Beholde eller ta abort?

[AnonymBruker]

Er 37 år og har 3 tenåringer og har blitt gravid på spiral. 

Kjæresten min og jeg bor ikke sammen og han er ikke far til tenåringene men har to tenåringer selv.

Vi bor også et par timer fra hverandre, så situasjonen er ikke optimal da å flytte sammen er uaktuelt før de barna vi har fra før har blitt voksne.

Følte meg egentlig helt ferdig med barn da det har vært/er mye utfordringer med de jeg har. Men nå sitter jeg her og føler jeg står i et veldig vanskelig valg. Hjertet ønsker å beholde, men hjernen får panikk av tanken på å gå gjennom det å få barn og følge dem opp en gang til.

Er det beste her å ta abort? Og kan man komme seg greit gjennom det selv om en del av meg ønsker å beholde? Den største delen av meg ønsker ikke flere barn..

Anonymkode: 39d6a...8bf

[AnonymBruker]

Abort.

Anonymkode: 4171f...16f

[AnonymBruker]

Jo eldre du er, jo større er sjansen for at det er noe galt med barnet også.

 

Anonymkode: 4171f...16f

[Sofakona]

Dette tror jeg er opp til deg selv...jeg selv er 37 år og skulle jeg blitt gravid nå tror jeg ville tatt abort..jeg har en på 3 og på 1å år..og tror ikke kroppen hadde orket mer nå.

Det er jo stort ansvar å få en baby...nattvåke...amming...du vet jo aldri om du vil få er frisk eller syk barn..

Må du oppdra dette barnet alene? Orker du dette

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at abort ikke er et valg om jeg blir gravid. 
Men har også forståelse for at folk velger det.

Dere er nå «frie» kan begynne å slappe av, reise alene, nyte kvelder og lange morgener.

En baby snur alt på hodet. Tenker at man kanskje burde vært over snittet baby interessert for å sette i gang på nytt. Mange år med bhg, omgangssyke, våkenetter, ballett, fotball, små venner, farte hit og dit. Jeg som er litt imot abort hadde nesten valgt det i dette tilfellet.

Når det er sagt, jeg fikk en ny da sønnen min var tenåring…. Og ja, noen ganger tenker jeg «hva har jeg gjort?» men så ser jeg på det lille bustetrollet og tenker «bra valg!» men du kjenner ikke det lille mennesket i magen, har ikke blitt forelsket i det, vet ikke en gang hvem det er, så ikke sikkert valget hadde blitt så vanskelig å leve med. Det er enda en liten celleklump, og dere har flere barn å følge opp enda, som også hadde fått et veldig annerledes liv om dere valgte å beholde. 
Ønsker deg det beste. 

Anonymkode: c5824...d3b

[AnonymBruker]

Jeg er 33, gravid og vurdere abort, men jeg vet ikke om jeg klarer, jeg vet ikke hva fysisk og psykisk smerte det innebærer å gjøre noe sånt

37 er jo mange som får barn så det er jo ikke så gale da

Anonymkode: 22500...da4

[Belima]

En venninne av meg ønsket seg 3 barn da hun var ung. Sluttet med p-piller etter nr 2 og håpet det snart ble nr 3. Etter 16 år ble hun gravid igjen og valgte abort. Kom til å bli problematisk med 2 store og en baby . Hele livet til alle ville bli snudd på hodet. Nattevåk, bleier mm pluss at det ville bli vanskeligere å planlegge ferier som ville passe for alle.
Siden du har hatt spiral, så har du i utgangspunktet ikke villet ha barn, så i dette tilfellet mener jeg abort er riktig. Ville satset på å ha et mer "behagelig" liv nå i din alder. Småbarn snur livet på hodet i 2-3 år fremover og av det en leser her inne, så skjer det ofte at forhold ryker i den tiden.

[AnonymBruker]

Å bli alenemor i praksis? Jeg ville ikke ønsket det. 

Anonymkode: 9bfd0...3a6

[AprilLudgate]

Med tanke på at dere ikke har bodd sammen lenge og vet hvordan hverdagen sammen er tenker jeg jo at abort er rimelig opplagt her. 

[AnonymBruker]

Aldersmessig er det jo ikke noe problem. Men du og kjæresten må jo finne ut av om dere vil slå sammen fire tenåringer og en baby, eller om dere skal fortsette å bo separat? 
Begge deler byr på store utfordringer.  
 

Anonymkode: 90cd6...89a

[AnonymBruker]

Hadde nok gjort det ja, du blir jo i praksis alenemor. Men er du sikker på at alt står bra tik med fosteret? Med spiral øker jo sjansen for graviditet utenfor livmor og spontanabort.

Anonymkode: 40b8e...88b

[AnonymBruker]

Det høres ut som du ikke ønsker en småbarnsperiode til. Og du ønsker ikke et barn. Du ønsker ikke abort heller, men det er fordi det er hva det er og ikke resultatet?

Du blir jo i praksis også alene siden faren er såpass langt unna. 3 tenåringer og en baby...

Anonymkode: 1c556...caf

[AnonymBruker]

Aldersmessig er det ikke krise, men hadde jeg blitt gravid som 37-åring med tre tenåringer, så tror jeg faktisk at jeg hadde endt med abort selv om faren til barnet var min mann....

At det hadde vært det rette for meg betyr ikke at det er det for deg! Men tanken på å skulle ha tenåring hjemme til midt i 50-årene når man allerede har fått tre andre dit som 37-åring, det hadde rett og slett vært en for stor omveltning for meg og alle.

Hadde jeg bare hatt ett barn og alltid ønsket meg ett til, så skulle jeg vurdert det. Men jeg tror faktisk svaret fortsatt ville blitt abort...

Men igjen, det som er riktig for andre er ikke nødvendigvis det for deg! Ellers tenker jeg at det kan være greit å følge hjertet, men akkurat i situasjoner som dette er det greit å tenke med hodet også....

Lykke til!

Anonymkode: c08ce...dd6

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle abort.

Anonymkode: 296a5...324

[AnonymBruker]

Jeg syns det var grusomt å ta abort og angrer meg hver dag. Gjor det da jeg og faren til barnet jeg har hadde gått ifra hverandre da jeg fant ut at jeg var gravid på nytt. Jeg ville beholdt det om jeg var deg. Praktiske ting løser seg

Anonymkode: a4665...3bf

[AnonymBruker]

Utrolig vanskelig å gi noe godt svar på hva jeg selv ville gjort, da jeg alltid ønsket meg mange barn, men fikk "bare" to før naturen satte sin stopp. Vet rett og slett ikke om jeg hadde klart å abortere vekk et barn, men det er meg. Du må jo tenke godt gjennom hva du selv ønsker for livet ditt, og om dette barnet er ønsket eller ei. Hva ville du følt om du spontanaborterte i morgen? Lettelse eller sorg?

Anonymkode: ed69e...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er 37 år og har 3 tenåringer og har blitt gravid på spiral. 

Kjæresten min og jeg bor ikke sammen og han er ikke far til tenåringene men har to tenåringer selv.

Vi bor også et par timer fra hverandre, så situasjonen er ikke optimal da å flytte sammen er uaktuelt før de barna vi har fra før har blitt voksne.

Følte meg egentlig helt ferdig med barn da det har vært/er mye utfordringer med de jeg har. Men nå sitter jeg her og føler jeg står i et veldig vanskelig valg. Hjertet ønsker å beholde, men hjernen får panikk av tanken på å gå gjennom det å få barn og følge dem opp en gang til.

Er det beste her å ta abort? Og kan man komme seg greit gjennom det selv om en del av meg ønsker å beholde? Den største delen av meg ønsker ikke flere barn..

Anonymkode: 39d6a...8bf

dette må dere finne ut sammen, ikke la folk på et forum bestemme

Anonymkode: 68812...0a6

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! 

Haller nok mest mot abort jeg også.

Orker virkelig ikke tanken på å gå gjennom det hele igjen med babytid, bhg, skole, foreldremøter, fritidsaktiviteter osv. Blir dårlig av tanken!

Samtidig kommer det til å bli tøft å gjennomføre aborten da hjertet ønsker å oppleve å få et barn sammen med kjæresten. Men de følelsene er nok litt for romantiserte og mindre fornuftige. Jeg vet jo at det er et blodslit å få barn og at vi har "friheten" innen rekkevidde da alle våre er myndige om 3 år.

TS

Anonymkode: 39d6a...8bf

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Hadde virkelig vært i tvil selv. Tror likevel jeg hadde beholdt da jeg hadde vært livredd for å angre på aborten. 

Anonymkode: bb60f...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vanskelig situasjon. Hadde virkelig vært i tvil selv. Tror likevel jeg hadde beholdt da jeg hadde vært livredd for å angre på aborten. 

Anonymkode: bb60f...e8a

Bedre å angre på en abort enn å angre på at man fikk en attpåklatt som man er stuck med i 20 år med alt det innebærer! 

Anonymkode: b42cd...4e8