Ble du lykkeligere som slank?

[Frøkenfryden]

Ja, vil si det. Jeg tenkte virkelig ikke på vekt da jeg var overvektig, og følte meg fin og sånn i grunn. Og var heller ikke veldig overvektig. BMI var 27. Men helsen har forbedret seg mye, veldig mye. Og kan ha helt andre klær og syns kroppen ser veldig fin ut nå. Og i sum øker nok det lykken litt, mest det med helse. Pga en sykdom jeg har, gjorde nok endringen mer for meg enn den kanskje ville gjort hos andre. 

[AnonymBruker]

Absolutt. Gikk fra størrelse 54 til 36. Mye bedre selvtillit, jeg kan kose meg med å være aktiv (før var det bare vondt og tungt), jeg føler meg skikkelig fin i alt av klær og ryggsmertene er helt borte.

Anonymkode: 1c1ba...2df

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank, men trives best som tynn. Da føler jeg meg fin og er mer sosial, og jeg er mer lykkelig når jeg er sosial. 

Anonymkode: 44507...13b

[AnonymBruker]

Definitiht mer lykkelig ja! Jeg betalte slankeoperasjon privat, og det er beste investeringen jeg har gjort for meg selv, både fysisk og psykisk. Veida 30 kg for mye, så hadde aldri fått operasjon offentlig, og mat/skyldfølelse/overspising fylte livet mitt altfor mye. Alle sier at man opererer ikke hodet, men for min del føles det sånn, ble et helt annet menneske jeg! 

Anonymkode: f40d2...b5b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fedme, men følte meg på noen måter bedre da jeg gikk ned 14 kg. Det ga mestringsfølelse, også fordi ingen av mine venninner klarte slanke seg. Jeg hadde ikke helseproblemer, men tenker at jeg er mindre utsatt nå. Strekkmerker og løs hus var ikke pent, men er forsvunnet nå.

Problemet er at jeg har vært psykisk avhengig av sjokolade i mange år. Det, heftige konserter og antidepressiva er det eneste som har fått meg til å føle at jeg fikk føle lykke. Antadepressiva har jeg ikke brukt på mange år, sjokolade er en lidelse å ligge unna men jeg må, og konserter har jeg ikke vært på siden februar 2019. Jeg måtte rømme huset i påsken for sjokoladeelskende familiemedlemmer kom hjem.

Så ja, jeg føler meg bedre — og verre.

Anonymkode: 3fd3d...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke fedme, men følte meg på noen måter bedre da jeg gikk ned 14 kg. Det ga mestringsfølelse, også fordi ingen av mine venninner klarte slanke seg. Jeg hadde ikke helseproblemer, men tenker at jeg er mindre utsatt nå. Strekkmerker og løs hus var ikke pent, men er forsvunnet nå.

Problemet er at jeg har vært psykisk avhengig av sjokolade i mange år. Det, heftige konserter og antidepressiva er det eneste som har fått meg til å føle at jeg fikk føle lykke. Antadepressiva har jeg ikke brukt på mange år, sjokolade er en lidelse å ligge unna men jeg må, og konserter har jeg ikke vært på siden februar 2019. Jeg måtte rømme huset i påsken for sjokoladeelskende familiemedlemmer kom hjem.

Så ja, jeg føler meg bedre — og verre.

Anonymkode: 3fd3d...d28

Redigerer: Begynte skrive «Det eneste som har fått meg til å føle at jeg levde» til «fikk føle lykke». Så ble det rot for jeg glemte slette.

Anonymkode: 3fd3d...d28

[AnonymBruker]

Min bmi har svingt mellom 26 og 33, og jeg følte med mye gladere og lettere til sinns med 26 enn med 33. Både selvtillit, humør og energi. Selv om jeg har vært ganske aktiv og frisk uansett hva vekta har vist.

Anonymkode: 8c45b...c79

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2022 den 23.36):

Ser for meg at jeg hadde vært mye lykkeligere uten alle kiloene for mye. Ble det slik for deg?

Anonymkode: 5696b...ef3

Ikke nødvendigvis, vekt og lykke henger ikke alltid sammen.

Jeg hadde før en bmi på nesten 18, før jeg fikk diabetes, etter jeg fikk det har kiloene rast på, pga føling, vanskelig å regulere insulin, og bmi’en ligger vel i dag på 31.

Er jeg mindre lykkelige nå? Tvert imot, vil si jeg er mer lykkelig nå, enn jeg var når jeg var på mitt slankeste.

Har det noe sammenheng med vekt, absolutt ikke. At jeg er lykkelig nå, har mer med andre ting i livet, som har mye større betydning for meg enn hva tallene på vekten sier.

Min erfaring er at man som regel er ulykkelig fordi man har problemer eller står vanskelige forhold som må ryddes opp i. Disse problemene eller vanskelige forholdene vil fremdeles være i livet ditt om du slanker deg, de vil ikke forsvinne bare fordi du slanket deg.

Så mitt tips er å heller jobbe med egen mental helse, psykolog om man trenger det, og heller ta å rydde opp i de vanskelige tanker eller problemene du har. Fordi slanking vil ikke på noe magisk vis løse alle livets problemer.

 

[AnonymBruker]

Nei, ble helt besatt av kalorier. Fikk til slutt spiseforstyrrelser. Sliter fremdeles ekstremt med maten.. 

Anonymkode: 4a16d...173

[Marye]

Har gått fra bmi 36 til bmi 26.

det er kjempedeilig, men mere lykkelig er jeg vel ikke, hadde det bra som større også i grunn. Innså ikke helt hvor stor jeg var. Men digger de fine kommentarene jeg får nå som slankere

[AnonymBruker]

Det er ihvertfall enklere og mindre skamfullt å være tynn enn å være tykk. 

Anonymkode: 9dca4...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2022 den 23.36):

Ser for meg at jeg hadde vært mye lykkeligere uten alle kiloene for mye. Ble det slik for deg?

Anonymkode: 5696b...ef3

Jepp!

Anonymkode: ecc3e...9a6

[AprilLudgate]

Jeg har vært lett undervektig, lett overvektig og selvsagt alt imellom de to. Altså BMI på 18-27. Hovedsaklig på 22-23. 

Svaret er helt enkelt nei, det ble jeg ikke.

Som veldig slank/på kanten til tynn ble jeg mest oppmerksom på hvor mye bedre jeg ble behandlet, og hvor mange positive antakelser jeg fikk basert på utseende.

Et hav av økt oppmerksomhet fra menn, og egentlig bare veldig mange triste indikatorer på hvor mye man dømmes utfra utseende og vekt. 
 

Fikk det ikke bedre helsemessig, personlig, emosjonelt eller noe annet. Ingenting forandret seg opp eller ned. Bortsett fra andres holdninger. 

Scoret ikke bedre på helsetester eller selvopplevd helse/livskvalitet. 
 

Men, det skal sies at jeg aldri har hatt fedme/farlig undervekt eller vekt knyttet til helseutfordringer. 

Endret 18. april 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

Og man blir lykkelig av å bli slank så kan man ikke hatt store problemer i utgangspunktet.

Anonymkode: 5657a...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Absolutt. Gikk fra størrelse 54 til 36. Mye bedre selvtillit, jeg kan kose meg med å være aktiv (før var det bare vondt og tungt), jeg føler meg skikkelig fin i alt av klær og ryggsmertene er helt borte.

Anonymkode: 1c1ba...2df

Hvordan ble huden og hvor gammel var du? Hvis jeg kan spør  

Anonymkode: 53c66...fe6

[AnonymBruker]

Ja, det gjorde jeg så absolutt. Gikk ned 40 kilo, fra 100. Nå er all bevegelse gøy og behagelig, det er svært enkelt å finne klær, og jeg føler meg fin i alt jeg tar på meg. 

Anonymkode: 439ea...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Og man blir lykkelig av å bli slank så kan man ikke hatt store problemer i utgangspunktet.

Anonymkode: 5657a...bb6

Når du sier dette viser du sterkt at du ikke aner noe som helst om hvilke utfordringer man har som sterkt overvektig. Jeg har vokst opp med grov omsorgssvikt og overgrep, jeg har opplevd vold i parforhold, og jeg har hatt kreft. Likevel ble jeg lykkelig av å bli slank, gikk fra BMI 47 til 23, og den forskjellen kan ikke beskrives. Selv om jeg har hatt nok av utfordringer ellers i livet. Jeg vil heller ha kreft igjen enn BMI på 47, om jeg kunne velge.

Anonymkode: 2d9fa...f90

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2022 den 23.36):

Ser for meg at jeg hadde vært mye lykkeligere uten alle kiloene for mye. Ble det slik for deg?

Anonymkode: 5696b...ef3

Ja det ble det.

[AnonymBruker]

Ja, 100%. Jeg føler jeg har gitt kroppen min det den fortjener ved å gå ned til normalvekt. Og når jeg ikke lenger føler at jeg svikter meg selv og helsen min, så fyller det meg med glede og stolthet. Og det er sååå digg å kunne trene uten tyngden på leddene. Driver med dans og jogging, og det er deilig når man er lett i kroppen. 

Godterikicket er byttet ut med treningsendorfiner som varer mye lengre. 

Anonymkode: 3473f...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Når du sier dette viser du sterkt at du ikke aner noe som helst om hvilke utfordringer man har som sterkt overvektig. Jeg har vokst opp med grov omsorgssvikt og overgrep, jeg har opplevd vold i parforhold, og jeg har hatt kreft. Likevel ble jeg lykkelig av å bli slank, gikk fra BMI 47 til 23, og den forskjellen kan ikke beskrives. Selv om jeg har hatt nok av utfordringer ellers i livet. Jeg vil heller ha kreft igjen enn BMI på 47, om jeg kunne velge.

Anonymkode: 2d9fa...f90

Men så feil kan du ta.

Anonymkode: 5657a...bb6