ukristne i kirka

[Gjest Anonymous]

hverken jeg eller min forlovede tror på gud men når vi har snakket om å gifte oss har vi likssom tatt det for gitt at vi skal gifte oss i en kirke... men når jeg tenker meg om kommer jo presten til å be oss sverge for gud eller noe slikt....

noen flere ukristelige personer her som har/skal gifte seg i en kirke? noen som har meninger om dette? det er vel billigere å gifte seg borgerlig også? eller er det også en litt religiøs seremonie?

[Gjest Anonymous]

Jeg og min mann er heller ikke personlig kristne. Vi giftet oss borgerlig, og jeg anbefaler det på det sterkeste hvis du har et slikt forhold til kirke/religion som du beskriver. Borgerlig vielse er personlig og fint ! :D I kirken kneler du ved alteret og ekteskapet blir velsignet, i tillegg til at det presiseres at ekteskapet er en treenighet (mellom mann, kvinne og Gud). Hvis du ikke har noe forhold til dette er det mest riktig å velge en borgerlig seremoni, synes jeg.

Men billigere er det jo ikke nødvendigvis å gifte seg borgerlig !? Det er vel stort sett festen etterpå som koster Før var det kanskje vanligere at borgerlige bryllup var enkle; men vi hadde stor, tradisjonell bryllupsfest - eneste forskjell var som sagt at vielsen var et annet sted enn kirken.

[Gjest Lille_ ikke logget på]

Jeg giftet meg i kirken, men er ikke kristen. Jeg er både døpt og konfirmert, og ser det mer som en tradisjon enn en religiøs handling...

Jeg er jo medlem i statskirken, og jeg kommer til å døpe barnet mitt der og... Jeg synes ikke det gjør noe. Både tiden og kirken har jo forandret seg en del de siste (ti)årene.....

[Mailin]

Trur ikkje presten ber ein om å sverga, men eg trur minst ein av brudefolka må vera medlem av statskyrkja.

Du betalar som regel ingenting, i alle fall ikkje viss det er kyrkja ein soknar til.

Gifter ein seg i kyrkja, vert det jo ein religiøs/kristen seremoni, så viss det ikkje er noko de føler dykk heime i, vil kanskje ein borgarleg passa betre..?

Seremonien vert så høgtideleg som de ønskjer (musikkinnslag, diktopplesing m.m.), det er jo dykkar bryllup.

Det vert nok ikkje same stemninga på rådhuset som i kyrkja trur eg (no meiner eg stemninga ein får berre av å vera i rommet) men kanskje de kan bruka andre lokale?

Ei tante og onkel av meg gifta seg på severdigheten i bygda, ei vikingkongegrav, med levande musikk (faktisk eg som song ) og vikingkostymer. Det var veldig spesielt!!

Trur også Human-Etisk Forbund kan hjelpa til med bryllup.

Og "størrelsen" på festen har jo INGENTING å gjera med om ein vart gift borgarleg eller i kyrkja

LUKKE TIL!!

[Gjest monja - unplugged]

vi gifter oss i kirken mest fordi vi er døpt der og jeg er konfirmert der. Kanskje er det "feil" å se på kirkelig vielse som en selvfølge, men for meg er det det eneste riktige selv om jeg ikke er personlig kristen.

[meta]

Vi er heller ikke personlig kristne, men skal gifte oss i kirken. Jeg syns det er tradisjon med kirkebryllup, men tenkte veldig på om det var litt hyklersk en stund. Hadde så en diskusjon med en kamerat som er skikkelig kristen og han mente ikke at det var så galt å gifte seg i kirken uten å "mene det" som å døpe barna uten å være kristen.

Når du gifter deg lover du å elske og ære mannen/konen din foran Gud og forsamlingen. Du lover jo ikke å elske Gud. Når du døper et barn, lover du å oppfostre barnet i Guds navn og lære barnet og Gud og religion. Syns det er litt forskjell på hva du lover ved en vielse og ved en dåp.

Tror du uansett bør gjøre det som er greit for deg selv og din mann/kone. Det gjør vi

[Arnie]

Vi var vel i en "mellom-situasjon":

Vi er medlem i statskirken (ønsker tross alt å gi den enslags støtte), men kke personlig kristne. Vi viet oss i rådhuset, da vi følte det ville bli "feil" for oss å bli velsignet av en prest - dette var "mellom oss". Barn nummer èn ble døpt i kirken etter press fra besteforeldrene (argumentet som "vant" var å la ungen velge selv senere, ved konfirmasjonen). Da jeg satt i kirken før dåpen med min nydelige, førstefødte, uskyldige datter på fanget, og presten talte om disse syndige barna som nå endelig skulle reddes fra evig fortapelse - da måtte jeg ta meg sammen for å ikke lage "skandale" (reise meg og gå). Ved barn nummer to hadde vi en lang diskusjon med presten (en annen prest) før vi bestemte oss for dåp (med samme argument som for den første).

Konklusjonen er vel at hvordan man evt. velger å involvere kirken i sine "ritualer" er og blir høyst personlige valg, hvor hver enkelt må gå i seg selv og finne ut hva som føles riktig.

[Mailin]

Fann ein interessant tråd om det same, der mange var svært engasjerte:

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...light=borgerlig

[Gjest Zalapalmer]

I Norge er Kirken en viktig del av vår tradisjon og kultur, så jeg synes ikke det er riktig å la tro-spørsmålet være det eneste som er avgjørende for om man skal vies i en kirke eller ikke. Hvis det føles riktig for dere å gifte dere i Kirken, så er det helt sikkert riktig også. Hvis dere vil føle dere ille til mote ved en kirkelig vielse, så vil det helt klart ikke føles riktig og da er det ikke riktig heller.

Når det gjelder prestens ord om Gud, så er det noe slikt som:

"For Guds ansikt og i disse menneskers nærvær, har dere nå lovet hverandre å leve sammen i ekteskap og dere har gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg dere for rette ektefolk å være,"

Dere lover altså ikke Gud noe som helst. Derimot lover dere hverandre en hel del.

[Unn_T]

Det å gifte seg borgelig var aldri et alternativ for oss.

Jeg er riktignok ikke personlig kristen,

men har både blitt døpt og konfirmert i kirken.

I tillegg synes jeg det er tradisjon. :D

Det vi derimot passet på, var å velge en kirke som vi har et forhold til.

Tror det viktigste er om du kan stå foran presten på bryllupsdagen uten å føle deg hyklersk!!

[Furstina]

Borgerlig vielse er personlig og fint !  :D  I kirken kneler du ved alteret og ekteskapet blir velsignet, i tillegg til at det presiseres at ekteskapet er en treenighet (mellom mann, kvinne og Gud). Hvis du ikke har noe forhold til dette er det mest riktig å velge en borgerlig seremoni, synes jeg.

Jag håller med anonym ovan här. En borgerlig vigsel är mycket fin. För oss var det aldrig något alternativ att vigas i kyrkan. Jag vill inte att mitt äktenskap ska börja med en charad och inför ord som vi inte kan stå för. DET är mycket viktigare för mig med ärligheten (inför mig själv) än tradition med kyrkobröllop.

Det är NI som ska vigas. Fundera på vad NI vill med er dag och er vigsel, er fest och ert firande.