JOHNNY DEPP & AMBER HEARD

[~ Ada ~]

Hank Amarillo skrev (7 minutter siden):

Symptomatisk nok, et 2 siders forsvarsskriv uten noen plass til bevisene i saken.

👍

[Uni_me]

~ m a u d e ~ skrev (5 minutter siden):

Licorne!  

Ville bare si at jeg har sååå mange ganger hatt lyst til å rope;

«Her er jeg! Jeg tror på Amber Heard!»

…men av årsaker som, nevnt over, latt det være.

Men nå som jeg har plumpet uti med begge bena kan jeg gjøre det.

Ikke minst har jeg hatt lyst til å rope til de som har en begynnende tiltro til Heard og en begynnende skepsis til Depp;

Det finnes så mange der ute!

Min historie;

Jeg hørte en gang at Johnny Depp var anklaget for å ha slått kona si, som jeg på den tiden ikke visste hvem var. Javel, tenkte jeg, det stemmer sikkert.

Dette var før #metoo, forresten. Ikke akkurat noen bølge å surfe på, snarere en sandbanke å krasje i.

Senere hørte jeg at det var denne, fremdeles ukjente, kona, som var gal og personlighetsforstyrret. Javel, tenkte jeg, stemmer skkkert det også. Noen kvinner er jo klin kokos, ikke sant.

På den tiden der, og helt frem til i vår, visste jeg kun om Amber Heard, at hun var klin lik Scarlett Johansson.

Og jeg trodde helt seriøst på dette med at hun var rape gal.

Johnny Depp visste jeg hvem var, men liker kun Edward Scissorhands, og var aldri noen fan.

Så fikk jeg høre at hun himlet med øynene i retten, og slo på, for å se det med egne øyne. Det jeg så, var Amber Heard som fulgte nøye med på hva som ble sagt. Hun satt der med store øyne, og så tidvis ned på papiret, og skrev litt.

Selv da hun fikk høre forferdelige ting om seg selv, så så hun like rolig ut.

Jeg vet om to personer som har borderline personlighetsforstyrrelse. Det som kjennetegner disse er, fremfor alt, at de ikke takler å høre på vonde ting. Dersom noen sier noe de ikke liker, så avbryter de, ser vekk, begynner å fikle med ting, roper stopp, hyler, skriker, reiser seg, går sin vei, ja, til og med faker besvimelse. Så langt er de villig til å gå, for å unngå å høre de tingene som blir sagt.

Og der satt altså Amber Heard og lyttet med store øyne, helt rolig, roligere enn jeg selv ville vært, roligere enn nok de fleste ville vært, dersom det var oss som ble karakterdrept foran mennesker, og særlig foran en hel verden.

Og dette var det altså som gjorde at jeg tenkte;

«Dette må jeg finne ut av!»

Og dermed startet en prosess inni meg, som nok for alltid vil prege meg.
 

Kan jo nevne at på denne tiden her, så var jeg en temmelig sterkt uttalt anti-feminist.

Kvinnesakskvinne, ja, men jeg mente at den norske feminismen var altfor opptatt av å sette likhetstegn mellom kvinner og menn.

At det fantes en systematisk undertrykkelse av kvinner, nei, det så jeg ikke i det hele tatt.

Jeg var den som forsvarte menn mot kvinner.

Har selv blitt utsatt for vold fra kvinner, aldri fra menn, så jeg følte jeg forstod det meste, om hvor slu en kvinne kan være.

Så det var altså bakgrunnen min.
 

I tillegg så fant jeg virkelig ingen som støttet Amber Heard.

Ingen.

Jeg satt der som en håpefull homofil inni et skap, og forsøkte å få øye på noen, noen som helst, som tenkte som meg.

Men nei.

De jeg kjente de brydde seg ikke, og de som brydde seg trodde at Amber Heard var gal.

Men altså, det jeg tenkte, var at hvis ikke Amber Heard er gal, da må det jo være Johnny Depp som er det.

Og dermed snudde jeg hele det scenarioet jeg hadde fått lagt frem for meg, bare for å se om det kunne passe.

For hver ting jeg leste, så spurte jeg meg selv;

«Passer dette inn med at det er Johnny Depp som driver en svertekampanje mot Amber Heard?»

Og svaret var hver gang ja.

Men det var ikke lett.

For på denne tiden begynte Amber Heard å forklare seg. Og hun er jammen litt av en godbit for de som vil fremstille henne som gal;

Dramatisk, bedrevitersk, helt ute av synk når det gjelder emosjonelle uttrykk. For hver gang hun ble spurt om noe, svingte hun hodet i en vill fart og stirret på juryen. Stirret.

Beklager, Amber, men du er virkelig det minst perfekte voldsoffer som noen sinne har fantes.

Men, sånn apropos diagnoser, det samme inntrykket har jeg av mennesker med autisme.

Så det ble den hypotesen som jeg jobbet ut fra.

Har man autisme så høres man veldig ofte arrogant ut, bedrevitersk, man sliter med å tilpasse blikkontakt, man sliter med å tilpasse emosjonelle uttrykk. Man kan lett irritere på seg en gråstein. I tillegg er man gjerne sårbar for utnyttelse.

Uten at man egentlig har ment å såre.

Ikke helt ulikt en del menn, forøvrig.

Irritere på seg en gråstein, ja…

Det ble den hypotesen jeg jobbet ut fra.

Ikke at Johnny Depp er noen gråstein, men at det som hadde skjedd, var at hun hadde fått han til å føle seg liten og ynkelig - og at han tok hevn.
 

Og ja, alt stemte.

Likevel, det var jo bare jeg i hele verden, som trodde på dette.

Jeg visste at hvis dette stemte, så ville de før eller siden dukke opp, men det så skralt ut. En merkelig hyper dame, som ble jaget ut av rettssaken. En litt stakkarslig søster, som liksom var programforpliktet til å stille opp.

Var det alt?

OK, jeg overdriver litt her nå, men det er bare for å få frem hvor ekstremt OVERVELDENDE det var da jeg OMSIDER fant en person som tenkte NØYAKTIG det samme som jeg;

Dommeren i saken mellom Johnny Depp og The Sun, fra 2020.

Da jeg leste den dommen så var det nøyaktig - nøyaktig! - mine egne tanker, som var beskrevet i denne dommen.

Og mer til.

Alt jeg hadde hatt en vag magefølelse av, ble presentert i denne dommen, som om det var sant, og bevisene - som jeg inntil da ikke hadde sett - støttet opp om det.

Så dommer Andrew Nicol var altså den første jeg fant som var på samme side som jeg.

Resten er i grunn historie.

Som forventet, begynte de å dukke opp, en her, en der, som også så det samme som jeg.

Det jeg snakker om er twitter, hvor det etterhvert har blitt litt av en gjeng som samles.

Men, selvfølgelig, på engelsk.

Her inne på KG er nå stemningen som den er - skjønt, jeg vil si det var et fremskritt at tråden fikk ny tittel - og det er enda bare så vidt man ser tegn til at noe er i gjære.

Men på twitter? Der er man i full gang!

#istandwithamberheard

  

Så.. du bare blankt ignorerer alle lydklipp av henne? Der man kan klart høre hvem av de som har på skoene i det forholdet.. henne. Der hun håner han? Ler av han? Siee hun ikke «punched» han men «hit» han? Hva med det lydklippet der hun innrømmer å ha ødelagt fingeren hans? Bildene som ikke samsvarer med skadene hun sier hun fikk? Ikke ett bilde av blått øye, kutt eller hevelser i ansiktet? Har du noen gang brukt sminke? Det kan ikke dekke over slike skader hun snakker om. Hva med at hun løy om donasjonen? Hva med at hun ikke har noen medisinske rapporter skrevet av leger? Hva med at hun har tatt bilde av absolutt alt UNTATT ordentlige skader? Hva med at alle som vitner beskriver henne som skriker til Johnny, slår etter eller følger etter han? Hva med når hun glipper og beskriver hvordan hun sminker på blåmerker ikke dekker de til, igjen, har du noen gang brukt sminke? Hva med det at ingen av hans ekstremt kjente, rike ekser har noe annet enn godt å si om han? Hva med at han er den eneste med skader på bilder som han ikke tok selv? Hva med at hun endrer historie? Ikke klarer å innrømme ting man har bevis mot?

altså, når Man verken klarer å prosessere fakta eller tenke logisk.. huff, ikke alle burde få ha stemmerett.

[~ m a u d e ~]

Muffin man skrev (1 time siden):

om man ønsker litt harmoni

Jeg må bare si takk igjen for innlegget i går kveld.

Jeg kom inn for å støtte de som tror på Amber, og ikke for å diskutere. Men før jeg visste ordet av det var jeg sklidd utpå…og da forsvant kreftene og gleden. Så ditt innlegg om å se seg i speilet var det jeg behøvde.

Jeg mener fremdeles å støtte de som tror på Amber Heard. Men jeg er ikke i nærheten av i stand til å sitte der og se på hets og spydige spørsmål uten å bite på. Tror jeg får jeg rett og slett blokkere de som ikke evner å oppføre seg.

Da trer nok dere andre mer synlig frem  

[Kollontaj]

Hank Amarillo skrev (16 minutter siden):

Symptomatisk nok, et 2 siders forsvarsskriv uten noen plass til bevisene i saken.

Fakta er ikke så viktig når man har følelser.  😳

[~ Ada ~]

~ m a u d e ~ skrev (23 minutter siden):

Licorne!  

Ville bare si at jeg har sååå mange ganger hatt lyst til å rope;

«Her er jeg! Jeg tror på Amber Heard!»

…men av årsaker som, nevnt over, latt det være.

Men nå som jeg har plumpet uti med begge bena kan jeg gjøre det.

Ikke minst har jeg hatt lyst til å rope til de som har en begynnende tiltro til Heard og en begynnende skepsis til Depp;

Det finnes så mange der ute!

Min historie;

Jeg hørte en gang at Johnny Depp var anklaget for å ha slått kona si, som jeg på den tiden ikke visste hvem var. Javel, tenkte jeg, det stemmer sikkert.

Dette var før #metoo, forresten. Ikke akkurat noen bølge å surfe på, snarere en sandbanke å krasje i.

Senere hørte jeg at det var denne, fremdeles ukjente, kona, som var gal og personlighetsforstyrret. Javel, tenkte jeg, stemmer skkkert det også. Noen kvinner er jo klin kokos, ikke sant.

På den tiden der, og helt frem til i vår, visste jeg kun om Amber Heard, at hun var klin lik Scarlett Johansson.

Og jeg trodde helt seriøst på dette med at hun var rape gal.

Johnny Depp visste jeg hvem var, men liker kun Edward Scissorhands, og var aldri noen fan.

Så fikk jeg høre at hun himlet med øynene i retten, og slo på, for å se det med egne øyne. Det jeg så, var Amber Heard som fulgte nøye med på hva som ble sagt. Hun satt der med store øyne, og så tidvis ned på papiret, og skrev litt.

Selv da hun fikk høre forferdelige ting om seg selv, så så hun like rolig ut.

Jeg vet om to personer som har borderline personlighetsforstyrrelse. Det som kjennetegner disse er, fremfor alt, at de ikke takler å høre på vonde ting. Dersom noen sier noe de ikke liker, så avbryter de, ser vekk, begynner å fikle med ting, roper stopp, hyler, skriker, reiser seg, går sin vei, ja, til og med faker besvimelse. Så langt er de villig til å gå, for å unngå å høre de tingene som blir sagt.

Og der satt altså Amber Heard og lyttet med store øyne, helt rolig, roligere enn jeg selv ville vært, roligere enn nok de fleste ville vært, dersom det var oss som ble karakterdrept foran mennesker, og særlig foran en hel verden.

Og dette var det altså som gjorde at jeg tenkte;

«Dette må jeg finne ut av!»

Og dermed startet en prosess inni meg, som nok for alltid vil prege meg.
 

Kan jo nevne at på denne tiden her, så var jeg en temmelig sterkt uttalt anti-feminist.

Kvinnesakskvinne, ja, men jeg mente at den norske feminismen var altfor opptatt av å sette likhetstegn mellom kvinner og menn.

At det fantes en systematisk undertrykkelse av kvinner, nei, det så jeg ikke i det hele tatt.

Jeg var den som forsvarte menn mot kvinner.

Har selv blitt utsatt for vold fra kvinner, aldri fra menn, så jeg følte jeg forstod det meste, om hvor slu en kvinne kan være.

Så det var altså bakgrunnen min.
 

I tillegg så fant jeg virkelig ingen som støttet Amber Heard.

Ingen.

Jeg satt der som en håpefull homofil inni et skap, og forsøkte å få øye på noen, noen som helst, som tenkte som meg.

Men nei.

De jeg kjente de brydde seg ikke, og de som brydde seg trodde at Amber Heard var gal.

Men altså, det jeg tenkte, var at hvis ikke Amber Heard er gal, da må det jo være Johnny Depp som er det.

Og dermed snudde jeg hele det scenarioet jeg hadde fått lagt frem for meg, bare for å se om det kunne passe.

For hver ting jeg leste, så spurte jeg meg selv;

«Passer dette inn med at det er Johnny Depp som driver en svertekampanje mot Amber Heard?»

Og svaret var hver gang ja.

Men det var ikke lett.

For på denne tiden begynte Amber Heard å forklare seg. Og hun er jammen litt av en godbit for de som vil fremstille henne som gal;

Dramatisk, bedrevitersk, helt ute av synk når det gjelder emosjonelle uttrykk. For hver gang hun ble spurt om noe, svingte hun hodet i en vill fart og stirret på juryen. Stirret.

Beklager, Amber, men du er virkelig det minst perfekte voldsoffer som noen sinne har fantes.

Men, sånn apropos diagnoser, det samme inntrykket har jeg av mennesker med autisme.

Så det ble den hypotesen som jeg jobbet ut fra.

Har man autisme så høres man veldig ofte arrogant ut, bedrevitersk, man sliter med å tilpasse blikkontakt, man sliter med å tilpasse emosjonelle uttrykk. Man kan lett irritere på seg en gråstein. I tillegg er man gjerne sårbar for utnyttelse.

Uten at man egentlig har ment å såre.

Ikke helt ulikt en del menn, forøvrig.

Irritere på seg en gråstein, ja…

Det ble den hypotesen jeg jobbet ut fra.

Ikke at Johnny Depp er noen gråstein, men at det som hadde skjedd, var at hun hadde fått han til å føle seg liten og ynkelig - og at han tok hevn.
 

Og ja, alt stemte.

Likevel, det var jo bare jeg i hele verden, som trodde på dette.

Jeg visste at hvis dette stemte, så ville de før eller siden dukke opp, men det så skralt ut. En merkelig hyper dame, som ble jaget ut av rettssaken. En litt stakkarslig søster, som liksom var programforpliktet til å stille opp.

Var det alt?

OK, jeg overdriver litt her nå, men det er bare for å få frem hvor ekstremt OVERVELDENDE det var da jeg OMSIDER fant en person som tenkte NØYAKTIG det samme som jeg;

Dommeren i saken mellom Johnny Depp og The Sun, fra 2020.

Da jeg leste den dommen så var det nøyaktig - nøyaktig! - mine egne tanker, som var beskrevet i denne dommen.

Og mer til.

Alt jeg hadde hatt en vag magefølelse av, ble presentert i denne dommen, som om det var sant, og bevisene - som jeg inntil da ikke hadde sett - støttet opp om det.

Så dommer Andrew Nicol var altså den første jeg fant som var på samme side som jeg.

Resten er i grunn historie.

Som forventet, begynte de å dukke opp, en her, en der, som også så det samme som jeg.

Det jeg snakker om er twitter, hvor det etterhvert har blitt litt av en gjeng som samles.

Men, selvfølgelig, på engelsk.

Her inne på KG er nå stemningen som den er - skjønt, jeg vil si det var et fremskritt at tråden fikk ny tittel - og det er enda bare så vidt man ser tegn til at noe er i gjære.

Men på twitter? Der er man i full gang!

#istandwithamberheard

  

Jeg skjønner du har foretatt en slags indre reise, men jeg synes den høres litt prematur ut med hensyn til å være fundament for vurderinger. Prematur, fordi du blant annet først da ble klar over at kvinner utsettes for systematisk undertrykkelse. Det er jo viden kjent at kvinner og barn samt andre marginaliserte grupper på verdensbasis er de mest sårbare for fattigdom, utnyttelse, vold og mer. Er det slik at en slik «nyoppdagelse» hos deg har gått i AHs favør til fordel for fakta i saken? Man vet jo også at ptsd, borderline, dramatiserende pf, autisme eller hva det måtte være, vil kunne prege fremtoning, uten at det heller er utslagsgivende for skyldspørsmålet.

[Hunter7]

13 hours ago, Hunter7 said:

@~ m a u d e ~ og @grønnball:

Siden dere mener at Heard er uskyldig, samt voldsoffer: Hvordan forklarer dere den særs grove og brutale voldtekten Depp utsatte Heard for? 

For i all den tid jeg har vært på rettsmedisinsk, har jeg aldri opplevd et overgrepsoffer utsatt for en såpass grov voldtekt som ikke hadde noen spor. 

Jeg siterer meg selv, da jeg - til tross for @~ m a u d e ~ deltakelse i tråden etter posting av det siterte innlegget - ennå ikke har fått noe svar på spørsmålet mitt. 

[Ardwinna]

~ m a u d e ~ skrev (1 time siden):

Licorne!  

Ville bare si at jeg har sååå mange ganger hatt lyst til å rope;

«Her er jeg! Jeg tror på Amber Heard!»

…men av årsaker som, nevnt over, latt det være.

Men nå som jeg har plumpet uti med begge bena kan jeg gjøre det.

Ikke minst har jeg hatt lyst til å rope til de som har en begynnende tiltro til Heard og en begynnende skepsis til Depp;

Det finnes så mange der ute!

Min historie;

Jeg hørte en gang at Johnny Depp var anklaget for å ha slått kona si, som jeg på den tiden ikke visste hvem var. Javel, tenkte jeg, det stemmer sikkert.

Dette var før #metoo, forresten. Ikke akkurat noen bølge å surfe på, snarere en sandbanke å krasje i.

Senere hørte jeg at det var denne, fremdeles ukjente, kona, som var gal og personlighetsforstyrret. Javel, tenkte jeg, stemmer skkkert det også. Noen kvinner er jo klin kokos, ikke sant.

På den tiden der, og helt frem til i vår, visste jeg kun om Amber Heard, at hun var klin lik Scarlett Johansson.

Og jeg trodde helt seriøst på dette med at hun var rape gal.

Johnny Depp visste jeg hvem var, men liker kun Edward Scissorhands, og var aldri noen fan.

Så fikk jeg høre at hun himlet med øynene i retten, og slo på, for å se det med egne øyne. Det jeg så, var Amber Heard som fulgte nøye med på hva som ble sagt. Hun satt der med store øyne, og så tidvis ned på papiret, og skrev litt.

Selv da hun fikk høre forferdelige ting om seg selv, så så hun like rolig ut.

Jeg vet om to personer som har borderline personlighetsforstyrrelse. Det som kjennetegner disse er, fremfor alt, at de ikke takler å høre på vonde ting. Dersom noen sier noe de ikke liker, så avbryter de, ser vekk, begynner å fikle med ting, roper stopp, hyler, skriker, reiser seg, går sin vei, ja, til og med faker besvimelse. Så langt er de villig til å gå, for å unngå å høre de tingene som blir sagt.

Og der satt altså Amber Heard og lyttet med store øyne, helt rolig, roligere enn jeg selv ville vært, roligere enn nok de fleste ville vært, dersom det var oss som ble karakterdrept foran mennesker, og særlig foran en hel verden.

Og dette var det altså som gjorde at jeg tenkte;

«Dette må jeg finne ut av!»

Og dermed startet en prosess inni meg, som nok for alltid vil prege meg.
 

Kan jo nevne at på denne tiden her, så var jeg en temmelig sterkt uttalt anti-feminist.

Kvinnesakskvinne, ja, men jeg mente at den norske feminismen var altfor opptatt av å sette likhetstegn mellom kvinner og menn.

At det fantes en systematisk undertrykkelse av kvinner, nei, det så jeg ikke i det hele tatt.

Jeg var den som forsvarte menn mot kvinner.

Har selv blitt utsatt for vold fra kvinner, aldri fra menn, så jeg følte jeg forstod det meste, om hvor slu en kvinne kan være.

Så det var altså bakgrunnen min.
 

I tillegg så fant jeg virkelig ingen som støttet Amber Heard.

Ingen.

Jeg satt der som en håpefull homofil inni et skap, og forsøkte å få øye på noen, noen som helst, som tenkte som meg.

Men nei.

De jeg kjente de brydde seg ikke, og de som brydde seg trodde at Amber Heard var gal.

Men altså, det jeg tenkte, var at hvis ikke Amber Heard er gal, da må det jo være Johnny Depp som er det.

Og dermed snudde jeg hele det scenarioet jeg hadde fått lagt frem for meg, bare for å se om det kunne passe.

For hver ting jeg leste, så spurte jeg meg selv;

«Passer dette inn med at det er Johnny Depp som driver en svertekampanje mot Amber Heard?»

Og svaret var hver gang ja.

Men det var ikke lett.

For på denne tiden begynte Amber Heard å forklare seg. Og hun er jammen litt av en godbit for de som vil fremstille henne som gal;

Dramatisk, bedrevitersk, helt ute av synk når det gjelder emosjonelle uttrykk. For hver gang hun ble spurt om noe, svingte hun hodet i en vill fart og stirret på juryen. Stirret.

Beklager, Amber, men du er virkelig det minst perfekte voldsoffer som noen sinne har fantes.

Men, sånn apropos diagnoser, det samme inntrykket har jeg av mennesker med autisme.

Så det ble den hypotesen som jeg jobbet ut fra.

Har man autisme så høres man veldig ofte arrogant ut, bedrevitersk, man sliter med å tilpasse blikkontakt, man sliter med å tilpasse emosjonelle uttrykk. Man kan lett irritere på seg en gråstein. I tillegg er man gjerne sårbar for utnyttelse.

Uten at man egentlig har ment å såre.

Ikke helt ulikt en del menn, forøvrig.

Irritere på seg en gråstein, ja…

Det ble den hypotesen jeg jobbet ut fra.

Ikke at Johnny Depp er noen gråstein, men at det som hadde skjedd, var at hun hadde fått han til å føle seg liten og ynkelig - og at han tok hevn.
 

Og ja, alt stemte.

Likevel, det var jo bare jeg i hele verden, som trodde på dette.

Jeg visste at hvis dette stemte, så ville de før eller siden dukke opp, men det så skralt ut. En merkelig hyper dame, som ble jaget ut av rettssaken. En litt stakkarslig søster, som liksom var programforpliktet til å stille opp.

Var det alt?

OK, jeg overdriver litt her nå, men det er bare for å få frem hvor ekstremt OVERVELDENDE det var da jeg OMSIDER fant en person som tenkte NØYAKTIG det samme som jeg;

Dommeren i saken mellom Johnny Depp og The Sun, fra 2020.

Da jeg leste den dommen så var det nøyaktig - nøyaktig! - mine egne tanker, som var beskrevet i denne dommen.

Og mer til.

Alt jeg hadde hatt en vag magefølelse av, ble presentert i denne dommen, som om det var sant, og bevisene - som jeg inntil da ikke hadde sett - støttet opp om det.

Så dommer Andrew Nicol var altså den første jeg fant som var på samme side som jeg.

Resten er i grunn historie.

Som forventet, begynte de å dukke opp, en her, en der, som også så det samme som jeg.

Det jeg snakker om er twitter, hvor det etterhvert har blitt litt av en gjeng som samles.

Men, selvfølgelig, på engelsk.

Her inne på KG er nå stemningen som den er - skjønt, jeg vil si det var et fremskritt at tråden fikk ny tittel - og det er enda bare så vidt man ser tegn til at noe er i gjære.

Men på twitter? Der er man i full gang!

#istandwithamberheard

  

Dette er det jeg har savnet fra deg og andre som har vært pro-Amber her i tråden. Et innlegg der man viser et standpunkt i saken og redegjør for hvorfor man mener det man mener, med eller uten linker og kilder. Et innlegg om saken og sine meninger om den, enkelt og greit.
Det er i overkant mye diskusjon rundt de som deltar i tråden og måten de diskuterer på (og nå gjør jeg jo litt det her jeg også, jeg ser den), og det gir mye irritasjon og ødelegger debattmiljøet. Jeg ser det fra begge sider, men tenker ofte at jeg heller vil fokusere på saken istedet for å svare eller si ifra til alle som sporer av med spydigheter og usaklige personangrep.

Jeg synes dette var et bra innlegg, selv om jeg ikke er enig med deg. Jeg har skrevet ganske mye i denne tråden (opprinnelig tråden om rettssaken) om hvorfor jeg mener det jeg mener, så jeg orker ikke gjenta så mye. Men (ikke så veldig) kort sagt har jeg sett direktesending av rettssaken, hørt lydopptak (både utdrag og i sin helhet) i og utenfor rettssaken, lest skriftlige bevis, sett bilder og generelt prøvd å sette meg mest inn i alle bevisene som har blitt presentert fra begge sider. I tillegg har jeg hørt stort sett hele opptaket fra den kvelden som har vært mest omtalt, der Amber vitnet på at hun hadde blitt mishandlet både psykisk, fysisk og seksuelt av Johnny på ulike måter. Dette ble som før nevnt ikke presentert som bevis i retten fordi Johnnys tidligere bodyguard som var med i opptaket, nå er død.
Det jeg har sett er at Johnny er frekk i kjeften, har en grotesk og drøy humor, har (hatt) store rusproblemer og kan utagere ved å ødelegge inventar, men han innrømmer alt dette. Han har også innrømt at han i en krangel med Amber har "headbuttet" henne i panna ved et uhell og at han har dyttet henne unna i fysiske sammenstøt mellom dem. Han har stort sett hele veien tatt ansvar for egne dårlige sider og stått for det som kommer frem.
Amber har innrømt svært lite, og prøvd å fremstille seg som uten skyld i det meste, bortsett fra mer vage og generelle uttalelser som "jeg er ikke et perfekt menneske" eller "jeg vet at jeg har mine feil". Hun har innrømt på flere opptak at hun har slått Johnny, hun har gjennomgående på opptak beskyldt Johnny for å være feig fordi han stikker av når de krangler istedet for å bli værende og "ta det som en mann". På opptakene hører jeg en manipulerende Amber som i ene øyeblikket spiller på følelser og dårlig samvittighet (sier at hun elsker ham og tigger ham om å ikke gå), og i neste øyeblikk håner Johnny.
Hun har vist frem flere bilder med påståtte blåmerker og benekter all form for manipulering, selv der hun har blitt beviselig tatt i løgn, mens bildet av johnny med hevelse og blåmerke (som i følge ham var etter Amber hadde slått ham) ble av Amber avvist som "tydelig manipulert". Hun ble også tatt i å bruke samme bilde som bevis for to separate hendelser.
Utover dette har Johnny gitt retten tilgang til mobilen sin og alle bilder og tekstmeldinger som var på den, mens Amber ikke ønsket å utlevere alt, trenerte prosessen og de måtte få en dataekspert til å hente ut bilder som skulle presenteres i retten.

Jeg finner det også ganske mistenkelig at Johnny hele veien har holdt seg til samme historien rundt f.eks. den avkuttede fingeren og alt som skjedde den kvelden, mens Amber har endret litt her og der underveis. Selv søsteren hennes som vitnet for henne, hadde en litt annen historie enn Amber angående hendelsen i/ved trappa. Det er jo heller ingen tvil om at måten Amber forklarer seg på og forteller om årene med Johnny på, er helt etter boka i forhold til Dr. Currys diagnose med histrionisk personlighetsforstyrrelse; store ord og blomstrende språk.
Og jeg vet at mange synes dette er et tvilsomt bevis, men følelsene hun viser når hun forklarer seg fremstår som uekte og manipulerende. Både måten hun viser dem på og det at hun tilsynelatende slår dem av og på etter hvem som snakker og hva som skjer. F.eks. tar pause midt i gråtinga og ser helt upåvirket ut, for så å plutselig brått være helt oppløst i gråt (uten tårer, snørr, svelging, rødhet eller hevelse).

Jeg prøver ikke overbevise deg eller noen andre, for det tror jeg er like lite sannsynlig som at jeg skal endre mening, men jeg ville bare oppsummere og redegjøre for hvorfor jeg mener Amber er den som i mine øyne var voldsutøveren i forholdet, og dermed ærekrenket Johnny ved å skrive den omtalte op-eden.

[charactouy]

~ m a u d e ~ skrev (1 time siden):

Licorne!  

Ville bare si at jeg har sååå mange ganger hatt lyst til å rope;

«Her er jeg! Jeg tror på Amber Heard!»

…men av årsaker som, nevnt over, latt det være.

Men nå som jeg har plumpet uti med begge bena kan jeg gjøre det.

Ikke minst har jeg hatt lyst til å rope til de som har en begynnende tiltro til Heard og en begynnende skepsis til Depp;

Det finnes så mange der ute!

Min historie;

Jeg hørte en gang at Johnny Depp var anklaget for å ha slått kona si, som jeg på den tiden ikke visste hvem var. Javel, tenkte jeg, det stemmer sikkert.

Dette var før #metoo, forresten. Ikke akkurat noen bølge å surfe på, snarere en sandbanke å krasje i.

Senere hørte jeg at det var denne, fremdeles ukjente, kona, som var gal og personlighetsforstyrret. Javel, tenkte jeg, stemmer skkkert det også. Noen kvinner er jo klin kokos, ikke sant.

På den tiden der, og helt frem til i vår, visste jeg kun om Amber Heard, at hun var klin lik Scarlett Johansson.

Og jeg trodde helt seriøst på dette med at hun var rape gal.

Johnny Depp visste jeg hvem var, men liker kun Edward Scissorhands, og var aldri noen fan.

Så fikk jeg høre at hun himlet med øynene i retten, og slo på, for å se det med egne øyne. Det jeg så, var Amber Heard som fulgte nøye med på hva som ble sagt. Hun satt der med store øyne, og så tidvis ned på papiret, og skrev litt.

Selv da hun fikk høre forferdelige ting om seg selv, så så hun like rolig ut.

Jeg vet om to personer som har borderline personlighetsforstyrrelse. Det som kjennetegner disse er, fremfor alt, at de ikke takler å høre på vonde ting. Dersom noen sier noe de ikke liker, så avbryter de, ser vekk, begynner å fikle med ting, roper stopp, hyler, skriker, reiser seg, går sin vei, ja, til og med faker besvimelse. Så langt er de villig til å gå, for å unngå å høre de tingene som blir sagt.

Og der satt altså Amber Heard og lyttet med store øyne, helt rolig, roligere enn jeg selv ville vært, roligere enn nok de fleste ville vært, dersom det var oss som ble karakterdrept foran mennesker, og særlig foran en hel verden.

Og dette var det altså som gjorde at jeg tenkte;

«Dette må jeg finne ut av!»

Og dermed startet en prosess inni meg, som nok for alltid vil prege meg.
 

Kan jo nevne at på denne tiden her, så var jeg en temmelig sterkt uttalt anti-feminist.

Kvinnesakskvinne, ja, men jeg mente at den norske feminismen var altfor opptatt av å sette likhetstegn mellom kvinner og menn.

At det fantes en systematisk undertrykkelse av kvinner, nei, det så jeg ikke i det hele tatt.

Jeg var den som forsvarte menn mot kvinner.

Har selv blitt utsatt for vold fra kvinner, aldri fra menn, så jeg følte jeg forstod det meste, om hvor slu en kvinne kan være.

Så det var altså bakgrunnen min.
 

I tillegg så fant jeg virkelig ingen som støttet Amber Heard.

Ingen.

Jeg satt der som en håpefull homofil inni et skap, og forsøkte å få øye på noen, noen som helst, som tenkte som meg.

Men nei.

De jeg kjente de brydde seg ikke, og de som brydde seg trodde at Amber Heard var gal.

Men altså, det jeg tenkte, var at hvis ikke Amber Heard er gal, da må det jo være Johnny Depp som er det.

Og dermed snudde jeg hele det scenarioet jeg hadde fått lagt frem for meg, bare for å se om det kunne passe.

For hver ting jeg leste, så spurte jeg meg selv;

«Passer dette inn med at det er Johnny Depp som driver en svertekampanje mot Amber Heard?»

Og svaret var hver gang ja.

Men det var ikke lett.

For på denne tiden begynte Amber Heard å forklare seg. Og hun er jammen litt av en godbit for de som vil fremstille henne som gal;

Dramatisk, bedrevitersk, helt ute av synk når det gjelder emosjonelle uttrykk. For hver gang hun ble spurt om noe, svingte hun hodet i en vill fart og stirret på juryen. Stirret.

Beklager, Amber, men du er virkelig det minst perfekte voldsoffer som noen sinne har fantes.

Men, sånn apropos diagnoser, det samme inntrykket har jeg av mennesker med autisme.

Så det ble den hypotesen som jeg jobbet ut fra.

Har man autisme så høres man veldig ofte arrogant ut, bedrevitersk, man sliter med å tilpasse blikkontakt, man sliter med å tilpasse emosjonelle uttrykk. Man kan lett irritere på seg en gråstein. I tillegg er man gjerne sårbar for utnyttelse.

Uten at man egentlig har ment å såre.

Ikke helt ulikt en del menn, forøvrig.

Irritere på seg en gråstein, ja…

Det ble den hypotesen jeg jobbet ut fra.

Ikke at Johnny Depp er noen gråstein, men at det som hadde skjedd, var at hun hadde fått han til å føle seg liten og ynkelig - og at han tok hevn.
 

Og ja, alt stemte.

Likevel, det var jo bare jeg i hele verden, som trodde på dette.

Jeg visste at hvis dette stemte, så ville de før eller siden dukke opp, men det så skralt ut. En merkelig hyper dame, som ble jaget ut av rettssaken. En litt stakkarslig søster, som liksom var programforpliktet til å stille opp.

Var det alt?

OK, jeg overdriver litt her nå, men det er bare for å få frem hvor ekstremt OVERVELDENDE det var da jeg OMSIDER fant en person som tenkte NØYAKTIG det samme som jeg;

Dommeren i saken mellom Johnny Depp og The Sun, fra 2020.

Da jeg leste den dommen så var det nøyaktig - nøyaktig! - mine egne tanker, som var beskrevet i denne dommen.

Og mer til.

Alt jeg hadde hatt en vag magefølelse av, ble presentert i denne dommen, som om det var sant, og bevisene - som jeg inntil da ikke hadde sett - støttet opp om det.

Så dommer Andrew Nicol var altså den første jeg fant som var på samme side som jeg.

Resten er i grunn historie.

Som forventet, begynte de å dukke opp, en her, en der, som også så det samme som jeg.

Det jeg snakker om er twitter, hvor det etterhvert har blitt litt av en gjeng som samles.

Men, selvfølgelig, på engelsk.

Her inne på KG er nå stemningen som den er - skjønt, jeg vil si det var et fremskritt at tråden fikk ny tittel - og det er enda bare så vidt man ser tegn til at noe er i gjære.

Men på twitter? Der er man i full gang!

#istandwithamberheard

  

Til sammenligning, min historie:

Jeg visste godt hvem Johnny Depp er - en i mine øyne dyktig skuespiller som har spilt i filmer jeg har satt pris på. Amber Heard hadde jeg aldri hørt om. At de hadde vært gift hadde gått meg hus forbi, og jeg visste ingenting om hennes anklager mot ham, hans søksmål mot The Sun eller henne.

Jeg så den opprinnelige overskriften på denne tråden og klikket meg inn med et nysgjerrig 'hva er'e nå disse Hollywood-folka driver med for noe vas'. 

Jeg begynte å følge sendingene fra rettssaken direkte, og unngikk i størst mulig grad informasjon utenom denne - med mindre jeg allerede hadde sett og gjort meg opp en mening om sekvensen som ble kommentert. 

Jeg har også lyttet til mesteparten av lydopptakene som er blitt lekket utenom rettssaken - disse ser jeg på som relativt objektive samtidskilder som minimum kan gi et øyeblikksbilde av deler av deres forhold.

Jeg var på forhånd klar over at kvinner blir marginalisert, undertrykket, mishandlet og misbrukt i alle kulturer og alle samfunnslag. Jeg hadde grunnleggende kunnskap om fysisk, psykisk, emosjonell, sosial, materiell, verbal, seksuell og juridisk mishandling. 

Jeg har bevisst ikke 'arbeidet ut fra noen hypotese', fordi hypoteser gir risiko for bekreftelsesbias. Jeg har vurdert hvert bevis og hvert vitnemål separat før jeg har satt dem i sammenheng og vurdert dem opp mot hverandre. Jeg har hele veien vært åpen for at Depp kan ha utøvet vold mot Heard. Og for at Heard kan ha utøvet vold mot Depp.

Når alle bevis var presentert, alle vitner hadde gitt sitt vitnemål, var min konklusjon ganske enkel: Det kan ikke bevises at Depp har utøvet noen form for vold mot Heard. Det kan bevises at Heard har utøvet flere former for vold mot Depp.

En av hovedgrunnene til at jeg trekker Heards påstander i tvil, er episoden i Australia. Hun hevder å ha blitt voldtatt med en flaske og ha blitt slept naken gjennom knust glass med kutt på bein og armer som resultat. Hun oppsøkte ikke legehjelp og tok ikke bilder av kuttskadene - til tross for at hun tok seg tid til å dokumentere at Depp hadde griset til speil samt ta lydopptak av det som foregikk umiddelbart i etterkant. 

Jeg ser ikke bort fra at Depp kan ha fiket til henne en gang eller tre, og hadde hun holdt seg til påstander som kunne sannsynliggjøres ut fra tilgjengelig dokumentasjon hadde hun meget mulig vunnet rettssaken og fått befolkningens støtte. Dessverre for henne - muligens på grunn av dramatiserende personlighetsforstyrrelse som Dr Curry diagnostiserte henne med - fremla hun svært grove og dramatiske påstander som det overhodet ikke finnes objektiv dekning for å tro.

[Licorne]

Ville bare si at du har skrevet så mye bra, rasjonelt og fint @Muffin man 👏🏻

[~ m a u d e ~]

Ardwinna skrev (1 time siden):

Dette er det jeg har savnet fra deg og andre som har vært pro-Amber her i tråden. Et innlegg der man viser et standpunkt i saken og redegjør for hvorfor man mener det man mener, med eller uten linker og kilder. Et innlegg om saken og sine meninger om den, enkelt og greit.
Det er i overkant mye diskusjon rundt de som deltar i tråden og måten de diskuterer på (og nå gjør jeg jo litt det her jeg også, jeg ser den), og det gir mye irritasjon og ødelegger debattmiljøet. Jeg ser det fra begge sider, men tenker ofte at jeg heller vil fokusere på saken istedet for å svare eller si ifra til alle som sporer av med spydigheter og usaklige personangrep.

Jeg synes dette var et bra innlegg, selv om jeg ikke er enig med deg. Jeg har skrevet ganske mye i denne tråden (opprinnelig tråden om rettssaken) om hvorfor jeg mener det jeg mener, så jeg orker ikke gjenta så mye. Men (ikke så veldig) kort sagt har jeg sett direktesending av rettssaken, hørt lydopptak (både utdrag og i sin helhet) i og utenfor rettssaken, lest skriftlige bevis, sett bilder og generelt prøvd å sette meg mest inn i alle bevisene som har blitt presentert fra begge sider. I tillegg har jeg hørt stort sett hele opptaket fra den kvelden som har vært mest omtalt, der Amber vitnet på at hun hadde blitt mishandlet både psykisk, fysisk og seksuelt av Johnny på ulike måter. Dette ble som før nevnt ikke presentert som bevis i retten fordi Johnnys tidligere bodyguard som var med i opptaket, nå er død.
Det jeg har sett er at Johnny er frekk i kjeften, har en grotesk og drøy humor, har (hatt) store rusproblemer og kan utagere ved å ødelegge inventar, men han innrømmer alt dette. Han har også innrømt at han i en krangel med Amber har "headbuttet" henne i panna ved et uhell og at han har dyttet henne unna i fysiske sammenstøt mellom dem. Han har stort sett hele veien tatt ansvar for egne dårlige sider og stått for det som kommer frem.
Amber har innrømt svært lite, og prøvd å fremstille seg som uten skyld i det meste, bortsett fra mer vage og generelle uttalelser som "jeg er ikke et perfekt menneske" eller "jeg vet at jeg har mine feil". Hun har innrømt på flere opptak at hun har slått Johnny, hun har gjennomgående på opptak beskyldt Johnny for å være feig fordi han stikker av når de krangler istedet for å bli værende og "ta det som en mann". På opptakene hører jeg en manipulerende Amber som i ene øyeblikket spiller på følelser og dårlig samvittighet (sier at hun elsker ham og tigger ham om å ikke gå), og i neste øyeblikk håner Johnny.
Hun har vist frem flere bilder med påståtte blåmerker og benekter all form for manipulering, selv der hun har blitt beviselig tatt i løgn, mens bildet av johnny med hevelse og blåmerke (som i følge ham var etter Amber hadde slått ham) ble av Amber avvist som "tydelig manipulert". Hun ble også tatt i å bruke samme bilde som bevis for to separate hendelser.
Utover dette har Johnny gitt retten tilgang til mobilen sin og alle bilder og tekstmeldinger som var på den, mens Amber ikke ønsket å utlevere alt, trenerte prosessen og de måtte få en dataekspert til å hente ut bilder som skulle presenteres i retten.

Jeg finner det også ganske mistenkelig at Johnny hele veien har holdt seg til samme historien rundt f.eks. den avkuttede fingeren og alt som skjedde den kvelden, mens Amber har endret litt her og der underveis. Selv søsteren hennes som vitnet for henne, hadde en litt annen historie enn Amber angående hendelsen i/ved trappa. Det er jo heller ingen tvil om at måten Amber forklarer seg på og forteller om årene med Johnny på, er helt etter boka i forhold til Dr. Currys diagnose med histrionisk personlighetsforstyrrelse; store ord og blomstrende språk.
Og jeg vet at mange synes dette er et tvilsomt bevis, men følelsene hun viser når hun forklarer seg fremstår som uekte og manipulerende. Både måten hun viser dem på og det at hun tilsynelatende slår dem av og på etter hvem som snakker og hva som skjer. F.eks. tar pause midt i gråtinga og ser helt upåvirket ut, for så å plutselig brått være helt oppløst i gråt (uten tårer, snørr, svelging, rødhet eller hevelse).

Jeg prøver ikke overbevise deg eller noen andre, for det tror jeg er like lite sannsynlig som at jeg skal endre mening, men jeg ville bare oppsummere og redegjøre for hvorfor jeg mener Amber er den som i mine øyne var voldsutøveren i forholdet, og dermed ærekrenket Johnny ved å skrive den omtalte op-eden.

charactouy skrev (42 minutter siden):

Til sammenligning, min historie:

Jeg visste godt hvem Johnny Depp er - en i mine øyne dyktig skuespiller som har spilt i filmer jeg har satt pris på. Amber Heard hadde jeg aldri hørt om. At de hadde vært gift hadde gått meg hus forbi, og jeg visste ingenting om hennes anklager mot ham, hans søksmål mot The Sun eller henne.

Jeg så den opprinnelige overskriften på denne tråden og klikket meg inn med et nysgjerrig 'hva er'e nå disse Hollywood-folka driver med for noe vas'. 

Jeg begynte å følge sendingene fra rettssaken direkte, og unngikk i størst mulig grad informasjon utenom denne - med mindre jeg allerede hadde sett og gjort meg opp en mening om sekvensen som ble kommentert. 

Jeg har også lyttet til mesteparten av lydopptakene som er blitt lekket utenom rettssaken - disse ser jeg på som relativt objektive samtidskilder som minimum kan gi et øyeblikksbilde av deler av deres forhold.

Jeg var på forhånd klar over at kvinner blir marginalisert, undertrykket, mishandlet og misbrukt i alle kulturer og alle samfunnslag. Jeg hadde grunnleggende kunnskap om fysisk, psykisk, emosjonell, sosial, materiell, verbal, seksuell og juridisk mishandling. 

Jeg har bevisst ikke 'arbeidet ut fra noen hypotese', fordi hypoteser gir risiko for bekreftelsesbias. Jeg har vurdert hvert bevis og hvert vitnemål separat før jeg har satt dem i sammenheng og vurdert dem opp mot hverandre. Jeg har hele veien vært åpen for at Depp kan ha utøvet vold mot Heard. Og for at Heard kan ha utøvet vold mot Depp.

Når alle bevis var presentert, alle vitner hadde gitt sitt vitnemål, var min konklusjon ganske enkel: Det kan ikke bevises at Depp har utøvet noen form for vold mot Heard. Det kan bevises at Heard har utøvet flere former for vold mot Depp.

En av hovedgrunnene til at jeg trekker Heards påstander i tvil, er episoden i Australia. Hun hevder å ha blitt voldtatt med en flaske og ha blitt slept naken gjennom knust glass med kutt på bein og armer som resultat. Hun oppsøkte ikke legehjelp og tok ikke bilder av kuttskadene - til tross for at hun tok seg tid til å dokumentere at Depp hadde griset til speil samt ta lydopptak av det som foregikk umiddelbart i etterkant. 

Jeg ser ikke bort fra at Depp kan ha fiket til henne en gang eller tre, og hadde hun holdt seg til påstander som kunne sannsynliggjøres ut fra tilgjengelig dokumentasjon hadde hun meget mulig vunnet rettssaken og fått befolkningens støtte. Dessverre for henne - muligens på grunn av dramatiserende personlighetsforstyrrelse som Dr Curry diagnostiserte henne med - fremla hun svært grove og dramatiske påstander som det overhodet ikke finnes objektiv dekning for å tro.

Wow - først overskriften - og nå dette! 

Må bare si tusen hjertelig takk for disse veldig fine og reflekterte innleggene.

Det som du skriver her, Ardwinna;

«Et innlegg der man viser et standpunkt i saken og redegjør for hvorfor man mener det man mener, med eller uten linker og kilder. Et innlegg om saken og sine meninger om den, enkelt og greit.»

…er hva jeg er vant med. Redegjørelse om hvordan tankeprosessen har gått, eventuelt begrunnelser for hvorfor man har valgt den eller den stien. Litt som en slags sluttrapport etter et fullført prosjekt.

Igjen, takk!

Charactouy, jeg ser du ikke er noen fan av hypoteser, fordi det gir rom for bekreftelsesbias - altså fare for at man drar feilaktige slutninger - så jeg tenkte jeg kunne komme med en nærmere begrunnelse for hvorfor jeg brukte det;

«Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.»

https://snl.no/hypotese

Målet med en hypotese er ganske riktig å bekrefte/avkrefte en teori.

Dersom Per blir funnet drept, og man mistenker Pål, så har man laget en hypotese om at Pål er en drapsmann. Men man bør - og må - også ha noe som støtter denne hypotesen, for å kunne sikte Pål for drapet på Per. Og når man har siktet Pål for mordet på Per, så kan man ikke dømme Pål, før man har avkreftet den motsatte hypotesen;

At det IKKE var Pål som drepte Per.

Eller, med litt andre ord; at det var NOEN ANDRE som drepte Per.

Man behover ikke nødvendigvis å finne den andre personen. Det holder å bekrefte at det ikke nødvendigvis var Pål som drepte. At det foreligger en mulighet for at det ikke har skjedd. 

Det er naturligvis en litt annen bevisbyrde som kreves for å dømme noen for drap, og mindre rom for tvil, enn hva det er i en sak om omdømme.

Likevel, prinsippene er de samme. Og det var dette jeg forsøkte på;

Jeg forsøkte å undersøke om det fantes et annet hendelsesforløp - som var enten like sannsynlig, eller mer sannsynlig - som at Amber Heard bevisst hadde forsøkt å ødelegge ryktet til Johnny Depp.

Så det var altså årsaken til at jeg benyttet en hypotese.
 

For de spesielt interesserte;

Det startet altså med at jeg tvilte på den foreliggende hypotesen.

Jeg tvilte på at Amber Heard hadde en personlighetsforstyrrelse, som igjen var et element av hovedhypotesen; at hun hadde ødelagt ryktet til Johbny Depp med vilje og onde hensikter.

Denne tvilen oppstod da jeg så henne, og fordi jeg kjenner mennesker med lignende diagnose, og hun på ingen måte minnet - eller minner - om disse, men om helt andre mennesker med andre diagnoser.

Og for meg var det slik at Dr. Curry bare gjorde enda mer vanskelig å tro på denne hypotesen om at Amber var ondsinnet.

Hvis noen virkelig er overbevist om at Amber Heard har en personlighetsforstyrrelse, da kan de vel like gjerne benytte en spesialist som er utnevnt av retten eller av et annet nøytralt organ.

Mens hvis man snur på saken, og ser på hypotesen om at det er Johnny Depp som vil hevne seg, og ødelegge ryktet til Amber, da passer dette med å håndplukke legen, som hånd i hanske.

Og det var slik jeg jobbet.

For hver nye ting som dukket opp, så betraktet jeg den nye tingen ut fra hvilken hypotese den bekreftet, avkreftet, eller forholdt seg nøytral til.

[Hank Amarillo]

~ m a u d e ~ skrev (4 minutter siden):

Denne tvilen oppstod da jeg så henne, og fordi jeg kjenner mennesker med lignende diagnose, og hun på ingen måte minnet - eller minner - om disse, men om helt andre mennesker med andre diagnoser.

Har du hørt på noen av opptakene, i det hele tatt?

[Hank Amarillo]

 

Hank Amarillo skrev (10 minutter siden):

Har du hørt på noen av opptakene, i det hele tatt?

Fordi dette:

~ m a u d e ~ skrev (3 timer siden):

Jeg vet om to personer som har borderline personlighetsforstyrrelse. Det som kjennetegner disse er, fremfor alt, at de ikke takler å høre på vonde ting. Dersom noen sier noe de ikke liker, så avbryter de, ser vekk, begynner å fikle med ting, roper stopp, hyler, skriker, reiser seg, går sin vei, ja, til og med faker besvimelse. Så langt er de villig til å gå, for å unngå å høre de tingene som blir sagt.

er nøyaktig hvordan hun opptrer i lydopptakene..

[Duraton]

1 hour ago, ~ m a u d e ~ said:

Wow - først overskriften - og nå dette! 

Må bare si tusen hjertelig takk for disse veldig fine og reflekterte innleggene.

Det som du skriver her, Ardwinna;

«Et innlegg der man viser et standpunkt i saken og redegjør for hvorfor man mener det man mener, med eller uten linker og kilder. Et innlegg om saken og sine meninger om den, enkelt og greit.»

…er hva jeg er vant med. Redegjørelse om hvordan tankeprosessen har gått, eventuelt begrunnelser for hvorfor man har valgt den eller den stien. Litt som en slags sluttrapport etter et fullført prosjekt.

Igjen, takk!

Charactouy, jeg ser du ikke er noen fan av hypoteser, fordi det gir rom for bekreftelsesbias - altså fare for at man drar feilaktige slutninger - så jeg tenkte jeg kunne komme med en nærmere begrunnelse for hvorfor jeg brukte det;

«Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.»

https://snl.no/hypotese

Målet med en hypotese er ganske riktig å bekrefte/avkrefte en teori.

Dersom Per blir funnet drept, og man mistenker Pål, så har man laget en hypotese om at Pål er en drapsmann. Men man bør - og må - også ha noe som støtter denne hypotesen, for å kunne sikte Pål for drapet på Per. Og når man har siktet Pål for mordet på Per, så kan man ikke dømme Pål, før man har avkreftet den motsatte hypotesen;

At det IKKE var Pål som drepte Per.

Eller, med litt andre ord; at det var NOEN ANDRE som drepte Per.

Man behover ikke nødvendigvis å finne den andre personen. Det holder å bekrefte at det ikke nødvendigvis var Pål som drepte. At det foreligger en mulighet for at det ikke har skjedd. 

Det er naturligvis en litt annen bevisbyrde som kreves for å dømme noen for drap, og mindre rom for tvil, enn hva det er i en sak om omdømme.

Likevel, prinsippene er de samme. Og det var dette jeg forsøkte på;

Jeg forsøkte å undersøke om det fantes et annet hendelsesforløp - som var enten like sannsynlig, eller mer sannsynlig - som at Amber Heard bevisst hadde forsøkt å ødelegge ryktet til Johnny Depp.

Så det var altså årsaken til at jeg benyttet en hypotese.
 

For de spesielt interesserte;

Det startet altså med at jeg tvilte på den foreliggende hypotesen.

Jeg tvilte på at Amber Heard hadde en personlighetsforstyrrelse, som igjen var et element av hovedhypotesen; at hun hadde ødelagt ryktet til Johbny Depp med vilje og onde hensikter.

Denne tvilen oppstod da jeg så henne, og fordi jeg kjenner mennesker med lignende diagnose, og hun på ingen måte minnet - eller minner - om disse, men om helt andre mennesker med andre diagnoser.

Og for meg var det slik at Dr. Curry bare gjorde enda mer vanskelig å tro på denne hypotesen om at Amber var ondsinnet.

Hvis noen virkelig er overbevist om at Amber Heard har en personlighetsforstyrrelse, da kan de vel like gjerne benytte en spesialist som er utnevnt av retten eller av et annet nøytralt organ.

Mens hvis man snur på saken, og ser på hypotesen om at det er Johnny Depp som vil hevne seg, og ødelegge ryktet til Amber, da passer dette med å håndplukke legen, som hånd i hanske.

Og det var slik jeg jobbet.

For hver nye ting som dukket opp, så betraktet jeg den nye tingen ut fra hvilken hypotese den bekreftet, avkreftet, eller forholdt seg nøytral til.

Du har gjentatte ganger blitt spurt angående din stilling til lydopptak, samt manglende bevis på påstander som AH framsatte. 
Kunne du kanskje ha respondert til ting du har blitt forespurt?

At du cherry pick’er, deflekterer samt ignorerer tilsier jo at du har ikke noe bein å stå på i diskusjonen.

Og det du nevner kan godt kalles for 23 enigmaet. Hvis man vil finne bias som taler ens sak, så finner man det, men det er fortsatte å cherry pick’e.

[charactouy]

~ m a u d e ~ skrev (1 time siden):

 

For hver nye ting som dukket opp, så betraktet jeg den nye tingen ut fra hvilken hypotese den bekreftet, avkreftet, eller forholdt seg nøytral til.

På hvilket tidspunkt vurderte du kildens validitet og troverdighet?

Jeg er for øvrig stor fan av hypoteser, dersom man forsøker å motbevise dem. Det er slik forskning foregår - man fremsetter en hypotese for så å forsøke å motbevise den. Nettopp for å unngå bekreftende bias.

Endret 26. juni 2022 av charactouy
La til avsnitt

[~ Ada ~]

Duraton skrev (5 minutter siden):

Du har gjentatte ganger blitt spurt angående din stilling til lydopptak, samt manglende bevis på påstander som AH framsatte. 
Kunne du kanskje ha respondert til ting du har blitt forespurt?

At du cherry pick’er, deflekterer samt ignorerer tilsier jo at du har ikke noe bein å stå på i diskusjonen.

Og det du nevner kan godt kalles for 23 enigmaet. Hvis man vil finne bias som taler ens sak, så finner man det, men det er fortsatte å cherry pick’e.

Et selvvalgt motiv (ondskap/hevn) som utgangspunkt for videre egen retning, er jo en ærlig sak det, dog ikke gyldig som annet enn en personlig preferanse.

Folks rettssikkerhet er heldigvis fundert på andre hensyn.

[~ m a u d e ~]

~ Ada ~ skrev (1 time siden):

Et selvvalgt motiv (ondskap/hevn) som utgangspunkt for videre egen retning, er jo en ærlig sak det, dog ikke gyldig som annet enn en personlig preferanse.

Takk  

 

Og apropos preferanse, som du kaller det, eller overbevisning, som jeg kaller det;

Når det gjelder min overbevisning opplever jeg at mange gjør ting mer vanskelig enn de behøver å være.

Det er egentlig nokså enkelt.

Jeg kom frem til det samme som dommer Andrew Nicol.

Og det gjorde jeg uten å

- ha lest det han kom frem til

- ha noen som helst personlige forbindelser til noen av partene i en sak

Man kan godt hevde at jeg hadde en enklere sak enn han - i og med at det er enklere å komme frem til at op-ed’en ikke hadde noen praktisk eller finansiell betydning for Johnny Depp, enn det er å komme frem til at Johnny Depp er en ‘wife beater’ i ordets rette forstand - meeen, dette kan dere gjerne stå fritt til å se bort fra, siden jeg tross alt har kommet frem til begge deler.

Hva betyr det?

Jo, det betyr at vi er minst to stykker som kom frem til nøyaktig den samme overbevisningen, og hvor minst én av oss ikke har noen grunn til partiskhet.

Så kan man hevde at javel, men denne dommeren har tydeligvis ikke noen peiling på det han driver med - enten det nå er at han hater menn, han synes synd på kvinner, ikke gjenkjenner vold eller hva det nå måtte være - og det er greit det.

Men da har man i samme slengen gått bort fra begrunnelsen om at det er partiskhet som gjør han uegnet.

Og hva betyr det?

Jo, det betyr at man må sannsynliggjøre at man selv er bedre i stand til å bedømme i en slik sak, enn hva dommer Andrew Nicol er, for at jeg i det hele tatt skal ta det man sier, på alvor.

[Hank Amarillo]

~ m a u d e ~ skrev (3 minutter siden):

Jo, det betyr at man må sannsynliggjøre at man selv er bedre i stand til å bedømme i en slik sak, enn hva dommer Andrew Nicol er, for at jeg i det hele tatt skal ta det man sier, på alvor

Når man leser hvor dårlig det resonneres i dommen så er det vel sannsynliggjort at nærmest enhver person er i bedre stand til å bedømme enn Nicols.

[Sol Rampelyset]

Tråden er ryddet for brukerdebatt. 

Sol, admin.

[~ m a u d e ~]

Har funnet riktig lydklipp, så jeg tar bort det jeg skrev. Se senere innlegg  

Endret 30. juni 2022 av ~ m a u d e ~

[Niven]

~ m a u d e ~ skrev (På 26.6.2022 den 10.55):

Så fikk jeg høre at hun himlet med øynene i retten, og slo på, for å se det med egne øyne. Det jeg så, var Amber Heard som fulgte nøye med på hva som ble sagt. Hun satt der med store øyne, og så tidvis ned på papiret, og skrev litt.

Selv da hun fikk høre forferdelige ting om seg selv, så så hun like rolig ut.

Jeg vet om to personer som har borderline personlighetsforstyrrelse. Det som kjennetegner disse er, fremfor alt, at de ikke takler å høre på vonde ting. Dersom noen sier noe de ikke liker, så avbryter de, ser vekk, begynner å fikle med ting, roper stopp, hyler, skriker, reiser seg, går sin vei, ja, til og med faker besvimelse. Så langt er de villig til å gå, for å unngå å høre de tingene som blir sagt.

Og der satt altså Amber Heard og lyttet med store øyne, helt rolig, roligere enn jeg selv ville vært, roligere enn nok de fleste ville vært, dersom det var oss som ble karakterdrept foran mennesker, og særlig foran en hel verden.

Men kjære deg, du kan da ikke sammenligne en persons opptreden i retten med hvordan den personen nødvendigvis oppfører seg bak husets fire vegger. I den grad vi har blitt litt kjent med Amber Heard, så er jo det gjennom ufiltrerte lydklipp i hverdagslige situasjoner, og ikke når hun vet hun har kamerafokuset på seg, og hele verden kan se henne. Selvsagt vil en skuespiller klare å tone ned aggressiviteten i offisielle opptredener foran kamera, den virkelige siden kommer heller til syne hjemme, når ikke hele verden kan følge med. Mye på samme måte som at en voldsmann som banker kona si besinner seg når familien er på restaurant. To personer er også et veldig lite datagrunnlag å gå ut fra når det kommer til karakterisering av typeopptreden. Uten å fjerndiagnostisere : det meste av oppførselen du beskriver er imidlertid med i lydopptakene.  Det er hjemme hun slår seg løs, ikke i rettssalen.