Tråden for oss som spiller tangenter

[AnonymBruker]

Så er man kommet til kommentar nummer 300 i denne tråden, og har bladd tilbake for å finne noe jeg skrev tidligere - når man ser dette i retroperspektiv, er det en rekke interessante emner som er blitt tatt opp her i løpet av de snart tre årene som har gått siden tråden så dagens lys.

MusikkErLivet skrev (16 timer siden):

Jeg er ikke helt enig her gitt! Synes det finnes vel så mye organisk musikk i disse dager (kanskje mer til og med!) enn før. Problemet er bare at det ofte bare er "skrotet" (som du sier) som får plass og spilletid. Grunnet teknologi så synes jeg lydbildet i større grad har blitt mye bedre i dag, og det går ikke på diskusjonen analog vs. digital, det er pga. kapasitet i antall spor og potensielt mer dynamikk. Mindre støy i stille partier i dagens musikk også (signal to noise ratio). På 50-60 tallet gjorde de også helt forferdelige ting som å plassere vokal hardt panorert i venstre øre og trommer hardt panorert i høyre, det er i mine ører fullstendig krise å høre på. Dessuten ble analoge synther og keyboard (når de kom) ofte spilt inn uten bruk av forsterker, så ikke alt fikk den luften og mikrofonprosessen han snakker om i videoen.

 

Når produksjon ble gjort riktig (ABBA, Pink Floyd, flere eldre prog-band m.m.) så låter eldre musikk fantastisk, selv i dag. Og mange av de teknikkene brukes fortsatt i dagens musikk (Wall of Sound, sampling osv.).

 

Når det kommer til elektronisk musikk i dag så er det viktigste for min del at musikken er bra. Men musikk som f.eks trance ville ikke fungert like bra for meg dersom musikken var utight fremført. Er ingenting i veien for å spille inn egne instrumenter over en programmert beat f.eks, det kan gjøre det mer organisk, men mye av konseptet med mange typer elektronisk musikk er nettopp at det skal være elektronisk og maskinelt. Om man liker det eller ikke er en annen sak.

 

Han i videon (all respekt til han forsåvidt) slår meg dog som en analog entusiast som synes lyd ble bedre fordi det er støy i lyden. Noe man er fullstendig kapabel til å legge til i digitalt i dag også om man ønsker. Og mye av det som brukes i produksjon i disse tider er allerede samplede instrumenter (altså tatt opp med mikrofon) så jeg synes poenget hans faller litt bort. Kan med 100% sikkerhet si at han ikke ville hørt forskjell på et vanlig piano og et topp moderne digitalt piano hvis han hadde hørt det i en miks i en sang.

 

Angående Loudness Wars så ble ikke musikk høyere for å "slå" annen musikk, det ble fordi det kom ting som bilradio osv. der musikk måtte bli høyere og mindre dynamisk for i det hele tatt å høres. Og når de låtene fikk mer spilletid, så kom konkurransen. Og når han trekker frem limitere (brickwall) så er det et eksempel som er den absolutt verste måten å mikse musikk på. Det er fullt mulig å få et dynamisk og flott lydbilde med høyt volum uten å klippe bort peaks i lydbildet.

 

/Ranting ferdig 🤪

Takk for langt innspill, og noe av grunnen til at jeg beskriver dagens musikk som "skrot", er at jeg føler at man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige røttene og redusert musikkens betydning som kunstart; for å sitere meg selv fra kommentarer jeg har skrevet før:

- - -

Musikk er ikke en forbruksvare for passivt mottak, slik altfor mange dessverre bruker dette; musikk er kunst som bør behandles med respekt. I riktig gamle dager, i en tid uten muligheten til å spille dette inn, kunne man bare høre musikk når andre fremførte dette der og da, og musikk ble sett opp til og beundret. Idag er tilgjengeligheten blitt enkel, og musikk blir omtrent like mye respektert som gulvflisene i nærmeste REMA-butikk.

- - -

Ja, så kan man lage en ferdigprodusert sang ved å trykke på noen knapper, men er dette musikk ...?

Beethoven, som selv var en glimrende pianist og forstod kreativitetens betydning bedre enn de fleste, ville ha snudd seg i graven dersom han hadde sett hva man finner på idag; det som en gang var musikk ladet med sjel og følelser, er blitt redusert til masseprodusert søppel.

- - -

Poenget er at dersom man ser på musikk som noe man hører på, er jeg enig i at teknologien som er blitt tilgjengelig, gir helt andre muligheter enn innspillingene man gjorde i stereoens barndom, men hvis man betrakter musikk som en kunstart, blir perspektivet et annet - to ting som høres eller ser helt like ut, er ikke nødvendigvis det.

For å komme med noen eksempler:

Idag kan man sittende foran en PC gjenskape lydene fra klassiske instrumenter eller forsterkere i en slik grad at man ikke hører forskjell på en Les Paul '59 eller en Vox rørforsterker og en digital lydfil, men er disse lydene like genuine selv om man ikke hører forskjell på dem ...?

En person med erfaring i håndskrift kan med litt øvelse lære seg å skrive John Lennons autograf så godt at 99,9% av befolkningen vil akseptere dette som Lennons egen, men er en LP med denne autografen like autentisk som en plate som Beatles-gitaristen faktisk har holdt i hånden og skrevet navnetrekket sitt på?

Et selvspillende piano på en konsertscene der man har lagt inn Rachmaninov vil kunne gi tilnærmet samme resultat som en konsertpianist som har brukt utallige timer på å øve på skalaer, men hvor mange ville komme på en slik konsert?

Til tross for at sluttresultatet kan høres så likt ut at man ikke hører forskjell, er det å holde en Gibson i hånden en annen verden enn å trykke på noen knapper på et tastatur og bruke et digitalt filter; en falsk autograf kan aldri erstatte en ekte, og de utallige timene konsertpianisten har brukt til øving, er ikke bortkastet; det er et levende menneske folk kommer for å se på en konsert, ikke et mekanisk piano.

Og ja, det er stor forskjell på wav eller flac og 320 kbps mp3 selv om folk flest ikke vil høre forskjellen i lyden, akkurat som det er stor forskjell på en tusenlapp signert Norges Bank, og en nesten lik papirlapp trykket på en printer hjemme.

Slik at når du skriver:

Sitat

Kan med 100% sikkerhet si at han ikke ville hørt forskjell på et vanlig piano og et topp moderne digitalt piano hvis han hadde hørt det i en miks i en sang.

... har du nok rett når det gjelder selve lyden, men utgangspunktet blir det samme som når det gjelder en Les Paul '59 og en eksakt imitasjon av gitarens lyd i et program på en PC; dette er ikke ekte.

I Lars Saabye Christensens roman "Beatles" har hovedpersonene Kim, Gunnar, Seb og Ola en nesten religiøs tilnærming til musikken når de for aller første gang hører en ny Beatles-sang; magien de opplever og som forfatteren på mesterlig vis klarer å sette ord på i boken, er noe som er gått tapt i et samfunn der man kan sette opp en "Best of"-spilleliste med noen få sanger av Beatles på Spotify, og mange har gått fra å se på musikk som en åndelig opplevelse til å bli en forbruksvare; inn det ene øret og ut det andre. Takk til Spotify for å gå i spissen for en destruksjon av det helhetlige albumformatet.

Bedre blir det heller ikke når AI har kommet på banen og folk som aldri har hørt om kvintsirkelen kan få laget ferdige sanger med noen få tastetrykk; musikk som et levende uttrykk for menneskets iboende kreativitet kommer neppe til å forsvinne, men muligens kommer man til å bli mer kresen når det kommer til kilden, noe man allerede ser i LP-ens og kassettens comeback - de som vil ha noe mer enn komprimert lyd levert av en streamingstjeneste ønsker det genuine, det ekte.

Kanskje er det dette analoge entusiaster som han på YouTube-videoen i bunn og grunn forsøker å fortelle; de gamle er fortsatt eldst.

Fortsatt riktig godt nytt år også til deg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så er man kommet til kommentar nummer 300 i denne tråden, og har bladd tilbake for å finne noe jeg skrev tidligere - når man ser dette i retroperspektiv, er det en rekke interessante emner som er blitt tatt opp her i løpet av de snart tre årene som har gått siden tråden så dagens lys.

Takk for langt innspill, og noe av grunnen til at jeg beskriver dagens musikk som "skrot", er at jeg føler at man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige røttene og redusert musikkens betydning som kunstart; for å sitere meg selv fra kommentarer jeg har skrevet før:

- - -

Musikk er ikke en forbruksvare for passivt mottak, slik altfor mange dessverre bruker dette; musikk er kunst som bør behandles med respekt. I riktig gamle dager, i en tid uten muligheten til å spille dette inn, kunne man bare høre musikk når andre fremførte dette der og da, og musikk ble sett opp til og beundret. Idag er tilgjengeligheten blitt enkel, og musikk blir omtrent like mye respektert som gulvflisene i nærmeste REMA-butikk.

- - -

Ja, så kan man lage en ferdigprodusert sang ved å trykke på noen knapper, men er dette musikk ...?

Beethoven, som selv var en glimrende pianist og forstod kreativitetens betydning bedre enn de fleste, ville ha snudd seg i graven dersom han hadde sett hva man finner på idag; det som en gang var musikk ladet med sjel og følelser, er blitt redusert til masseprodusert søppel.

- - -

Poenget er at dersom man ser på musikk som noe man hører på, er jeg enig i at teknologien som er blitt tilgjengelig, gir helt andre muligheter enn innspillingene man gjorde i stereoens barndom, men hvis man betrakter musikk som en kunstart, blir perspektivet et annet - to ting som høres eller ser helt like ut, er ikke nødvendigvis det.

For å komme med noen eksempler:

Idag kan man sittende foran en PC gjenskape lydene fra klassiske instrumenter eller forsterkere i en slik grad at man ikke hører forskjell på en Les Paul '59 eller en Vox rørforsterker og en digital lydfil, men er disse lydene like genuine selv om man ikke hører forskjell på dem ...?

En person med erfaring i håndskrift kan med litt øvelse lære seg å skrive John Lennons autograf så godt at 99,9% av befolkningen vil akseptere dette som Lennons egen, men er en LP med denne autografen like autentisk som en plate som Beatles-gitaristen faktisk har holdt i hånden og skrevet navnetrekket sitt på?

Et selvspillende piano på en konsertscene der man har lagt inn Rachmaninov vil kunne gi tilnærmet samme resultat som en konsertpianist som har brukt utallige timer på å øve på skalaer, men hvor mange ville komme på en slik konsert?

Til tross for at sluttresultatet kan høres så likt ut at man ikke hører forskjell, er det å holde en Gibson i hånden en annen verden enn å trykke på noen knapper på et tastatur og bruke et digitalt filter; en falsk autograf kan aldri erstatte en ekte, og de utallige timene konsertpianisten har brukt til øving, er ikke bortkastet; det er et levende menneske folk kommer for å se på en konsert, ikke et mekanisk piano.

Og ja, det er stor forskjell på wav eller flac og 320 kbps mp3 selv om folk flest ikke vil høre forskjellen i lyden, akkurat som det er stor forskjell på en tusenlapp signert Norges Bank, og en nesten lik papirlapp trykket på en printer hjemme.

Slik at når du skriver:

... har du nok rett når det gjelder selve lyden, men utgangspunktet blir det samme som når det gjelder en Les Paul '59 og en eksakt imitasjon av gitarens lyd i et program på en PC; dette er ikke ekte.

I Lars Saabye Christensens roman "Beatles" har hovedpersonene Kim, Gunnar, Seb og Ola en nesten religiøs tilnærming til musikken når de for aller første gang hører en ny Beatles-sang; magien de opplever og som forfatteren på mesterlig vis klarer å sette ord på i boken, er noe som er gått tapt i et samfunn der man kan sette opp en "Best of"-spilleliste med noen få sanger av Beatles på Spotify, og mange har gått fra å se på musikk som en åndelig opplevelse til å bli en forbruksvare; inn det ene øret og ut det andre. Takk til Spotify for å gå i spissen for en destruksjon av det helhetlige albumformatet.

Bedre blir det heller ikke når AI har kommet på banen og folk som aldri har hørt om kvintsirkelen kan få laget ferdige sanger med noen få tastetrykk; musikk som et levende uttrykk for menneskets iboende kreativitet kommer neppe til å forsvinne, men muligens kommer man til å bli mer kresen når det kommer til kilden, noe man allerede ser i LP-ens og kassettens comeback - de som vil ha noe mer enn komprimert lyd levert av en streamingstjeneste ønsker det genuine, det ekte.

Kanskje er det dette analoge entusiaster som han på YouTube-videoen i bunn og grunn forsøker å fortelle; de gamle er fortsatt eldst.

Fortsatt riktig godt nytt år også til deg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Takk for svar selv, ser dette er noe vi kunne snakket om i timesvis!

Jeg tror mange har en tendens til å se tilbake på musikk fra gammelt av og kun se det som har overlevd tiden. Man sammenlikner dagens mest kjente artister med de mest kjente artistene fra tidligere. Det er klart at populærmusikk har blitt helt annerledes, men jeg tror ikke det har noe for seg å sammenlikne Beatles med f.eks Rihanna, eller Deadmau5 for den saks skyld.

Romantisering av musikk fremført av musikere er noe jeg synes er veldig interessant og relevant. Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor man ikke kan ha begge deler? Det er jo nesten som om man mener det ikke finnes flinke musikere lenger, som betaler over 100 000,- for akkurat DET instrumentet fordi det høres fett ut. Man må kanskje bare se litt unna VG-lista for å finne de. Det fremstilles jo også som om artister (de som spiller selv, til og med) ikke fremfører live lenger, det er jo heller ikke riktig.

Jeg vil anse at det er en større andel musikere i dag som tar jobben sin seriøst enn det var før. Du har gitarister på scenen som stemmer sitt instrument i mellom hver sang i stedet for å gå på bakrommet og røyke bong eller drikke whiskey, musikere som har siden tidlig alder spilt instrumentet sitt, utdannet seg innenfor feltet og rett og slett blitt helt sinnsykt flinke musikere. Jeg vil trekke frem Jaga Jazzist her til lands som et (av mange!) eksempel på folk som spiller både musikk de mener betyr noe for seg, og ikke minst fremfører det med sjel og perfeksjon.

Jeg synes du har et godt poeng når det kommer til utstyr, men skal utstyr være en definitiv faktor på om en fremførelse er autentisk og unik? Det finnes jo utallige eksempler oppgjennom tiden på at band reiste til spesifikke studio for å få spille inn gjennom akkurat det NEVE-miksebordet, eller bruke akkurat DEN Vox-forsterkeren. Jeg synes ikke man bør henge seg for mye opp i utstyr som blir brukt, fremførelse er viktigere - spesielt når man snakker om musikk som kunstform. Blir en fremførelse mindre autentisk om den gjøres med en sample-cd på MIDI-keyboard i stedet for en ekte Mellotron?

Jeg synes ikke autografskriving er relevant i denne forbindelsen, eller kanskje jeg ikke helt forstår poenget med hvorfor det har noe med fremførelse av musikk å gjøre. Det er jo helt tydelig for meg og veldig man andre her i verden at det er kun David Gilmour som faktisk får til å spille gitar som David Gilmour. Men det er dermed ikke sånn at alle som ikke spiller gitar som David Gilmour ikke er gode, kreative eller autentiske gitarister? Mulig jeg har misforstått poenget litt, men det at mange prøver å spille som han i stedet for å  gjøre "sin egen greie" er derimot sant. Men slik har det vært lenge.

Jeg er fullstendig enig i at (for vår del) å høre på et selvspillende piano ikke er like imponerende som en god musiker. Men jeg synes fortsatt det er rimelig imponerende at et selvspillende piano faktisk får til å høres ut så bra. Men altså, det finnes fortsatt veldig mange flinke, utdannede, kreative og sjelfulle konsertpianister der ute. Igjen, kanskje flere enn før. Men jeg synes ikke man skal utelukke de fordi de ikke får spillejobber eller blir promotert på radio, det er en helt annen diskusjon tror jeg. Men at de fortsatt i aller høyeste grad finnes er det absolutt ingen tvil om. Så vi kan - heldigvis - fortsatt dra på konserter og få fantastiske opplevelser.

Personlig har det ingen hensikt å henge seg for mye opp i hva som blir brukt, men heller se/høre på hva som gjøres. Jeg er fullstendig enig i at å bruke musikkprogrammer som lager en sang for deg på 30 sekunder ikke er like imponerende som Jaga Jazzist's låt Oban (søk forøvrig opp Jaga Jazzist - Oban - Oslo Sessions!). Og jeg vil også fremme spørsmålet om det var akkurat band som f.eks Beatles som i større grad begynte å fokusere mer på å lage hitmusikk fremfor album. Det er ikke en påstand, men noe til ettertanke.

Jeg er helt enig i at de gamle fortsatt er eldst, men vil også legge til - på godt og vondt. 😅

Uansett veldig interessant tema dette! Godt nyttår videre til deg også.

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (På 19.1.2025 den 12.02):

Takk for svar selv, ser dette er noe vi kunne snakket om i timesvis!

Jeg tror mange har en tendens til å se tilbake på musikk fra gammelt av og kun se det som har overlevd tiden. Man sammenlikner dagens mest kjente artister med de mest kjente artistene fra tidligere. Det er klart at populærmusikk har blitt helt annerledes, men jeg tror ikke det har noe for seg å sammenlikne Beatles med f.eks Rihanna, eller Deadmau5 for den saks skyld.

Romantisering av musikk fremført av musikere er noe jeg synes er veldig interessant og relevant. Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor man ikke kan ha begge deler? Det er jo nesten som om man mener det ikke finnes flinke musikere lenger, som betaler over 100 000,- for akkurat DET instrumentet fordi det høres fett ut. Man må kanskje bare se litt unna VG-lista for å finne de. Det fremstilles jo også som om artister (de som spiller selv, til og med) ikke fremfører live lenger, det er jo heller ikke riktig.

Jeg vil anse at det er en større andel musikere i dag som tar jobben sin seriøst enn det var før. Du har gitarister på scenen som stemmer sitt instrument i mellom hver sang i stedet for å gå på bakrommet og røyke bong eller drikke whiskey, musikere som har siden tidlig alder spilt instrumentet sitt, utdannet seg innenfor feltet og rett og slett blitt helt sinnsykt flinke musikere. Jeg vil trekke frem Jaga Jazzist her til lands som et (av mange!) eksempel på folk som spiller både musikk de mener betyr noe for seg, og ikke minst fremfører det med sjel og perfeksjon.

Jeg synes du har et godt poeng når det kommer til utstyr, men skal utstyr være en definitiv faktor på om en fremførelse er autentisk og unik? Det finnes jo utallige eksempler oppgjennom tiden på at band reiste til spesifikke studio for å få spille inn gjennom akkurat det NEVE-miksebordet, eller bruke akkurat DEN Vox-forsterkeren. Jeg synes ikke man bør henge seg for mye opp i utstyr som blir brukt, fremførelse er viktigere - spesielt når man snakker om musikk som kunstform. Blir en fremførelse mindre autentisk om den gjøres med en sample-cd på MIDI-keyboard i stedet for en ekte Mellotron?

Jeg synes ikke autografskriving er relevant i denne forbindelsen, eller kanskje jeg ikke helt forstår poenget med hvorfor det har noe med fremførelse av musikk å gjøre. Det er jo helt tydelig for meg og veldig man andre her i verden at det er kun David Gilmour som faktisk får til å spille gitar som David Gilmour. Men det er dermed ikke sånn at alle som ikke spiller gitar som David Gilmour ikke er gode, kreative eller autentiske gitarister? Mulig jeg har misforstått poenget litt, men det at mange prøver å spille som han i stedet for å  gjøre "sin egen greie" er derimot sant. Men slik har det vært lenge.

Jeg er fullstendig enig i at (for vår del) å høre på et selvspillende piano ikke er like imponerende som en god musiker. Men jeg synes fortsatt det er rimelig imponerende at et selvspillende piano faktisk får til å høres ut så bra. Men altså, det finnes fortsatt veldig mange flinke, utdannede, kreative og sjelfulle konsertpianister der ute. Igjen, kanskje flere enn før. Men jeg synes ikke man skal utelukke de fordi de ikke får spillejobber eller blir promotert på radio, det er en helt annen diskusjon tror jeg. Men at de fortsatt i aller høyeste grad finnes er det absolutt ingen tvil om. Så vi kan - heldigvis - fortsatt dra på konserter og få fantastiske opplevelser.

Personlig har det ingen hensikt å henge seg for mye opp i hva som blir brukt, men heller se/høre på hva som gjøres. Jeg er fullstendig enig i at å bruke musikkprogrammer som lager en sang for deg på 30 sekunder ikke er like imponerende som Jaga Jazzist's låt Oban (søk forøvrig opp Jaga Jazzist - Oban - Oslo Sessions!). Og jeg vil også fremme spørsmålet om det var akkurat band som f.eks Beatles som i større grad begynte å fokusere mer på å lage hitmusikk fremfor album. Det er ikke en påstand, men noe til ettertanke.

Jeg er helt enig i at de gamle fortsatt er eldst, men vil også legge til - på godt og vondt. 😅

Uansett veldig interessant tema dette! Godt nyttår videre til deg også.

Mange takk for langt svar; jeg skal si meg enig i at det også idag finnes mange gode pianister og musikere der ute, slik at måten jeg beskrev dagens musikk på, nok var en smule generaliserende - blant annet har man svært talentfulle barn som holder seg til musikk som et tradisjonelt, analogt håndverk der noen av dem har blitt nevnt tidligere i tråden, og det er nok flere av de mange millioner pianospillende kinesiske barn og unge som kommer til å gjøre seg bemerket i den klassiske musikken i årene som kommer.

Men akkurat som pønken i 1970-årene kom som et friskt pust med sine sikkerhetsnåler og en motreaksjon på noe som kvalitetsmessig lå i en annen divisjon enn det vi har idag med grupper som Queen og ABBA, spørs det ikke om det er på tide med en ny musikalsk revolusjon også idag, og utgangspunktet for enhver revolusjon er å kunne anerkjenne at noe er fundamentalt feil med det bestående uten å inngå kompromisser; da vil revolusjonen bli kvalt før den får kommet i gang.

Ja, man har utvilsomt dyktige musikere også nå, men samtidig har man også ødeleggende faktorer som hindrer progresjon i et tempo man så i 1960- og 1970-årene, og man kan spørre seg om ikke digitaliseringen er en av dem; mange blir rett og slett sløvet ned i en atmosfære av behagelig latskap, og tror at komprimert lyd fra Spotify er "godt nok" fordi man kan få levert musikken ferdig innpakket ved å trykke på to knapper, eller at musikk generert av kunstig intelligens har en kunstnerisk verdi - dette er dessverre ikke veien å gå dersom man ønsker nyskapning, og tenker noen tiår frem i tid.

Musikk kommer sikkert også til å bli spilt om 50, 100 eller 150 år, men skal den kunne utvikle seg slik at en nyutgivelse av The Beatles ikke blir årets beste album også i år 2175, er det nok nødvendig med en radikal endring i forhold til det man ser idag, og en anerkjennelse av at man er på feil spor der kvalitetsmusikk, selv om den også lages nå, blir kvalt av VG-lista i underholdningens navn; "Vi morer oss til døde", skrev Neil Postman i 1985 - han skulle ha sett hva som skjer 40 år senere der zombiene ikke kan gå langs et fortau uten å måtte glane på smarttelefonen for å sjekke antall "likes" de har fått på det siste bildet på Instagram.

Hva denne endringen kommer til å bestå i, er det ikke opp til meg å bedømme, men kanskje burde musikken gjenoppfinne seg selv og gå tilbake til røttene; ut med Disneyland-underholdningen; ut med det syntetiske og inn med det jordnære, ekte.

Fortsatt flott kveld.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Kan også ta med denne YouTube-videoen med Billy Hume.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Og så tilbake til trådens tema: Tangenter; her er et piano og en 3-åring på konsertscenen.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mange takk for langt svar; jeg skal si meg enig i at det også idag finnes mange gode pianister og musikere der ute, slik at måten jeg beskrev dagens musikk på, nok var en smule generaliserende - blant annet har man svært talentfulle barn som holder seg til musikk som et tradisjonelt, analogt håndverk der noen av dem har blitt nevnt tidligere i tråden, og det er nok flere av de mange millioner pianospillende kinesiske barn og unge som kommer til å gjøre seg bemerket i den klassiske musikken i årene som kommer.

Men akkurat som pønken i 1970-årene kom som et friskt pust med sine sikkerhetsnåler og en motreaksjon på noe som kvalitetsmessig lå i en annen divisjon enn det vi har idag med grupper som Queen og ABBA, spørs det ikke om det er på tide med en ny musikalsk revolusjon også idag, og utgangspunktet for enhver revolusjon er å kunne anerkjenne at noe er fundamentalt feil med det bestående uten å inngå kompromisser; da vil revolusjonen bli kvalt før den får kommet i gang.

Ja, man har utvilsomt dyktige musikere også nå, men samtidig har man også ødeleggende faktorer som hindrer progresjon i et tempo man så i 1960- og 1970-årene, og man kan spørre seg om ikke digitaliseringen er en av dem; mange blir rett og slett sløvet ned i en atmosfære av behagelig latskap, og tror at komprimert lyd fra Spotify er "godt nok" fordi man kan få levert musikken ferdig innpakket ved å trykke på to knapper, eller at musikk generert av kunstig intelligens har en kunstnerisk verdi - dette er dessverre ikke veien å gå dersom man ønsker nyskapning, og tenker noen tiår frem i tid.

Musikk kommer sikkert også til å bli spilt om 50, 100 eller 150 år, men skal den kunne utvikle seg slik at en nyutgivelse av The Beatles ikke blir årets beste album også i år 2175, er det nok nødvendig med en radikal endring i forhold til det man ser idag, og en anerkjennelse av at man er på feil spor der kvalitetsmusikk, selv om den også lages nå, blir kvalt av VG-lista i underholdningens navn; "Vi morer oss til døde", skrev Neil Postman i 1985 - han skulle ha sett hva som skjer 40 år senere der zombiene ikke kan gå langs et fortau uten å måtte glane på smarttelefonen for å sjekke antall "likes" de har fått på det siste bildet på Instagram.

Hva denne endringen kommer til å bestå i, er det ikke opp til meg å bedømme, men kanskje burde musikken gjenoppfinne seg selv og gå tilbake til røttene; ut med Disneyland-underholdningen; ut med det syntetiske og inn med det jordnære, ekte.

Fortsatt flott kveld.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Veldig mye interessant i det du skriver.

Jeg tror det er viktig å anerkjenne utsprang som f.eks punken som subkultur i stedet for revolusjon. Kanskje det gjør det lettere å se hvordan musikk i dag også utvikler seg.

På samme måte som musikk aldri ble det samme etter at Beethoven gjorde suksess med "djevelens intervall", Miles Davies sømløst blandet forskjellige musikkgenrer eller fuzz-forsterkeren forandret musikerens måte å utrykke seg på, er det vi ser i dag (som du også nevner) en progresjon. Jeg tror det har liten hensikt å bekjempe fenomenet progresjon, kanskje bør man heller finne verdi i at det finnes et større utvalg.

Jeg tenker at desto flere som har mulighet til å drive med musikk, desto bedre er det. Man behøver ikke like det som holdes på med, men heller innse at musikk er blitt noe en større andel av befolkningen kan både utøve og delta i, og se det positive i dette. Det hadde jo være veldig trist om musikk kun var tilgjengelig for de rikeste, som hadde råd til de flotteste klærne, og kunne "mingle" med eliten i Royal Albert Hall på albumpremiærer.

Nå har jo musikk utviklet seg dit at nettopp en nyutgivelse av The Beatles ikke er årets beste album lenger, og dette tror jeg vil fortsette.

Valgmuligheter er noe jeg utelukkende synes er positivt, såfremt det ikke går på bekostning av andre mennesker vel og merke. Så kan man heller selv finne det man liker å gjøre, høre på, se på eller hva det nå skulle være, og akseptere at andre liker noe annet. Hvis det ene skulle gå på bekostning av det andre så skal jeg være enig i at vi har et problem, og først da kan man begynne å rope "revolusjon!".

Uansett, flott tråd dette og beklager avsporingene.

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (På 21.1.2025 den 9.42):

Veldig mye interessant i det du skriver.

Jeg tror det er viktig å anerkjenne utsprang som f.eks punken som subkultur i stedet for revolusjon. Kanskje det gjør det lettere å se hvordan musikk i dag også utvikler seg.

På samme måte som musikk aldri ble det samme etter at Beethoven gjorde suksess med "djevelens intervall", Miles Davies sømløst blandet forskjellige musikkgenrer eller fuzz-forsterkeren forandret musikerens måte å utrykke seg på, er det vi ser i dag (som du også nevner) en progresjon. Jeg tror det har liten hensikt å bekjempe fenomenet progresjon, kanskje bør man heller finne verdi i at det finnes et større utvalg.

Jeg tenker at desto flere som har mulighet til å drive med musikk, desto bedre er det. Man behøver ikke like det som holdes på med, men heller innse at musikk er blitt noe en større andel av befolkningen kan både utøve og delta i, og se det positive i dette. Det hadde jo være veldig trist om musikk kun var tilgjengelig for de rikeste, som hadde råd til de flotteste klærne, og kunne "mingle" med eliten i Royal Albert Hall på albumpremiærer.

Nå har jo musikk utviklet seg dit at nettopp en nyutgivelse av The Beatles ikke er årets beste album lenger, og dette tror jeg vil fortsette.

Valgmuligheter er noe jeg utelukkende synes er positivt, såfremt det ikke går på bekostning av andre mennesker vel og merke. Så kan man heller selv finne det man liker å gjøre, høre på, se på eller hva det nå skulle være, og akseptere at andre liker noe annet. Hvis det ene skulle gå på bekostning av det andre så skal jeg være enig i at vi har et problem, og først da kan man begynne å rope "revolusjon!".

Uansett, flott tråd dette og beklager avsporingene.

Ingen grunn til å beklage - setter stor pris på en interessant diskusjon, og håper at moderator kan være enig i at en debatt om musikk som helhet hører hjemme i denne tråden, da dette i aller høyeste grad også angår tangenter.

Selve pønk-stilen kan man nok betrakte som subkultur, men hjemmelagde tre-greps-sanger og "gjør det selv"-ideologien som punkmusikken stod for, fikk enorm betydning for alle som begynte å spille selv som følge av inspirasjonen den skapte i motsetning til samtidens glatte disco - uten pønken, ingen Kjøtt og Raga Rockers, og heller ingen Nirvana eller grunge. Så å kalle dette en revolusjon tror jeg ikke er å ta for hardt i.

Du har rett i at det har liten hensikt å bekjempe progresjon da selve teknologien utvikler seg, men spørsmålet er om for eksempel kalkulatoren til syvende og sist er fremgang eller tilbakeskritt. I og for seg er den et nyttig verktøy som kan brukes på fornuftige måter, men etter at man fra politisk hold fant ut at man like gjerne kunne slippe kalkulatoren fri i klasserommene på skolen, har den erstattet den tradisjonelle hoderegningen slik at folk som har fullført videregående ikke klarer å regne ut elementære mattestykker uten teknologisk hjelp; mattestykker som ville vært barnemat for en 7-8-åring før i tiden.

Det samme kan man si om Internett; i sin tid trodde man at folk ville bruke verktøyet til å ta til seg kunnskap ved å få tilgang til aviser fra hele verden og ta del i intellektuelle debatter; resultatet er et nett med Tik-Tok, porno, falske nyheter fra russiske trollfabrikker, og et eldorado for svindlere som kan sitte i land i Afrika og få overført penger fra godtroende eldre i Norge.

Så om teknologien går fremover, er det ikke synonymt med at menneskene er modne til dette; hadde man i morgen fjernet Tik-Tok og Google, for ikke å snakke om smarttelefonen, hadde det vært full krise for mange - som hadde følt seg like hjelpeløse som 3-åringer uten foreldrehjelp.

Hva musikk angår, har man idag teknologiske muligheter man bare kunne drømme om for 60 år tilbake, der man kan spille inn egne sanger i stua hjemme, uten å være henvist til et blytungt piano og spilletimer hos frøken Andersen, men kan nøye seg med et betydelig lettere digitalt instrument som man kan sette i kroken etter bruk, og i tillegg til å finne mengder av YouTube-undervisningsvideoer gratis, kan også de som ønsker dette med et par klikk finne notene til Beatles-sanger eller andre musikere som før kostet flesk i den analoge musikkforretningen, eller skritt-for-skritt-videoer som forklarer hvordan man spiller "Imagine" eller "Bohemian Rhapsody".

Greit nok - men hva er så konsekvensene av den teknologiske utviklingen? Med slike muligheter skulle man tro at mestparten av befolkningen ville spille musikk på hobbybasis og kunne kvintsirkelen i søvne, og at det i kulturdelen på landets største forum ville syde av tråder skrevet av folk som selv komponerte og spilte musikk, eller skrev litteratur i forskjellige former som man kunne dele med resten av verden uten å måtte ta turen innom et etablert forlag. Er det dette som er blitt resultatet ...?

Slik at det at folk har tilgang til å selv lære seg å spille et instrument uten å være avhengig av kostbare spilletimer er ikke synonymt med at de faktisk benytter seg av muligheten, liksom tilgang til et nettbrett på skolen ikke fører til digital kompetanse slik noen muligens trodde for 15 år siden, men lett underholdning på TikTok; folk flest velger minste motstands vei.

Og utviklingen pønken og Sex Pistols banet veien for ved å endre en hel musikkverden de etterfølgende 20 årene - den har uteblitt; musikken som komponeres idag er ikke kvalitetsmessig bedre eller teoretisk mer avansert enn sangene man laget i de fargerike 60-årene eller den klassiske musikkens tid; tiden man sparer ved å kunne spille inn musikken hjemme i stedet for å måtte dra til et platestudio, eller arbeide for en lokal greve eller adelsmann - hva brukes egentlig denne fritiden til ...?

Det spørs derfor om utviklingen i musikken ikke hadde hatt godt av en omstart.

Ønsker deg uansett en riktig fin helg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 22.55):

Kan også ta med denne YouTube-videoen med Billy Hume.

- Brian

https://www.youtube.com/watch?v=bhFCxgZl2x8

Anonymkode: 95678...a15

En av kommentarene under videoen:

Sitat

I grew up listening to R&B and soul music in the 70s.  There were a lot of very talented Black bands back then.  Not just singing groups.  Bands like Earth, Wind and Fire, WAR, Ohio Players, James Brown, Kool & The Gang etc etc etc.  They could really play their instruments.  Now when I hear modern R&B and rap, the total lack of musical-ness is shocking.  There's no real drummer, no guitar player, no keyboard player, no horns.  There's just a "producer" with a computer, samples and a MIDI keyboard laying down incredibly simple music patterns or samples with absolutely no complexity for the vocalist(s) to record over.  I'd be surprised if any young rap or R&B listener could name a single musician and his instrument.  I know that most people here will associate the word "music" with "rock" but I think that urban music really and truly has gotten worse.  Then again, I'm 65 and we old folks tend to hate new music.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ingen grunn til å beklage - setter stor pris på en interessant diskusjon, og håper at moderator kan være enig i at en debatt om musikk som helhet hører hjemme i denne tråden, da dette i aller høyeste grad også angår tangenter.

Selve pønk-stilen kan man nok betrakte som subkultur, men hjemmelagde tre-greps-sanger og "gjør det selv"-ideologien som punkmusikken stod for, fikk enorm betydning for alle som begynte å spille selv som følge av inspirasjonen den skapte i motsetning til samtidens glatte disco - uten pønken, ingen Kjøtt og Raga Rockers, og heller ingen Nirvana eller grunge. Så å kalle dette en revolusjon tror jeg ikke er å ta for hardt i.

Du har rett i at det har liten hensikt å bekjempe progresjon da selve teknologien utvikler seg, men spørsmålet er om for eksempel kalkulatoren til syvende og sist er fremgang eller tilbakeskritt. I og for seg er den et nyttig verktøy som kan brukes på fornuftige måter, men etter at man fra politisk hold fant ut at man like gjerne kunne slippe kalkulatoren fri i klasserommene på skolen, har den erstattet den tradisjonelle hoderegningen slik at folk som har fullført videregående ikke klarer å regne ut elementære mattestykker uten teknologisk hjelp; mattestykker som ville vært barnemat for en 7-8-åring før i tiden.

Det samme kan man si om Internett; i sin tid trodde man at folk ville bruke verktøyet til å ta til seg kunnskap ved å få tilgang til aviser fra hele verden og ta del i intellektuelle debatter; resultatet er et nett med Tik-Tok, porno, falske nyheter fra russiske trollfabrikker, og et eldorado for svindlere som kan sitte i land i Afrika og få overført penger fra godtroende eldre i Norge.

Så om teknologien går fremover, er det ikke synonymt med at menneskene er modne til dette; hadde man i morgen fjernet Tik-Tok og Google, for ikke å snakke om smarttelefonen, hadde det vært full krise for mange - som hadde følt seg like hjelpeløse som 3-åringer uten foreldrehjelp.

Hva musikk angår, har man idag teknologiske muligheter man bare kunne drømme om for 60 år tilbake, der man kan spille inn egne sanger i stua hjemme, uten å være henvist til et blytungt piano og spilletimer hos frøken Andersen, men kan nøye seg med et betydelig lettere digitalt instrument som man kan sette i kroken etter bruk, og i tillegg til å finne mengder av YouTube-undervisningsvideoer gratis, kan også de som ønsker dette med et par klikk finne notene til Beatles-sanger eller andre musikere som før kostet flesk i den analoge musikkforretningen, eller skritt-for-skritt-videoer som forklarer hvordan man spiller "Imagine" eller "Bohemian Rhapsody".

Greit nok - men hva er så konsekvensene av den teknologiske utviklingen? Med slike muligheter skulle man tro at mestparten av befolkningen ville spille musikk på hobbybasis og kunne kvintsirkelen i søvne, og at det i kulturdelen på landets største forum ville syde av tråder skrevet av folk som selv komponerte og spilte musikk, eller skrev litteratur i forskjellige former som man kunne dele med resten av verden uten å måtte ta turen innom et etablert forlag. Er det dette som er blitt resultatet ...?

Slik at det at folk har tilgang til å selv lære seg å spille et instrument uten å være avhengig av kostbare spilletimer er ikke synonymt med at de faktisk benytter seg av muligheten, liksom tilgang til et nettbrett på skolen ikke fører til digital kompetanse slik noen muligens trodde for 15 år siden, men lett underholdning på TikTok; folk flest velger minste motstands vei.

Og utviklingen pønken og Sex Pistols banet veien for ved å endre en hel musikkverden de etterfølgende 20 årene - den har uteblitt; musikken som komponeres idag er ikke kvalitetsmessig bedre eller teoretisk mer avansert enn sangene man laget i de fargerike 60-årene eller den klassiske musikkens tid; tiden man sparer ved å kunne spille inn musikken hjemme i stedet for å måtte dra til et platestudio, eller arbeide for en lokal greve eller adelsmann - hva brukes egentlig denne fritiden til ...?

Det spørs derfor om utviklingen i musikken ikke hadde hatt godt av en omstart.

Ønsker deg uansett en riktig fin helg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

God helg til deg også! 🙂

Punken oppstod vel som en videreutvikling av garage rock, der ideologien og subkulturen var i fokus? Det er helt klart at vi ikke hadde hatt de sjangrene som igjen uviklet seg fra punken dersom den ikke hadde kommet. Hvis man setter opp et flytkart over musikksjangre så vil det bli veldig tydelig hvordan forskjellige (og kombinasjoner av) sjangere bidrar til - og har bidratt til - å videreutvikle musikken. Man kan jo se på goth rock litt på samme måte som punk fordi det ligger en sterk subkultur og ideologi bak den sjangeren også. Kan jo nevne Spice Girls også da - for å tøye strikken litt - som en gruppe med en sterk ideologi og tematikk i det de drev med (og gudene vet hvor mange DE inspirerte). Jeg tror nok det vil sitte langt inne for den "eldre garde" å anerkjenne Spice Girls som revolusjonerende, selv om det kanskje vil være korrekt å gjøre så dersom man tenker på ideologi som grunnlag for musikalsk revolusjon.

Det finnes utrolig mange pionérer som har vært en stor inspirasjonskilde for veldig mange og slik vi har en tendens til å klassifisere musikk i forskjellige sjangre så oppstår det pionérer i musikk i dag også. Hva med tidligere eksempel som Brian Eno, Vangelis, Jarré, Kraftwerk, YMO, the Cure, the Prodigy, Venom, Dark Throne, Judas Priest, Motorhead, Black Sabbath - for å nevne noen? Alle pionérer (som også Sex Pistols anses å være). Sex Pistols var helt klart veldig relevante, men igjen så er det så mange eksempel på slike artister oppgjennom at det å forhellige punken som den viktigste sjangeren blir, for meg, å se litt snevert på det store bildet. Nå er jeg enig i at noen av de jeg nevnte over er inspirert av akkurat tidlig punk, men andre av de nevnte har absolutt ingen ting til felles med den bevegelsen, og har i mine øyne vært vel så viktige. Lurer på hvordan populærmusikken i dag hadde vært dersom Kraftwerk aldri ble til!

Det du sier at musikk i dag ikke er teoretisk, kompositorisk eller kvalitetsmessig mer avansert er jeg helt enig i. Men det på 60-tallet var heller ikke det i forhold til eldre musikk, fordi teorien bak musikken er den samme. Men poenget mitt er at det finnes mye musikk i dag som er på likt nivå.

Jeg er heller ikke uenlig i at det hadde vært kult med noe nytt, for det er spennende når det kommer nye idéer innenfor musikk, men det er veldig vanskelig å se for seg hva som skulle skje for at musikk skal bli noe helt nytt. Vi har jo tross alt (her i vesten iallefall) et ganske så labert utvalg av toner å velge i. Det finnes jo atonal musikk, forøvrig, som spiller på disharmonier, og det finnes musikk som bryter med begrepet "tone", som f.eks musikk utelukkende basert på støy (selv om trente ører av og til kan høre tonefrekvenser i støy). Men for de aller fleste er ikke dette hverken behagelig eller interessant å høre på.

Som avslutning vil jeg bare si at tilgjengelighet selvfølgelig ikke er noen garanti for interesse. Interesse er derimot et krav for at tilgjengelighet skal ha verdi. At alle i verden (eller på Norges største forum, for den saks skyld) ikke lager musikk selv er nok ene og alene basert på interesser (og muligheten til å velge noe annet å gjøre - noe som frister mer for dem), og ikke tilgjengelighet. Jeg skulle derimot ønske at de som velger å spille musikk, eller skape noe, eller danse til noe, eller hva det nå måtte være, ikke blir møtt med holdninger som "herregud, er det slik det har blitt nå til dags?" eller "dette er ikke kunst!".

[AnonymBruker]

Lurer sannelig på hva Sid Vicious ville ha sagt til dette.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Zenobia skrev (På 8.1.2025 den 16.27):

Lyttet nettopp til denne:

Den blir som en musikalsk meditasjon.

Var visst noe om at han først nektet å spille på klaveret, det var noe feil med det? Og så løste han det med å bruke mye lyse toner.

 

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 22.17):

Fortsatt strålende nytt år; går det bra med deg ...?

Takk for lenken, men det er ikke alle som har Spotify - så jeg legger ved hele konserten på YouTube nedenfor.

Er enig med deg i at dette nesten blir som meditasjon; én ting er å spille noe man har øvd inn og repetert utallige ganger; improvisasjon på dette nivået er i en annen divisjon. Det er også greit å huske på at de gamle mesterne fra den klassiske musikkens tid var glade i improvisasjon, og at notene de skrev i utgangspunktet bare var en veiledning til hvordan stykkene kunne spilles.

Når det gjelder Köln-konserten, står det mye på Wikipedia om dette; man klarte tydeligvis å stille opp feil flygel:

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Köln_Concert

En genial musiker som dessverre ikke er i stand til å spille lenger som følge av helseproblemer, men i motsetning til Keith Emerson, som tok livet sitt i 2016, håper jeg at han klarer å forsone seg med dette.

Ønsker deg ellers alt godt videre i det nye året.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

NRK har nå skrevet en interessant artikkel om nettopp denne konserten, og hvordan motgang kan utvikle seg til det stikk motsatte - for min egen del hadde jeg neppe begynt å spille tangenter igjen og skrevet denne tråden om jeg ikke hadde most hodet i en dørkarm:

https://www.nrk.no/kultur/xl/kolnkonserten-med-keith-jarrett-50-ar_-kvifor-er-den-verdas-mest-selde-pianoplate_-1.17206893

Sitat

Kölnkonserten er blitt ståande som eit perfekt døme på korleis hindringar og vanskar kan leie til unike prestasjonar. Kvelden som Keith ville avlyse, vart skriven inn i musikkhistoria.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Beklager at jeg ikke har fått svart på siste kommentar i den interessante debatten om musikk med @MusikkErLivet, men det har vært en smule kaos her i det siste; så jeg har dessverre ikke fått skrevet noe enda.

Her er uansett en liten YouTube-video om det som var før - og nå - Freddie Mercury skal visstnok ha sagt:

Sitat

We are in a golden age of music. There will be a time when technology becomes so advanced that we'll rely on it to make music rather than raw talent...and music will lose its soul.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Beklager at jeg ikke har fått svart på siste kommentar i den interessante debatten om musikk med @MusikkErLivet, men det har vært en smule kaos her i det siste; så jeg har dessverre ikke fått skrevet noe enda.

Anonymkode: 95678...a15

Ikke stress med det. Jeg har sagt det jeg ville si. Det er kanskje like greit å være enig i at man er uenig og la det være med det. 🙂

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (På 28.1.2025 den 12.12):

Ikke stress med det. Jeg har sagt det jeg ville si. Det er kanskje like greit å være enig i at man er uenig og la det være med det. 🙂

Ja, men selv om vi er uenige i om hvorvidt ting var bedre før, er det alltid interessant å kunne diskutere med noen som vet like mye om musikk som du, og det var noe tankevekkende du nevnte i den andre kommentaren din som jeg ville svare på - beklager at jeg ikke har fått gjort det tidligere, men det spørs om ikke Beethoven ville være enig i at det er enklere å komponere en ny symfoni enn å måtte forholde seg til alt hva Linux måtte ha å by på; er simpelthen nødt til å lage en ny Live-distro fra bunnen av etter at den gamle Python-versjonen ikke lenger støttes slik at jeg ikke får lastet ned ting fra YouTube.

MusikkErLivet skrev (På 24.1.2025 den 17.34):

Jeg er heller ikke uenlig i at det hadde vært kult med noe nytt, for det er spennende når det kommer nye idéer innenfor musikk, men det er veldig vanskelig å se for seg hva som skulle skje for at musikk skal bli noe helt nytt. Vi har jo tross alt (her i vesten iallefall) et ganske så labert utvalg av toner å velge i. Det finnes jo atonal musikk, forøvrig, som spiller på disharmonier, og det finnes musikk som bryter med begrepet "tone", som f.eks musikk utelukkende basert på støy (selv om trente ører av og til kan høre tonefrekvenser i støy). Men for de aller fleste er ikke dette hverken behagelig eller interessant å høre på.

Som avslutning vil jeg bare si at tilgjengelighet selvfølgelig ikke er noen garanti for interesse. Interesse er derimot et krav for at tilgjengelighet skal ha verdi. At alle i verden (eller på Norges største forum, for den saks skyld) ikke lager musikk selv er nok ene og alene basert på interesser (og muligheten til å velge noe annet å gjøre - noe som frister mer for dem), og ikke tilgjengelighet. Jeg skulle derimot ønske at de som velger å spille musikk, eller skape noe, eller danse til noe, eller hva det nå måtte være, ikke blir møtt med holdninger som "herregud, er det slik det har blitt nå til dags?" eller "dette er ikke kunst!".

Musikk har eksistert side om side med menneskehetens eksistens, og det er bare i en relativ kort tidsperiode at man kan kunnet høre ferdig innspilt musikk "på boks"; før fonografens, LP-enes, CD-enes og Spotifys tid var musikk noe man enten spilte selv, eller kunne lytte til i form av en levende, gjerne mer eller mindre improvisert fremføring.

Og på samme vis som folk foretrekker å snakke eller lytte til andres ord enda de samme ordene har blitt sagt et utall ganger før, har også den levende musikken et menneskelig aspekt ingen innspilling kan erstatte; det er derfor man fortsatt går på konserter til tross for at man lydmessig får et bedre resultat på en plate; uansett hvor god eller genial platen enn er, er den bare et ferdig konservert produkt - der konserten er en opplevelse i seg selv, og kan bli noe man minnes i mange år etterpå. Köln-konserten med Keith Jarrett er et eksempel på improvisasjonens kraft i musikken, og hvordan man med ett kan skape noe nytt i løpet av en time.

Selv har jeg store mengder med Beatles-bootleg i tillegg til alt de offisielt ga ut; jeg kan se både John Lennon og andre kjente artister på skjermen, men ingenting av dette kan måle seg med den ekte opplevelsen av å være til stede på de aller siste Beatles-konserten, slik en tidligere bibliotekar i musikkavdelingen på Deichman var, og det var en sann glede å høre ham fortelle om dette; han var der. Det samme gjelder Woodstock i 1969 eller Sex Pistols på Pingvin Club i Oslo i 1977; dette er ting man fortsatt snakker om et halvt hundre år senere.

Så der innspillingen begrenser seg til lyden man kan kan høre, er den levende, spontane musikken en uttrykksmåte for mennesket som individ, og her tror jeg det knapt finnes grenser for hva nytt man kan tilføre.

Om 500 eller 1000 år kan det hende at den verden vi kjenner har vært gjennom en atomkrig, og liksom sivilisasjoner har gått under før, er det ingen grunn til at det vi ser rundt oss, skal være evig - tvert imot er de digitale sporene man setter etter seg idag, uendelig langt mer sårbare for forvitring enn fortidens runer eller pyramider, og det vil komme en dag da ingen lenger vet hvem Beatles var.

Men musikk vil fortsatt eksistere i en eller annen form, og tar noen frem gitaren - eller hva man måtte spille på i fremtiden - og spiller en sang, vil det fortsatt være folk som vil høre på dette og sette pris på øyeblikket der man opplever noe her og nå; et unikt øyeblikk som aldri, aldri vil komme tilbake igjen.

I dette perspektivet tror jeg musikkens fremtid ligger; nå som kunstig intelligens har kommet på banen, vil det nok etter hvert komme musikk som kan utkonkurrere det meste av den nye, lette musikken som lages idag akkurat som grafikerne har fått hard konkurranse av teknologien, og i en fremtid der man knapt kan høre forskjell på en robot og noe et menneske har laget, vil den analoge konserten få en ny dimensjon som en garantist for ekte vare; musikken som menneskelig håndverk og uttrykksform vil neppe gå av moten - det ser man i de spontane situasjonene som oppstår der det står et piano plassert på et offentlig sted.

Fortsatt flott kveld.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Enkelte typer butikker er mindre utsatt for lommetyveri enn andre; antar at både forhandlere av gravsteiner til kirkegårder og pianobutikker er blant disse.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

NRK har en dokumentar om Subharchorden; Øst-Tysklands futuristiske bidrag til musikkhistorien:

https://tv.nrk.no/serie/hovedscenen-tv/sesong/2022/episode/MKMU62021022

Der og da ønsket sikkert mange å bli kvitt både Berlinmuren og resten av DDR i 1989, men sett i ettertid er det synd at man demonterte systemet så raskt uten å i det hele tatt vurdere nytteverdien i enkelte ting, som evigværende lyspærer - fra et miljømessig synspunkt må solide produkter som ikke går i stykker være en drømmeløsning. Men dessverre passet ikke denne tankegangen i mønsteret der forbrukeren hele tiden skal bli tvunget til å kjøpe nye ting; såkalt "planlagt levetid", slik at de evigværende lyspærene ble sett på som en trussel mot lyspæreindustrien:

https://www.dagsavisen.no/debatt/2019/04/25/da-osttyskerne-sa-lyset/

Idag, når man snakker om miljøvern og gjenbruk, kan man ironisk nok si at Øst-Tyskland på dette feltet var forut sin tid, og produsenter av musikkinstrumenter har innsett nytteverdien i å selge kvalitet fremfor kvantitet; Yamaha-synthen min er nå ni år gammel, og fungerer fortsatt. Det samme kan man si om Gibson-gitaren produsert i 1978.

Skal ikke uttale meg om subharchordens levetid eller tekniske egenskaper da jeg ikke kjenner til dette - instrumentet på bildet nedenfor kan man uansett finne på Teknisk Museum i Oslo, men prøvespilling er neppe aktuelt.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Idag er det 14. februar, og dette er blitt en dag jeg forbinder med en tragisk ulykke der hele bandet Viola Beach og manageren deres dagen før omkom ved å i full fart kjøre inn i en åpen bro i Sverige; fire gutter som hadde livet foran seg, og sikkert var håpefulle på deres første utenlandsturné.

Så tok livet brått og uventet slutt; husker jeg fulgte denne tråden den gang:

Brittiska Popgruppen Viola Beach omkommer i Sverige - fem döda (2016-02-13)

https://www.flashback.org/t2686238

Så selv om de ikke spilte tangenter, håper jeg at jeg kan si noen ord om dem i denne tråden da dette gjorde inntrykk på meg i et dystert år; 2016 begynte med at David Bowie gikk bort, måneden etter skjedde Viola Beach-ulykken, da sommeren kom tok en av dem jeg hadde gått på skole med, livet sitt, og i oktober døde en venninne som hadde blitt voldtatt som barn; hun elsket å spille piano og lærte dette ved hjelp av YouTube.

Det var forresten det at jeg ville lage en sang til henne som var grunnen til at jeg begynte å spille tangenter igjen; når man betrakter livet i perspektiv, får man også et annet syn på musikken - det handler ikke om å bli først eller best; i en fjern fremtid vil alt det folk streber etter, likevel bli glemt, og sporene etter oss viskes ut i takt med tidens og århundrenes uunngåelige gang.

Her er Viola Beach i 2015; ingen av dem kunne forestille seg hva fremtiden ville bringe.

R. I. P.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

NRK har også en dokumentar om musikk i historisk perspektiv:

Musikk under Hakekorset

Hvorfor var klassisk musikk så viktig for Hitler og Goebbels? Musikk ble brukt som propaganda, men den reddet også liv.

https://tv.nrk.no/serie/hovedscenen-tv/sesong/2024/episode/MKMU54010424

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

I en ikonisk scene i slutten av filmen "Pianisten" møter den forkomne Szpilman en tysk soldat og spiller for ham; denne soldaten var katolikk og hjalp også andre; han het Wilm Hosenfeld og døde i sovjetisk fangenskap i 1952:

https://en.wikipedia.org/wiki/Wilm_Hosenfeld

Sitat

Beginning in August 1944, the pianist Władysław Szpilman was hiding out in an abandoned building at Aleja Niepodległości Street 223. In November, he was discovered there by Hosenfeld. To Szpilman's surprise, the officer did not arrest or kill him; after discovering that the emaciated Szpilman was a pianist, Hosenfeld asked him to play something on the piano that was on the ground floor. Szpilman played Chopin's Nocturne No. 20 in C♯ minor.^[7] After that, the officer brought him bread and jam on numerous occasions. He also offered Szpilman one of his coats to keep warm in the freezing temperatures.

Man lærer alltid noe nytt.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Kloke ord fra Jazer Lee.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15