Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du ville ringt? Sånn at de ikke får mulighet til å prosessere beskjeden i ro og fred, men én av foreldrene skal altså tvinges til å gi sin spontane reaksjon på beskjeden om at navnet skal brukes, via telefon? Og hvorfor skal man høre hvordan de har det, oppi det hele? Man skal jo bare informere dem om at man kommer til å bruke det samme navnet som de ga sitt døde barn. Det blir lett lettere absurd for meg å starte eller avslutte den samtalen med: «Håper det går bra med dere, sånn ellers, da! 🤗»

Man aborterer ikke, man føder et barn.

For øvrig: Enten så bryr man seg om hva de mener, eller så gjør man det ikke. Eller, man kan bry seg bittelitt, men ikke mer enn at man vil bruke det samme navnet som dem uansett hva de måtte føle om det. Greit nok, men jeg ser ikke helt hvorfor man skal late som om man er raus og forståelsesfull ved å informere. Da synes jeg heller at den beskjeden kan gå via foreldrene til TS og hennes kusine, som trolig er nærere og oppriktig bryr seg om kusinen og mannens reaksjon.

Anonymkode: 30c53...cdf

Dette handler ikke om at man ikke bryr seg, hvor fikk du det fra? Men hvor lenge skal navnet være fredet og hvor langt ut i familien skal dette gå mener du? Hele verden stopper ikke opp for fjerne slektninger av de som mister et barn i svangerskapet, iaf ikke for evig - men det betyr ikke at man ikke bryr seg. De aller fleste klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Og selv om dette barnet hadde vært levende hadde det fortsatt vært innafor å bruke navnet som oppkalling siden det er så langt uten familien synes jeg, særlig om oldemor var en elsket skikkelse i familien. 

Og ja, jeg synes det er mye mer personlig å ringe til folk enn å informere via sms. Jeg synes til å med det er en god måte å vise at man bryr seg om andre at man ringer for å høre hvordan de har det. Å sende sms er upersonlig og en måte å opprettholde avstand så man nettopp slipper å ta innover seg hvordan andre har det.

Anonymkode: e64c0...ec6

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
5 hours ago, AnonymBruker said:

Dette handler ikke om at man ikke bryr seg, hvor fikk du det fra? Men hvor lenge skal navnet være fredet og hvor langt ut i familien skal dette gå mener du? Hele verden stopper ikke opp for fjerne slektninger av de som mister et barn i svangerskapet, iaf ikke for evig - men det betyr ikke at man ikke bryr seg. De aller fleste klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Og selv om dette barnet hadde vært levende hadde det fortsatt vært innafor å bruke navnet som oppkalling siden det er så langt uten familien synes jeg, særlig om oldemor var en elsket skikkelse i familien. 

Anonymkode: e64c0...ec6

Jeg får det fra det folk skriver. Man bryr seg ikke nok til at det spiller noen rolle hva andre mener om saken når man velger å informere fremfor å spørre. Enkelt og greit. For å understreke: Jeg har ikke fordømt det, det kan være mange gode grunner til at man ikke bryr seg nok - som at man f.eks. ikke anser de det angår som nære nok. Men jeg tenker at de som anbefaler strategien med å «bare si det» er mer opptatt av å fremstå som de bryr seg mer enn de egentlig gjør. Hadde de faktisk brydd seg om hva foreldrene syntes, så hadde man jo spurt.

For øvrig er de kusiner, selv om man ikke er omgangsvenner tror jeg de færreste vil beskrive det som «så langt ut i familien».

Til det uthevede: Hadde barnet levd hadde det ikke vært en diskusjon en gang - selvfølgelig kunne de brukt navnet. Som jeg allerede har skrevet tidligere, ingen eier et navn. Det som gjør situasjonen spesiell er jo nettopp at barnet døde. Når familie eller venner mister noe så sårt som et barn, så tenker jeg at det kan være hyggelig å ta ekstra hensyn. 

5 hours ago, AnonymBruker said:

Og ja, jeg synes det er mye mer personlig å ringe til folk enn å informere via sms. Jeg synes til å med det er en god måte å vise at man bryr seg om andre at man ringer for å høre hvordan de har det. Å sende sms er upersonlig og en måte å opprettholde avstand så man nettopp slipper å ta innover seg hvordan andre har det.

Anonymkode: e64c0...ec6

Mer personlig, ja, og om man oppriktig ønsker å oppdatere seg om hvordan andre har det, så er det veldig hyggelig å ringe noen. Men det kan også oppleves som veldig invaderende når det ikke er en oppdatering, men et potensielt sensitivt tema som dermed krever en umiddelbar respons fra den man snakker med. Og man ringer jo ikke for å høre hvordan de har det, i dette tilfellet, ikke egentlig. Man ringer for å fortelle dem noe, som man uansett ikke er opptatt av deres mening om.

Anonymkode: 30c53...cdf

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du ønsker å kalle opp etter din oldemor - ingenting galt med det. Du har ikke noe opplysningsplikt overfor din kusine, hun eier ikke det navnet til tross for hva som har hendt tidligere. 

Anonymkode: 8878f...5b2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg får det fra det folk skriver. Man bryr seg ikke nok til at det spiller noen rolle hva andre mener om saken når man velger å informere fremfor å spørre. Enkelt og greit. For å understreke: Jeg har ikke fordømt det, det kan være mange gode grunner til at man ikke bryr seg nok - som at man f.eks. ikke anser de det angår som nære nok. Men jeg tenker at de som anbefaler strategien med å «bare si det» er mer opptatt av å fremstå som de bryr seg mer enn de egentlig gjør. Hadde de faktisk brydd seg om hva foreldrene syntes, så hadde man jo spurt.

For øvrig er de kusiner, selv om man ikke er omgangsvenner tror jeg de færreste vil beskrive det som «så langt ut i familien».

Til det uthevede: Hadde barnet levd hadde det ikke vært en diskusjon en gang - selvfølgelig kunne de brukt navnet. Som jeg allerede har skrevet tidligere, ingen eier et navn. Det som gjør situasjonen spesiell er jo nettopp at barnet døde. Når familie eller venner mister noe så sårt som et barn, så tenker jeg at det kan være hyggelig å ta ekstra hensyn. 

Mer personlig, ja, og om man oppriktig ønsker å oppdatere seg om hvordan andre har det, så er det veldig hyggelig å ringe noen. Men det kan også oppleves som veldig invaderende når det ikke er en oppdatering, men et potensielt sensitivt tema som dermed krever en umiddelbar respons fra den man snakker med. Og man ringer jo ikke for å høre hvordan de har det, i dette tilfellet, ikke egentlig. Man ringer for å fortelle dem noe, som man uansett ikke er opptatt av deres mening om.

Anonymkode: 30c53...cdf

Jeg er ikke enig i at man nødvendigvis ikke bryr seg eller ikke bryr seg nok hvis man informerer fremfor å spør. Man kan fortsatt bry seg selv om man legger mer vekt på egne følelser for å velge det navnet. Å informere kan dessuten være å vise mer hensyn enn å velge navnet uten å si fra, fordi det kan tenkes at det er lettere for vedkommende å få høre det på en sånn måte. 

Anonymkode: 5d0a1...10d

  • Liker 1
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...