Født i feil tid?

[AnonymBruker]

Først: jeg vet ikke i hvilket kategori dette skal, flytt gjerne hvis det er feil her.

Siden jeg var barn følte jeg meg veldig tiltrukket av «gamle ting». Jeg besøkte mange museer, og syntes det var deilig. To år tilbake fikk jeg vite at det finnes et gammelt hus, som tilhørte familien min før i tida. Jeg besøkte huset, som er et museum nå. Der var et eller annet, veldig vanskelig å beskrive. Det føltes koselig hjemme, men samtidig veldig trist. Jeg har så lyst å prate med slekta mi som døde jo lenge siden. Føles som hjemlengsel. Etter besøket der, grubler jeg met og mer over hvor tullet den tida nå er. «Digitalisering» og all slike moderne ting få meg magesmerter og jeg orker ikke. Kanskje det er bare en romantisk forestilling, men jeg tror jeg hadde likt meg bedre 100år tilbake. 
Er jeg alene? Finnes det flere som tenker slik eller har sånne opplevelser? 

Kvinne, 30år.

Anonymkode: 02117...cfe

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Jeg skulle ønske jeg ble født på 1940-tallet. Da hadde jeg vært ung på 60- og 70-tallet. Blir oppriktig lei meg, og kan begynne å gråte når jeg ser filmer og hører musikk fra den tiden. Får en slags "hjemlengsel". Synes nåtiden suger. 

Anonymkode: 8fc34...673

[KillerKitty]

Jeg lengter mer til fremtiden. Det plager meg at jeg aldri vil vite hvordan folk lever om 500 år. For å ikke snakke om alle spørsmålene vi har fått svar på 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har det helt likt. Jeg skulle ønske jeg ble født på 1940-tallet. Da hadde jeg vært ung på 60- og 70-tallet. Blir oppriktig lei meg, og kan begynne å gråte når jeg ser filmer og hører musikk fra den tiden. Får en slags "hjemlengsel". Synes nåtiden suger. 

Anonymkode: 8fc34...673

Du ville blitt født under krigen?

[- Brian]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Først: jeg vet ikke i hvilket kategori dette skal, flytt gjerne hvis det er feil her.

Siden jeg var barn følte jeg meg veldig tiltrukket av «gamle ting». Jeg besøkte mange museer, og syntes det var deilig. To år tilbake fikk jeg vite at det finnes et gammelt hus, som tilhørte familien min før i tida. Jeg besøkte huset, som er et museum nå. Der var et eller annet, veldig vanskelig å beskrive. Det føltes koselig hjemme, men samtidig veldig trist. Jeg har så lyst å prate med slekta mi som døde jo lenge siden. Føles som hjemlengsel. Etter besøket der, grubler jeg met og mer over hvor tullet den tida nå er. «Digitalisering» og all slike moderne ting få meg magesmerter og jeg orker ikke. Kanskje det er bare en romantisk forestilling, men jeg tror jeg hadde likt meg bedre 100år tilbake. 
Er jeg alene? Finnes det flere som tenker slik eller har sånne opplevelser? 

Kvinne, 30år.

Anonymkode: 02117...cfe

For min del har jeg stor sans for det som skjedde før i tiden, elsker ting som gamle ruiner eller overgrodde togskinner, og hadde ikke hatt noe imot å leve på 1700-tallet - i en roligere tid før industrialiseringen kom.

Den store ulempen med dette, er at jeg aldri kunne bli kjent med de flotte menneskene jeg kjenner nå, for sporene etter livet mitt ville i beste fall vært en mosegrodd gravstein. Dessuten var heller ikke livet på 1700-tallet noen dans på roser; den personlige hygienen var det så som så med, og det var grenser for hva en tannlege kunne gjøre uten å måtte trekke en vond tann.

Men som en liten trøst til deg og alle andre som drømmer seg litt bort, og skulle ønske at man levde i en annen tid, er ikke fortiden helt borte, for hvis man ser opp mot stjernehimmelen, kan man se stjernene ikke slik de ser ut idag, men slik de så ut i en fjern fortid, og hadde man funnet en måte å raskt reise dit på, og tatt frem et kraftig teleskop for å se jorden derfra, hadde man kunnet se forfedrene våre leve livet sitt på 1700-tallet eller i en annen tid; hva som er fortid, er relativt.

Så det er ikke så dumt å ta en pause fra hverdagens kjas og mas, betrakte roen og stillheten som fyller stjernehimmelen, og filosofere litt over hva livet og fortiden egentlig er - tross alt er vi alle laget av stjernestøv.

Dessuten trenger man jo ikke å leve som om man levde i 2022 til tross for at man lever her og nå; selv er jeg verken på Facebook eller sosiale medier, mobilen min er en Nokia 3330 som kom på markedet i 2001, og jeg har utallige ting fra andre tidsepoker, som en velbrukt svensk kvartøre fra 1636, gamle frimerker og postkort skrevet av mennesker fra en annen tid, det originale 3D-coveret til Rolling Stones-albumet fra 1967, originale hippie-klær fra 1960-70-årene som jeg har funnet i bruktbutikker, samt kuriositeter som noe jeg antar var en gave fattige skolebarn laget til lærerinnen sin i annen halvdel av 1800-tallet, der de laget hjerter og blomster av hårene sine på en liten glasstavle; dette er det sikkert en spennende historie bak, men har aldri kommet til bunns i mysteriet, bortsett fra at tavlen ble funnet vest i landet, antagelig i et dødsbo.

Kort sagt - det er fullt mulig å leve i 2022, men å likevel leve utenfor kjaset og maset som preger nåtiden.

Og drømme seg litt bort.

Endret 21. april 2022 av - Brian

[AnonymBruker]

Jeg tror vi lever flere liv, at vi alle har levd før, og også vil inkarneres på nytt etter dette livet. Og jeg tror at noen av oss kan huske små fragmenter fra tidligere liv, at enkelte steder og mennesker kjennes kjent ut, som et déjà vu, uten at man klarer å finne svar på hvorfor. Det er jo ingen av oss som kan vite med sikkerhet, men jeg har en sterk tro når det gjelder dette. Kanskje du har levd før, ts? 😊

Anonymkode: 04216...da6

[AnonymBruker]

Ja! Fordyper meg ofte i slektsgranskning, lokalhistorie, antikviteter og gammel jazz for å stenge ute og glemme nåtida.

Ville så gjerne opplevd Norge bli selvstendig i 1905, ankomsten til kongefamilien, de glade 20-åra, og frigjøringsdagen i 1945. Hørt The Mills Brothers på grammofon, sett kinofilmer under «The Golden Era», og gått på bryggedans med trekkspillmusikk.

Jeg er null interessert i teknologi, og blåser i hvordan verden ser ut om 100 år. Dessuten, det man ikke veit, har man ikke vondt av.

(Blei forresten litt blank i øynene av innlegget til Brian over her❣️) 

Anonymkode: 9b8fa...f40

[Gjest Mittitree]

KillerKitty skrev (2 timer siden):

Jeg lengter mer til fremtiden. Det plager meg at jeg aldri vil vite hvordan folk lever om 500 år. For å ikke snakke om alle spørsmålene vi har fått svar på 

Haha så enig 😂 sykt å tenke på

[- Brian]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror vi lever flere liv, at vi alle har levd før, og også vil inkarneres på nytt etter dette livet. Og jeg tror at noen av oss kan huske små fragmenter fra tidligere liv, at enkelte steder og mennesker kjennes kjent ut, som et déjà vu, uten at man klarer å finne svar på hvorfor. Det er jo ingen av oss som kan vite med sikkerhet, men jeg har en sterk tro når det gjelder dette. Kanskje du har levd før, ts? 😊

Anonymkode: 04216...da6

Selv om jeg er åpen for et liv etter døden, tror jeg ikke på åndelig reinkarasjon, men det som er sikkert, er at hvert eneste atom som hendene våre eller kroppen for øvrig består av, også eksisterte for 100, 300 eller 3000 år siden, og at menneskekroppen slik sett er full av spor etter fortiden.

Kanskje var atomet du har i den høyre pekefingeren din en del av en liten, vakker blomst som noen plukket opp og satte i vinduskarmen, i en tid da Norge var underlagt Danmark, hovedstaden het Christiania, kongen het Frederik III, og siste nytt kom med et postbud på hest ...?

Hvem vet.

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ja! Fordyper meg ofte i slektsgranskning, lokalhistorie, antikviteter og gammel jazz for å stenge ute og glemme nåtida.

Ville så gjerne opplevd Norge bli selvstendig i 1905, ankomsten til kongefamilien, de glade 20-åra, og frigjøringsdagen i 1945. Hørt The Mills Brothers på grammofon, sett kinofilmer under «The Golden Era», og gått på bryggedans med trekkspillmusikk.

Jeg er null interessert i teknologi, og blåser i hvordan verden ser ut om 100 år. Dessuten, det man ikke veit, har man ikke vondt av.

(Blei forresten litt blank i øynene av innlegget til Brian over her❣️) 

Anonymkode: 9b8fa...f40

Takk.

1920-årene var en fin tid der man kunne senke skuldrene etter den store krigen, boligene man bygget i Norge, var bygget med funksjonalitet i tankene, og en bydel som Ullevål Hageby (1915-22), bygget som arbeiderboliger(!), er i våre øyne luksus, og noe helt annet enn kottene man bygger idag.

Sett med ettertidens øyne tok likevel den optimistiske stemningen slutt etter bare noen få år etter krakket i 1929, og nye skygger skulle senke seg; for Øst-Europas vedkommende skulle skyggene være der helt til slutten av 1980-årene.

Dette kjenner du sikkert til, men for alle som er interessert i historie, og har lyst til å se verden med fortidens øyne, er Nasjonalbibliotekets arkiv på nett en gullgruve; i tillegg til eldre bøker, kan man også lese gamle aviser. Følelsen blir jo annerledes når man leser en bok på en skjerm enn når man holder en gammel, støvete bok i hånden, men likevel kan man finne utrolig mye interessant der som det i tillegg er mulig å laste ned.

Ellers har jeg også sans for eldre utgaver av "Hvem Hva Hvor", da de i tillegg til å være originale, også forteller historien sett med datidens øyne; "Hvem Hva Hvor" fra 1950- og 1960-årene får man omtrent slengt etter seg da interessen for disse er liten, så for en rimelig penge kan man få litt lærerik historie i bokhyllen; artikkelen om hvordan verden ville se ut i år 2000 i 1967-utgaven, er verdt å få med seg - man skulle få flygende biler, reiser til Mars, kolonier på månen og slutt på sult i verden. I tillegg får man i en annen årgang vite hva man kan få kjøpt for én krone, og det er jammen ikke lite:

Nå for tiden er det for det meste folk godt oppe i årene som fortsatt samler på frimerker, noe som er synd, da dette faktisk er en fin måte å bli kjent med historien på i fysisk format uansett alder, og alminnelige gamle brev, postkort og frimerker koster ikke all verden. I en tid uten Internett da de færreste hadde hjemmetelefon, var det Postverket som var sentrum for kommunikasjonen, og i begynnelsen av 1900-tallet sendte man ikke SMS - man sendte postkort, og med brevombæring flere ganger om dagen, ville postkortet være fremme kort tid etter; man hadde også et eget kodespråk som tilsvarte dagens smileys. Så frimerker og posthistorie forteller mye om fortiden; 4 skilling var for eksempel prisen for å sende et brev innenlands, og mon tro hva som ble skrevet i disse brevene:

 

8 hours ago, KillerKitty said:

Jeg lengter mer til fremtiden. Det plager meg at jeg aldri vil vite hvordan folk lever om 500 år. For å ikke snakke om alle spørsmålene vi har fått svar på 

Høyt utviklede sivilisasjoner har gått under tidligere, og kunnskapen de hadde, har gått i glemselen sammen med dem, så det er ingen selvfølge at man vil vite mer om 500 år enn man vet idag; det kan i stedet godt hende at folk om 500 år som finner spor etter dagens virkelighet, vil drømme seg bort til en fjern fortid som for oss er noe normalt.

Det sørgelige er at i forhold til før i tiden, da man lagret informasjon på papir eller hogget den inn i stein, lagrer man idag det meste digitalt, og dette vil etter all sannsynlighet være fullstendig uleselig for fremtidens mennesker, slik at det ikke vil være mange spor etter oss sammenlignet med 1900-tallet, der man i større grad brukte papir. For ikke å snakke om tiden da man hogget informasjon i steintavler; de gamle pyramidene i Egypt står fortsatt.

Endret 21. april 2022 av - Brian

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har det helt likt. Jeg skulle ønske jeg ble født på 1940-tallet. Da hadde jeg vært ung på 60- og 70-tallet. Blir oppriktig lei meg, og kan begynne å gråte når jeg ser filmer og hører musikk fra den tiden. Får en slags "hjemlengsel". Synes nåtiden suger. 

Anonymkode: 8fc34...673

 

Det som er så flott med den tiden du nå lever i er at man kan identifisere deg med den tidsepoken du føler deg som. Hvis du føler du er født i feil tid så er du kanskje en tids-transe? hvis det er tilfellet så må vi som et samfunn endre hvordan vi lever sånn at du ikke skal føle deg ekskludert.

Anonymkode: 1d4da...bca

[AnonymBruker]

Selv om gamle dager sikkert hadde sine positive sider, så er det mange som rosemaler gamle tider litt vel mye. Noe som tyder på stor kunnskapsløshet om hvordan det virkelig var. På 17- og 1800 tallet var folk flest svært fattige, og tilværelsen var en kamp for å klare seg. Det florerte av farlige sykdommer det ikke fantes kur mot, og de kurene som fantes, kunne være farlige i seg selv. Spedbarnsdødeligheten var skyhøy, og det var mer vold og drap i forhold til folketallet. Kvinner hadde så og si ingen rettigheter, og det var lov å slå kone og barn. Osv osv....Er dette virkelig noe å lengte tilbake til?

Det er lett å romantisere gamle dager her vi sitter og har alt vi trenger. 

Anonymkode: 2a43c...487

[- Brian]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Selv om gamle dager sikkert hadde sine positive sider, så er det mange som rosemaler gamle tider litt vel mye. Noe som tyder på stor kunnskapsløshet om hvordan det virkelig var. På 17- og 1800 tallet var folk flest svært fattige, og tilværelsen var en kamp for å klare seg. Det florerte av farlige sykdommer det ikke fantes kur mot, og de kurene som fantes, kunne være farlige i seg selv. Spedbarnsdødeligheten var skyhøy, og det var mer vold og drap i forhold til folketallet. Kvinner hadde så og si ingen rettigheter, og det var lov å slå kone og barn. Osv osv....Er dette virkelig noe å lengte tilbake til?

Det er lett å romantisere gamle dager her vi sitter og har alt vi trenger. 

Anonymkode: 2a43c...487

Livet i gamle dager hadde naturligvis også sine utfordringer, men man hadde ikke samme stressfaktor som idag med pipende mobiler og press om å være tilgjengelig hele tiden. Når barn gikk på skolen før i tiden, kunne skoledagen kanskje by på problemer, men man kunne legge dette bak seg etter å ha kommet hjem; idag vil et barn som blir mobbet aldri få fred når mobberne herjer på sosiale medier.

Det samme gjelder for øvrig voksne - hadde mennesker fra 1700-tallet blitt utsatt for samme informasjonsmengde som folk blir utsatt for idag, hadde de blitt sprø. Man legger kanskje ikke merke til det, men hjernene våre må bearbeide alle inntrykkene vi opplever selv om vi ikke bevisst legger merke til dem, og når man spør folk hvordan de har det, vil mange svare at de føler seg psykisk slitne. Og det er ikke uten grunn; overflod av inntrykk skaper stress.

I gamle dager var den medisinske kunnskapen og behandlingen langt mindre utviklet enn idag; det har du helt rett i. Men samtidig kunne man se nattehimmelen uten lysforurensning, man kunne prate sammen om kveldene i lyset av en oljelampe uten at alle stirret på hver sin skjerm, og man kunne legge seg til å sove uten å gruble over om partneren er utro på Tinder. Når man snakker om hvor godt man har det idag, glemmer man at også trygghet er et viktig behov, og i dagens samfunn med konstante endringer i den digitale verden, barn som må forholde seg til skilsmisser og nye stefedre eller -mødre, og massiv globalisering, der problemer på den andre siden av jordkloden også er våre problemer, skaper utrygghet, noe som gir seg utslag i frykt og angst. Kan hende jeg tar feil, men jeg vil gjette på at mange av dem som tar livet sitt i Norge idag, hadde klart seg helt fint i andre tidsepoker.

Har lest litt om steinaldermenneskene og hvordan de levde livet sitt; man måtte finne seg et trygt sted å bo, og man måtte få tak i mat, men ellers gikk mye av tiden til sosial omgang og lek for både barn og voksne; å sitte sammen rundt bålet om kveldene og bare prate uten å måtte stresse med vekkerklokker eller digitale dingser måtte ha vært befriende for kropp og sjel; denne friheten tror jeg mange savner idag.

Sexlivet er en annen ting; dette er en diskusjon for seg, men det spørs om ikke livet var bedre før PornHub kom på banen, og man plutselig måtte gjøre det pornostjerner gjør for å bli sett på som normal.

Og ser man på kunsten gjennom tidene, noe som avspeiler menneskets indre liv, og hører for eksempel på klassisk musikk som Bach, er det en ro og harmoni der som ikke kan sammenlignes med dagens bruk av autotune og digitalisering; det samme gjelder klassisk malerkunst, enten man snakker om daVinci eller Rembrandt - det er noe der som man ikke finner i dagens moderne virkelighet. Og selv om man går frem til 1960-årene og hører musikken til Beatles eller andre artister, får man øye på kvaliteter der som mye av dagens musikk mangler; det er ikke uten grunn at Beatles eller ABBA har den statusen de har idag, til tross for at det er en evighet siden gruppene så dagens lys.

Ikke alt var bedre før i tiden. Men det var mange ting som faktisk var bedre.

 

Endret 21. april 2022 av - Brian

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å leve som alle andre i dag, du kan jo velge. Jeg bor selv ute i skogen,vilmarka er rett utenfor her. Lenger bort har jeg naboer som lever av jakt, trehogst og fiske, det er rolig og stille her, men samtidig har vi nå internett og biler;) man kan velge litt selv. 

Anonymkode: 9c5d8...a66

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (7 timer siden):

Du ville blitt født under krigen?

Det ville neppe vært noe stress, hvor mye husker man egentlig fra før skolealder uansett?

Anonymkode: d9bef...544

[AnonymBruker]

Jeg elsker alt fra 1700 tallet og frem til 1945. Skulle ønske jeg kunne levd i en av de tidene. Jeg elsker slike hus, får meg til å tenke på hvordan det var å leve på den tiden. 

Anonymkode: 80b77...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg elsker alt fra 1700 tallet og frem til 1945. Skulle ønske jeg kunne levd i en av de tidene. Jeg elsker slike hus, får meg til å tenke på hvordan det var å leve på den tiden. 

Anonymkode: 80b77...36d

Vel, du skulle hatt ganske flaks for å kunne bo sånn i gamle dager. 

Anonymkode: df923...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det ville neppe vært noe stress, hvor mye husker man egentlig fra før skolealder uansett?

Anonymkode: d9bef...544

Det handler vel mer om hva de som skal passe på deg husker.

Anonymkode: 9c5d8...a66

[AnonymBruker]

Ja jeg føler det også sånn. Tror folk var mer friere før faktisk. Før internett, før alt skulle perfeksjoneres. Før alle skulle stille krav. Til alt!

Anonymkode: 888d4...bad

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (8 timer siden):

Du ville blitt født under krigen?

Jeg antar at krigen = andre verdenskrig. Den var over i 1945. Så det går fint å være født på 1940-tallet og ikke ha opplevd et okkupert Norge. 

Anonymkode: 473f8...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg elsker alt fra 1700 tallet og frem til 1945. Skulle ønske jeg kunne levd i en av de tidene. Jeg elsker slike hus, får meg til å tenke på hvordan det var å leve på den tiden. 

Anonymkode: 80b77...36d

Kaldt, dårlig isolert, røykfylt innemiljø, ikke noe privatliv, enten skittent sengetøy eller sengetøy som må håndvaskes enten i kaldt vann eller vann som må hales inn og varmes på oven, lus/veggdyr/utøy, gulv måtte håndvaskes/kostes på iskalde vintre fulle av gjørme.

For ikke å glemme utedoer (eller at man gikk på do bare rett utenfor) uten dopapir, som må tømmes for hånd...

https://tidsskriftet.no/2021/03/medisinsk-historie/smittefare-og-hygieniske-tilhove-i-dei-norske-fellestuna

Anonymkode: b6c69...eae