Utbrent, angst eller bare bytte jobb?

[Panciee]

Hei! Jeg trenger litt råd og tanker omkring utfordrende jobb og psykisk helse. 
 

Jeg jobber som 60 % kontaktlærer på barnetrinnet på mitt andre år. Jeg trives med kollegaer, elever og ledelse, men kjenner meg så utrolig stressa og utslitt. Dagene før og etter arbeid, så gråter jeg mye, har kastet opp flere ganger, sover dårlig og klarer ikke å legge vekk jobben både fysisk og i tankene. Jeg kommer ofte først og sist på jobb for at dagene ikke skal være så stressende, men ender likevel med at jeg mister både lunsj og toalettbesøk. Pausene går gjerne til å fikse opp i konflikter, ha møter vi ikke rekker ellers osv. Hovedutfordringen er nok at det alltid er stress på jobb, samtidig som jeg opplever at jeg hver dag ikke har gjort nok. Jeg strekker ikke til, og at vi har uendelig mange oppgaver og ansvar. Det til tross for at jeg så og si jobber hver dag og kveld. Det kommer alltid nye konflikter, misfornøyde foresatte, forventninger rundt osv. Min ledelse er støttende og sier at jeg må senke forventningene og arbeidstidene mine, men jeg får det ikke til. Det er uansett jeg som må møte de misfornøyde elevene, kollegaene og foresatte. Jeg er også ganske introvert, så bruker en del energi på å være med mennesker i så mange timer hver dag. 

Jeg har nok alltid slitt med stress og «flink pike-utfordringer» i mange år, men nå opplever jeg det som verre enn noen gang. Har brukt det meste av påskeferien i senga, der jeg gruer meg til hverdagsstresset igjen. Helger og ferier blir brukt til at jeg må spare opp energi igjen, fremfor at jeg får gjøre morsomme ting som jeg liker (brettspill med venner, reise, gå turer osv). Jeg tar ofte ut sinne og frustrasjon hjemme, og opplever hver minste ting i privatlivet som hindre. Nå er det så ille at jeg kan gråte/stresse av å rydde før lite kaffebesøk, må hvile på sofa/i senga etter dusj eller skrike i sinne over klønete feiltakelser. Ting som egentlig er en helt vanlig del av hverdagen. Det verste er nok at jeg verken har overskudd til vennene mine, familie eller kjæreste. Alt føres ut som er ork. 

Jeg har forsøkt å innføre rutiner for å få det bedre både hjemme og på jobb. F.eks logge av teams etter jobb, trener og går turer jevnlig, spiser nokså sunt og er sosial så langt jeg klarer. Jeg har tatt kontakt med lege og har ventet på psykolog/psykiater for kognitiv terapi i over 2 måneder nå. Ble avvist av en psykolog, så venter på svar fra en ny. Opplever at det blir verre og verre for hver uke nå.. Men må legge til at jeg har støttende kjæreste, familie, kollegaer og venner rundt meg. Flere av mine venner er lærere og kan komme med støtte og forståelse, men de opplever det ikke fulgt så ille. 

I fremtiden ønsker jeg familie, og det kan ikke holde på sånn her. Kjæresten ser etter nye jobber til meg, selv om jeg aldri har spurt han om det.. Det kan ikke være sunt at en frisk 25-åring skal bli utslitt av 60 % arbeid. På nåværende tidspunkt prøver jeg å tenke på hva som kan forbedre situasjonen, men alt jeg vil nå er å sove og hvile. Å sove ut til jeg er uthvilt.. Dette er ønske mitt, selv etter 1 uke med påskeferie med mye tid i senga. 

Noen velmente råd eller tanker?

[AnonymBruker]

Hei, dette høres ikke greit ut. Men du jobber 60%? Har du vurdert å øke stillingsprosent en periode for å se om du da får bedre kontinuitet på jobb og dermed mindre stress og belastning? 

Du bør også lage deg en strategi for hvordan du skal håndtere konflikter/klager, gjerne sammen med lederen din. Da kan du ha en slags mal/plan på hvordan du skal møte utfordringene og holde deg til den planen konsekvent. Det kan kanskje gjøre deg tryggere og gi deg mindre stress i situasjonen når du har en standard måte å møte konflikter/klager på? 

Det går også ann å finne seg en ny jobb for en periode, hente deg inn igjen å kjenn etter om det var rett. 

Jeg har selv nylig byttet jobb og hadde lignende symptomer som du beskriver, tilslutt måtte jeg bare finne noe annet for det gikk utover både helse og familieliv. Men da hadde jeg forsøkt (med hjelp av leder) å endre flere ting i min arbeidssituasjon over 6-9mnd uten at det hjalp, så da kunne jeg med lettet sinn skifte jobb. Har ikke angret på det. 

Anonymkode: ed26d...63a

[Panciee]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei, dette høres ikke greit ut. Men du jobber 60%? Har du vurdert å øke stillingsprosent en periode for å se om du da får bedre kontinuitet på jobb og dermed mindre stress og belastning? 

Du bør også lage deg en strategi for hvordan du skal håndtere konflikter/klager, gjerne sammen med lederen din. Da kan du ha en slags mal/plan på hvordan du skal møte utfordringene og holde deg til den planen konsekvent. Det kan kanskje gjøre deg tryggere og gi deg mindre stress i situasjonen når du har en standard måte å møte konflikter/klager på? 

Det går også ann å finne seg en ny jobb for en periode, hente deg inn igjen å kjenn etter om det var rett. 

Jeg har selv nylig byttet jobb og hadde lignende symptomer som du beskriver, tilslutt måtte jeg bare finne noe annet for det gikk utover både helse og familieliv. Men da hadde jeg forsøkt (med hjelp av leder) å endre flere ting i min arbeidssituasjon over 6-9mnd uten at det hjalp, så da kunne jeg med lettet sinn skifte jobb. Har ikke angret på det. 

Anonymkode: ed26d...63a

Takk for svar! 
 

Grunnen til at jeg har 60 %, er egentlig fordi jeg skulle ta en mastergrad ved siden av jobben. På grunn av fysisk sykdom som oppsto i fjor, så valgte jeg å drøye med den. Er helt frisk nå, men har ikke hatt overskudd til å se på masteren igjen. Er ønske å bruke de resterende 40 % til jobbe med masteroppgave for neste skoleår, men må se an hva jeg får til. 
 

Takk for tips. Jeg kan jo snakke med lederen om konkrete planer for hvordan vi behandler konflikter og situasjoner som oppstår. Jeg synes det er ubehagelig og skummelt, men bør jo forsøke det. 

[Hengebuksvinet]

Hei! Jeg jobber rett nok 100%, men kjenner meg igjen i dette med å måtte ta seg inn igjen etter jobb. Lørdagene har blitt veldig passive, eller i hvertfall mindre sosiale, etter hvert som jobben fortsetter å kreve mer og mer. Og søndagskvelden jobber jeg, for å komme i forkant.

Men... Så trives jeg veldig bra med jobben, da. Og mye går lett. Du synes det er tungt, selv med 60%. Det betyr kanskje at dette ikke er jobben for deg? Og at du burde gjøre noe helt annet? Eller at ledelsen i det minste burde ta deg ut av kontaktlærerfunksjonen for en periode. (Hos oss får må du ha over 80% stilling for å være kontaktlærer). 

Du blir ikke bedre om du ikke finner balansen i livet. Og det er ikke for alle å være lærer. 

[AnonymBruker]

Høres ut som langtidsstress og derfra til utbrenthet er ikke lang så ta noen hensyn og vurdér andre muligheter allerede nå. 

Anonymkode: a1dd5...c3b

[AnonymBruker]

Når du opplever forverring bør du kontakte lege på nytt. Psykologen du har kontaktet bør også få en oppdatering om at det går verre med deg. Det høres ut som om det topper seg skikkelig for deg nå og jeg tenker vel egentlig at du trenger sykemelding for omtrent en måned siden.

Anonymkode: 43118...f9f

[AnonymBruker]

Anbefaler å bytte jobb. Jeg er selv kontaktlærer på vgs, og jeg har nå vært sykemeldt et halvt år. Jeg brekker meg når jeg tenker på jobb. Det er for mye stress og krav, vi har ikke lærebøker, rommene er små og trange og dårlig luft, ledelsen er fraværende unntatt når de teller timer. 

Dette er ikke et yrke man orker å stå i, spesielt ikke når man blir eldre. I mellomtiden bør du snakke med legen om det er lurt med sykemelding. 

Anonymkode: 29df3...c0a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt, jeg har holdt på som deg i 5 år nå. Alltid tenkt at ting blir bedre på sikt. Forsøkt ulike mestringsstrategier, alt fra turer i skog, trening, dagbok og yoga. 

Nå er jeg rett ved å møte veggen, og har innsett at dette ikke går lenger. Jeg ødelegger livet mitt på en jobb jeg ikke mestrer, det blir for mye. Jeg har ikke overskudd til å leve livet. 

Jeg skal på intervju på en ny jobb neste uke. Mindre ansvar og dårligere lønn, men jeg må prioritere meg selv og familien min. Ingen er tjent med situasjonen slik den er nå. 

Anonymkode: da15e...4a4

[Panciee]

Hei dere! 
 

Tusen takk for mange fine tanker og råd. Det setter jeg veldig stor pris på! 
 

Ja, dette er nok stress som har utviklet seg over tid og begynner å toppe seg. Jeg skal ta kontakt igjen med legen for å varsle at tilstanden min har forverret seg. 
 

Ellers bør jeg kanskje vurdere en annen jobb.. 

[Hengebuksvinet]

Panciee skrev (2 timer siden):

Hei dere! 
 

Tusen takk for mange fine tanker og råd. Det setter jeg veldig stor pris på! 
 

Ja, dette er nok stress som har utviklet seg over tid og begynner å toppe seg. Jeg skal ta kontakt igjen med legen for å varsle at tilstanden min har forverret seg. 
 

Ellers bør jeg kanskje vurdere en annen jobb.. 

Etter å ha lest innlegget ditt en gang til:

Du må gjøre en forandring. Legen kan hjelpe deg kortsiktig, men har dessverre sett litt for mange kollegaer gå seg på en smell. Og aldri komme 100% tilbake. Ta grep før du kjører deg for langt. 

Kanskje må du være litt mer direkte mot ledelsen også, så de kan støtte deg bedre? Synes det er litt slapt av dem å si at du bare må senke forventninger og arbeidstid.

[Panciee]

SS skrev (3 timer siden):

Etter å ha lest innlegget ditt en gang til:

Du må gjøre en forandring. Legen kan hjelpe deg kortsiktig, men har dessverre sett litt for mange kollegaer gå seg på en smell. Og aldri komme 100% tilbake. Ta grep før du kjører deg for langt. 

Kanskje må du være litt mer direkte mot ledelsen også, så de kan støtte deg bedre? Synes det er litt slapt av dem å si at du bare må senke forventninger og arbeidstid.

Tusen takk igjen for råd og tanker. 

Jeg skal se på mulighetene jeg har. Legen skal jeg ta kontakt med videre, slik at jeg får profesjonell hjelp. 
 

Når det gjelder ledelsen, så synes jeg det er vanskelig. Jeg er nokså nyutdannet og synes det er vanskelig å vite hva jeg kan kreve av dem og hva som er utenfor jobben som kontaktlærer/lærer. Jeg skal selvfølgelig sjekke opp dette likevel og være ærlig med dem. Jeg har inntrykk av at de er fornøyde med arbeidet mitt og de har tilbudt meg fast jobb videre. Da regner jeg med at de kanskje også ønsker å se på måter å beholde meg videre på.. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er på mitt andre år som kontaktlærer nå. Første året var veldig stressende. Midt i korona og alt det førte med seg av ekstraarbeid i jobben, to mobbesaker i klassen, noen utagerende elever, MYE konflikter, og jeg har en elev med spesielle behov. Jeg hadde til vanlig rundt 15 min pause hver dag. Det endte til slutt med at jeg bare tok med meg et eple på jobb, for jeg rakk aldri å spise ordentlig matpakke.

Jeg gikk hele sommeren etter det året og var i dårlig humør og gruet meg til jobb. Men så bestemte jeg meg for å endre på ting. Jeg satte meg ned noen dager i sommerferien og planla undervisning. Jeg lagde en plan for videre arbeid med klassemiljø. Printet og laminerte ting jeg trengte. Da var mye klart til planleggingsuka og skoleåret, og jeg kunne bruke tid på andre ting. 

Innimellom tar jeg noen langkvelder på jobb eller hjemme og gjør unna arbeid. Da har jeg mindre å gjøre etter jobb resten av året.

Jeg har minimalt med innleveringsoppgaver. Jeg har det bare før utviklingssamtalene, så jeg har noe å prate om. 

Jeg har enkle undervisningsopplegg. Mye fast og rutine. Bruker MYE på nett. Salaby, skolen.cdu, british council, stairs online osv. Elevene retter egne oppgaver. De gjør oppgaver i boka. Ingen voldsomme, kreative opplegg. Det tar for mye tid å planlegge.

Har dere sosiallærer/ miljøterapeut på skolen? Jeg ringer disse hvis det er store konflikter/ elev har stukket av eller annet som jeg bare ikke kan ta samtidig som undervisning. Jeg har vært tydelig med ledelsen om at jeg må ha hjelp til enkelte ting som oppstår. 

Jeg gjør sjeldent noe ekstra. Jeg får ikke noe tilbake for det. Jeg gjør det jeg må, men det er det. 

Har du forresten vært faglærer før? Det har jeg, og det er en helt annen verden. Jeg skal ønske meg å være det etter at klassen jeg har nå er ferdig i 7. Du slipper møter med bv, ppt, utviklingssamtaler, foreldremøter, kontakt med foreldre osv. 

Anonymkode: bef37...2b3

[AnonymBruker]

Panciee skrev (På 17.4.2022 den 17.16):

Hei dere! 
 

Tusen takk for mange fine tanker og råd. Det setter jeg veldig stor pris på! 
 

Ja, dette er nok stress som har utviklet seg over tid og begynner å toppe seg. Jeg skal ta kontakt igjen med legen for å varsle at tilstanden min har forverret seg. 
 

Ellers bør jeg kanskje vurdere en annen jobb.. 

Jeg har vært der du var, og var sykemeldt leeenge! Og byttet jobb. Ble som natt og dag. Noen kommer seg aldri opp igjen, så pass på kroppen!! Sier ikke det for å skremme, men kroppen prøver å gi deg signaler nå. Du må stoppe opp. 

Selv om du jobber 60%, har det ingenting å si. Man kan bli emosjonelt utbrent, dvs mye stress, konflikter, o.l over lengre tid. 

Du har sikkert ofret deg mye opp gjennom og du står i en emosjonelt krevende jobb. Det er nok til at kroppen sier stopp. 

Du bør sykemelde deg en god stund, så du ikke blir for syk. Deretter, bytte jobb! Bytt for all del jobb! Det finnes så mye annet der ute, hvorfor i alle dager skal du stå i dette? 

Anonymkode: 5a40d...dd2