Føde alene?

[AnonymBruker]

Noen som har født alene, enten frivillig eller ufrivillig som vil si noe om hvordan det opplevdes, både for mor og far?

Jeg er førstegangs og vurderer sterkt å føde alene. Min samboer har sagt helt siden lenge før barn i det hele tatt var et tema satt at han synes alt som har med fødsel å gjøre er fryktelig ubehagelig.

Jeg har overtalt han til å være med når den store dagen kommer, men kjenner at jeg vurderer å la han slippe likevel. Han unngår temaet som en ål, nekter å lese informasjon og blir kritthvit i ansiktet bare jeg nevner den forestående fødselen.

Han er derimot veldig opptatt av barnet, er kjærlig med magen og gleder seg til å bli pappa. Jeg er derfor litt redd for å «frarøve» han det øyeblikket barnet hans kommer til verden - for jeg tror oppriktig han kommer til å synes det er fint om han bare tør å være med.

Personlig tror jeg jeg vil takle fint å føde alene - kanskje også med en beskjed til helsepersonell om å få være mest mulig for meg selv. Vet av erfaring at jeg takler annen smerte best alene, og det verste jeg vet er at folk skal stryke på meg eller massere meg når jeg har vondt, så den delen vil nok min samboer uansett ikke måtte ta. 

Ble visst langt dette her, men synes det er mange betraktninger som må med i en slik avgjørelse 🤔

Anonymkode: a5964...781

[AnonymBruker]

Hva er han redd? Jeg kjenner menn som ikke tåler blod feks og har vært med på fødsel, men satt bak sitt eget forheng.

Han kan jo også prøve å bli med og heller trekke seg ut om han blir dårlig. Det verste som skjer er vel at hab besvimer. Fødselen har jo forskjellige faser. 

Anonymkode: 16b7c...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er han redd? Jeg kjenner menn som ikke tåler blod feks og har vært med på fødsel, men satt bak sitt eget forheng.

Han kan jo også prøve å bli med og heller trekke seg ut om han blir dårlig. Det verste som skjer er vel at hab besvimer. Fødselen har jo forskjellige faser. 

Anonymkode: 16b7c...b1f

Litt usikker, tror det er en kombinasjon av blant annet sykehus i seg selv, blod og at han har fått for seg at fødsel er «ekkelt».

Ser ikke helt hvorfor pappaen skal være med hvis han skal sitte bak et forheng? 

Vi har en avtale om at han skal gå ut hvis det blir for mye for han. Nå går det vel mer på at jeg er usikker på om det kanskje vil være best for meg som fødende om han ikke er med i det hele tatt?

Anonymkode: a5964...781

[AnonymBruker]

Jeg har ikke født alene (uttrykket irriterer meg, når man åpenbart mener å føde på fødeinstitisjon med kvalifisert personale tilstede), men jeg har født uten partner/andre nærpersoner tilstede en av gangene. Partner rakk ikke frem i tide. Helt uproblematisk for min del. Han følte seg heller ikke frarøvet noe spesielt, tror jeg. Han har vært med de andre gangene, men han er jo ærlig talt ikke til mye nytte.

Anonymkode: e8c21...f89

[AnonymBruker]

Kan han ikke være på sykehuset, men sitte i kantina eller lignende mens du føder og komme inn med en gang ungen er født?

Anonymkode: 4a5c5...9aa

[AnonymBruker]

Min var som din. Med førstefødte "tvang" jeg han til å bli med. Med andremann så han selv på det som en selvfølge, men jeg er usikker på om det var noe han "ville" eller følte han måtte. 

Jeg hadde klart meg fint uten han begge gangene:)

Anonymkode: bf3dd...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ser ikke helt hvorfor pappaen skal være med hvis han skal sitte bak et forheng? 

For min del var det fint å ha med en som kunne tale min sak når jeg ikke var i stand til det selv. 

Anonymkode: 005f8...fc4

[AnonymBruker]

Du skal igjennom din livs utfordring/opplevelse, men MANNEN synes det er «EKKELT»?! 
 

Han får ta og skjerpe seg tenker jeg. 

Anonymkode: b5e35...290

[AnonymBruker]

På førstefødte tvang jeg han til å bli med. Han fikk ikke slippe fordi han syntes det var ubehagelig og ekkelt. Andre fødte jeg uten at han var med. 

Anonymkode: 73575...2c8

[AnonymBruker]

Selvfølgelig går det fint å føde alene. 

 

Samtidig er det uendelig godt å ha noen å snakke med etterpå. Noen som forstår hvor dramatisk opplevelse det faktisk er. Og som kan fortelle deg hva som faktisk foregikk underveis. Noen som kan bekrefte eller avkrefte ens egen opplevelse av hendelser. 

 

Jeg har hatt tre fødsler, som alle brått har blitt svært dramatiske - på ulikt vis. Og det er uendelig godt å kunne snakke med mannen om det i etterkant. 

 

Jeg hadde taklet det fint om mannen ikke rakk fødselen. Men dersom han syntes det var ubehagelig-så hadde det ikke vært greit. Uansett hvor ubehagelig det er å se sin elskede lide, så er det verre å ikke være der for å trøste. 

Strengt tatt er det vondere å få en baby ut enn det er å se at noen må gjennom den smerten.

Anonymkode: bf77f...6e9

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke greid meg alene. Jeg var helt avhengig av noen som snakket min sak når de ansatte prøvde å nekte meg epidural, presse på meg vannfødsel og andre ting jeg ikke ville. Jeg var så slått ut av smertene at jeg ikke fikk frem et ord. Hadde det ikke vært for mannen min ville fødselen blitt en enda verre opplevelse. 
 

at mannen «ikke vil», er ikke god nok grunn, jeg «vil» jo ikke jeg heller, men er jo ikke som om jeg kan trekke meg. 

Anonymkode: 96ee8...a5a

[AnonymBruker]

Fødte andremann alene da jeg ble forlatt sent i svangerskapet. Syns det var helt fint. Har tre barn og de andre to hadde jeg noen med meg. Tror faktisk jeg foretrakk alene 

Anonymkode: e0029...5b8

[Silla123]

Ubehagelig for han.. Hva med deg som kvinne som faktisk skal presse ut en baby 🙄

Jeg husker noe en jordmor sa til meg en gang: det er så bra når partneren er med på fødselen, fordi da får de mye mer forståelse over hva kroppen din faktisk har vært igjennom og hvor mye hvile du trenger, hvor vondt du har det og hvor mye de faktisk må bidra med.

I og med at du er førstegangsfødende så burde tenke nøye gjennom valget, det er sjeldent at det blir/føles slik du planlegger når det er din første fødsel, og da kan det være fint å ha med seg partneren sin.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg hadde ikke greid meg alene. Jeg var helt avhengig av noen som snakket min sak når de ansatte prøvde å nekte meg epidural, presse på meg vannfødsel og andre ting jeg ikke ville. Jeg var så slått ut av smertene at jeg ikke fikk frem et ord. Hadde det ikke vært for mannen min ville fødselen blitt en enda verre opplevelse. 
 

at mannen «ikke vil», er ikke god nok grunn, jeg «vil» jo ikke jeg heller, men er jo ikke som om jeg kan trekke meg. 

Anonymkode: 96ee8...a5a

Nettopp. Om ikke mannen blir med så bør man vurdere å ta med en annen støtteperson. 

Anonymkode: 005f8...fc4

[AnonymBruker]

jeg fødte nr 2 alene. Ble slutt med barnefar noen måneder før fødsel, men vi hadde en grei tone så om jeg ønsket det kunne han ha blitt med. Fikk også tilbud om å ha med min mor, men jeg syns det var helt greit å gjøre det alene. 

Var litt kjedelig når det tok tid før fødselen var skikkelig i gang, men da ringte jeg en venninne å snakket med henne på telefonen. 

Når ting startet hadde jeg nok ikke lagt merke til om der var en ekstra person eller ikke i rommet. Og etter fødselen ELSKET jeg å være alene. Bare jeg og baby i vår egen lille boble.

Anonymkode: eb031...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har ikke født alene (uttrykket irriterer meg, når man åpenbart mener å føde på fødeinstitisjon med kvalifisert personale tilstede), men jeg har født uten partner/andre nærpersoner tilstede en av gangene. Partner rakk ikke frem i tide. Helt uproblematisk for min del. Han følte seg heller ikke frarøvet noe spesielt, tror jeg. Han har vært med de andre gangene, men han er jo ærlig talt ikke til mye nytte.

Anonymkode: e8c21...f89

Jeg har heller ikke født alene, jordmor var med siste 15 min av fødselen, men jeg har født uten mannen min ja. Han var med på fødsel nr 1, og det var å foretrekke. Jeg har født to ganger med fantastiske jordmødre og ansatte på sykehuset rundt meg. Jeg hadde ikke valgt å føde uten dem❤️

Anonymkode: 21460...8e7

[AnonymBruker]

Jeg hadde mistet all vett og forstand om samboeren min ikke var tilstede under fødselen, som var tidligere denne måneden. Det var en helt jævlig fødsel med verdens mest usympatiske lege tilstede, og jeg hadde nok fått enda mer panikk om ikke samboeren min var der for å trygge meg og minne meg på å puste. Jordmor var veldig flink, men samboeren min gjorde den viktigste jobben med å trygge og trøste meg. 

Anonymkode: c69c6...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2022 den 15.21):

Noen som har født alene, enten frivillig eller ufrivillig som vil si noe om hvordan det opplevdes, både for mor og far?

Jeg er førstegangs og vurderer sterkt å føde alene. Min samboer har sagt helt siden lenge før barn i det hele tatt var et tema satt at han synes alt som har med fødsel å gjøre er fryktelig ubehagelig.

Jeg har overtalt han til å være med når den store dagen kommer, men kjenner at jeg vurderer å la han slippe likevel. Han unngår temaet som en ål, nekter å lese informasjon og blir kritthvit i ansiktet bare jeg nevner den forestående fødselen.

Han er derimot veldig opptatt av barnet, er kjærlig med magen og gleder seg til å bli pappa. Jeg er derfor litt redd for å «frarøve» han det øyeblikket barnet hans kommer til verden - for jeg tror oppriktig han kommer til å synes det er fint om han bare tør å være med.

Personlig tror jeg jeg vil takle fint å føde alene - kanskje også med en beskjed til helsepersonell om å få være mest mulig for meg selv. Vet av erfaring at jeg takler annen smerte best alene, og det verste jeg vet er at folk skal stryke på meg eller massere meg når jeg har vondt, så den delen vil nok min samboer uansett ikke måtte ta. 

Ble visst langt dette her, men synes det er mange betraktninger som må med i en slik avgjørelse 🤔

Anonymkode: a5964...781

Jeg synes du skal be han om å ta seg kraftig sammen. Med tanke på alt du har ofret og all den lidelsen du skal gjennomgå, så er det minste du kan forvente fra far være å stille opp under fødselen. 

At han synes det er ubehagelig er ingenting i forhold til hva du går gjennom og skal gjennom. Det er på sin plass at far stiller opp.

Anonymkode: 1df68...60f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort det alene, men har tenkt i ettertid at jeg for egen del gjerne kunne vært alene. Mannen min elsket å være med, men jeg lukker meg helt når smertene kommer, stenger alt annet ute så jeg enset ikke noe rundt meg. Men det er såklart et fint øyeblikk å dele i det barnet har kommet ut.

Anonymkode: 3aa45...be3

[Queen94]

Jeg ville føde alene med nr 2, gikk ganske bra. Men hadde en ræva jordmor som ba meg være stille og holde ut fordi du er ikke den eneste som føder. Måtte be om en venninne om å komme, heldigvis var det vaktskifte og venninna mi ringte på og ba de komme

og da var alt hode ute. Alt dette var det 11 min mellom fra jeg fikk beskjed om å hold ut til hodet var på vei ut.

 

så ta gjerne med deg noen!