-

[Pingleton]

slettet 

Endret 9. juli 2022 av Pingleton

[lillevill]

Er hun stresset? Feks må ordne for alle dere. Tar på seg alt ansvaret for middag og rydding. Stress kan trigge følelser, man blir sliten, får lite overskudd, blir irritert, osv. 

[Pingleton]

- slettet 

Endret 9. juli 2022 av Pingleton

[AnonymBruker]

Hun høres ut som min far. Og med voksne folk med slik personlighet er det ikke så mye annet å gjøre enn å begrense kontakten. Jeg tar med familien min og går når han setter i gang. 

Anonymkode: b2e2d...e4d

[Pingleton]

slett 

Endret 1. januar 2023 av Pingleton

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (42 minutter siden):

Ja, ser den. Men samtidig ønsker jeg så godt det lar seg gjøre å unngå veldig dårlig stemning i familien. Derfor ønsker jeg gjerne å heller ha måter å snakke om det på med henne uten at hun tar det for personlig om du skjønner? 

Hvis hun ikke er narsissist så går det sikkert an å be henne roe seg ned med ekstreme meninger osv. Men er hun som min mor så trigger det bare mer aggresjon og kjefting om man prøver å si noe. Moren min synes det allrid er så gøy å snakke om at homofile er ekle, muslimer er terrorister, det finnes ingen klimakrise og lista går videre og videre. Alle meningene hennes jeg og andre i familien ikke er enige i skal vi måtte høre på og våger vi si noe imot så blir det full krig. Og alle sitter småsure og irriterte tilbake, og da er det oss andre det er noe feil med , at vi er sure og vanskelige osv. Slik er hun forøvrig på tomannshånd også, skulle ringe og klage over alle folk som irriterte henne. Baksnakke alle familiemedlemmer osv. Vi er ikke på talefot lengre, heldigvis! Knapt noen som vil ha kontakt med henne, så lykke til ts. Håper moren din har litt mer vett.

Anonymkode: db27d...217

[AnonymBruker]

Ikke annet å gjøre å begrense kontakten med slike litt mindre intelligente mennesker. 

 

Anonymkode: 2207f...924

[anonymbruker2312]

Jeg har en akkurat slik mor, og mye av det kommer fra barndommen. De ble ikke sett og hørt og har nå et større behov og større "rom" for å uttrykke seg, som de ikke fikk da de var mindre. Lite oppmerksomhet fra søsken og foreldre. 

Jeg har i årevis prøvd å fortelle henne det på en rolig måte (da å kjefte for meg på min mor er uaktuelt), men det har dessverre ikke funket. Jeg har lært at det er bare slik hun er, og at det er jeg som må ta tak i min egen reaksjon og hvordan jeg håndterer selve situasjonen. Så, jeg har lært at jeg ikke skal uttrykke mine meninger foran henne og si så lite som mulig. Holde det bare overfladisk. 

Når det gjelder at hun kommenterer andre får jeg ikke gjort noe med (altså min mor). Har prøvd, men ble beskyldt for at jeg går imot henne, så har bare lært å holde kjeft egentlig. Selv om man prøver å gjøre det rette, men det ikke funker, så er det bare å la gå. Det er veldig vanskelig å endre personligheten til folk, men du kan endre hvordan du reagerer og håndterer situasjonen. Så i ditt tilfelle så anbefaler jeg deg til å bare se over det og heller fokusere på de fine stundene der får sammen. 

En ting som faktisk bør bli kommunisert til henne er måten hun kritiserer din far på når han lager middag. Prøv å forklar henne at det er veldig slitsomt for han å høre slike kommentarer, og heller gi han positive komplimenter for arbeidet sitt. Da er det mer sannsynlig at han vil gjøre det bedre og oftere neste gang. Min mor har en tendens til å kritisere absolutt alt det faren min gjør, på alle punkter. Det har gått så langt at han ofte reiser bort flere ganger i året bare for å komme seg vekk fra den type negativitet. Jeg og søsknene mine tok en prat med henne og det førte til at hun roet seg ned med de kommentarene hennes, noe som ser ut til å berolige han betraktelig. 

[AnonymBruker]

Kan dere søsknene gå sammen og si til henne at hun forpester hele familierelasjonen? Så slipper 1 å bli den kjipe som sier ifra. Noen må jo si noe til henne, hun durer jo på fordi hun kan. 

Anonymkode: f27da...503

[AnonymBruker]

Av og til bør man høre på folk med livserfaring, er vel masse man ikke engang lærer på skolene lengre.

Selvfølgelig skal man være høflig og ikke overkjøre andre, men om noen som er eldre enn deg har ‘ikke pk’ meninger så er det kanskje en god grunn til det. Betyr ikke at PK alltid er rett.

Anonymkode: 8640b...4d5

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (18 timer siden):

Hei.
Jeg har en mor som i mange situasjoner er kjempefin mor. Spesielt når det bare er oss to - når vi gjør ting sammen. Kjempehyggelig, vi har mange av de samme interessene, og jeg henger gjerne med henne en hel dag bare vi to. MEN veldig ofte når vi er hele familien (Min far og mine søsken) - både på ferier og i høytider og hvis man bare har søndagsmiddag feks - SÅ kan hun bli helt ekstrem. Typ overkjører alle med å snakke over folk, tviholde på at sine meninger er de riktige (typ beskrive folk med andre meninger enn henne som idioter), snakke nedlatende til min far og om folk, bare snakke om seg selv, og så videre. Gjør at det blir helt uutholdelig å være i sånne settinger, at vi alle sitter med høye skuldre og ikke koser oss og slapper av. Jeg tror at hvis ikke vi andre hadde brutt inn og snakket over henne igjen - så hadde hun kjørt en enemonolog hele kvelden. Hva kan jeg gjøre? Jeg blir skikkelig lei meg av dette, gjør at jeg føler at familien ikke er så Close som den kunne vært. Vi kunne hatt det gøy sammen, og vi har det innimellom, men det er alltid med høye skuldre.  Jeg prøver å sette henne litt på plass, men vil ikke si for tydelig "DU MÅ SKJERPE DEG, DU ØDELEGGER ALT OG ER FREKK", for tror det vil ødelegge veldig mye og gjøre ting verre. Jeg har min egen teori om at hun ikke har følt seg hørt i barndommen, med to eldre søsken og en far som tok mye plass. I tillegg er hun ikke så ofte sosial med andre folk, så får kanskje ikke sagt disse meningene utenom i disse sammehengende. Hva kan jeg gjøre for å gjøre dette bedre - uten å være for direkte? 

Dette høres litt ut som min mor. Men hun beskriver ikke folk med andre meninger som idioter da, men har høy stressfaktor og kan bli litt "mye" i sosiale settinger hjemme. Jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt hardere med årene men også mer forståelsesfull. Jeg kan si ting som "nå må du sette deg ned, vi klarer å forsyne oss selv vi er voksne folk", jeg synes personlig ikke det er frekt men en ærlig beskjed som kan hjelpe henne i sosiale settinger. Vi trenger virkelig ikke stå 3 voksne folk og servere mormor, det holder med en person liksom...

Har også fungert når jeg har tatt det opp med henne etter en familiesammenkomst. At du f.eks. sier at maten ble bra og at det er kjekt å se at hun koser seg men noen ganger er det litt viktig å la andre også få komme til ordet, går hun for offerrollen da bør du ikke gi etter men si at jeg sier dette fordi jeg er glad i deg og det er sånn det oppleves for oss rundt deg.

Anonymkode: 99474...af9

[Bålkaffe]

Pingleton skrev (19 timer siden):

Hei.
Hun er kanskje stresset, men er ikke hun som gjør alt nei. 
Er feks. ofte faren min som lager middag, men hun plukker på det/ kommer med nedsettende kommentarer om maten/. blir irritert når ikke ALT hun tenkte at kanskje kunne passe til maten står på bordet. 

Når hun starter sånn, å plukke på hvordan middagen ble og ikke ble, så kan det jo foreslås at hun kan lage middagen selv, sånn at alt hun vil ha med, faktisk blir med?

Og når det gjelder å snakke over andre under samtaler, da kan dere jo kanskje si "Unnskyld, men nå snakket jeg, du må vente på tur"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Av og til bør man høre på folk med livserfaring, er vel masse man ikke engang lærer på skolene lengre.

Selvfølgelig skal man være høflig og ikke overkjøre andre, men om noen som er eldre enn deg har ‘ikke pk’ meninger så er det kanskje en god grunn til det. Betyr ikke at PK alltid er rett.

Anonymkode: 8640b...4d5

Lol ok boomer

Anonymkode: cca8e...13d