Tråden for oss som spiller tangenter

[AnonymBruker]

Alle har høyrt musikken hans – men «ingen» veit kven han er

https://www.nrk.no/nordland/komponist-raymond-enoksen-har-laga-musikk-for-nokre-av-dei-mest-sette-tv-program-1.17298698

Selve artikkelen er skrevet på nynorsk, mens oppsummeringen kunstig intelligens har laget, er på bokmål, så AI deler tydeligvis ikke NRK-s synspunkter i forhold til sidemålet.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Denne jenta er meget dyktig i lys av at hun bare er 14, men når man ser på måten hun treffer tangentene på, forstår man hvorfor det er en ulempe med lange negler når man spiller piano.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2025 den 20.40):

Denne jenta er meget dyktig i lys av at hun bare er 14, men når man ser på måten hun treffer tangentene på, forstår man hvorfor det er en ulempe med lange negler når man spiller piano.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Litt mer om neglelengde og piano - uten å fornærme noen håper jeg det er greit at man sier det rett ut at lange fingerneglner er totalt usexy i forhold til pianospill da dette står i veien for fingertuppenes direkte kontakt med tangentene; i teorien kan man spille med flate fingre som jenta på videoen over, men tror man må lete lenge etter en pianolærer som vil anbefale dette:

Finger Nails on the Piano: Why Shorter is Best

https://pianocentralstudios.com/blog/finger-nails-on-the-piano-why-shorter-is-best/

Can you play the piano with long fingernails? Of course you can.

But should you?

https://merribellmusic.com.au/2021/04/06/piano-and-long-fingernails-are-they-a-match-piano-teacher-in-wallsend-nsw/

Long Nails And The Piano: Can It Be Done?

https://www.mozartproject.org/long-nails-and-the-piano-can-it-be-done/

Likevel er det fortsatt håp i musikken for dem som insisterer på å ha lange negler; man kan i tilfelle spille harpe, munnspill, fløyte, tamburin eller bongotrommer.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

En god grunn til å kjøpe et digitalt piano der man kan bruke hodetelefoner:

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Andre typer instrumenter blir heller ikke alltid verdsatt ...

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Og iblant får man forsiktige hint om hvordan det går med utviklingen i pianospillet ...

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Trist å se at den velkjente historien gjentar seg om og om igjen.

Med svake, utrente fingre er det ikke rart at instrumentet knapt blir brukt; lurer på hvordan barnets interesse for spilling hadde vært hvis hun gjennom lek hadde fått trent opp fingrene før man kjøpte noe å spille på, og i møte med klaviaturet oppdaget at hun faktisk får til noe.

- Brian

- - - - -

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Så lett kan en enkel melodi omdannes til noe mer.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2025 den 22.21):

En god grunn til å kjøpe et digitalt piano der man kan bruke hodetelefoner:

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

... og der forsvant tegningen:

Så har man en av Gary Larsons surrealistiske situasjoner:

Ellers ser jeg at Creative Piano Academy har lagt ut et par nyere videoer; denne er fin:

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Gjør raske fremskritt med Pingvinmetoden og vet ikke om dette også kunne vært nyttig for barn som lærer å spille; i stedet for å la hver enkel finger stå opp for seg selv, bruker man styrken fra hele hånden og trekker kraften fra ringfingeren inn mot tommelen; dette ser ut til å fungere.

I denne sammenhengen har jeg funnet frem til en statistikk over rekkevidden barns hender har; når bredden av tangentene i en oktav er 16,5 cm, burde det være overkommelig å strekke hånden fra en E eller F til ringfingeren på Bb.

8 år:   Jenter: 15.87 cm   Gutter: 16.15 cm

9 år:   Jenter: 15.97 cm   Gutter: 16.48 cm

10 år: Jenter: 16.47 cm   Gutter: 16.91 cm

11 år: Jenter: 17.23 cm   Gutter: 17.36 cm

12 år: Jenter: 18.04 cm   Gutter: 18.52 cm

13 år: Jenter: 18.24 cm   Gutter: 19.27 cm

14 år: Jenter: 18.51 cm   Gutter: 20.10 cm

15 år: Jenter: 18.71 cm   Gutter: 20.76 cm

16 år: Jenter: 18.51 cm   Gutter: 20.95 cm

17 år: Jenter: 18.66 cm   Gutter: 20.93 cm

18 år: Jenter: 18.40 cm   Gutter: 20.80 cm

19 år: Jenter: 17.49 cm   Gutter: 20.22 cm

For øvrig er det forunderlig at rekkevidden ser ut til å bli mindre i slutten av tenårene slik at hånden til ei jente på 15 ifølge disse tallene mister en hel centimeters rekkevidde i løpet av de neste fire årene; hendene begynner neppe å krympe i denne alderen ...?

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

En ny og nyttig øvelse jeg har funnet på, er å vekslevis begynne med en av de to håndstillingene man har i Pingvinmetoden, og spille 3+4 eller 4+3 et par ganger, for deretter å gå opp eller ned til nærmeste toneart med minst mulig flytting av hånden; da blir man godt kjent med alle toneartene i forhold til håndbevegelsene.

Mer om henders størrelse: Man har foretatt en undersøkelse av 473 australske pianister og målt hvor langt de kan strekke hånden, noe som gjøres ved å måle avstanden mellom ytterkanten av tommelen og lillefingeren:

Resultatene er å finne her:

https://paskpiano.org/pianists-hand-spans-australian-study/

Hele undersøkelsen i PDF-format:

https://www.researchgate.net/profile/Rhonda-Boyle-3/publication/287901848_PIANIST_HAND_SPANS_GENDER_AND_ETHNIC_DIFFERENCES_AND_IMPLICATIONS_FOR_PIANO_PLAYING/links/567a554f08aeaa48fa4c00e9/PIANIST-HAND-SPANS-GENDER-AND-ETHNIC-DIFFERENCES-AND-IMPLICATIONS-FOR-PIANO-PLAYING.pdf

Forståelig nok er det store forskjeller der rekkevidden varierer fra 16,3 til hele 27,4 cm; når jeg strekker ut hånden etter beste evne, klarer jeg så vidt 23 cm, så 27,4 cm er virkelig imponerende; da har man lange pianofingre:

Asiatiske pianister har oftere lavere høyde, noe som også påvirker hendenes størrelse:

Og hvilket nivå man spiller på, har også noe å si - men selv 18,3 cm er ikke til hinder for å være en god pianist:

Hvor stor er hånden din?

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2025 den 17.19):

Gjør raske fremskritt med Pingvinmetoden og vet ikke om dette også kunne vært nyttig for barn som lærer å spille; i stedet for å la hver enkel finger stå opp for seg selv, bruker man styrken fra hele hånden og trekker kraften fra ringfingeren inn mot tommelen; dette ser ut til å fungere.

I denne sammenhengen har jeg funnet frem til en statistikk over rekkevidden barns hender har; når bredden av tangentene i en oktav er 16,5 cm, burde det være overkommelig å strekke hånden fra en E eller F til ringfingeren på Bb.

8 år:   Jenter: 15.87 cm   Gutter: 16.15 cm

9 år:   Jenter: 15.97 cm   Gutter: 16.48 cm

10 år: Jenter: 16.47 cm   Gutter: 16.91 cm

11 år: Jenter: 17.23 cm   Gutter: 17.36 cm

12 år: Jenter: 18.04 cm   Gutter: 18.52 cm

13 år: Jenter: 18.24 cm   Gutter: 19.27 cm

14 år: Jenter: 18.51 cm   Gutter: 20.10 cm

15 år: Jenter: 18.71 cm   Gutter: 20.76 cm

16 år: Jenter: 18.51 cm   Gutter: 20.95 cm

17 år: Jenter: 18.66 cm   Gutter: 20.93 cm

18 år: Jenter: 18.40 cm   Gutter: 20.80 cm

19 år: Jenter: 17.49 cm   Gutter: 20.22 cm

For øvrig er det forunderlig at rekkevidden ser ut til å bli mindre i slutten av tenårene slik at hånden til ei jente på 15 ifølge disse tallene mister en hel centimeters rekkevidde i løpet av de neste fire årene; hendene begynner neppe å krympe i denne alderen ...?

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Akkurat som man kan få kjøpt fioliner og gitarer i barnestørrelse ...

https://sanmarinomusiccenter.com/how-to-size-your-child-for-piano-violin-or-guitar/

... lages det også mindre klaviaturer for piano, men dette er ikke standard, så man må vel åpne lommeboken:

https://www.worldpianonews.com/new-product/acoustic/hailun-pianos-and-ds-keyboards/

Ellers finner man flere diskusjoner om klaviaturer tilpasset mindre hender på Piano World:

https://forum.pianoworld.com/ubbthreads.php/topics/3197080/1.html

https://forum.pianoworld.com/ubbthreads.php/topics/3198035/small-pianos-for-small-children.html

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Dette er ikke overraskende:

Antall nordmenn som kan spille et instrument er halvert på ti år: – Vi tåler ikke motgangen

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/antall-nordmenn-som-kan-spille-et-instrument-er-halvert-pa-ti-ar_-_-vi-taler-ikke-motgangen-1.17333151

Sitat

Stykkene ble stadig mer avanserte, og Andreas måtte bestemme seg for om han ville investere tiden som var nødvendig for å få det til.

Den tidligere musikklæreren hans, mener det er her mange legger instrumentet på hylla.

– Mange slutter nok å spille fordi de møter en motstand de ikke er vant med.

Agnes Myrbakk-Velle, musikklærer og tillitsvalgt

og

Sitat

"– Jeg pleide å spille piano, men det tok lang tid å lære seg, så det var ikke så gøy."

"– Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å spille et instrument, men har liksom ikke giddet."

Men å spille et instrument gir klare fortrinn, ifølge musikklæreren:

– Du utvikler kreativitet – en egenskap arbeidsmarkedet virkelig trenger.

I tillegg mener førstelektor Christensen at:

– Hvis du tåler at ting er vanskelig, utvikler du evnen din til å tåle motgang.

I 2012 var det 37% nordmenn som spille et instrument; i 2023 er tallet 18%. I stedet for å selv skape noe, blir man en passiv forbruker, enten det er snakk om Netflix, Spotify, lydbøker eller podkaster.

Hva har skjedd med folks evne til å møte utfordringer idag; har skjermen og det at man tror at man kan løse alt ved å trykke på en knapp rett og slett gjort folk mer late og dummere ...?

Vi morer oss til døde, skrev Neil Postman. Tallene tyder på at han hadde rett

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

I 2012 var det 37% nordmenn som spille et instrument; i 2023 er tallet 18%. I stedet for å selv skape noe, blir man en passiv forbruker, enten det er snakk om Netflix, Spotify, lydbøker eller podkaster.

Hva har skjedd med folks evne til å møte utfordringer idag; har skjermen og det at man tror at man kan løse alt ved å trykke på en knapp rett og slett gjort folk mer late og dummere ...?

Vi morer oss til døde, skrev Neil Postman. Tallene tyder på at han hadde rett

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Rettelse:

I 2012 var det 37% nordmenn som spille et instrument; i 2023 var tallet 18%. I stedet for å selv skape noe, blir man en passiv forbruker, enten det er snakk om Netflix, Spotify, lydbøker eller podkaster.

Hva har skjedd med folks evne til å møte utfordringer idag; har skjermen og det at man tror at man kan løse alt ved å trykke på en knapp rett og slett gjort folk mer late og dummere ...?

Vi morer oss til døde, skrev Neil Postman. Tallene tyder på at han hadde rett.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Rettelse:

I 2012 var det 37% nordmenn som spille et instrument; i 2023 var tallet 18%. I stedet for å selv skape noe, blir man en passiv forbruker, enten det er snakk om Netflix, Spotify, lydbøker eller podkaster.

Hva har skjedd med folks evne til å møte utfordringer idag; har skjermen og det at man tror at man kan løse alt ved å trykke på en knapp rett og slett gjort folk mer late og dummere ...?

Vi morer oss til døde, skrev Neil Postman. Tallene tyder på at han hadde rett.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Og her er kilden til tallgrunnlaget og statistikk for tidligere år for hvor mange som kan spille et instrument; som man kan se, var tallene stabile før, men det kommer et brått fall etter 2016:

https://www.ssb.no/statbank/table/05301/tableViewLayout1/

1991 - 37%
1994 - 39%
1997 - 35%
2000 - 36%
2004 - 36%
2008 - 35%
2012 - 37%
2016 - 32%
2021 - 19%
2023 - 18%

En trist utvikling man er vitne til i et samfunn der man i stadig større grad velger minste motstands vei; dette gjelder både skolebarn der elementær hoderegning er blitt erstattet med kalkulator, og tydeligvis også voksne.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

Samtidig ser vi at antallet personer som lager musikk digitalt går opp. Tabellen ang. akkurat det på samme side som du linket viser at det ikke er ført statistikk på dette før i 2023, og at det i 2023 var 4% som laget musikk digitalt. Dette er nok ekstreme mørketall, og jeg vil anta (dog spekulere) at antallet er betydelig høyere dersom man inkluderer DJ'er i denne statistikken.

 

Jeg er forøvrig enig i at det er trist at færre velger å spille instrument, og personlig tror jeg utdanningsystemet er en stor bidragsyter til dette. Folk læres bort fra å være kreativ. Når fokuset og presset på å ikke gjøre feil blir for stort, så er færre villige til å prøve å skape noe nytt, og dette har dessverre stor innvirkning på det å være kreativ. For å være kreativ må man tørre å "gjøre feil", og i et samfunn (og utdanningsystem) som ikke er lagt til rette for at man kan gjøre feil, da blir det vanskelig å være kreativ.

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (2 timer siden):

Samtidig ser vi at antallet personer som lager musikk digitalt går opp. Tabellen ang. akkurat det på samme side som du linket viser at det ikke er ført statistikk på dette før i 2023, og at det i 2023 var 4% som laget musikk digitalt. Dette er nok ekstreme mørketall, og jeg vil anta (dog spekulere) at antallet er betydelig høyere dersom man inkluderer DJ'er i denne statistikken.

 

Jeg er forøvrig enig i at det er trist at færre velger å spille instrument, og personlig tror jeg utdanningsystemet er en stor bidragsyter til dette. Folk læres bort fra å være kreativ. Når fokuset og presset på å ikke gjøre feil blir for stort, så er færre villige til å prøve å skape noe nytt, og dette har dessverre stor innvirkning på det å være kreativ. For å være kreativ må man tørre å "gjøre feil", og i et samfunn (og utdanningsystem) som ikke er lagt til rette for at man kan gjøre feil, da blir det vanskelig å være kreativ.

Du har rett i at man kanskje kunne se dette i litt større perspektiv, så her er hele oversikten:

Man har ikke utdypet spørsmålene mer, så for eksempel doblingen i billedkunst/kunsthåndverk i 2021 fra 8% til 16%, kan like gjerne skyldes utvalget og bruken av automatiske verktøy og apper på mobilen eller PC-en der man raskt kan bli "billedkunstner" ved å trykke på noen knapper; så vidt jeg vet, har det ikke vært merkbare endringer av antall kunstmalere eller andre som gjør dette på den analoge måten.

Idag vil mange si at de har "skapt" et eget verk ved å bruke kunstig intelligens til å lage for eksempel et bilde eller en sang, så det ville forundre meg om dette tallet vil fortsette å øke, og det samme kan også gjelde digital musikk; det er stor forskjell på egne komposisjoner som man legger mye arbeid i, og bruk av en automatisk app som "hjelper til". Dersom man ikke går i dybden i spørsmålene i en slik statistikk, kan man få et feil inntrykk av hvor mange som reelt sett holder på med dette - det har tidligere vært flere tråder på dette kulturforumet der kunstig intelligens ble oppfattet som "skapende kunst".

DJ-er kan jeg ikke uttale meg om, men har inntrykk av at de som seriøst har drevet med dette, har vært så interessert i musikk at de har kunne spille i alle fall ett instrument, slik at de i så fall vil gå i statistikken som spillende musikere - men dette er bare gjetting fra min side.

At presset er så stort at man i dagens skole kan velge "trygge" løsninger fremfor kreativitet, har du sikkert rett i, men også før i tiden kunne skolen ta knekken på kreatiiteten - avhengig av hvilken lærer man var heldig med å få. Da jeg gikk i barneskolen, skrev jeg lange, fantasifulle fortellinger, noe min daværende lærerinne satte stor pris på. Tidsreiser eller besøk av romvesener; skulle jeg skrive stil, var det ingen grenser for hva som kunne skje.

Så kom ungdomsskolen med en lærerinne som heller foretrakk tørre analyser i norskfaget, og videregående med en lærer som også gjorde det. I andre klasser var man mer heldig med norsklæreren, men dessverre ikke her. Slik at i løpet av disse seks årene forsøkte man fra skolens side etter beste evne å ta knekken på kreativiteten min - og mange, mange andres; folk som hadde vært sprudlende som barn, endte opp som trygge, kjedelige voksne etter fullført utdanningsforløp.

Fra min side lot jeg meg ikke knekke, og var ivrig låner på biblioteket der jeg kunne finne bøker om alt mellom himmel og jord, og resultatet er at den dag kan jeg skrive eventyret om Pingu - seks år med analyseglade lærere var ikke nok til å knekke undertegnede. Til alle tider har skolen vært et fengsel som har fullbyrdet dødsdommen for mange menneskers medfødte kreativitet, men det er ingen grunn til å ikke være i opposisjon til skoleundervisningens diktatur; mang en kjent forfatter har vært i denne situasjonen.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Idag vil mange si at de har "skapt" et eget verk ved å bruke kunstig intelligens til å lage for eksempel et bilde eller en sang, så det ville forundre meg om dette tallet vil fortsette å øke, og det samme kan også gjelde digital musikk; det er stor forskjell på egne komposisjoner som man legger mye arbeid i, og bruk av en automatisk app som "hjelper til". Dersom man ikke går i dybden i spørsmålene i en slik statistikk, kan man få et feil inntrykk av hvor mange som reelt sett holder på med dette - det har tidligere vært flere tråder på dette kulturforumet der kunstig intelligens ble oppfattet som "skapende kunst".

DJ-er kan jeg ikke uttale meg om, men har inntrykk av at de som seriøst har drevet med dette, har vært så interessert i musikk at de har kunne spille i alle fall ett instrument, slik at de i så fall vil gå i statistikken som spillende musikere - men dette er bare gjetting fra min side.

At presset er så stort at man i dagens skole kan velge "trygge" løsninger fremfor kreativitet, har du sikkert rett i, men også før i tiden kunne skolen ta knekken på kreatiiteten - avhengig av hvilken lærer man var heldig med å få. Da jeg gikk i barneskolen, skrev jeg lange, fantasifulle fortellinger, noe min daværende lærerinne satte stor pris på. Tidsreiser eller besøk av romvesener; skulle jeg skrive stil, var det ingen grenser for hva som kunne skje.

Så kom ungdomsskolen med en lærerinne som heller foretrakk tørre analyser i norskfaget, og videregående med en lærer som også gjorde det. I andre klasser var man mer heldig med norsklæreren, men dessverre ikke her. Slik at i løpet av disse seks årene forsøkte man fra skolens side etter beste evne å ta knekken på kreativiteten min - og mange, mange andres; folk som hadde vært sprudlende som barn, endte opp som trygge, kjedelige voksne etter fullført utdanningsforløp.

Fra min side lot jeg meg ikke knekke, og var ivrig låner på biblioteket der jeg kunne finne bøker om alt mellom himmel og jord, og resultatet er at den dag kan jeg skrive eventyret om Pingu - seks år med analyseglade lærere var ikke nok til å knekke undertegnede. Til alle tider har skolen vært et fengsel som har fullbyrdet dødsdommen for mange menneskers medfødte kreativitet, men det er ingen grunn til å ikke være i opposisjon til skoleundervisningens diktatur; mang en kjent forfatter har vært i denne situasjonen.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Må rette opp en liten skrivefeil:

Sitat

Idag vil mange si at de har "skapt" et eget verk ved å bruke kunstig intelligens til å lage for eksempel et bilde eller en sang, så det ville forundre meg om dette tallet vil fortsette å øke

Her glemte jeg en "ikke:

Sitat

Idag vil mange si at de har "skapt" et eget verk ved å bruke kunstig intelligens til å lage for eksempel et bilde eller en sang, så det ville ikke forundre meg om dette tallet vil fortsette å øke

Ellers kan jeg jo legge til at det ikke bare er forfattere som har hatt problemer innenfor skoleveggene; dette gjelder ikke minst mange musikere og andre kunstnere.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

det er stor forskjell på egne komposisjoner som man legger mye arbeid i, og bruk av en automatisk app som "hjelper til". Dersom man ikke går i dybden i spørsmålene i en slik statistikk, kan man få et feil inntrykk av hvor mange som reelt sett holder på med dette

 

Det er også stor forskjell på å spille et instrument (på et akseptabelt nivå definert som liten eller stor hobby, eller på profesjonelt nivå) og å spille blokkfløyte og triangel 10 minutter i uka i musikktimene på skolen, rett før man skal lære seg å strikke. Dersom man ikke går i dybden i spørsmålene i en slik statistikk, kan man få et feil inntrykk av hvor mange som reelt sett holder på med dette.

 

Jeg synes 37% i '91 (og til og med høyere i '94!) høres ut som et alt for høyt tall, hvis man kan stille visse krav om en akseptabel standard, eller definere det som en hobby. Hvis SSB's definisjon av å kunne spille et instrument er å blåse fra seg 'Lisa gikk til skolen' på blokkfløyte, eller å spille triangel i utakt til 'I Dovregubbens hall', så kanskje disse tallene stemmer. Dette er uansett på et sånt nivå at alle kan gjøre det med minimal tidsinvestering, dersom det er lagt til rette for det, og det nivået er ikke alt for langt unna spørsmålet "kan du få lyd i et instrument?".

 

At det ikke legges til rette for det bør ikke ungdommen få skylden for.

 

Artikkelen til NRK henger ikke helt på greip synes jeg. Her bruker de statstikken for å påvise poenget dems om at færre spiller instrument på et profesjonelt nivå. Her sammenlikner de en som spiller instrument i 4-5 timer hver dag, og droppet idretten (og, vi kan anta, tid med venner) for å satse på musikk, med ei jente som spilte piano tidligere men synes det ble vanskelig å legge ned nok tid i å bli virkelig flink (men som forsåvidt også inngår i statistikken!), også trekker de konklusjonen at "færre spiller instrument fordi det er vanskelig å lære seg og de tåler ikke motgang". Hva med heller å stille spørsmålet, "spiller færre instrument i dag fordi det er blitt vanskeligere å gjøre det med venner?", eller "svikter kulturtilbudet i forhold til samspill og samarbeid når storparten av barn vil spille el-gitar?".

 

Har ungdommen i dag tilgang på bandutstyr og mulighet til å bruke ungdomskolen eller andre øvingslokaler på fritiden til å spille musikk sammen? Dette hadde vi når jeg var ungdom. Kanskje dette er noe mange som vil spille instrument ser, at det stort sett har blitt noe man lærer seg alene, for så å bli flinke nok til å spille sammen med noen. Jeg kan ikke se for meg at antallet på instrumentnysgjerrige barn og unge går opp når kulturtilbudene i stor grad er mer skole etter skoletiden, med mer lekser å gjøre i løpet av uken og mindre tid til venner, eller fritid generelt.

 

Jeg synes det er merkelig at generasjonen som nå i større grad styrer samfunnet, styrer det på en måte som tidvis er stikk i strid med dems egen oppvekst og verdier.

 

Edit: Helt nederst på siden på NRK-artikkelen nevnes det også at det i 2021 ble en forandring i statistikken fra "kan spille instrument" til "spiller instrument". Hvis dette er samme tabell, så kan det forklare litt av det fallet vi ser i 2021.

 

Edit2: Leser over dette nå og innser at jeg kanskje er litt vel fiendtlig i ordleggelsen. Beklager hvis det oppleves slik, det var en litt drøy start på dagen i dag. Jeg opplevde forøvrig også den holdningen du nevner i henhold til enkelte lærere på skolen, der det ikke var rom for å foreslå alternative løsninger på problem, eller utfordre synet til lærerene. Dette er muligens bedre nå, for mange av mine lærere var nok ganske så klare til å sette arbeidsskoene på hylla. 🙂

Endret 13. mars av MusikkErLivet

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (18 timer siden):

Det er også stor forskjell på å spille et instrument (på et akseptabelt nivå definert som liten eller stor hobby, eller på profesjonelt nivå) og å spille blokkfløyte og triangel 10 minutter i uka i musikktimene på skolen, rett før man skal lære seg å strikke. Dersom man ikke går i dybden i spørsmålene i en slik statistikk, kan man få et feil inntrykk av hvor mange som reelt sett holder på med dette.

 

Jeg synes 37% i '91 (og til og med høyere i '94!) høres ut som et alt for høyt tall, hvis man kan stille visse krav om en akseptabel standard, eller definere det som en hobby. Hvis SSB's definisjon av å kunne spille et instrument er å blåse fra seg 'Lisa gikk til skolen' på blokkfløyte, eller å spille triangel i utakt til 'I Dovregubbens hall', så kanskje disse tallene stemmer. Dette er uansett på et sånt nivå at alle kan gjøre det med minimal tidsinvestering, dersom det er lagt til rette for det, og det nivået er ikke alt for langt unna spørsmålet "kan du få lyd i et instrument?".

 

At det ikke legges til rette for det bør ikke ungdommen få skylden for.

 

Artikkelen til NRK henger ikke helt på greip synes jeg. Her bruker de statstikken for å påvise poenget dems om at færre spiller instrument på et profesjonelt nivå. Her sammenlikner de en som spiller instrument i 4-5 timer hver dag, og droppet idretten (og, vi kan anta, tid med venner) for å satse på musikk, med ei jente som spilte piano tidligere men synes det ble vanskelig å legge ned nok tid i å bli virkelig flink (men som forsåvidt også inngår i statistikken!), også trekker de konklusjonen at "færre spiller instrument fordi det er vanskelig å lære seg og de tåler ikke motgang". Hva med heller å stille spørsmålet, "spiller færre instrument i dag fordi det er blitt vanskeligere å gjøre det med venner?", eller "svikter kulturtilbudet i forhold til samspill og samarbeid når storparten av barn vil spille el-gitar?".

 

Har ungdommen i dag tilgang på bandutstyr og mulighet til å bruke ungdomskolen eller andre øvingslokaler på fritiden til å spille musikk sammen? Dette hadde vi når jeg var ungdom. Kanskje dette er noe mange som vil spille instrument ser, at det stort sett har blitt noe man lærer seg alene, for så å bli flinke nok til å spille sammen med noen. Jeg kan ikke se for meg at antallet på instrumentnysgjerrige barn og unge går opp når kulturtilbudene i stor grad er mer skole etter skoletiden, med mer lekser å gjøre i løpet av uken og mindre tid til venner, eller fritid generelt.

 

Jeg synes det er merkelig at generasjonen som nå i større grad styrer samfunnet, styrer det på en måte som tidvis er stikk i strid med dems egen oppvekst og verdier.

 

Edit: Helt nederst på siden på NRK-artikkelen nevnes det også at det i 2021 ble en forandring i statistikken fra "kan spille instrument" til "spiller instrument". Hvis dette er samme tabell, så kan det forklare litt av det fallet vi ser i 2021.

 

Edit2: Leser over dette nå og innser at jeg kanskje er litt vel fiendtlig i ordleggelsen. Beklager hvis det oppleves slik, det var en litt drøy start på dagen i dag. Jeg opplevde forøvrig også den holdningen du nevner i henhold til enkelte lærere på skolen, der det ikke var rom for å foreslå alternative løsninger på problem, eller utfordre synet til lærerene. Dette er muligens bedre nå, for mange av mine lærere var nok ganske så klare til å sette arbeidsskoene på hylla. 🙂

Takk for svar.

Når du skriver at tallet 37% i 1991 virker som et høyt tall, burde man huske på at musikk var en rød tråd i ungdomsopprøret i 1960-årene, og at dette også førte til at folk begynte å spille selv - i større grad enn "Lisa gikk til skolen" på blokkfløyte.

Dette var lenge før min tid, men på bakgrunn av det jeg har lest og hørt, virker det som om interessen for musikk rundt 1960 i Norge grovt sett var delt opp i to deler; de som spilte i korps på skolene, og de som holdt seg til klassisk musikk, eventuelt jazz.

Så fulgte noen år med stor omveltning i ungdomskulturen, og etter Beatles, Stones og Bob Dylan inntok visesangen og gitaren norske skoler, og jeg vil gjette på at i generasjonen til Lillebjørn Nilsen måtte man lete en god stund for å finne noen på videregående som ikke hadde et forhold til dette. I 1970 kom ukebladet Allers med et pianokurs for nybegynnere signert Bjørn Strender som tok utgangspunkt i besifringsspill i stedet for den klassiske måten å lære på som ble svært populært blant leserne, og man brukte gitaren der det lot seg gjøre, enten det var protestsanger på Blindern eller i partilokalene til AKP (m-l). Kvinnebevegelsen promoterte også kreativitet og musikkspilling i frigjøringskampen.

I 1970-årene kom ABBA med pianospillet sitt som neppe svekket instrumentets populæritet, og det berømmelige stueorgelet fikk hedersplassen i norske stuer; igjen gjetter jeg, men jeg skulle tro at mot slutten av dette tiåret var det vanskelig å finne et norsk middelklassehjem som ikke hadde enten en gitar, et stueorgel, eller et piano innenfor hjemmets fire vegger. På den tiden var ikke tilbudet av underholdning all verden på landets eneste TV-kanal på NRK, og drev man ikke med idrett, gikk på kino, eller hang utenfor gatekjøkkenet sammen med andre unge som kjedet seg, hadde antagelig ikke datidens tenåringer så mange andre alternativer å velge mellom med mindre man leste bøker eller gjorde lekser.

Så musikkspilling i en eller annen form var sikkert en hobby for mange, og pønkete undergrunnsband med gitar i hånden og rock på scenen poppet opp, selv om det "streite" Norge foretrakk Jahn Teigen, disco, og i 1977, året da Sex Pistols kom til Norge, var det Baccara som toppet VG-lista. I lys av dette ville det ikke overraske meg om kanskje 70-80% av dem under 40 kunne spille et instrument rundt 1980. Da blir 37% ti år senere et realistisk tall.

Når det gjelder tilgangen til bandutstyr og lokaler, har jeg inntrykk av at unge idag har det mye enklere enn før i tiden, både med tanke på at man får mer i lommepenger og det å kjøpe et ønsket instrument er langt mer overkommelig enn i gamle dager da datidens tenåringer måtte sette sin lit til konfirmasjonspengene (i romanen "Beatles"), og i Oslo har man for eksempel Øvingshotellet; slike steder fantes ikke før - man måtte finne lokaler selv via folk man kjente, til tross for man hadde KFUM, der også utenforstående kunne få leie et øvingsrom for en rimelig sum.

Innspilling er også mye enklere idag, der man kan gjøre dette på egen PC - før måtte folk leie et dyrt studio for å kunne spille inn en demo, med mindre man kjøpte inn egen 4-spors-opptager. For ikke å snakke om at idag kan man finne alle verdens YouTube-øvingsvideoer og notehefter gratis på nettet; før måtte man kjøpe dette i en musikkforretning. Og at idag kan man med et par museklikk legge ut musikken på nett tilgjengelig for hele verden; i en analog tid måtte musikkentusiaster tømme bankkontoen og kjøpe inn et lass med kassetter, spille dem inn én for én, og sende dem i posten til interesserte.

Så for dem som ønsker det, vil jeg påstå at forholdene for musikkspilling for skoleelever som vil spille i band, idag er langt bedre og mer tilrettelagt enn før i tiden da folk måtte rulle opp ermene og ordne ting helt på egen hånd.

Riktig god helg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15