Gå til innhold

Ble du lykkeligere som slank?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nei, hodet henger igjen, så jeg føler meg fortsatt overvektig, selv ti år etter vektnedgangen. Jeg ser tallene på vekta, ser at magen er relativt flat når jeg ser meg selv i speilet, men jeg føler meg som verdens tykkeste person. Har jo noe overflødig hud, så det hjelper ikke akkurat. Bilringene kommer når jeg sitter på grunn av det. 

Det er jo enklere, kan kjøpe klær i vanlige butikker, og det er ikke så tungt å leve lenger. Men lykkeligere ble jeg ikke. 

Anonymkode: 5f796...c6b

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men så feil kan du ta.

Anonymkode: 5657a...bb6

Det går ikke an å ta feil i hva man føler. Jeg føler meg lykkeligere, det kan ikke være feil. 

Anonymkode: 2d9fa...f90

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det går ikke an å ta feil i hva man føler. Jeg føler meg lykkeligere, det kan ikke være feil. 

Anonymkode: 2d9fa...f90

Feil ang meg 

Anonymkode: 5657a...bb6

AnonymBruker
Skrevet

Gikk fra BMI på 35 til 25, og det var deilig å slippe andres dømmende blikk, ikke skamme meg over kroppen hele tiden, 

Det er deilig å kunne kjøpe klær i vanlige butikker og mye bedre utvalg i bruktbutikker, og det er lettere å gå høydemeter på tur, dra på løpetur m.m.  Det er også godt å vite at helsa har blitt bedre, og at jeg er mindre utsatt for livsstilssykdommer.

Folk møter meg med mye mer respekt nå enn da jeg veide mye mer. Men jeg er jo fortsatt den samme inni meg.

Jeg er fortsatt mye lei meg og lite glad i meg selv, men betydelig lavere vekt har gjort livet bedre og litt enklere. 

Anonymkode: 68811...282

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og man blir lykkelig av å bli slank så kan man ikke hatt store problemer i utgangspunktet.

Anonymkode: 5657a...bb6

Husk at når man er overvektig er som regel kroppen i ubalanse som påvirker det fysiske og psykiske negativt. 

Mange trener eller mosjonerer mer for å gå ned i vekt, som igjen påvirker hormonene positivt som eks serotonin. 

Hva man får i seg av næring påvirker også det psykiske. Mer stabilt blodsukker som igjen gir mer stabilt humør..... Osv osv. 

Anonymkode: 9c98f...9be

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

På noen måter ja, men samtidig så føler jeg meg like stor som når jeg var på mitt tungeste. Merker forskjell på klær, ellers føler jeg at jeg ser lik ut, så hodet henger ikke helt med. Er litt redd for at jeg aldri kommer til å bli fornøyd uansett hvor lav vekten er. 

Men føler meg sunnere, lettere og humøret er mye bedre 😊

Anonymkode: 6be26...bb2

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

For meg påvirkes det motsatt vei, jeg blir ikke lykkeligere av å være slank, men jeg blir slank når jeg har det godt. Når jeg sliter trøstespiser jeg.

Bmi'en har variert mellom 18,5 og 33, hvis jeg skal holde meg slank må jeg sørge for å ha det bra. Lavere vekt i seg selv gir meg ingen egen glede.

Anonymkode: 8d4e9...a51

AnonymBruker
Skrevet

Hvis jeg skulle gått ned i vekt til å bli tynn uten mage, måtte jeg ha veid 45-48 kg. Er 168 høy. 

Anonymkode: f77f8...c74

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For meg påvirkes det motsatt vei, jeg blir ikke lykkeligere av å være slank, men jeg blir slank når jeg har det godt. Når jeg sliter trøstespiser jeg.

Bmi'en har variert mellom 18,5 og 33, hvis jeg skal holde meg slank må jeg sørge for å ha det bra. Lavere vekt i seg selv gir meg ingen egen glede.

Anonymkode: 8d4e9...a51

Hm :) Det der er nok litt høna og egget for mange, tror jeg.

Anonymkode: 5696b...ef3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4/17/2022 den 0.24):

De som sier at det ikke utgjorde en forskjell er de som er fornøyde med å være feite.

Anonymkode: 42aed...71e

Nei. Jeg svarte at jeg ikke ble lykkeligere. Gikk fra 25 i BMI til 20-21, og nei, livet ble ikke bedre, men det er pga kronisk sykdom. Når man er alvorlig syk er det ikke vekta som er det viktigste i livet.

Jeg er glad jeg gikk ned, men det endret ikke hverdagen min noe annet enn at jeg passer alle klærne mine igjen.

Anonymkode: b0ead...af0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hm :) Det der er nok litt høna og egget for mange, tror jeg.

Anonymkode: 5696b...ef3

Vel, ikke for meg. Her kommer humøret alltid først, og kroppsvekten etter. Først lykkelig, så slank. Først ulykkelig, så overvektig.

Veldig mange jeg kjenner har det motsatt, de blir tynne ser dratt ut når livet går dem i mot, og "gladlubne"++ når de har det godt. 

Men de fleste styrer kanskje vekten uavhengig av humøret?

Anonymkode: 8d4e9...a51

AnonymBruker
Skrevet

Er nå normalvektig, men skulle gjerne veid 10kg mindre utseendemessig. Klarte å holde meg der noen måneder, men var ekstremt kald og slapp hele tiden, hadde null energi på trening og var noe deprimert. Så føler meg generelt bedre nå, men ser bedre ut med 10kg mindre. 

Anonymkode: eea19...e0c

AnonymBruker
Skrevet

Sånn med meg selv så har jeg hatt det greit uansett hvilken vekt og BMI jeg har hatt, kroppen min er nok laget for å være stor og den tiden jeg var tynn var ikke den beste tiden i livet mitt for å være helt ærlig men det var jo ikke "meg" som var feil det var omstendighetene rundt som ikke var helt bra sånn i meg selv så har jeg jo hatt det greit uansett størrelse.

Nå er jeg så feit som jeg aldri har vært før og livet er fantastisk. 😄 Men det hadde nok vært like bra om jeg var tynn, størrelsen på kroppen har lite å si for min del så lenge jeg er frisk og har det greit for man har ingen garanti for morgendagen uansett hva slags kropp og BMI man har. 

Anonymkode: 53c66...fe6

Skrevet

jeg vil si ja til en viss grad. jeg har alltid vært tynn..men har vært nede i bmi på 16 når jeg ammet. lå på 18 ellers.. var ikke noe mer lykkelig da enn jeg var senere når bmi ble 25,  som er min favoritt.

men nå derimot etter at jeg ble syk så har  bmi steget til 31, og DA mistrives jeg som f.

det er dessverre vanskelig for meg å gå mye ned i vekt da jeg går på medisiner og er 95% sengeliggende.

jeg har ikke noe liv utenfor mine 4 vegger så jeg merker vel egentlig ikke så mye til det, før jeg går forbi et speil eller skal kle på meg klær. verst er det i ansiktet mitt som jeg ikke synes er noe pent lenger. og på hvordan andre folk mest sannsynlig ser ned på meg pga vekt. å henge på kg og lese folks meninger om overvektige gir heller ingen selvtillit boost. burde egentlig ikke gått inn i tråder som omhandler vekt. 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...