Tråden for oss som spiller tangenter

[MusikkErLivet]

Jeg er enig i det du sier om at det var vanskeligere og mer kronglete å spille inn musikk før. Det er nok derfor man også ser at antallet som lager musikk digitalt går opp, men det å anta at alle som driver med musikk digitalt bruker AI (eller tonale hjelpemidler) for å utvikle musikk for dem er en litt snever tankegang, selv om det nok stemmer at noen gjør dette. Mange kopierte jo andre artister rimelig heftig før også, fordi de ikke kunne teorien bak musikken. Litt av poenget mitt var også at artikkelen til NRK ganske brutalt skiller på det å satse på musikk og det å kunne spille et instrument. Og når jeg editerte etter å ha lest det med liten skrift i artikkelen, så viser det seg jo at grunnlaget (spørsmålet som ble stilt) for statistikken endret seg, så det er ikke lenger et grunnlag for sammenlikning.

 

Det jeg gjorde feil var at jeg tenkte den delen av statistikken som siden 2021 er "spiller instrument" var representativt for de tidligere markant høyere tallene som var "kan spille instrument", det er derfor jeg synes tallene virket for høye, og det var derfor jeg etterlyste mer informasjon i definisjonen av å kunne spille et instrument. Det stemmer jo som du sier at stueorgel (som det så fint ble kalt) ikke var uvanlig her i Norge, men igjen så er det stor forskjell på å kunne spille på de og å aktivt gjøre det. 

 

Det NRK (og du, forsåvidt) gjorde feil var at de brukte tallene motsatt, altså å prøve å påvise at færre satser på musikk (eller spiller instrument på et høyere nivå), selv om dette da i etterkant viser seg å, mest sannsynligvis, være feil. Videre begrunner de dette med at ungdommen nå ikke tåler motgang. Jeg synes å gjøre sånt er veldig urettferdig. Resultatene på følgende statistikk viser kanskje et motsatt bilde.

Database for statistikk om høyere utdanning

 

Det er nok forskjeller innad i kommunene og dems økonomiske problemer med i bildet om kulturtilbud til ungdom, for jeg opplevde at dersom man ønsket det på ungdomskolen behøvde man ikke en gang utstyr selv for å ha muligheten til å spille. Og det var flere runder med kulturpolitikk inn i bildet her i byen om hvor mange øvingslokaler og tilbud som forsvant, og som senere ble erstattet med fraktkontainere som øvingsrom, der man måtte stå på lang venteliste og ta med instrument og utstyr selv. Jeg synes fortsatt det er viktig å tilrettelegge slik at barn og unge kan prøve seg frem og finne sin retning (og jeg håper inderlig dette er noe som gjøres), for det blir for drøyt å forvente at de selv skal bruke penger på dette i en verden som overøser dem med muligheter for å bruke pengene sine på noe annet, og i etterkant dømme dem for de valgene de gjør.

[AnonymBruker]

Så litt musikkhistorie fra en mer analog og genuin tid; har nylig blitt kjent med bloggen til Yan Friis, og er imponert over alt han har å by på; tekstene er både friske, selvironiske og ikke minst lærerike der de tar for seg år for år. Her er for eksempel omtalen av året 1980 med intervju med Leonard Cohen, Frank Zappa og The Young Lords:

https://www.yanfriis.no/blogg/1980

Og her er plateomtalene hans fra dette året, med anmeldelser av de rykende ferske platene til legender som Pretenders, Elvis Costello, Ramones, Genesis, Stiff Little Fingers, The Cure, Lou Reed, Paul McCartney, Bob Marley, Rolling Stones, Bob Dylan, Queen, David Bowie, Bruce Springsteen, The Clash, The Police, U2, Neil Young, ABBA og John Lennon, bare for å nevne noen - herlighet, for en tid dette var:

https://www.yanfriis.no/blogg/1980-plateomtalene

Kort sagt et skattkammer av en blogg som anbefales på det varmeste for alle som er interessert i musikk, og forstår verdien av å kjenne til historien slik den så ut der og da.

https://www.yanfriis.no/blogg

Dette er kultur.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Man skal ikke utelukke at "Bæ bæ, lille lam" kunne blitt en stor slager her.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

The Beatles' siste låt - "Now And Then"; en hyllest til John og George, en gave til The Beatlesfans, et teknologisk fremskritt eller en umoralsk "moneygrab"? Det er ikke opp til meg å bedømme, jeg synes dog videoen som viser hvordan dette var mulig er interessant.

På The Beatles' YouTubekanal ligger videoen som viser hvordan teknologi som feks AI, auto-tune/pitchkorrigering og tempo-justeringer (BPM justeringer) gjorde det mulig å ta en fin demoversjon av John Lennon's pianolåt fra 70-tallet, George's gitarinnspillinger på samme låt fra 90-tallet til å fullføre låten i 2022/2023.

Prosessen startet i '95, men det var ikke mulig for produsentene å separere vokalen til John fra pianoet, så prosjektet ble skringlagt etter at enkelte instrumenter var spilt inn oppå demoversjonen. I 2022 kom derimot gjennombruddet, når kunstig intelligens (AI) kom på banen og gjorde det som før var umulig mulig. De klarte å separere vokalen fra pianospillingen (med hjelp fra filmregissøren Peter Jackson!), og med pitch correction (autotune), beat correction (BPM/tempo justeringer), equalizere (frekvensjustering) og kompressorer (volum/dynamikk-kontroll) kunne de ta Lennon's vokal og endelig ferdigstille låten, til overveldende jubel fra både fans og deler av musikkindustrien.

The Beatles' vant "GRAMMY for Best Rock Performance" for låten sin, som jevnt over anses som en hyllest, tributt og et verdig farvel til et av historiens viktigste band.

Ikke alle var like begeistret, som Mark Richardson skrev for Pitchfork:" “Now and Then” is pretty much impossible to imagine as an actual Beatles song, and it seems especially far from what might have been Lennon’s original intention. And yet, it’s enjoyable just the same."

GRAMMY awards har strenge regler for AI og musikk, men MacCartney sier selv "We've all played on it, so it is a genuine Beatle recording." i YouTube-dokumentaren om låten.

John Lennon og George Harrison ble pga. reglementet til Grammy ikke kredittert for verket, dessverre.

Beatlesbible skriver: "On 20 and 21 March 1995 the three surviving former Beatles began constructing a backing track to be added to Lennon’s demo of ‘Now And Then’. However, during the second day work on the song ended. According to McCartney, George Harrison “didn’t want to do it,” possibly because the song needed to be extensively rewritten before it could be released. Another factor was a humming sound on Lennon’s demo which proved hard to mask."

Ringo Starr selv sier bl.a dette i et intervju med musicweek:

“I’d love to win a Grammy. That’s the business I’m in – and the track is good. The last track ever by the boys.".

Videre sier han: "We tried it in the ’90s when we got Free As A Bird out, but we didn’t take much interest because it didn’t sound like John, and George got a bit fed up, he didn’t want to do a third one and so we just put it to bed, but now they’ve got better equipment. They lifted John’s voice off a cassette, for God’s sake – off a cassette! And it was like John was suddenly in town.

He (Paul M.) said, ‘You know that track we did? Well, I’ll put it together. Are you going to play drums on it? I said, ‘Sure, send the files over.’ That’s how we do it now – and I put the drums on and sang on the chorus. He (Paul M.) did a great job. He put the strings on and the lead guitar that gave the track its emotion. It worked out really great and let’s hope for a Grammy. We’ll see; a lot of people are up for Grammys.”

Etter prisutdelingen, som hverken Paul eller Ringo deltok på, skrev Ringo på X/Twitter "Wow, another Grammy. Well, done everybody. I send you peace and love. That’s right the beat goes on. thanks, peace and love Ringo."

Paul MacCartney har, etter det jeg kan se, vært stille etter utdelingen.

Medium har gjennomgått en dypere analyse av begge versjonene (den originale demoversjonen, og den ferdigstilte låten). Her er noe av det de sier:

"One problem here is that the B2 melody is beyond Lennon’s vocal range, so he strains to reach the top notes, which he delivers in a quavering off-pitch falsetto. Another is that he hadn’t yet finished the lyric and had to resort to scatting the last line of the bridge as a substitute for the missing words."

"But advance publicity for the new record emphasised that it was able to take advantage of the developments in technology since 1995. McCartney even referred, rather misleadingly as it turned out, to the use of AI. On that basis it should have been possible to fix these flaws in Lennon’s vocal. So I was looking forward to hearing McCartney’s solution to the bridge issue."

"Unfortunately McCartney decided to solve the problem, as in 1994-5, by stripping the bridge out entirely. So the distinctive A-A-B1-B2-C sequence is reduced to A-A-C, simplifying the harmonic structure of the piece and rendering it rather plodding and predictable. Also, having junked a third of Lennon’s composition, McCartney was left with insufficient material for a full-length recording, and had to pad it out with an instrumental break (in which an allusion to its chord progression is all that remains of the rejected bridge)."

...

"In the accompanying promotional video McCartney says that he imagined asking Lennon about the plan to finish the song and was convinced it would have received his enthusiastic approval. But it is difficult to see how Lennon could have endorsed this butchery of his work."

Artikkelen linker videre til Internet Archive, hvor man tidligere kunne høre demoversjonen til John Lennon. Den er nå fjernet fra arkivet, ihvertfall fra sin opprinnelige plassering.

 

At suksess, penger og berømmelse har preget artister og musikkindustrien oppgjennom årene er ikke et ukjent fenomen. Kanskje fans og media som forguder artister og definerer det de gjør som "tidenes kunstverk!" bidrar til de store artistenes ego? Ikke vet jeg. Det er uansett, i mine øyne, store moralske spørsmål rundt denne utgivelsen med tanke på hvem som får (eller tar?) kreditten for verket. Men at det var mulig å gjennomføre er teknologisk sett meget imponerende, og mulighetene ga mange Beatlesfans enorm glede! Når de to gjenlevende medlemmene av den verdenskjente gruppen på kynisk vis bruker AI, autotune, beat correction med mer for å tilegne seg enda mer penger og berømmelse for verk de selv ikke har komponert, så viser det at det ikke bare er nyere artister som "jukser" med musikken, men at det har pågått lenge.

Og det har det virkelig, på godt og vondt, gjort. Fra manipulasjoner av innspillinger på tape hvor man justerte opp eller ned hastighet på avspillingene av tapene for å oppnå ønsket effekt og lydbilde (eller til og med pitch- og tempo-korrigering av enkeltspor!), eller oppklipte tapes for å repetere deler av musikk (for å f.eks unngå å spille inn deler på nytt), overdubbing, reversering av tapes for å skape effekter, tape echo-effekten samt phaser- og flanger-effekt med mer. Disse analoge praksisene la til rette for at den digitale praksisen kunne følge etter, og bruke de samme kreative virkemidlene for å skape musikk. Nå er teknologien på vei til å ta et nytt steg innen musikk, der genuine The Beatles leder an med bruk av AI, slik de har ledet an deler av musikkverdenen tidligere.

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (1 time siden):

The Beatles' siste låt - "Now And Then"; en hyllest til John og George, en gave til The Beatlesfans, et teknologisk fremskritt eller en umoralsk "moneygrab"? Det er ikke opp til meg å bedømme, jeg synes dog videoen som viser hvordan dette var mulig er interessant.

På The Beatles' YouTubekanal ligger videoen som viser hvordan teknologi som feks AI, auto-tune/pitchkorrigering og tempo-justeringer (BPM justeringer) gjorde det mulig å ta en fin demoversjon av John Lennon's pianolåt fra 70-tallet, George's gitarinnspillinger på samme låt fra 90-tallet til å fullføre låten i 2022/2023.

Prosessen startet i '95, men det var ikke mulig for produsentene å separere vokalen til John fra pianoet, så prosjektet ble skringlagt etter at enkelte instrumenter var spilt inn oppå demoversjonen. I 2022 kom derimot gjennombruddet, når kunstig intelligens (AI) kom på banen og gjorde det som før var umulig mulig. De klarte å separere vokalen fra pianospillingen (med hjelp fra filmregissøren Peter Jackson!), og med pitch correction (autotune), beat correction (BPM/tempo justeringer), equalizere (frekvensjustering) og kompressorer (volum/dynamikk-kontroll) kunne de ta Lennon's vokal og endelig ferdigstille låten, til overveldende jubel fra både fans og deler av musikkindustrien.

The Beatles' vant "GRAMMY for Best Rock Performance" for låten sin, som jevnt over anses som en hyllest, tributt og et verdig farvel til et av historiens viktigste band.

Ikke alle var like begeistret, som Mark Richardson skrev for Pitchfork:" “Now and Then” is pretty much impossible to imagine as an actual Beatles song, and it seems especially far from what might have been Lennon’s original intention. And yet, it’s enjoyable just the same."

GRAMMY awards har strenge regler for AI og musikk, men MacCartney sier selv "We've all played on it, so it is a genuine Beatle recording." i YouTube-dokumentaren om låten.

John Lennon og George Harrison ble pga. reglementet til Grammy ikke kredittert for verket, dessverre.

Beatlesbible skriver: "On 20 and 21 March 1995 the three surviving former Beatles began constructing a backing track to be added to Lennon’s demo of ‘Now And Then’. However, during the second day work on the song ended. According to McCartney, George Harrison “didn’t want to do it,” possibly because the song needed to be extensively rewritten before it could be released. Another factor was a humming sound on Lennon’s demo which proved hard to mask."

Ringo Starr selv sier bl.a dette i et intervju med musicweek:

“I’d love to win a Grammy. That’s the business I’m in – and the track is good. The last track ever by the boys.".

Videre sier han: "We tried it in the ’90s when we got Free As A Bird out, but we didn’t take much interest because it didn’t sound like John, and George got a bit fed up, he didn’t want to do a third one and so we just put it to bed, but now they’ve got better equipment. They lifted John’s voice off a cassette, for God’s sake – off a cassette! And it was like John was suddenly in town.

He (Paul M.) said, ‘You know that track we did? Well, I’ll put it together. Are you going to play drums on it? I said, ‘Sure, send the files over.’ That’s how we do it now – and I put the drums on and sang on the chorus. He (Paul M.) did a great job. He put the strings on and the lead guitar that gave the track its emotion. It worked out really great and let’s hope for a Grammy. We’ll see; a lot of people are up for Grammys.”

Etter prisutdelingen, som hverken Paul eller Ringo deltok på, skrev Ringo på X/Twitter "Wow, another Grammy. Well, done everybody. I send you peace and love. That’s right the beat goes on. thanks, peace and love Ringo."

Paul MacCartney har, etter det jeg kan se, vært stille etter utdelingen.

Medium har gjennomgått en dypere analyse av begge versjonene (den originale demoversjonen, og den ferdigstilte låten). Her er noe av det de sier:

"One problem here is that the B2 melody is beyond Lennon’s vocal range, so he strains to reach the top notes, which he delivers in a quavering off-pitch falsetto. Another is that he hadn’t yet finished the lyric and had to resort to scatting the last line of the bridge as a substitute for the missing words."

"But advance publicity for the new record emphasised that it was able to take advantage of the developments in technology since 1995. McCartney even referred, rather misleadingly as it turned out, to the use of AI. On that basis it should have been possible to fix these flaws in Lennon’s vocal. So I was looking forward to hearing McCartney’s solution to the bridge issue."

"Unfortunately McCartney decided to solve the problem, as in 1994-5, by stripping the bridge out entirely. So the distinctive A-A-B1-B2-C sequence is reduced to A-A-C, simplifying the harmonic structure of the piece and rendering it rather plodding and predictable. Also, having junked a third of Lennon’s composition, McCartney was left with insufficient material for a full-length recording, and had to pad it out with an instrumental break (in which an allusion to its chord progression is all that remains of the rejected bridge)."

...

"In the accompanying promotional video McCartney says that he imagined asking Lennon about the plan to finish the song and was convinced it would have received his enthusiastic approval. But it is difficult to see how Lennon could have endorsed this butchery of his work."

Artikkelen linker videre til Internet Archive, hvor man tidligere kunne høre demoversjonen til John Lennon. Den er nå fjernet fra arkivet, ihvertfall fra sin opprinnelige plassering.

 

At suksess, penger og berømmelse har preget artister og musikkindustrien oppgjennom årene er ikke et ukjent fenomen. Kanskje fans og media som forguder artister og definerer det de gjør som "tidenes kunstverk!" bidrar til de store artistenes ego? Ikke vet jeg. Det er uansett, i mine øyne, store moralske spørsmål rundt denne utgivelsen med tanke på hvem som får (eller tar?) kreditten for verket. Men at det var mulig å gjennomføre er teknologisk sett meget imponerende, og mulighetene ga mange Beatlesfans enorm glede! Når de to gjenlevende medlemmene av den verdenskjente gruppen på kynisk vis bruker AI, autotune, beat correction med mer for å tilegne seg enda mer penger og berømmelse for verk de selv ikke har komponert, så viser det at det ikke bare er nyere artister som "jukser" med musikken, men at det har pågått lenge.

Og det har det virkelig, på godt og vondt, gjort. Fra manipulasjoner av innspillinger på tape hvor man justerte opp eller ned hastighet på avspillingene av tapene for å oppnå ønsket effekt og lydbilde (eller til og med pitch- og tempo-korrigering av enkeltspor!), eller oppklipte tapes for å repetere deler av musikk (for å f.eks unngå å spille inn deler på nytt), overdubbing, reversering av tapes for å skape effekter, tape echo-effekten samt phaser- og flanger-effekt med mer. Disse analoge praksisene la til rette for at den digitale praksisen kunne følge etter, og bruke de samme kreative virkemidlene for å skape musikk. Nå er teknologien på vei til å ta et nytt steg innen musikk, der genuine The Beatles leder an med bruk av AI, slik de har ledet an deler av musikkverdenen tidligere.

Mange takk for lange og velskrevne kommentarer - skal svare deg på den du skrev igår senere, men håper det er i orden at jeg tar Beatles-kommentaren først.

Synes det er ironisk at mens man idag er så opptatt av samtykke for de levende, virker det som om man mener at man kan tillate seg det meste i forhold til avdøde, og tar seg friheter man ikke har rett til ved å gå løs på gamle klassiskere og omskriver Astrid Lindgren eller Roald Dahl. Hva hun hypotetisk sett kunne ha ment idag, er i mine øyne helt uvesentlig; fakta er at Astrid Lindgren i bøkene sine skrev at Pippis far hadde et bestemt yrke uten å endre dette. Punktum.

Det samme gjelder John Lennon; hva han kunne ha gjort eller ment idag, er science fiction - mens han levde var Beatles oppløst, og han ga aldri sitt samtykke til å bli med i gruppen igjen. Punktum finale.

Så mens store deler av fansen syntes det var flott med en ny Beatles-utgivelse, kommenterte jeg dette slik i Beatles-tråden:

Problemet er at det som kjennetegnet Beatles, var at sangene de ga ut da de spilte sammen som gruppe, var preget av høy kvalitet, og en John Lennon i live ville aldri ha samtykket til at en demo av dette slaget hadde blitt gitt ut som ferdig sang før han hadde fått utviklet den videre.

Kort sagt - man burde ha spurt John og George, og hørt hva de mente om dette. Noe som jo ikke er mulig; derfor kunne man alternativt ha gjort John Lennons originale demo tilgjengelig, kanskje med restaurert lyd. Men etter min mening burde man ha latt gruppeprosjektet Beatles ligge i skuffen, respektert at to av medlemmene er døde, og innsett at alt har sin tid.

Riktignok laget ABBA en ny plate nylig, men for det første var materialet gjennomarbeidet, og for det andre var alle fire gruppemedlemmene sammen om prosjektet; det er ikke tilfelle her.

Hvis denne sangen skal være slutten på historien, er det etter min mening en trist slutt for en så stor gruppe som The Beatles.

Og videre i neste kommentar:

Det handler rett og slett om å vise respekt for avdøde kunstnere, og denne saken har enkelte likhetstrekk med sakene der man sensurerer og omskriver kjente forfattere for å få dette til å passe inn i en woke kontekst - menneskene som opprinnelig skrev dette, har aldri gitt sitt samtykke til at verkene deres skal endres.

Poenget er at John Lennon var en fri sjel som ikke var tilhenger av at andre tok beslutninger over hodet hans, og hans periode i Beatles tok slutt i 1970. Demoene til sangene han lagde, var derfor ment for prosjektet "John Lennon", og mens han levde ga han aldri sitt klare samtykke til å bli med i Beatles igjen - en beslutning man burde respektere, uansett hvor fint og nostalgisk det høres ut med "en ny Beatles-sang".

Så det man kunne ha gjort i 1995, var å utgi John Lennons originale demoer som "John Lennon", samtidig som man i tillegg kunne ha lagt ved de nye versjonene av Free as a Bird og Real Love også som et "John Lennon"-prosjekt (med hjelp av Paul, George og Ringo), og tatt dette med i Anthology-serien; teknisk sett ville det ha vært omtrent som å lage en ny remix. Men man prioriterte den kommersielle siden, og markedsførte alt som "The Beatles".

Noe tilsvarende kunne man gjøre med "Now and Then", og utgi dette som et "John Lennon"-verk, både med den originale demoen han i sin tid laget, og legge ved den nye versjonen der Paul og Ringo hjelper til (og man børster støv av Georges bidrag, selv om han ikke virket så begeistret ved å kalle sangen "fucking rubbish"). Da sitter man igjen med noe som gjenspeiler Lennons opprinnelige hensikt - en demo av en uferdig sang - og den nyere versjonen av dette.

En slik løsning ville gitt fanskaren nøyaktig de samme sangene og de originale demoene i tillegg, og man ville ha vist langt mer respekt for John Lennon enn ved å innlemme ham i The Beatles mange år etter hans død uten å først høre hva han mener om dette.

- - - - -

Hva teknologien angår, fremstod kunstig intelligens den gang som noe nytt og spennende, men idag ville jeg ha vendt tommelen ned; selv om jeg ikke er noen opphavsrettsentusiast, er heller ikke storstilt tyveri min stil, og kunstig intelligens er ikke bygget på luft; materialet dette er trent på, stammer fra andre som ikke har gitt sitt samtykke til bruk - man kunne kanskje si at kunstig intelligens er kulturhistoriens største tyveri.

Eksemplene du nevner med endret hastighet eller andre effekter blir noe helt annet; dette er en del av den kreative prosessen akkurat som en fotograf godt kan bearbeide råmaterialet i et bilde for å endre kontrasten eller fargebalansen; kunstig intelligens kan sammenlignes med at jeg brukte en sampling fra en Beatles-sang i noe jeg har laget selv uten å kreditere gruppen; prinspippet er det samme, bare at det er langt flere kilder det er snakk om. Ja, man kunne innvende at kunstnere til alle tider har videreført andres idéer og at rocken er bygget på blues og så videre, men det er stor forskjell på å la seg inspirere av noe, og direkte gjenbruke stoffet; ingen av dem som har latt seg inspirere av Munch har klippet i stykker maleriene hans, og limt utsnittet på eget verk.

Som jeg nevnte i kommentaren min i Beatles-tråden, var det ingen grunn til at man skulle markedsføre disse ufullførte John Lennon-idéene som et kollektivt Beatles-prosjekt - med mindre motivet var økonomisk vinning - og jeg tror alle gjenlevende medlemmer av gruppen har nok til salt på brødet, for å si det slik. I lys av dette blir motivet enda mer diffust; hvorfor tvinge John Lennon tilbake i en gruppe han hadde forlatt i 1970 - Anthology-utgivelsene i 1990-årene kunne utmerket stå på egne bein uten "nye" Beatles-sanger.

Eller anbefaler jeg bloggen til Yan Friis for en musikkinteressert som deg - den lenket jeg til i en tidligere kommentar på denne siden; det virker som om heller ikke han er så begeistret for Yoko Onos forhold til og gjenbruk av Lennons verk etter hans død.

Beklager at mitt syn på kunstig intelligens muligens virker en smule konservativt, men til tross for at teknologien er interessant i seg selv, tar man i mine øyne seg til rette i en grad man simpelthen ikke har rett til; hvor ble det av ønsket om samtykke fra de som skapte det opprinnelige materialet; samtykke som man i andre sammenhenger er så begeistret for ...?

Fortsatt riktig god helg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange takk for lange og velskrevne kommentarer - skal svare deg på den du skrev igår senere, men håper det er i orden at jeg tar Beatles-kommentaren først.

Synes det er ironisk at mens man idag er så opptatt av samtykke for de levende, virker det som om man mener at man kan tillate seg det meste i forhold til avdøde, og tar seg friheter man ikke har rett til ved å gå løs på gamle klassiskere og omskriver Astrid Lindgren eller Roald Dahl. Hva hun hypotetisk sett kunne ha ment idag, er i mine øyne helt uvesentlig; fakta er at Astrid Lindgren i bøkene sine skrev at Pippis far hadde et bestemt yrke uten å endre dette. Punktum.

Det samme gjelder John Lennon; hva han kunne ha gjort eller ment idag, er science fiction - mens han levde var Beatles oppløst, og han ga aldri sitt samtykke til å bli med i gruppen igjen. Punktum finale.

Så mens store deler av fansen syntes det var flott med en ny Beatles-utgivelse, kommenterte jeg dette slik i Beatles-tråden:

Problemet er at det som kjennetegnet Beatles, var at sangene de ga ut da de spilte sammen som gruppe, var preget av høy kvalitet, og en John Lennon i live ville aldri ha samtykket til at en demo av dette slaget hadde blitt gitt ut som ferdig sang før han hadde fått utviklet den videre.

Kort sagt - man burde ha spurt John og George, og hørt hva de mente om dette. Noe som jo ikke er mulig; derfor kunne man alternativt ha gjort John Lennons originale demo tilgjengelig, kanskje med restaurert lyd. Men etter min mening burde man ha latt gruppeprosjektet Beatles ligge i skuffen, respektert at to av medlemmene er døde, og innsett at alt har sin tid.

Riktignok laget ABBA en ny plate nylig, men for det første var materialet gjennomarbeidet, og for det andre var alle fire gruppemedlemmene sammen om prosjektet; det er ikke tilfelle her.

Hvis denne sangen skal være slutten på historien, er det etter min mening en trist slutt for en så stor gruppe som The Beatles.

Og videre i neste kommentar:

Det handler rett og slett om å vise respekt for avdøde kunstnere, og denne saken har enkelte likhetstrekk med sakene der man sensurerer og omskriver kjente forfattere for å få dette til å passe inn i en woke kontekst - menneskene som opprinnelig skrev dette, har aldri gitt sitt samtykke til at verkene deres skal endres.

Poenget er at John Lennon var en fri sjel som ikke var tilhenger av at andre tok beslutninger over hodet hans, og hans periode i Beatles tok slutt i 1970. Demoene til sangene han lagde, var derfor ment for prosjektet "John Lennon", og mens han levde ga han aldri sitt klare samtykke til å bli med i Beatles igjen - en beslutning man burde respektere, uansett hvor fint og nostalgisk det høres ut med "en ny Beatles-sang".

Så det man kunne ha gjort i 1995, var å utgi John Lennons originale demoer som "John Lennon", samtidig som man i tillegg kunne ha lagt ved de nye versjonene av Free as a Bird og Real Love også som et "John Lennon"-prosjekt (med hjelp av Paul, George og Ringo), og tatt dette med i Anthology-serien; teknisk sett ville det ha vært omtrent som å lage en ny remix. Men man prioriterte den kommersielle siden, og markedsførte alt som "The Beatles".

Noe tilsvarende kunne man gjøre med "Now and Then", og utgi dette som et "John Lennon"-verk, både med den originale demoen han i sin tid laget, og legge ved den nye versjonen der Paul og Ringo hjelper til (og man børster støv av Georges bidrag, selv om han ikke virket så begeistret ved å kalle sangen "fucking rubbish"). Da sitter man igjen med noe som gjenspeiler Lennons opprinnelige hensikt - en demo av en uferdig sang - og den nyere versjonen av dette.

En slik løsning ville gitt fanskaren nøyaktig de samme sangene og de originale demoene i tillegg, og man ville ha vist langt mer respekt for John Lennon enn ved å innlemme ham i The Beatles mange år etter hans død uten å først høre hva han mener om dette.

- - - - -

Hva teknologien angår, fremstod kunstig intelligens den gang som noe nytt og spennende, men idag ville jeg ha vendt tommelen ned; selv om jeg ikke er noen opphavsrettsentusiast, er heller ikke storstilt tyveri min stil, og kunstig intelligens er ikke bygget på luft; materialet dette er trent på, stammer fra andre som ikke har gitt sitt samtykke til bruk - man kunne kanskje si at kunstig intelligens er kulturhistoriens største tyveri.

Eksemplene du nevner med endret hastighet eller andre effekter blir noe helt annet; dette er en del av den kreative prosessen akkurat som en fotograf godt kan bearbeide råmaterialet i et bilde for å endre kontrasten eller fargebalansen; kunstig intelligens kan sammenlignes med at jeg brukte en sampling fra en Beatles-sang i noe jeg har laget selv uten å kreditere gruppen; prinspippet er det samme, bare at det er langt flere kilder det er snakk om. Ja, man kunne innvende at kunstnere til alle tider har videreført andres idéer og at rocken er bygget på blues og så videre, men det er stor forskjell på å la seg inspirere av noe, og direkte gjenbruke stoffet; ingen av dem som har latt seg inspirere av Munch har klippet i stykker maleriene hans, og limt utsnittet på eget verk.

Som jeg nevnte i kommentaren min i Beatles-tråden, var det ingen grunn til at man skulle markedsføre disse ufullførte John Lennon-idéene som et kollektivt Beatles-prosjekt - med mindre motivet var økonomisk vinning - og jeg tror alle gjenlevende medlemmer av gruppen har nok til salt på brødet, for å si det slik. I lys av dette blir motivet enda mer diffust; hvorfor tvinge John Lennon tilbake i en gruppe han hadde forlatt i 1970 - Anthology-utgivelsene i 1990-årene kunne utmerket stå på egne bein uten "nye" Beatles-sanger.

Eller anbefaler jeg bloggen til Yan Friis for en musikkinteressert som deg - den lenket jeg til i en tidligere kommentar på denne siden; det virker som om heller ikke han er så begeistret for Yoko Onos forhold til og gjenbruk av Lennons verk etter hans død.

Beklager at mitt syn på kunstig intelligens muligens virker en smule konservativt, men til tross for at teknologien er interessant i seg selv, tar man i mine øyne seg til rette i en grad man simpelthen ikke har rett til; hvor ble det av ønsket om samtykke fra de som skapte det opprinnelige materialet; samtykke som man i andre sammenhenger er så begeistret for ...?

Fortsatt riktig god helg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Godt å høre at du ikke forhelliger The Beatles i så stor grad at du mister oversikt over det som gjøres eller ble gjort (eller hvordan de to gjenlevende medlemmene er).

Når jeg snakket om akkurat klipping av tapes, så er det jo ikke for effekten sin del. Det ble brukt til f.eks å gjenta refrenget en gang til, endre på arrangement, redigere allerede innspilt materiale, eller å spille inn siste del av låten en gang til for så å bruke denne versjonen til slutt (som også i stor grad kan bidra til de tempoforandringene man synes er "organisk" med eldre musikk), fordi den versjonen hørtes bedre ut enn den forrige. Dette kalles tape splicing, og ble brukt i omfattende grad for å korrigere feil i innspillinger, som f.eks tempo eller tonale feil, der de kunne klippe og lime for å få ønsket resultat. Ikke helt ulikt det filmindustrien drev med i gamle tider. Det var jo ingen som klippet opp master-tape'ene, som var det endelige resultatet, men veien dit kunne bestå av stor modifikasjon og triksing, da også f.eks pitch korrigering, sampling (både tyveri og lovlig kreativ bruk) og tempojusteringer. Nå påstår jeg ikke at dette er tilfellet her, men basslinjen i Come Together er en typisk kandidat for splicing og looping. Tomorrow Never Knows er vel også kjent for sin bruk av denne teknikken.

Videre lesing om tape splicing og sampling The Beatles gjorde:
"(157). In the case of “Tomorrow Never Knows,” it’s a tale that would be incomplete without the use of tape manipulation. The Beatles were also solving practical issues by remixing and using tape clips from others, long before sampling became the essential and occasionally legally dubious core of hip-hop. Recordings borrowed from other songs would substitute for musicians who weren’t around, or sound effects that couldn’t be captured, while avoiding the practical issue of paying royalties for the clips. Emerick relates two such occasions to which he was a party. When an solo gap inadvertently left in “Yellow Submarine” was to be filled with a brass band, one for which there was no time or money to hire, a record of Sousa marches was copied to tape, which was then chopped up in segments thrown in the air and reassembled (122-23). So when “the band begins to play,” producer George Martin and team were presumably crossing fingers that the actual brass band being heard wouldn’t wind up recognizing their “performance”."

 

Hvis du ikke var klar over dette, så beklager jeg at jeg rister på synet ditt om eldre musikk og de teknikkene som ble brukt!

Dette er ting som alltid har foregått i musikkindustrien, og som kun i senere tid mer eller mindre har blitt tabu. Noen har sluppet unna med det, mens andre har måttet betale dyrt (Enigma, m.m.) og fått dårlig rykte på seg.

Og helt til slutt vil jeg si at det også er forskjell på hvordan AI brukes. Det du sikkert er mest opptatt av er jo generativ AI, som jeg er fullstendig enig ikke har noe for seg i musikk. Spørsmålet blir kanskje annerledes dersom man bruker AI til å hjelpe til med å f.eks analysere lydbilder, for å få en pekepinn på om det er for mye diskant eller bass dersom man er litt urutinert i dette feltet, eller om det er en jevn og fin miks som er klar til å publiseres. Dette er opp til alle og enhver å bedømme selvsagt, men det er mange bruksområder med AI vi nødvendigvis ikke tenker over.

Og som jeg har sagt tidligere så er det ikke noe stress med å svare, internett-forum bør ikke overstyre det dagligdagse liv. 🙂 

Jeg leste forøvrig litt på den bloggen tidligere, og det var mye bra der. Jeg er (selvsagt) ikke enig i alt han skriver og jeg leste mest omtalene av album jeg har forhold til foreløpig, men det er mye interessant der og jeg skal absolutt grave mer på den siden.

[AnonymBruker]

MusikkErLivet skrev (På 14.3.2025 den 13.56):

Jeg er enig i det du sier om at det var vanskeligere og mer kronglete å spille inn musikk før. Det er nok derfor man også ser at antallet som lager musikk digitalt går opp, men det å anta at alle som driver med musikk digitalt bruker AI (eller tonale hjelpemidler) for å utvikle musikk for dem er en litt snever tankegang, selv om det nok stemmer at noen gjør dette. Mange kopierte jo andre artister rimelig heftig før også, fordi de ikke kunne teorien bak musikken. Litt av poenget mitt var også at artikkelen til NRK ganske brutalt skiller på det å satse på musikk og det å kunne spille et instrument. Og når jeg editerte etter å ha lest det med liten skrift i artikkelen, så viser det seg jo at grunnlaget (spørsmålet som ble stilt) for statistikken endret seg, så det er ikke lenger et grunnlag for sammenlikning.

 

Det jeg gjorde feil var at jeg tenkte den delen av statistikken som siden 2021 er "spiller instrument" var representativt for de tidligere markant høyere tallene som var "kan spille instrument", det er derfor jeg synes tallene virket for høye, og det var derfor jeg etterlyste mer informasjon i definisjonen av å kunne spille et instrument. Det stemmer jo som du sier at stueorgel (som det så fint ble kalt) ikke var uvanlig her i Norge, men igjen så er det stor forskjell på å kunne spille på de og å aktivt gjøre det. 

 

Det NRK (og du, forsåvidt) gjorde feil var at de brukte tallene motsatt, altså å prøve å påvise at færre satser på musikk (eller spiller instrument på et høyere nivå), selv om dette da i etterkant viser seg å, mest sannsynligvis, være feil. Videre begrunner de dette med at ungdommen nå ikke tåler motgang. Jeg synes å gjøre sånt er veldig urettferdig. Resultatene på følgende statistikk viser kanskje et motsatt bilde.

Database for statistikk om høyere utdanning

 

Det er nok forskjeller innad i kommunene og dems økonomiske problemer med i bildet om kulturtilbud til ungdom, for jeg opplevde at dersom man ønsket det på ungdomskolen behøvde man ikke en gang utstyr selv for å ha muligheten til å spille. Og det var flere runder med kulturpolitikk inn i bildet her i byen om hvor mange øvingslokaler og tilbud som forsvant, og som senere ble erstattet med fraktkontainere som øvingsrom, der man måtte stå på lang venteliste og ta med instrument og utstyr selv. Jeg synes fortsatt det er viktig å tilrettelegge slik at barn og unge kan prøve seg frem og finne sin retning (og jeg håper inderlig dette er noe som gjøres), for det blir for drøyt å forvente at de selv skal bruke penger på dette i en verden som overøser dem med muligheter for å bruke pengene sine på noe annet, og i etterkant dømme dem for de valgene de gjør.

At NRK er politisk farget og ikke kan sies å være objektive i en rekke problemstillinger, burde være en kjent sak; det samme gjelder forholdet til det digitale; som du sier, er ikke spørsmålet til SSB det samme som før 2021, så hadde NRK vært klar over dette til å begynne med, hadde de antagelig ikke laget en artikkel der den opprinnelige tittelen var "Antall nordmenn som kan spille et instrument er halvert på ti år". Ser for øvrig at presiseringen på slutten av først ble lagt til etter at jeg skrev om dette her i forumet.

Men selv om de kanskje trakk litt forhastede slutninger i denne saken, lever vi i en tid der man til stadighet ser zombier med blikket festet på smarttelefonen, slik at det å fortelle folk at det faktisk også eksisterer et liv utenfor skjermen, ikke burde skade med tanke på statskanalens formål.

Og i det store og det hele har de helt rett i at folk har vanskeligere for å takle motgang i et samfunn der en behagelig tilværelse er målet enn i et samfunn der man lærer å bite tennene sammen og trosse hindringer uten å gi opp; vi er omgitt av behagelig, lett underholdning, og mange lar seg dessverre påvirke av dette ved å velge minste motstands vei, og ukritisk følge resten av flokken.

Tabellen vedrørende musikkutdanningen du viser til, gir lite mening når det tydeligvis har kommet til nye studieretninger som man ikke hadde før, og man ikke har tall på hvor mange som har strøket; det eneste den forteller, er hvor mange som har fullført. At tallet har økt, er flott, men statistikken forteller ikke hvorfor.

Ja, at politikere tenker kortsiktig og bruker sparekniven, er en annen sak, men når jeg tenker på fritidsklubbene jeg kjenner til i Oslo, burde det ikke være noe problem få plass til øvingslokaler der; både i Akersveien og på Vika har man en hel bygning til disposisjon, og Blitz-huset burde vel også kunne brukes. Fritidsklubben på Grønland ser ut til å bare ha en etasje, men stategisk plassert som den er rett under Vaterlandsbrua midt i sentrum av byens omsetning av illegale stoffer, har sikkert også den en funksjon.

Spørsmålet er likevel om interessen er der; at skolebarn idag foretrekker organiserte aktiviteter, noe som også gjelder fotball, skyldes ikke at de ikke har noen steder å spille; tvert imot - man har fått ballbinger som er egnet til formålet, og de fleste løkkene som var der tidligere, er fortsatt der, men de gror igjen, ubrukt. Interessene blant barn har endret seg fra fri utelek til et liv som slave foran skjermen, med langt større fokus på det ytre allerede i barneskolen, og aktiviteter lukket for dem som ikke kan betale.

MusikkErLivet skrev (På 16.3.2025 den 1.36):

Godt å høre at du ikke forhelliger The Beatles i så stor grad at du mister oversikt over det som gjøres eller ble gjort (eller hvordan de to gjenlevende medlemmene er).

Når jeg snakket om akkurat klipping av tapes, så er det jo ikke for effekten sin del. Det ble brukt til f.eks å gjenta refrenget en gang til, endre på arrangement, redigere allerede innspilt materiale, eller å spille inn siste del av låten en gang til for så å bruke denne versjonen til slutt (som også i stor grad kan bidra til de tempoforandringene man synes er "organisk" med eldre musikk), fordi den versjonen hørtes bedre ut enn den forrige. Dette kalles tape splicing, og ble brukt i omfattende grad for å korrigere feil i innspillinger, som f.eks tempo eller tonale feil, der de kunne klippe og lime for å få ønsket resultat. Ikke helt ulikt det filmindustrien drev med i gamle tider. Det var jo ingen som klippet opp master-tape'ene, som var det endelige resultatet, men veien dit kunne bestå av stor modifikasjon og triksing, da også f.eks pitch korrigering, sampling (både tyveri og lovlig kreativ bruk) og tempojusteringer. Nå påstår jeg ikke at dette er tilfellet her, men basslinjen i Come Together er en typisk kandidat for splicing og looping. Tomorrow Never Knows er vel også kjent for sin bruk av denne teknikken.

Videre lesing om tape splicing og sampling The Beatles gjorde:
"(157). In the case of “Tomorrow Never Knows,” it’s a tale that would be incomplete without the use of tape manipulation. The Beatles were also solving practical issues by remixing and using tape clips from others, long before sampling became the essential and occasionally legally dubious core of hip-hop. Recordings borrowed from other songs would substitute for musicians who weren’t around, or sound effects that couldn’t be captured, while avoiding the practical issue of paying royalties for the clips. Emerick relates two such occasions to which he was a party. When an solo gap inadvertently left in “Yellow Submarine” was to be filled with a brass band, one for which there was no time or money to hire, a record of Sousa marches was copied to tape, which was then chopped up in segments thrown in the air and reassembled (122-23). So when “the band begins to play,” producer George Martin and team were presumably crossing fingers that the actual brass band being heard wouldn’t wind up recognizing their “performance”."

 

Hvis du ikke var klar over dette, så beklager jeg at jeg rister på synet ditt om eldre musikk og de teknikkene som ble brukt!

Dette er ting som alltid har foregått i musikkindustrien, og som kun i senere tid mer eller mindre har blitt tabu. Noen har sluppet unna med det, mens andre har måttet betale dyrt (Enigma, m.m.) og fått dårlig rykte på seg.

Og helt til slutt vil jeg si at det også er forskjell på hvordan AI brukes. Det du sikkert er mest opptatt av er jo generativ AI, som jeg er fullstendig enig ikke har noe for seg i musikk. Spørsmålet blir kanskje annerledes dersom man bruker AI til å hjelpe til med å f.eks analysere lydbilder, for å få en pekepinn på om det er for mye diskant eller bass dersom man er litt urutinert i dette feltet, eller om det er en jevn og fin miks som er klar til å publiseres. Dette er opp til alle og enhver å bedømme selvsagt, men det er mange bruksområder med AI vi nødvendigvis ikke tenker over.

Og som jeg har sagt tidligere så er det ikke noe stress med å svare, internett-forum bør ikke overstyre det dagligdagse liv. 🙂 

Jeg leste forøvrig litt på den bloggen tidligere, og det var mye bra der. Jeg er (selvsagt) ikke enig i alt han skriver og jeg leste mest omtalene av album jeg har forhold til foreløpig, men det er mye interessant der og jeg skal absolutt grave mer på den siden.

Tilbake til musikken: Det er stor forskjell på Rakhmaninov spilt for hånd på et flygel, og en ferdig innpakket MIDI-fil man får avspilt ved å trykke på en knapp selv om resultatet høres likt ut. På samme måte er det stor forskjell på det George Martin gjorde i studio sammen med Beatles i 1960-årene og å trykke på noen knapper; det er forskjell på et håndverk der man skaper kunst, og en app på en iPhone.

Angående Yan Friis' blogg, er det morsomt å se hvor lite menneskets psyke endrer seg - når han skriver om reisen til Kina i 1981, fortsatt preget av Mao-epoken, skriver han:

Sitat

I Beijing gikk alle farveløst kledd, i grått, blått eller beige. Det var klær uten snitt, og mennesker uten smil.

Altså omtrent som å se utvalget av farger i en norsk klesbutikk anno 2025, eller å gå på gaten i Oslo idag.

Ha en fin kveld.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[MusikkErLivet]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At NRK er politisk farget og ikke kan sies å være objektive i en rekke problemstillinger, burde være en kjent sak; det samme gjelder forholdet til det digitale; som du sier, er ikke spørsmålet til SSB det samme som før 2021, så hadde NRK vært klar over dette til å begynne med, hadde de antagelig ikke laget en artikkel der den opprinnelige tittelen var "Antall nordmenn som kan spille et instrument er halvert på ti år". Ser for øvrig at presiseringen på slutten av først ble lagt til etter at jeg skrev om dette her i forumet.

Men selv om de kanskje trakk litt forhastede slutninger i denne saken, lever vi i en tid der man til stadighet ser zombier med blikket festet på smarttelefonen, slik at det å fortelle folk at det faktisk også eksisterer et liv utenfor skjermen, ikke burde skade med tanke på statskanalens formål.

Og i det store og det hele har de helt rett i at folk har vanskeligere for å takle motgang i et samfunn der en behagelig tilværelse er målet enn i et samfunn der man lærer å bite tennene sammen og trosse hindringer uten å gi opp; vi er omgitt av behagelig, lett underholdning, og mange lar seg dessverre påvirke av dette ved å velge minste motstands vei, og ukritisk følge resten av flokken.

Tabellen vedrørende musikkutdanningen du viser til, gir lite mening når det tydeligvis har kommet til nye studieretninger som man ikke hadde før, og man ikke har tall på hvor mange som har strøket; det eneste den forteller, er hvor mange som har fullført. At tallet har økt, er flott, men statistikken forteller ikke hvorfor.

Ja, at politikere tenker kortsiktig og bruker sparekniven, er en annen sak, men når jeg tenker på fritidsklubbene jeg kjenner til i Oslo, burde det ikke være noe problem få plass til øvingslokaler der; både i Akersveien og på Vika har man en hel bygning til disposisjon, og Blitz-huset burde vel også kunne brukes. Fritidsklubben på Grønland ser ut til å bare ha en etasje, men stategisk plassert som den er rett under Vaterlandsbrua midt i sentrum av byens omsetning av illegale stoffer, har sikkert også den en funksjon.

Spørsmålet er likevel om interessen er der; at skolebarn idag foretrekker organiserte aktiviteter, noe som også gjelder fotball, skyldes ikke at de ikke har noen steder å spille; tvert imot - man har fått ballbinger som er egnet til formålet, og de fleste løkkene som var der tidligere, er fortsatt der, men de gror igjen, ubrukt. Interessene blant barn har endret seg fra fri utelek til et liv som slave foran skjermen, med langt større fokus på det ytre allerede i barneskolen, og aktiviteter lukket for dem som ikke kan betale.

Tilbake til musikken: Det er stor forskjell på Rakhmaninov spilt for hånd på et flygel, og en ferdig innpakket MIDI-fil man får avspilt ved å trykke på en knapp selv om resultatet høres likt ut. På samme måte er det stor forskjell på det George Martin gjorde i studio sammen med Beatles i 1960-årene og å trykke på noen knapper; det er forskjell på et håndverk der man skaper kunst, og en app på en iPhone.

Angående Yan Friis' blogg, er det morsomt å se hvor lite menneskets psyke endrer seg - når han skriver om reisen til Kina i 1981, fortsatt preget av Mao-epoken, skriver han:

Altså omtrent som å se utvalget av farger i en norsk klesbutikk anno 2025, eller å gå på gaten i Oslo idag.

Ha en fin kveld.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Her jeg bor (meget sentralt i en stor by) ser jeg stadig at uteområder som ballbaner og parker blir brukt av både barn, ungdom og studenter. Barn leker til og med på skoleplassen i nærheten også, selv etter skoletid! Men hvis man kun går rundt og irriterer seg over zombiene man møter på gata, blir det kanskje vanskeligere å se noe annet enn frykt og avsky.

 

Og ang. musikk, hvis jeg ikke hadde visst selv hvor mye som ligger til rette for at konsertpianisten kan spille Rachmaninoff på flygel ville jeg nok kunne sagt at han bare "trykker på knapper", heldigvis er jeg ikke så trangsynt, for jeg vet bedre. Hvis de grusomme, tvilsomme og fæle digitale praksisene du rakker ned på plutselig blir kunst og kule fordi det er gjort analogt, og du deretter anser alt som ble gjort etter at digital musikk-innspilling og -produksjon tok over som å "trykke på knapper" så har du egentlig allerede bestemt deg for ikke engang å prøve å forstå, så da skal ikke jeg bruke tid på å forklare heller. Heldigvis lager Apple fortsatt iPhones slik at musikere og produsenter kan fortsette å lage musikk vi kan høre på!

 

You have to keep cracking yourself open or you become a parody of yourself. -Leonard Cohen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2025 den 22.22):

Akkurat som man kan få kjøpt fioliner og gitarer i barnestørrelse ...

https://sanmarinomusiccenter.com/how-to-size-your-child-for-piano-violin-or-guitar/

... lages det også mindre klaviaturer for piano, men dette er ikke standard, så man må vel åpne lommeboken:

https://www.worldpianonews.com/new-product/acoustic/hailun-pianos-and-ds-keyboards/

Ellers finner man flere diskusjoner om klaviaturer tilpasset mindre hender på Piano World:

https://forum.pianoworld.com/ubbthreads.php/topics/3197080/1.html

https://forum.pianoworld.com/ubbthreads.php/topics/3198035/small-pianos-for-small-children.html

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Mer om dette: Vet ikke hvor mye instrumentene med de utskiftbare klaviaturene koster; Hailun ser ikke ut til å være av det billigste slaget.

Men utskiftingen av tangentene gir inntrykk av å være en enkel sak; man simpelthen tar ut det ene klaviaturet, og setter inn det andre:

En spennende tankegang å bytte ut tangentene etter behov; likevel er jeg redd for at når prisen er såpass høy, skal det mye til før dette virkelig slår an - dagens klaviaturer har vært som de er siden 1800-tallet, og det er lett å glemme hvordan instrumentene så ut før i tiden; blant annet hadde Edvard Grieg et mindre piano tilpasset hendene hans.

Forskjellige klaviaturstørrelser, der de fire minste er tilpasset barn:

DS6.5 - oktavstørrelse: 16.51 cm

DS6.0 - oktavstørrelse: 15.24 cm

DS5.5 - oktavstørrelse: 14.06 cm

DS5.1 - oktavstørrelse: 12.98 cm

DS4.7 - oktavstørrelse: 11.98 cm

DS4.3 - oktavstørrelse: 11.06 cm

DS4.0 - oktavstørrelse: 10.21 cm

Kilde: The DS Standard Foundation

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2025 den 23.59):

Litt mer om neglelengde og piano - uten å fornærme noen håper jeg det er greit at man sier det rett ut at lange fingerneglner er totalt usexy i forhold til pianospill da dette står i veien for fingertuppenes direkte kontakt med tangentene; i teorien kan man spille med flate fingre som jenta på videoen over, men tror man må lete lenge etter en pianolærer som vil anbefale dette:

Finger Nails on the Piano: Why Shorter is Best

https://pianocentralstudios.com/blog/finger-nails-on-the-piano-why-shorter-is-best/

Can you play the piano with long fingernails? Of course you can.

But should you?

https://merribellmusic.com.au/2021/04/06/piano-and-long-fingernails-are-they-a-match-piano-teacher-in-wallsend-nsw/

Long Nails And The Piano: Can It Be Done?

https://www.mozartproject.org/long-nails-and-the-piano-can-it-be-done/

Likevel er det fortsatt håp i musikken for dem som insisterer på å ha lange negler; man kan i tilfelle spille harpe, munnspill, fløyte, tamburin eller bongotrommer.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Videoen nedenfor bekrefter hvorfor lange negler mildt sagt er upraktisk i forhold til pianospilling.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Imponerende hva man kan bruke et analogt piano til; at pianostrenger er populære både blant anonyme hevnere og mafiamedlemmer, burde ikke overraske noen; her er en spenstig idé for pianister som begynner å bli lei av Hanon.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

De utsøkte harmoniene i utenomjordisk musikk krever tydeligvis mer av lytteren enn det trangsynte, gammeldagse jordboere er i stand til å gi.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 20.52):

De utsøkte harmoniene i utenomjordisk musikk krever tydeligvis mer av lytteren enn det trangsynte, gammeldagse jordboere er i stand til å gi.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Hei! 

Vet ikke om du husker meg fra tidligere i tråden, sikkert ikke😅 Er så lenge siden! Men jeg skrev her for ca 4 år siden at jeg hadde kjøpt meg piano og ville lære. Det skjedde en del i livet akkurat da, så jeg hadde bare ikke konsentrasjon til å sette meg ned. 

Men nå e jeg endelig i gang!!😄 Øver så ofte jeg kan. Jeg kan noter, men jeg er der at jeg bruker tid på å huske notene raskt nok når jeg spiller. Og den fasen føler jeg varer lenge, og er lett å miste motet. Vet jeg bare må fortsette å øve..😅

Har du noen gode tips?

Akkurat nå så øver jeg på Minuet av J.S Bach (chat gpt sier den egentlig er skrevet av noen andre, Idk).

Kan første del med høyre og venstre hånd. Men bruker tid på del to merker jeg. Synes denne prosessen er litt kjedelig og vil bli god så raskt som mulig😅 Men vet det ikke finnes snarveier🙂

Har lastet ned en app også hvor jeg trener på rask notelesing. Øver på den ca annenhver dag. 

Takk hvis du gidder å lese alt dette🙂

 

Anonymkode: 4900e...78c

[AnonymBruker]

Og i kveld er det Kulturnatt - i alle fall i Oslo, men sikkert også i andre byer der arrangementet finner sted.

Finner dessverre ikke aktiviteter relatert til pianospilling i år; det nærmeste man kommer, er en sangkveld hos Oslo International Piano Studio, som av en eller annen grunn er blitt avlyst.

Uansett - riktig fin Kulturnatt.

https://www.oslokulturnatt.no

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2025 den 17.22):

Hei! 

Vet ikke om du husker meg fra tidligere i tråden, sikkert ikke😅 Er så lenge siden! Men jeg skrev her for ca 4 år siden at jeg hadde kjøpt meg piano og ville lære. Det skjedde en del i livet akkurat da, så jeg hadde bare ikke konsentrasjon til å sette meg ned. 

Men nå e jeg endelig i gang!!😄 Øver så ofte jeg kan. Jeg kan noter, men jeg er der at jeg bruker tid på å huske notene raskt nok når jeg spiller. Og den fasen føler jeg varer lenge, og er lett å miste motet. Vet jeg bare må fortsette å øve..😅

Har du noen gode tips?

Akkurat nå så øver jeg på Minuet av J.S Bach (chat gpt sier den egentlig er skrevet av noen andre, Idk).

Kan første del med høyre og venstre hånd. Men bruker tid på del to merker jeg. Synes denne prosessen er litt kjedelig og vil bli god så raskt som mulig😅 Men vet det ikke finnes snarveier🙂

Har lastet ned en app også hvor jeg trener på rask notelesing. Øver på den ca annenhver dag. 

Takk hvis du gidder å lese alt dette🙂

 

Anonymkode: 4900e...78c

Flott at også du har begynt å spille - beklager at jeg ikke har svart tidligere, men fikk først øye på kommentaren din for noen få dager siden; det har ikke vært mye liv i denne tråden de siste månedene - føler at det blir rotete her med så mange sider, så for å gjøre det enklere å få en oversikt over det vesentlige, var det meningen at jeg skulle lage en hjelpeside som oppsummerer det viktigste, noe jeg dessverre ikke har fått laget enda.

Når du skriver at du øver på Minuet av Bach (selv om det egentlig var Christian Petzold som skrev den; de var ikke så nøye med opphavsrettigheter i gamle dager), er det kanskje denne det er snakk om ...?

Notelesing kan sammenlignes med det å lære alfabetet da vi var barn der man ble flinkere desto mer man leste; selv om man kan bokstavene, er det stykke derfra til å lese en hel bok, så vil man bli bedre til å lese noter, kan det være nyttig å se på videoer der man kan følge notene samtidig som man hører musikken før man leser notene uten lyden og hører dette "i hodet".

Vet ikke hvordan appen du bruker, fungerer, men det er antagelig noe tilsvarende?

Om det finnes snarveier til å lære å spille, er et spørsmål man kan diskutere, men det som uansett alltid vil ta tid, er å bygge opp styrken og fleksibiliteten i fingrene, slik at dette er noe man får fortgang i dersom man i tillegg øver opp fingrene utenom tiden man sitter foran tangentene - dette kan gjøres når som helst og hvor som helst; som en som setter i gang med å spille må man bare passe på å si stopp når man merker at man begynner å få vondt for å unngå skader.

Hva to hender og ti fingre kan utrette, kan man selv høre når kjente pianister spiller, og det er ikke lite, men å bygge opp smidigheten i fingrene og la dem bli venner med tangentene tar tid.

Ifjor høst fant jeg på noe jeg kalte Pingvinmetoden og denne måten å lære på har jeg utviklet i løpet av det siste året der jeg prøver meg frem til hva som er mest effektivt; her er en liten øvelse jeg laget i mai som kanskje kan være til nytte - bortsett fra fingerbevegelsene 1231 og 1341 kan man i tillegg utvide med 1451; da får man også tatt med lillefingeren:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-27-05-2025.mp4

Fortsatt fin høst, og lykke til videre med musikken.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Ser man på hvordan man vanligvis "skal" lære å spille piano, vil det å spille de svarte tangentene ved å presse dem oppover med fingertuppene, være tabu, men fra en ergonomisk synsvinkel er det ikke å se bort fra at det å treffe de svarte tangentene slik, også er det som gir fingrene den kortest mulige avstanden fra hvite tangenter.

Har grublet over hvordan jeg skulle løse bevegelsen 1321 i høyre hånd til tross for at jeg ikke har problemer med den i venstre, og ser at dersom jeg lærer dette på denne noe uortodokse måten, blir håndbevegelsen kvitt alle hindringene som oppstår hvis jeg treffer tangentene ovenfra, og bevegelsen "flyter" mye bedre; skal senere lage en video som viser dette.

Å treffe svarte tangenter på dette viset vil forståelig nok være upraktisk når man først begynner å spille, men som øvingsmetode blir man rett og slett mye raskere venn med klaviaturet, og kan justere håndbevegelsen etter hvert; føler at jeg har lært mer nå enn på lenge.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2025 den 4.10):

Ser man på hvordan man vanligvis "skal" lære å spille piano, vil det å spille de svarte tangentene ved å presse dem oppover med fingertuppene, være tabu, men fra en ergonomisk synsvinkel er det ikke å se bort fra at det å treffe de svarte tangentene slik, også er det som gir fingrene den kortest mulige avstanden fra hvite tangenter.

Har grublet over hvordan jeg skulle løse bevegelsen 1321 i høyre hånd til tross for at jeg ikke har problemer med den i venstre, og ser at dersom jeg lærer dette på denne noe uortodokse måten, blir håndbevegelsen kvitt alle hindringene som oppstår hvis jeg treffer tangentene ovenfra, og bevegelsen "flyter" mye bedre; skal senere lage en video som viser dette.

Å treffe svarte tangenter på dette viset vil forståelig nok være upraktisk når man først begynner å spille, men som øvingsmetode blir man rett og slett mye raskere venn med klaviaturet, og kan justere håndbevegelsen etter hvert; føler at jeg har lært mer nå enn på lenge.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Det som ser ut til å være forklaringen på dette, er at i 3-1 eller 4-1 får fingeren som treffer den svarte tangenten langt bedre kontroll over bevegelsen hvis den i overgangen til tommel kan støtte seg på undersiden av denne tangenten.

Dermed blir løsningen å holde tommelen rolig på en hvit tangent samtidig som man med finger 2-3-4 (eller 2-3/3-4; eventuelt bare 3 eller 4) presser de svarte tangentene oppover før man raskt slipper taket og trekker fingrene nedover.

Noe som sikkert høres rimelig vilt ut, men dette fungerer faktisk.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2025 den 11.10):

Det som ser ut til å være forklaringen på dette, er at i 3-1 eller 4-1 får fingeren som treffer den svarte tangenten langt bedre kontroll over bevegelsen hvis den i overgangen til tommel kan støtte seg på undersiden av denne tangenten.

Dermed blir løsningen å holde tommelen rolig på en hvit tangent samtidig som man med finger 2-3-4 (eller 2-3/3-4; eventuelt bare 3 eller 4) presser de svarte tangentene oppover før man raskt slipper taket og trekker fingrene nedover.

Noe som sikkert høres rimelig vilt ut, men dette fungerer faktisk.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

En video jeg laget igår som viser hvordan man gjør dette:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-22-09-2025.mp4

Når man senere begynner å spille 231 og 341 "balanserer" man forsiktig fingeren på tuppen av den svarte tangenten - her er det Db - før man beveger tommelen over den.

Med høyre hånd spiller man det speilvendte av det man spiller i venstre; i dette tilfellet (H) - C# - D# - E.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[Diry72]

Ville bare si at det er flott at du skriver her inne Brian. Begynte med synthesizere på 80 tallet, men interessen for lyd var vel større enn interessen for å lære å spille. Og så døde interessen ut, før jeg begynte igjen for noen år siden. Men som sagt, interessen for å skape lyder ble bare forsterket når jeg kom over det virtuelle programmet Vital. Men jeg finner tråden din interessant, synd at det er så få som kommenterer.  

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (21 timer siden):

Ville bare si at det er flott at du skriver her inne Brian. Begynte med synthesizere på 80 tallet, men interessen for lyd var vel større enn interessen for å lære å spille. Og så døde interessen ut, før jeg begynte igjen for noen år siden. Men som sagt, interessen for å skape lyder ble bare forsterket når jeg kom over det virtuelle programmet Vital. Men jeg finner tråden din interessant, synd at det er så få som kommenterer.  

Godt å høre at musikkinteressen din har våknet til live igjen.

Det å lære å spille kan kanskje sammenlignes med andre måter å bevege kroppen på; en gang måtte man jo lære å gå, og selv om ikke dette skjedde uten knall, fall og atskillige forsøk på å klare det - men når man til slutt fikk det til, har man hatt god nytte av dette siden.

Ja, synd at det virker som om interessen for å lage musikk ikke ser ut til å være så stor her på Kvinneguiden til tross for at folk til stadighet skriver på hobbyforumet og spør om hva i all verden de kan finne på, men slik er nå livet - døgnet vil bestå av 24 timer samme hva man bruker dette til, og om folk foretrekker å bruke tiden på sosiale medier eller se på Netflix, eller alternativt skape noe, er jo opp til hver enkelt.

For min del angrer jeg ikke på at jeg i lkhet med deg børstet støvet av musikken; om man interesserer seg for de analoge håndbevegelsene, slik jeg gjør, eller for selve lyden, velger man selv, man man vil uansett alltid ende opp med et mer konstruktivt resultat enn ved å bare la tiden gå foran skjermen uten mål og mening.

Ønsker deg lykke til videre, og fortsatt riktig fin høst.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15