Ble du lykkeligere som slank?

[AnonymBruker]

Ja, man føler seg mye finere og det meste av klær satt fint på meg som høy og slank. Nå er jeg tynnfeit og må bruke mye mer tid på å kle meg så det ikke ser ut som pølseskinn eller at jeg se gravid ut. Ser ikke lenger fin ut i kjoler uten armer osv. Så skal helt klart slanke meg minst 10 kilo og begynne å trene.

Anonymkode: 6d162...570

[AnonymBruker]

Jepp. Fikk et mye sunnere forhold til mat, mat kontrollerer meg ikke mer. Jeg spiser når jeg faktisk er sulten og ikke fordi blodsukkeret stuper og jeg er svimmel og holder på å kaste opp. Skjelver, hyperventilerer og sliter med synet gjør jeg også når det er virkelig ille. 

Aldri igjen! 

Anonymkode: 7b675...84b

[AnonymBruker]

Ja, uten tvil. Lykkelig over å ikke skamme meg over fettvalker og fettryne. Lykkelig fordi jeg føler meg vel og ikke behøver gjemme meg inne lenger. Lykkelig fordi klær passer og det ikke buler av valker både her og der.

Anonymkode: cbb32...cc2

[AnonymBruker]

Nei.

Det var godt å få vekk 10 kg, men pga kronisk sykdom ble ikke livskvaliteten noe bedre. 

Kjekt å komme inn i de gamle klærne, men finnes viktigere ting i mitt liv i alle fall.

Anonymkode: b0ead...af0

[AnonymBruker]

 nei, jeg er ikke blitt lykkeligere. Klart det var godt å få 30 kg mindre å bære på, kjøpe klær i str. medium, klare å gå lenger og raskere osv. Men at jeg ble ett mer lykkelig menneske, nei. Livet er så mye mer enn tallet på vekta...

Anonymkode: e9b92...2b2

[AnonymBruker]

Det er ikke gøy å oppleve at man er så stor at man ikke lenger kan kjøpe klær på H&M.. 

Anonymkode: 63ff8...f62

[AnonymBruker]

Ja. Men pga en mye bedre livsstil som gjør godt for kroppen og hodet. Den livsstilen jeg hadde var skadelig. 

Sunt kosthold, trening, velvære, ut i naturen, får gjort mer i løpet av en dag, færre dager på sofaen og utslitt, det å faktisk se at man klarer det, gladere, bygge opp kroppen, utholdenhet og sterkere. 

Hadde jeg kun gått ned uten trening og sunt kosthold hadde jeg nok sagt nei. 

Anonymkode: 9c98f...9be

[AnonymBruker]

Jaa!! 😃😃

Anonymkode: 165a6...239

[PurpleTuliip]

Ja! Når jeg en lang periode bare var 2-3 kg fra min idealvekt følte jeg meg mye mer lykkelig.

Endret 15. april 2022 av PurpleTuliip

[AnonymBruker]

Utvilsomt. Jeg har så mye bedre livskvalitet nå enn jeg hadde før at om jeg måtte gå tilbake til livet som overvektig hadde jeg ikke orket å leve. 

Anonymkode: 2d9fa...f90

[AnonymBruker]

Jeg var aldri overvektig, men lå helt i grenseland, og må nok tilstå at jeg trives veldig mye bedre med 15 kilo mindre på kroppen. Å blande inn lykke som sådan er kanskje å ta litt hardt i, men det åpner i alle fall kanskje litt mer opp for lykke på et vis. Det er kanskje som penger. Man blir ikke lykkelig av å ha solid økonomi, men det banes litt bedre vei likevel.

Anonymkode: 90fc8...594

[AnonymBruker]

Vil ikke beskrive meg som et lykkelig menneske, men er definitivt lykkeligere midt i normalvektskategorien enn med en bmi som var oppe på 28. Jeg beveger meg lettere og har mer glede av aktiviteter, jeg trenger ikke å stadig kjøpe nye klær fordi kroppen passer inn i klærne i klesskapet, jeg føler meg fin når jeg pynter meg og jeg kler meg ikke for å skjule enkelte deler av kroppen. Det er befriende å føle at mitt ytre reflekterer personen jeg føler jeg er. Å være slank gjør ikke at andre problemer løses, men det frigjør meg fra mange negative følelser og tanker. 

Anonymkode: 023ce...fcf

[AnonymBruker]

Nei i grunn ikke, men blir behandlet bedre enn som større. Hva folk får seg til å si, og være mot overvektige er langt fra akseptabelt.

Anonymkode: 74364...fc6

[AnonymBruker]

På det meste har jeg vært 10kg overvektig, og ja, jeg ble lykkelig som slank, men nå endret jeg mange ting som gjorde at jeg ble slank, så jeg vet ikke om det var det at jeg sto opp og trente hver dag, spiste bedre mat, sluttet å drikke alkohol og hang med andre folk som gjorde meg lykkeligere, eller om det bare var vekta. Men det er også utrolig digg å kunne ta på seg klær som ikke har passet på flere år og se at kroppen ser skikkelig sexy ut. Jeg er absolutt mye mer selvsikker, og tror det hjelper på lykken.

Anonymkode: 5a368...446

[AnonymBruker]

Nope. Klarte ikke gå ned på en sunn måte. Har nå hatt en 2-årig kamp med anoreksi og er endelig på bedringens vei. Lykkeligere med litt ekstra på kroppen, og frihet rundt mat.

Anonymkode: 6fc8e...010

[AnonymBruker]

Ja. Ikke det at jeg går rundt og er euforisk hele tiden, men vektnedgangen, og det at jeg har begynt å trene regelmessig gjør at jeg har en vedvarende mestringsfølelse, og jeg er stolt av meg selv og føler meg så sterk. Som overvektig hadde jeg stadig dårlig samvittighet for at jeg burde og ikke fikk det til, og bekymret meg om helsen.

Alt det er borte nå når jeg er slank. Har andre bekymringer, da, men det er en annen sak. Er lettere, ikke bare i kroppen, men også til sinns. 

Anonymkode: 09ed9...09a

[AnonymBruker]

Hvis jeg på en humørskala lå på en 5-6'er som tjukk, så havnet jeg på 6-7 da jeg var tynn. Som tjukk hadde jeg flere dager der jeg følte meg helt miserabel og ukomfortabel i min kropp. Slike dager har jeg knapt lengre. Men har derimot flere dager der jeg føler meg skikkelig digg. Så jeg føler meg definitivt bedre som slank enn som tjukk!  Som noen nevnte over: det er et problem mindre å tenke på. Også får man god selvtillit av å se kiloene forsvinne og kjenne mestring.

Anonymkode: d7a8f...954

[AnonymBruker]

De som sier at det ikke utgjorde en forskjell er de som er fornøyde med å være feite.

Anonymkode: 42aed...71e

[AnonymBruker]

Ja jeg ble mye lykkeligere når jeg slanket meg

Anonymkode: a5fb7...3d8

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Det og bli tynn er iallefall ikke løsningen på alt her i livet. 
Jeg har alltid vært plaget med angst, jeg har fortsatt like mye angst selv om jeg er 40 kg lettere. 
 Samtidig har jeg fått bedre selvtillit. Det og kunne gå i butikken å vite at dem har klær som passer meg, å ikke minst føle meg ok ut i klær. Jeg tør nå å kjøpe sjokolade i butikken, uten å være redd for stygge blikk. 

Anonymkode: f5e15...c2a