Ekteskap med lite forståelse for mental helse

[AnonymBruker]

Helt ærlig ts, dette forstår jeg godt at han ikke gidder. Det er DITT problem, det er DU som må ta tak, og helt ærlig er det DU som må til helvete seg å oppføre deg og ikke utsette mannen for vold! Det finnes medisiner så du ikke har eggløsning/mensen i det hele tatt, det bør du gå for. 

Anonymkode: 24958...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at mannen din er drittlei av dine psykiske problemer og at han orker ikke mer. Fortsetter dette tror jeg han kommer til å gå fra deg, så jeg tror du trenger mer behandling enn samtaler og medisiner.

Kan du legge deg inn på en psykiatrisk institusjon og få langtidsbehandling? Det virker som om ekteskapet ditt holder på å gå i stykker.

Anonymkode: 0d7c1...ec1

🙈

Anonymkode: ed4bd...a0e

[AnonymBruker]

Slutter aldri å bli overrasket over hvor mye enkelte forventer av andre. 

Du er problemet her, du bør heller skjerme mannen ved å gå vekk fra situasjonen hvis du ikke klarer å kontrollere følelsene dine. Han gjør helt rett i å ignorere deg.

Anonymkode: 87bee...847

[AnonymBruker]

Hvis du 6 mnd i året er helt skrullete, burde jo mannen din få en premie for å holde ut.

Voksne mennesker ødelegger ikke ting og oppfører seg slik. Da må du legges inn. Stakkars mann.

Sykdom er INGEN unnskyldning for bedriten oppførsel!

Anonymkode: f39d0...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvis du 6 mnd i året er helt skrullete, burde jo mannen din få en premie for å holde ut.

Voksne mennesker ødelegger ikke ting og oppfører seg slik. Da må du legges inn. Stakkars mann.

Sykdom er INGEN unnskyldning for bedriten oppførsel!

Anonymkode: f39d0...dc0

Så man skal bare skjerpe seg og late som alt er greit, uten å fortelle mannen om det engang?

Anonymkode: ed4bd...a0e

[AnonymBruker]

Du er opptatt av at mammen ikke forstår deg.. Men har du tenkt på hvordan det er å ha et samliv med noen som sliter så mye psykisk og være den nærmeste pårørende? Har du forståelse for mannen? 

Det er ganske tøft og være nærmeste pårørende og vitne til andres angst og dårlige psykisk helse spesielt hvis man blir kjeftet på og behandlet dårlig. Du må få behandling og lære deg hvordan du skal håndtere dette, uavhengig av om mannen ønsker å legge seg eller ikke. Mannen har nok en viss forståelse, dere er jo sammen enda.. Han syns nok synd i deg samtidig som han er ganske lei. Det er en grense for hvor mye man tåler som psykisk frisk også, dette sier jeg av egne erfaringer. Mannen må muligens skjærme seg selv for sånn oppførsel for å ikke klikke selv også, begeret hans kommer også til å renne over om dette fortsetter..

Anonymkode: 20330...b24

[AprilLudgate]

Pmdd kan behandles med ssri.

Mange får bedring av eksempelvis Fluoxetine.

Når du er såpass sterkt rammet og blir aggressiv/fysisk må du jo få hjelp til å redusere plagene. 
 

Skjønner godt de rundt deg synes dette blir veldig krevende. Og selvsagt for deg. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så man skal bare skjerpe seg og late som alt er greit, uten å fortelle mannen om det engang?

Anonymkode: ed4bd...a0e

Man skal dra til fastlegen og få hjelp. 

[AnonymBruker]

Har du prøvd å forstå mannen din? 

Anonymkode: 7bf97...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så man skal bare skjerpe seg og late som alt er greit, uten å fortelle mannen om det engang?

Anonymkode: ed4bd...a0e

Ja, hvis noen partner skal kunne holde ut med noe slikt, skal man det i tillegg til å sørge for den medisinske hjelpen som her er nevnt.

Anonymkode: e8a1c...f41

[Gjest theTitanic]

Tror du har misforstått hva man skal kreve av en ektefelle. Hva om din mann var den som oppførte seg ustabilt og voldelig halve måneden. Ville du da vært der for ham og tenkt at situasjonen roer seg om du bare viser han omsorg, og tenker at det var din plikt å ta imot urettferdigheten?  Ville du tolerert skikkelig dårlig oppførsel halve tiden fordi oppførselen har et diagnosenavn? Uansett hva diagnosen heter så er resultatet det samme for menneskene rundt.  Alle har en grunn for dårlig oppførsel, enten de er har smerter, emosjonelle plager eller diagnoser. Å ha en diagnose er ikke et frikort til dårlig oppførsel. 

[Alt blir ok]

 

For min del er jeg så å si pms-fri etter at jeg begynte å spise anti-inflammatorisk, samt trene ekstra i de periodene. Dynamisk yoga og lange turer for eksempel. Kanskje du kan prøve det i tillegg til den behandlingen du får?

 

Er også enig med de som sier at du må lære deg å takle dette selv og slutte å la dette gå ut over partner. 

Endret 11. april 2022 av Alt blir ok

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så man skal bare skjerpe seg og late som alt er greit, uten å fortelle mannen om det engang?

Anonymkode: ed4bd...a0e

Mannen kan få vite at nå er du i en dårlig periode, slik at han vet hvor oppførselen kommer fra. Og han vil få en fordel av å rett og slett lese seg opp, eller få informasjon fra fagfolk. Det vil gi ham noen knagger å henge inntrykkene på, og kanskje blir det lettere for ham å forstå, eller i alle fall etterspørre hva du egentlig trenger.

 

Når det er sagt, bør han skjermes for utagering og utskjelling. Det er skremmende å være vitne til, og spesielt vanskelig er det når det er ens nærmeste som har det så vondt. Og man bør faktisk unngå å bruke ens nærmeste som "søppelbøtte" eller psykolog. Det hørte jeg fra ei som selv har vært intensivsykepleier og i ambulansetjenesten, som i tillegg var gjennom en traumatisk opplevelse som preger henne flere år etterpå. Dessuten, selv helsepersonell og politifolk har debriefing og støtte fra kvalifiserte, nøytrale personer i forbindelse med utfordringene de må stå i. En sykepleier som opplever at en pasient dør på hennes vakt, bearbeider dette utenfor hjemmet så langt det er mulig. Hun legger ikke den byrden på sin ektefelle.

 

Så, som de andre sier; finn andre måter å håndtere dette på, enn å forlange forståelse for noe som tross alt er fullstendig irrasjonelt og egentlig uforståelig. For dere begges skyld.

Anonymkode: c154a...aab