Tråden for oss som spiller tangenter

[AnonymBruker]

Så er man kommet til kommentar nummer 300 i denne tråden, og har bladd tilbake for å finne noe jeg skrev tidligere - når man ser dette i retroperspektiv, er det en rekke interessante emner som er blitt tatt opp her i løpet av de snart tre årene som har gått siden tråden så dagens lys.

MusikkErLivet skrev (16 timer siden):

Jeg er ikke helt enig her gitt! Synes det finnes vel så mye organisk musikk i disse dager (kanskje mer til og med!) enn før. Problemet er bare at det ofte bare er "skrotet" (som du sier) som får plass og spilletid. Grunnet teknologi så synes jeg lydbildet i større grad har blitt mye bedre i dag, og det går ikke på diskusjonen analog vs. digital, det er pga. kapasitet i antall spor og potensielt mer dynamikk. Mindre støy i stille partier i dagens musikk også (signal to noise ratio). På 50-60 tallet gjorde de også helt forferdelige ting som å plassere vokal hardt panorert i venstre øre og trommer hardt panorert i høyre, det er i mine ører fullstendig krise å høre på. Dessuten ble analoge synther og keyboard (når de kom) ofte spilt inn uten bruk av forsterker, så ikke alt fikk den luften og mikrofonprosessen han snakker om i videoen.

 

Når produksjon ble gjort riktig (ABBA, Pink Floyd, flere eldre prog-band m.m.) så låter eldre musikk fantastisk, selv i dag. Og mange av de teknikkene brukes fortsatt i dagens musikk (Wall of Sound, sampling osv.).

 

Når det kommer til elektronisk musikk i dag så er det viktigste for min del at musikken er bra. Men musikk som f.eks trance ville ikke fungert like bra for meg dersom musikken var utight fremført. Er ingenting i veien for å spille inn egne instrumenter over en programmert beat f.eks, det kan gjøre det mer organisk, men mye av konseptet med mange typer elektronisk musikk er nettopp at det skal være elektronisk og maskinelt. Om man liker det eller ikke er en annen sak.

 

Han i videon (all respekt til han forsåvidt) slår meg dog som en analog entusiast som synes lyd ble bedre fordi det er støy i lyden. Noe man er fullstendig kapabel til å legge til i digitalt i dag også om man ønsker. Og mye av det som brukes i produksjon i disse tider er allerede samplede instrumenter (altså tatt opp med mikrofon) så jeg synes poenget hans faller litt bort. Kan med 100% sikkerhet si at han ikke ville hørt forskjell på et vanlig piano og et topp moderne digitalt piano hvis han hadde hørt det i en miks i en sang.

 

Angående Loudness Wars så ble ikke musikk høyere for å "slå" annen musikk, det ble fordi det kom ting som bilradio osv. der musikk måtte bli høyere og mindre dynamisk for i det hele tatt å høres. Og når de låtene fikk mer spilletid, så kom konkurransen. Og når han trekker frem limitere (brickwall) så er det et eksempel som er den absolutt verste måten å mikse musikk på. Det er fullt mulig å få et dynamisk og flott lydbilde med høyt volum uten å klippe bort peaks i lydbildet.

 

/Ranting ferdig 🤪

Takk for langt innspill, og noe av grunnen til at jeg beskriver dagens musikk som "skrot", er at jeg føler at man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige røttene og redusert musikkens betydning som kunstart; for å sitere meg selv fra kommentarer jeg har skrevet før:

- - -

Musikk er ikke en forbruksvare for passivt mottak, slik altfor mange dessverre bruker dette; musikk er kunst som bør behandles med respekt. I riktig gamle dager, i en tid uten muligheten til å spille dette inn, kunne man bare høre musikk når andre fremførte dette der og da, og musikk ble sett opp til og beundret. Idag er tilgjengeligheten blitt enkel, og musikk blir omtrent like mye respektert som gulvflisene i nærmeste REMA-butikk.

- - -

Ja, så kan man lage en ferdigprodusert sang ved å trykke på noen knapper, men er dette musikk ...?

Beethoven, som selv var en glimrende pianist og forstod kreativitetens betydning bedre enn de fleste, ville ha snudd seg i graven dersom han hadde sett hva man finner på idag; det som en gang var musikk ladet med sjel og følelser, er blitt redusert til masseprodusert søppel.

- - -

Poenget er at dersom man ser på musikk som noe man hører på, er jeg enig i at teknologien som er blitt tilgjengelig, gir helt andre muligheter enn innspillingene man gjorde i stereoens barndom, men hvis man betrakter musikk som en kunstart, blir perspektivet et annet - to ting som høres eller ser helt like ut, er ikke nødvendigvis det.

For å komme med noen eksempler:

Idag kan man sittende foran en PC gjenskape lydene fra klassiske instrumenter eller forsterkere i en slik grad at man ikke hører forskjell på en Les Paul '59 eller en Vox rørforsterker og en digital lydfil, men er disse lydene like genuine selv om man ikke hører forskjell på dem ...?

En person med erfaring i håndskrift kan med litt øvelse lære seg å skrive John Lennons autograf så godt at 99,9% av befolkningen vil akseptere dette som Lennons egen, men er en LP med denne autografen like autentisk som en plate som Beatles-gitaristen faktisk har holdt i hånden og skrevet navnetrekket sitt på?

Et selvspillende piano på en konsertscene der man har lagt inn Rachmaninov vil kunne gi tilnærmet samme resultat som en konsertpianist som har brukt utallige timer på å øve på skalaer, men hvor mange ville komme på en slik konsert?

Til tross for at sluttresultatet kan høres så likt ut at man ikke hører forskjell, er det å holde en Gibson i hånden en annen verden enn å trykke på noen knapper på et tastatur og bruke et digitalt filter; en falsk autograf kan aldri erstatte en ekte, og de utallige timene konsertpianisten har brukt til øving, er ikke bortkastet; det er et levende menneske folk kommer for å se på en konsert, ikke et mekanisk piano.

Og ja, det er stor forskjell på wav eller flac og 320 kbps mp3 selv om folk flest ikke vil høre forskjellen i lyden, akkurat som det er stor forskjell på en tusenlapp signert Norges Bank, og en nesten lik papirlapp trykket på en printer hjemme.

Slik at når du skriver:

Sitat

Kan med 100% sikkerhet si at han ikke ville hørt forskjell på et vanlig piano og et topp moderne digitalt piano hvis han hadde hørt det i en miks i en sang.

... har du nok rett når det gjelder selve lyden, men utgangspunktet blir det samme som når det gjelder en Les Paul '59 og en eksakt imitasjon av gitarens lyd i et program på en PC; dette er ikke ekte.

I Lars Saabye Christensens roman "Beatles" har hovedpersonene Kim, Gunnar, Seb og Ola en nesten religiøs tilnærming til musikken når de for aller første gang hører en ny Beatles-sang; magien de opplever og som forfatteren på mesterlig vis klarer å sette ord på i boken, er noe som er gått tapt i et samfunn der man kan sette opp en "Best of"-spilleliste med noen få sanger av Beatles på Spotify, og mange har gått fra å se på musikk som en åndelig opplevelse til å bli en forbruksvare; inn det ene øret og ut det andre. Takk til Spotify for å gå i spissen for en destruksjon av det helhetlige albumformatet.

Bedre blir det heller ikke når AI har kommet på banen og folk som aldri har hørt om kvintsirkelen kan få laget ferdige sanger med noen få tastetrykk; musikk som et levende uttrykk for menneskets iboende kreativitet kommer neppe til å forsvinne, men muligens kommer man til å bli mer kresen når det kommer til kilden, noe man allerede ser i LP-ens og kassettens comeback - de som vil ha noe mer enn komprimert lyd levert av en streamingstjeneste ønsker det genuine, det ekte.

Kanskje er det dette analoge entusiaster som han på YouTube-videoen i bunn og grunn forsøker å fortelle; de gamle er fortsatt eldst.

Fortsatt riktig godt nytt år også til deg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så er man kommet til kommentar nummer 300 i denne tråden, og har bladd tilbake for å finne noe jeg skrev tidligere - når man ser dette i retroperspektiv, er det en rekke interessante emner som er blitt tatt opp her i løpet av de snart tre årene som har gått siden tråden så dagens lys.

Takk for langt innspill, og noe av grunnen til at jeg beskriver dagens musikk som "skrot", er at jeg føler at man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige røttene og redusert musikkens betydning som kunstart; for å sitere meg selv fra kommentarer jeg har skrevet før:

- - -

Musikk er ikke en forbruksvare for passivt mottak, slik altfor mange dessverre bruker dette; musikk er kunst som bør behandles med respekt. I riktig gamle dager, i en tid uten muligheten til å spille dette inn, kunne man bare høre musikk når andre fremførte dette der og da, og musikk ble sett opp til og beundret. Idag er tilgjengeligheten blitt enkel, og musikk blir omtrent like mye respektert som gulvflisene i nærmeste REMA-butikk.

- - -

Ja, så kan man lage en ferdigprodusert sang ved å trykke på noen knapper, men er dette musikk ...?

Beethoven, som selv var en glimrende pianist og forstod kreativitetens betydning bedre enn de fleste, ville ha snudd seg i graven dersom han hadde sett hva man finner på idag; det som en gang var musikk ladet med sjel og følelser, er blitt redusert til masseprodusert søppel.

- - -

Poenget er at dersom man ser på musikk som noe man hører på, er jeg enig i at teknologien som er blitt tilgjengelig, gir helt andre muligheter enn innspillingene man gjorde i stereoens barndom, men hvis man betrakter musikk som en kunstart, blir perspektivet et annet - to ting som høres eller ser helt like ut, er ikke nødvendigvis det.

For å komme med noen eksempler:

Idag kan man sittende foran en PC gjenskape lydene fra klassiske instrumenter eller forsterkere i en slik grad at man ikke hører forskjell på en Les Paul '59 eller en Vox rørforsterker og en digital lydfil, men er disse lydene like genuine selv om man ikke hører forskjell på dem ...?

En person med erfaring i håndskrift kan med litt øvelse lære seg å skrive John Lennons autograf så godt at 99,9% av befolkningen vil akseptere dette som Lennons egen, men er en LP med denne autografen like autentisk som en plate som Beatles-gitaristen faktisk har holdt i hånden og skrevet navnetrekket sitt på?

Et selvspillende piano på en konsertscene der man har lagt inn Rachmaninov vil kunne gi tilnærmet samme resultat som en konsertpianist som har brukt utallige timer på å øve på skalaer, men hvor mange ville komme på en slik konsert?

Til tross for at sluttresultatet kan høres så likt ut at man ikke hører forskjell, er det å holde en Gibson i hånden en annen verden enn å trykke på noen knapper på et tastatur og bruke et digitalt filter; en falsk autograf kan aldri erstatte en ekte, og de utallige timene konsertpianisten har brukt til øving, er ikke bortkastet; det er et levende menneske folk kommer for å se på en konsert, ikke et mekanisk piano.

Og ja, det er stor forskjell på wav eller flac og 320 kbps mp3 selv om folk flest ikke vil høre forskjellen i lyden, akkurat som det er stor forskjell på en tusenlapp signert Norges Bank, og en nesten lik papirlapp trykket på en printer hjemme.

Slik at når du skriver:

... har du nok rett når det gjelder selve lyden, men utgangspunktet blir det samme som når det gjelder en Les Paul '59 og en eksakt imitasjon av gitarens lyd i et program på en PC; dette er ikke ekte.

I Lars Saabye Christensens roman "Beatles" har hovedpersonene Kim, Gunnar, Seb og Ola en nesten religiøs tilnærming til musikken når de for aller første gang hører en ny Beatles-sang; magien de opplever og som forfatteren på mesterlig vis klarer å sette ord på i boken, er noe som er gått tapt i et samfunn der man kan sette opp en "Best of"-spilleliste med noen få sanger av Beatles på Spotify, og mange har gått fra å se på musikk som en åndelig opplevelse til å bli en forbruksvare; inn det ene øret og ut det andre. Takk til Spotify for å gå i spissen for en destruksjon av det helhetlige albumformatet.

Bedre blir det heller ikke når AI har kommet på banen og folk som aldri har hørt om kvintsirkelen kan få laget ferdige sanger med noen få tastetrykk; musikk som et levende uttrykk for menneskets iboende kreativitet kommer neppe til å forsvinne, men muligens kommer man til å bli mer kresen når det kommer til kilden, noe man allerede ser i LP-ens og kassettens comeback - de som vil ha noe mer enn komprimert lyd levert av en streamingstjeneste ønsker det genuine, det ekte.

Kanskje er det dette analoge entusiaster som han på YouTube-videoen i bunn og grunn forsøker å fortelle; de gamle er fortsatt eldst.

Fortsatt riktig godt nytt år også til deg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Takk for svar selv, ser dette er noe vi kunne snakket om i timesvis!

Jeg tror mange har en tendens til å se tilbake på musikk fra gammelt av og kun se det som har overlevd tiden. Man sammenlikner dagens mest kjente artister med de mest kjente artistene fra tidligere. Det er klart at populærmusikk har blitt helt annerledes, men jeg tror ikke det har noe for seg å sammenlikne Beatles med f.eks Rihanna, eller Deadmau5 for den saks skyld.

Romantisering av musikk fremført av musikere er noe jeg synes er veldig interessant og relevant. Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor man ikke kan ha begge deler? Det er jo nesten som om man mener det ikke finnes flinke musikere lenger, som betaler over 100 000,- for akkurat DET instrumentet fordi det høres fett ut. Man må kanskje bare se litt unna VG-lista for å finne de. Det fremstilles jo også som om artister (de som spiller selv, til og med) ikke fremfører live lenger, det er jo heller ikke riktig.

Jeg vil anse at det er en større andel musikere i dag som tar jobben sin seriøst enn det var før. Du har gitarister på scenen som stemmer sitt instrument i mellom hver sang i stedet for å gå på bakrommet og røyke bong eller drikke whiskey, musikere som har siden tidlig alder spilt instrumentet sitt, utdannet seg innenfor feltet og rett og slett blitt helt sinnsykt flinke musikere. Jeg vil trekke frem Jaga Jazzist her til lands som et (av mange!) eksempel på folk som spiller både musikk de mener betyr noe for seg, og ikke minst fremfører det med sjel og perfeksjon.

Jeg synes du har et godt poeng når det kommer til utstyr, men skal utstyr være en definitiv faktor på om en fremførelse er autentisk og unik? Det finnes jo utallige eksempler oppgjennom tiden på at band reiste til spesifikke studio for å få spille inn gjennom akkurat det NEVE-miksebordet, eller bruke akkurat DEN Vox-forsterkeren. Jeg synes ikke man bør henge seg for mye opp i utstyr som blir brukt, fremførelse er viktigere - spesielt når man snakker om musikk som kunstform. Blir en fremførelse mindre autentisk om den gjøres med en sample-cd på MIDI-keyboard i stedet for en ekte Mellotron?

Jeg synes ikke autografskriving er relevant i denne forbindelsen, eller kanskje jeg ikke helt forstår poenget med hvorfor det har noe med fremførelse av musikk å gjøre. Det er jo helt tydelig for meg og veldig man andre her i verden at det er kun David Gilmour som faktisk får til å spille gitar som David Gilmour. Men det er dermed ikke sånn at alle som ikke spiller gitar som David Gilmour ikke er gode, kreative eller autentiske gitarister? Mulig jeg har misforstått poenget litt, men det at mange prøver å spille som han i stedet for å  gjøre "sin egen greie" er derimot sant. Men slik har det vært lenge.

Jeg er fullstendig enig i at (for vår del) å høre på et selvspillende piano ikke er like imponerende som en god musiker. Men jeg synes fortsatt det er rimelig imponerende at et selvspillende piano faktisk får til å høres ut så bra. Men altså, det finnes fortsatt veldig mange flinke, utdannede, kreative og sjelfulle konsertpianister der ute. Igjen, kanskje flere enn før. Men jeg synes ikke man skal utelukke de fordi de ikke får spillejobber eller blir promotert på radio, det er en helt annen diskusjon tror jeg. Men at de fortsatt i aller høyeste grad finnes er det absolutt ingen tvil om. Så vi kan - heldigvis - fortsatt dra på konserter og få fantastiske opplevelser.

Personlig har det ingen hensikt å henge seg for mye opp i hva som blir brukt, men heller se/høre på hva som gjøres. Jeg er fullstendig enig i at å bruke musikkprogrammer som lager en sang for deg på 30 sekunder ikke er like imponerende som Jaga Jazzist's låt Oban (søk forøvrig opp Jaga Jazzist - Oban - Oslo Sessions!). Og jeg vil også fremme spørsmålet om det var akkurat band som f.eks Beatles som i større grad begynte å fokusere mer på å lage hitmusikk fremfor album. Det er ikke en påstand, men noe til ettertanke.

Jeg er helt enig i at de gamle fortsatt er eldst, men vil også legge til - på godt og vondt. 😅

Uansett veldig interessant tema dette! Godt nyttår videre til deg også.