Du med unnvikende personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Du med unnvikende personlighetsforstyrrelse, kunne du beskrevet hverdagen din og hvordan diagnosen påvirker deg?

Anonymkode: 9fd89...22e

[AnonymBruker]

Jeg står opp, pusser tenner/børster hår/ordner meg litt. Har god rutine på det. 

Så bruker jeg noen timer på å mobilisere krefter nok til å gå å handle, om jeg trenger det. Det er svært vanskelig å gå ut døren, så det tar lang tid. Jeg prøver å unngå å utsette det til neste dag. Greit nok at jeg bruker mange timer, men jeg prøver å klare det samme dagen, i det minste. 

Ut over dagen spiser jeg litt middag, spiller litt pc, snakker med venner online på snap, discord eller messenger. En sjelden gang møter jeg folk på ekte, altså venner eller familie, men det koster så mye energi og krefter at det blir ikke så ofte som jeg egentlig skulle ønske.

Så bruker jeg litt tid på å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer det jeg skulle ønske jeg klarte. Dette er totalt bortkastet tid, og det er jeg fullstendig klar over, men det er en kamp mot hodet. 

Mot kvelden bruker jeg ofte litt tid på håndarbeid, før jeg kjemper mot lakenskrekken noen timer. Så kommer jeg meg til slutt i seng, og må svært ofte ty til sovemedisiner fordi de vonde tankene kommer på kvelden. 

Det er en håpløs tilværelse, og jeg har blitt ufør. Har forsøkt alt av hjelp, men ingenting har hatt virkning. Jeg blir bare verre. Legen min sier at vi må vente på ny forskning. 

Anonymkode: 3c91c...50c

[AnonymBruker]

Jeg har friår etter vgs, men har ikke fått gjort noe særlig pga depresjon. Nå bruker jeg tiden min på å grue meg til høsten, da jeg skal starte på studier.. Jeg er bare så livredd for at det bare blir enda flere år med ensomhet og isolasjon

Anonymkode: 5848e...268

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har friår etter vgs, men har ikke fått gjort noe særlig pga depresjon. Nå bruker jeg tiden min på å grue meg til høsten, da jeg skal starte på studier.. Jeg er bare så livredd for at det bare blir enda flere år med ensomhet og isolasjon

Anonymkode: 5848e...268

Går du i behandling? Jeg fikk prøve mentaliseringsbasert gruppeterapi, den terapien skal i utgangspunktet ha god effekt på "sånne som oss", selv om den ikke virket for meg  Jeg vet det er flere i gruppa mi som hadde mye utbytte av de ukene. 

Anonymkode: 3c91c...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Går du i behandling? Jeg fikk prøve mentaliseringsbasert gruppeterapi, den terapien skal i utgangspunktet ha god effekt på "sånne som oss", selv om den ikke virket for meg  Jeg vet det er flere i gruppa mi som hadde mye utbytte av de ukene. 

Anonymkode: 3c91c...50c

Jeg gjør det, men vet ikke hvordan det blir nå når jeg skal flytte til høsten. Har ikke prøvd gruppeterapi da, så jeg kan kanskje ta det opp med behandler. 

Anonymkode: 5848e...268

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg gjør det, men vet ikke hvordan det blir nå når jeg skal flytte til høsten. Har ikke prøvd gruppeterapi da, så jeg kan kanskje ta det opp med behandler. 

Anonymkode: 5848e...268

Be om å få prøve det de har mulighet til å la deg prøve. Det er mye bedre enn å bruke tiden på å grue seg.  Og du burde snakke med behandler om flyttinga, slik at h*n enten kan hjelpe deg med å få kommet inn i behandling på nytt bosted, eller du kan få informasjon om hvordan du enklest mulig får det til selv. Jeg vet ikke om du må søkes inn på nytt, eller om du kan overføres på noe vis.

Krysser fingrene for at du får det bedre! 

Anonymkode: 3c91c...50c

[AnonymBruker]

Jeg har klart etter mye om å men - å få meg en utdannelse og stå i 100% jobb. 
veldig privat av meg å unngår å snakke om meg selv og mitt. Spiser knapt felleslunsj med de andre, så sånn sett er det forbedringspotensialet. Ellers sliter jeg med å få nye venner på fritiden og liker meg ikke i større folkemengder… da trekker jeg meg fort unna. 

Anonymkode: 28e91...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Be om å få prøve det de har mulighet til å la deg prøve. Det er mye bedre enn å bruke tiden på å grue seg.  Og du burde snakke med behandler om flyttinga, slik at h*n enten kan hjelpe deg med å få kommet inn i behandling på nytt bosted, eller du kan få informasjon om hvordan du enklest mulig får det til selv. Jeg vet ikke om du må søkes inn på nytt, eller om du kan overføres på noe vis.

Krysser fingrene for at du får det bedre! 

Anonymkode: 3c91c...50c

Takk, det skal jeg høre med behandleren om!

Tusen takk😊❤️ 

Anonymkode: 5848e...268

[Ben24]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg står opp, pusser tenner/børster hår/ordner meg litt. Har god rutine på det. 

Så bruker jeg noen timer på å mobilisere krefter nok til å gå å handle, om jeg trenger det. Det er svært vanskelig å gå ut døren, så det tar lang tid. Jeg prøver å unngå å utsette det til neste dag. Greit nok at jeg bruker mange timer, men jeg prøver å klare det samme dagen, i det minste. 

Ut over dagen spiser jeg litt middag, spiller litt pc, snakker med venner online på snap, discord eller messenger. En sjelden gang møter jeg folk på ekte, altså venner eller familie, men det koster så mye energi og krefter at det blir ikke så ofte som jeg egentlig skulle ønske.

Så bruker jeg litt tid på å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer det jeg skulle ønske jeg klarte. Dette er totalt bortkastet tid, og det er jeg fullstendig klar over, men det er en kamp mot hodet. 

Mot kvelden bruker jeg ofte litt tid på håndarbeid, før jeg kjemper mot lakenskrekken noen timer. Så kommer jeg meg til slutt i seng, og må svært ofte ty til sovemedisiner fordi de vonde tankene kommer på kvelden. 

Det er en håpløs tilværelse, og jeg har blitt ufør. Har forsøkt alt av hjelp, men ingenting har hatt virkning. Jeg blir bare verre. Legen min sier at vi må vente på ny forskning. 

Anonymkode: 3c91c...50c

Jeg har ca. samme hverdagen og er ufør. Min grunn er sterk og ufiksbar ADHD, da. 

[Ben24]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Går du i behandling? Jeg fikk prøve mentaliseringsbasert gruppeterapi, den terapien skal i utgangspunktet ha god effekt på "sånne som oss", selv om den ikke virket for meg  Jeg vet det er flere i gruppa mi som hadde mye utbytte av de ukene. 

Anonymkode: 3c91c...50c

Hvordan får man gruppeterapi? Jeg har behov for et sosialt miljø i Norge og det virker som dette er mitt siste håp for å finne andre på samme bølgelengde som har lyst til å gjøre samme ting. 

[AnonymBruker]

 

12 minutter siden, Ben24 said:

Hvordan får man gruppeterapi? Jeg har behov for et sosialt miljø i Norge og det virker som dette er mitt siste håp for å finne andre på samme bølgelengde som har lyst til å gjøre samme ting. 

Jeg fikk tilbudet fra min lokale VOP, voksenpsykiatrisk poliklinikk. Men dette var ikke et opplegg for å finne venner, eller folk som ville gjøre samme ting som meg, vi ble sterkt oppfordret til å ikke ha kontakt på fritiden. Det er kun ment som behandling. 

Anonymkode: 3c91c...50c

[Ben24]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Jeg fikk tilbudet fra min lokale VOP, voksenpsykiatrisk poliklinikk. Men dette var ikke et opplegg for å finne venner, eller folk som ville gjøre samme ting som meg, vi ble sterkt oppfordret til å ikke ha kontakt på fritiden. Det er kun ment som behandling. 

Anonymkode: 3c91c...50c

Jeg skjønner, daså. 

Endret 18. april 2022 av Ben24

[AnonymBruker]

Just now, Ben24 said:

Jeg skjønner. 

Du kan sjekke om din kommune har et kommunalt lavterskeltilbud innen psykiatri. De pleier å ha mer sånn opplegg som du søker, der man kan få et nettverk med likesinnede og noe å gjøre. 

Anonymkode: 3c91c...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Jeg fikk tilbudet fra min lokale VOP, voksenpsykiatrisk poliklinikk. Men dette var ikke et opplegg for å finne venner, eller folk som ville gjøre samme ting som meg, vi ble sterkt oppfordret til å ikke ha kontakt på fritiden. Det er kun ment som behandling. 

Anonymkode: 3c91c...50c

 

Ben24 skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner, daså. 

Tror det bare er slik at man ikke skal ta kontakt med hverandre mens man fortsatt går i gruppen, og at det går fint å bli bedre kjent etter at gruppebehandlingen er avsluttet. 

Anonymkode: 198e9...0ba

[Ben24]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan sjekke om din kommune har et kommunalt lavterskeltilbud innen psykiatri. De pleier å ha mer sånn opplegg som du søker, der man kan få et nettverk med likesinnede og noe å gjøre. 

Anonymkode: 3c91c...50c

Ja, jeg får vurdere det 🙂

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100%, men spiser ikke lunsj eller snakker med noen. Har jobbet der i 20 år og kjenner egentlig ingen, men man sier hei og så får jeg jo være i fred. Selv om jeg gjerne skulle vært sosial. Jeg tror jeg hadde fungert bedre sosialt i et mindre arbeidsmiljø, men jeg tror ikke jeg klarer å finne meg ny jobb. Jeg er singel også, og har blitt bedt med ut av flere på jobb, men det blir bare for invaderende for meg. Til slutt skjønner de jo at jeg er altfor rar for dem uansett.

Anonymkode: 53d3b...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2022 den 23.18):

Jeg står opp, pusser tenner/børster hår/ordner meg litt. Har god rutine på det. 

Så bruker jeg noen timer på å mobilisere krefter nok til å gå å handle, om jeg trenger det. Det er svært vanskelig å gå ut døren, så det tar lang tid. Jeg prøver å unngå å utsette det til neste dag. Greit nok at jeg bruker mange timer, men jeg prøver å klare det samme dagen, i det minste. 

Ut over dagen spiser jeg litt middag, spiller litt pc, snakker med venner online på snap, discord eller messenger. En sjelden gang møter jeg folk på ekte, altså venner eller familie, men det koster så mye energi og krefter at det blir ikke så ofte som jeg egentlig skulle ønske.

Så bruker jeg litt tid på å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer det jeg skulle ønske jeg klarte. Dette er totalt bortkastet tid, og det er jeg fullstendig klar over, men det er en kamp mot hodet. 

Mot kvelden bruker jeg ofte litt tid på håndarbeid, før jeg kjemper mot lakenskrekken noen timer. Så kommer jeg meg til slutt i seng, og må svært ofte ty til sovemedisiner fordi de vonde tankene kommer på kvelden. 

Det er en håpløs tilværelse, og jeg har blitt ufør. Har forsøkt alt av hjelp, men ingenting har hatt virkning. Jeg blir bare verre. Legen min sier at vi må vente på ny forskning. 

Anonymkode: 3c91c...50c

Åh, det var da maken på å gjøre seg selv til offer!!

Jeg har både unnvikende og engstelig perpsnlighetsforstyrrelse, men har tatt høyere utdanning og er i 100% fast jobb.

Men selvsagt, er man lat og ikke vil jobbe, så er det jo praktisk for noen å skylde på en diagnose. Skulle ikke vært lov og mulig.

Anonymkode: c2d3c...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Åh, det var da maken på å gjøre seg selv til offer!!

Jeg har både unnvikende og engstelig perpsnlighetsforstyrrelse, men har tatt høyere utdanning og er i 100% fast jobb.

Men selvsagt, er man lat og ikke vil jobbe, så er det jo praktisk for noen å skylde på en diagnose. Skulle ikke vært lov og mulig.

Anonymkode: c2d3c...1c1

Er dette seriøst? Du har høyere utdanning, men er uten evne til å forstå noe så enkelt som at alle er forskjellige? 

Anonymkode: e64de...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Åh, det var da maken på å gjøre seg selv til offer!!

Jeg har både unnvikende og engstelig perpsnlighetsforstyrrelse, men har tatt høyere utdanning og er i 100% fast jobb.

Men selvsagt, er man lat og ikke vil jobbe, så er det jo praktisk for noen å skylde på en diagnose. Skulle ikke vært lov og mulig.

Anonymkode: c2d3c...1c1

Vi er alle ulike selv med like diagnoser. Supert det du har fått til, men ikke rakk med på andre som har det tøft. 

Anonymkode: 36e02...19e

[Zimzallabim]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Åh, det var da maken på å gjøre seg selv til offer!!

Jeg har både unnvikende og engstelig perpsnlighetsforstyrrelse, men har tatt høyere utdanning og er i 100% fast jobb.

Men selvsagt, er man lat og ikke vil jobbe, så er det jo praktisk for noen å skylde på en diagnose. Skulle ikke vært lov og mulig.

Anonymkode: c2d3c...1c1

Du er heldig. Bra for deg! Unner deg det. Du må gjerne dele litt tips for å få til dette, er det bare å "gunne på"? Ignorere kroppens fysiske og psykiske reaksjoner? Jeg skulle gjerne hatt denne evnen.