selv psykisk.

Punktum  

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg. Er selv en person med mange "venner", men ingen spesielt nære. jeg er da ikke inkludert i turer og lignende der bare de "nærmeste" blir invitert. Utrolig sårt egentlig, men jeg har forstått at jeg faktisk trenger å finne  noen jeg har enda mer til felles med, som jeg kan reise og gjøre hverdagslige ting sammen med. Vennskap i voksen alder er ikke så lett som man skulle tro

Anonymkode: 7e1c5...541

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette må du takle i voksenlivet, de er ikke forpliktet til å ta deg med på fjelltur.

I voksenlivet tar man egne valg om hvem man vil bruke tid på, når og hvor. Det er du som lager problemer ut av dette pga dine tidligere opplevelser. Så her må du jobbe med deg selv psykisk.

Punktum  

Anonymkode: 49512...9cf

så hun skal ikke ha lov til å bli lei seg ovee å bli utestengt? Og andre kan få liv å utestenge så mye de vil for de velger jo selv... Hensyn til andre er liksom ikke viktig det?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

så hun skal ikke ha lov til å bli lei seg ovee å bli utestengt? Og andre kan få liv å utestenge så mye de vil for de velger jo selv... Hensyn til andre er liksom ikke viktig det?

Å gå inn i en offerrolle funker ikke, når man er voksne må man lære seg å omgås mennesker. Godta nei, godta andre sine valg.

Anonymkode: 49512...9cf

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å gå inn i en offerrolle funker ikke, når man er voksne må man lære seg å omgås mennesker. Godta nei, godta andre sine valg.

Anonymkode: 49512...9cf

lære seg å omgås folk som ikke vil omgås? Hun inntar jo ikke noen offerrolle. Mennesker har følelser. Vi er ikke roboter

Endret 23. april 2022 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skjønner deg godt jeg. Er selv en person med mange "venner", men ingen spesielt nære. jeg er da ikke inkludert i turer og lignende der bare de "nærmeste" blir invitert. Utrolig sårt egentlig, men jeg har forstått at jeg faktisk trenger å finne  noen jeg har enda mer til felles med, som jeg kan reise og gjøre hverdagslige ting sammen med. Vennskap i voksen alder er ikke så lett som man skulle tro

Anonymkode: 7e1c5...541

Nei, så ikke bruk tid på å syte og klage på det.

Kvinner og offerrolle er et kjempeproblem, inkludering er ikke å tvinge folk sammen. Som voksen klarer man å velge selv.

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

lære seg å omgås folk som ikke vil omgås?

Er du 12år? Å omgås mennesker handler mer å grine seg til å være med på tur.

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

Synes det er litt uriktig å kalle dette utestenging. At du har vært har vært på kurs sammen med noen gjør dere ikke til en naturlig sammenhørende gruppe. Fjellturen kan ha vært planlagt for flere uker siden.

Dette blir helt annerledes enn å være den ene i klassen som ikke får bursdagsinvitasjon.

Anonymkode: 4997b...3a0

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (11 minutter siden):

så hun skal ikke ha lov til å bli lei seg ovee å bli utestengt? Og andre kan få liv å utestenge så mye de vil for de velger jo selv... Hensyn til andre er liksom ikke viktig det?

Tenkte akkurat det samme!!! 

Anonymkode: 2abd3...f55

[AnonymBruker]

Dette er skikkelig sårt! Selv har jeg plenty av gode venner, gode forhold til mange perifere, er forlovet og har alltid oppfattet meg selv som en oppegående person hvis det går an å si. Men jeg føler meg skikkelig stengt ute, eller iallefall ikke inkludert av kollegaene mine. Og det er andre arbeidsplass på rad dette skjer. Da begynner man jo å lure.

Ca halvparten av kollegaene mine er på min alder, slutten 20- tidlig 30årene. Vi snakker godt sammen på jobb, tuller og ler, har en del til felles og jeg merker ikke noe galt i det hele tatt. Jeg har også sagt at jeg ikke kjenner så mange i byen, og at det hadde vært hyggelig å finne på noe. Men så overhører jeg altså støtt og stadig om hvor gøy det var i helga, hører når de snakker om det at absolutt alle utenom meg har vært der. Det er indirekte åpenbart at det foregår lønningspilser, quiz og lignende, noe jeg faktisk har spurt om selv flere ganger. Det er veldig vanskelig å "egle seg" innpå når ingen strekker ut en hånd i det hele tatt.

Og jeg synes dette er såpass sårt og "flaut" at jeg ikke snakker med noen om det, hverken forloveden som jeg egentlig deler alt med, eller mine nærmeste venner. For dette får meg jo til å føle meg som en skikkelig taper.

Anonymkode: 1e701...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Og jeg synes dette er såpass sårt og "flaut" at jeg ikke snakker med noen om det, hverken forloveden som jeg egentlig deler alt med, eller mine nærmeste venner. For dette får meg jo til å føle meg som en skikkelig taper.

Anonymkode: 1e701...5b8

Er jo du selv som velger dette da, å føle deg som en taper. Slutt å spill offer.

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

Er fryktelig sårt om man aldri blir invitert på noe av de du tror skal være venner- eller aldri spurt! Man føler seg ikke akkurat så "godtatt" og "velkommen" da! Har opplevd en del sånt i yngre dager. Lært meg "gi blaffen", selv om det sårer litt..., og har stadig et ønske om å finne andre nye venner man kan føle seg litt mer godtatt av! - og mulig ha litt mer felles med! Er slett ikke lett i voksen alder dessverre...  Viktig huske på for sin egen del at DU ER BRA NOK iallfall - for det er du!!!!

Anonymkode: 2abd3...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er jo du selv som velger dette da, å føle deg som en taper. Slutt å spill offer.

Anonymkode: 49512...9cf

Har vel aldri vært noe spilling som offer - det og ha følelser!!!  Sånne utsagn gjør meg rett og slett forbanna!!!!    

Anonymkode: 2abd3...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er jo du selv som velger dette da, å føle deg som en taper. Slutt å spill offer.

Anonymkode: 49512...9cf

Javel, hva foreslår du at jeg skal føle? Bare si til meg selv at det er jævla gøy å sitte hjemme?

Anonymkode: 1e701...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Javel, hva foreslår du at jeg skal føle? Bare si til meg selv at det er jævla gøy å sitte hjemme?

Anonymkode: 1e701...5b8

Hvorfor må du sitte hjemme? Du er et voksent menneske, du skal klare å aktivere deg selv.

Du kan bestemme selv hvordan du håndterer dine følelser.

Nok en gang drar du offerrollen.

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

Alle svarene her er jo helt håpløse, bare offerolle og stakkars meg. Kvinner gjennomsnittlig er så dårlige til å ta ansvar for eget liv.

https://www.ark.no/boker/Ingvard-Wilhelmsen-Selvhjelpstrilogien-9788282161541

«Det er ikke mer synd på deg enn andre»

 

 

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er skikkelig sårt! Selv har jeg plenty av gode venner, gode forhold til mange perifere, er forlovet og har alltid oppfattet meg selv som en oppegående person hvis det går an å si. Men jeg føler meg skikkelig stengt ute, eller iallefall ikke inkludert av kollegaene mine. Og det er andre arbeidsplass på rad dette skjer. Da begynner man jo å lure.

Ca halvparten av kollegaene mine er på min alder, slutten 20- tidlig 30årene. Vi snakker godt sammen på jobb, tuller og ler, har en del til felles og jeg merker ikke noe galt i det hele tatt. Jeg har også sagt at jeg ikke kjenner så mange i byen, og at det hadde vært hyggelig å finne på noe. Men så overhører jeg altså støtt og stadig om hvor gøy det var i helga, hører når de snakker om det at absolutt alle utenom meg har vært der. Det er indirekte åpenbart at det foregår lønningspilser, quiz og lignende, noe jeg faktisk har spurt om selv flere ganger. Det er veldig vanskelig å "egle seg" innpå når ingen strekker ut en hånd i det hele tatt.

Og jeg synes dette er såpass sårt og "flaut" at jeg ikke snakker med noen om det, hverken forloveden som jeg egentlig deler alt med, eller mine nærmeste venner. For dette får meg jo til å føle meg som en skikkelig taper.

Anonymkode: 1e701...5b8

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, og jeg tør heller ikke å snakke med noen om det.

TS: Drit i AB 9cf, hen er åpenbart en person som lever helt uten hensyn til andre. Det du opplever er sårt, og jeg skjønner godt at du føler på det. Å finne ordentlige venner i voksen alder er vanskelig, og jeg har en teori om at de som hadde utfordringer med vennskap som barn, også mangler litt sosial trening, slik at de kanskje ikke helt skjønner selv hva som forventes i sosiale relasjoner eller hvor man trår feil.

Jeg oppfordrer deg til å prøve å oppsøke venner andre steder, og se om du kan finne noen å begynne fra scratch med. Mange byer har "Hey girl *navn på by*"-grupper på facebook bl.a., der folk søker vennskap. Du kunne prøve noe sånt?

Anonymkode: 54977...82a

[sucasamicasa]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Synes det er litt uriktig å kalle dette utestenging. At du har vært har vært på kurs sammen med noen gjør dere ikke til en naturlig sammenhørende gruppe. Fjellturen kan ha vært planlagt for flere uker siden.

Dette blir helt annerledes enn å være den ene i klassen som ikke får bursdagsinvitasjon.

Anonymkode: 4997b...3a0

Denne turen ble planlagt i går. Jeg spurte om vi skulle ta en tur i helgen men de sa nei. Så plutselig drar de på tur uten en gang å sende en sms om jeg vil være med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, og jeg tør heller ikke å snakke med noen om det.

TS: Drit i AB 9cf, hen er åpenbart en person som lever helt uten hensyn til andre.

Anonymkode: 54977...82a

Hensyn til andre? TS driter jo i andre, skal tvinge seg med på tur.

Jeg forstår at man ikke kan tvinge folk sammen, syte og klage for at man ikke bli invitert på ting. Man må faktisk vise iniativ selv, du må godta at noen sier nei til deg i voksenlivet.

Dine "venner" kan dra på tur uten å klargjøre med deg, eller ikke spørre deg i heletatt.

Anonymkode: 49512...9cf