Bruke navn til kusines barn?

[AnonymBruker]

Har et lite dilemma. Har et navn vi har veldig lyst til å bruke på vår datter. Problemet er at min kusine mistet et ufødt barn og ga det dette navnet for ca 5 år siden. Vi er ikke veldig nære, men møtes kanskje en gang i året i tilfeldige familiebesøk. Hadde ikke hatt noen problemer med å bruke noen av navnene de har brukt på sine andre barn, for det er såpass fjernt at det ikke er et praktisk problem, men synes det er vanskelig å vite hva som er innafor i denne situasjonen. Er det veldig ufølsomt å bruke navnet? Det er navnet til min oldemor (ikke på min kusines side), og har alltid likt det veldig godt. Nå har vi gått 100 runder for å finne andre navn og bare unngå problemstillingen, men kommer alltid tilbake til dette navnet. 
 

Setter stor pris på litt hjelp til innsikt!

Anonymkode: 5aaef...305

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet med å bruke det, spesielt siden det er såpass "lenge" siden døden.

 

Anonymkode: 13077...c32

[AnonymBruker]

Ville normalt sagt det er helt innafor å bruke samme navn som kusiner, men ville kanskje spurt i akkurat dette tilfellet. Men er jo litt synd hvis hun sier nei, burde normalt være helt greit å kalle opp etter en oldemor.

Anonymkode: 619c3...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser ikke problemet med å bruke det, spesielt siden det er såpass "lenge" siden døden.

 

Anonymkode: 13077...c32

For en stygg ting å si. Er ikke lenge for foreldrene til barnet.

Anonymkode: cd4c0...8c0

[AnonymBruker]

En gang i tiden var det også helt vanlig å kalle opp barn som døde ved fødsel eller i ung alder. Det ble sett på som en ære, nå er det visst en fornærmelse. Uten at noen av oss vet om kusinen i dette tilfellet tenker sånn. Kanskje hun blir glad over at noen vil gjenbruke navnet?

Anonymkode: 619c3...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For en stygg ting å si. Er ikke lenge for foreldrene til barnet.

Anonymkode: cd4c0...8c0

Hvis du ikke leste innlegget mitt, så skrev jeg lenge med anførselstegn. 5 år er faktisk en god stund. Det er ikke en fersk sorg eller hendelse lenger.

Men kan være greit å høre hva de tenker, men samtidig synes jeg ikke noen har enerett på et navn.

Anonymkode: 13077...c32

[AnonymBruker]

Ville hvertfall snakket med henne først så hun var litt forberedt før alle andre fikk vite det.

Kan en løsning være at dere gir barnet et dobbeltnavn med dette navnet som andre navn? Så kan dere bruke dette navnet i hverdagen, men i familien er hun begge? Da vil det kanskje føles mer som at de blir to ulike personer, og kusinen din kan omtale sitt barn med enkeltnavnet og ditt med dobbeltnavn.

Anonymkode: 3c12a...fe3

[AnonymBruker]

Vanligvis ville jeg sagt kjør på. Men ville nok tatt det opp med henne i dette tilfellet 

Anonymkode: 8b0e4...1fb

[AnonymBruker]

Har absolutt vurdert å snakke med henne, men kvier meg veldig for det også. Det føles litt som at jeg da anerkjenner at de burde ha en innvending eller reaksjon på det, om det gir mening? Men ja, jeg må nok kanskje gjøre det. Og spør jeg må jeg jo nesten følge deres svar, og er litt usikker på hva jeg synes om det også. Uff, vanskelig! Vil jo ikke såre noen heller! 
 

Kanskje jeg kan informere før fødselen så før noen vet, heller enn spørre? 
 

To navn er egentlig uaktuelt, for vi har to  ganske lange etternavn allerede, så det blir litt mye synes vi. Storesøsken har også kun ett navn. 

ts

Anonymkode: 5aaef...305

[AnonymBruker]

Vi mistet et barn for 7 år siden.. Vi besøker graven ofte og tenker på henne hver dag. 

Hun hadde et litt uvanlig navn, men vanlig nok til at vi kan møte andre med det navnet. 

Det Gjør Vondt!!!!!

Tenker automatisk på hvordan hun hadde sett ut på den alderen, hvordan smilet ville verd.. Hadde noen i familien tatt navnet hadde jeg kanskje smilt tappert, men knust innvendig. Hver gang et familiemedlem hadde nevnt navnet, hva barnet gjør osv så hadde det gjort vondt. Og på en måte følt at de visket ut jenta vår! For til nå er det hennes 10 dager de snakker om når navnet nevnes. 

Anonymkode: 85a41...e18

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke gjort det. 5 år er kort tid satt i perspektiv og navnet vil jo alltid minne om den døde jenta som hadde navnet først. Jeg synes i utgangspunktet det er uproblematisk at søskenbarns barn har samme navn så lenge man ikke omgås så ofte, men i dette spesielle tilfellet ville jeg ha valgt et annet navn.

Anonymkode: 1e505...ba0

[Blålilla]

Nei, styr unna. Du kan bruke absolutt alle andre navn men ikke det. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er greit siden du vil oppkalle jenta etter din oldemor. Hadde det ikke vært oppkalling ville jeg nok styrt unna. 

Anonymkode: c532b...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi mistet et barn for 7 år siden.. Vi besøker graven ofte og tenker på henne hver dag. 

Hun hadde et litt uvanlig navn, men vanlig nok til at vi kan møte andre med det navnet. 

Det Gjør Vondt!!!!!

Tenker automatisk på hvordan hun hadde sett ut på den alderen, hvordan smilet ville verd.. Hadde noen i familien tatt navnet hadde jeg kanskje smilt tappert, men knust innvendig. Hver gang et familiemedlem hadde nevnt navnet, hva barnet gjør osv så hadde det gjort vondt. Og på en måte følt at de visket ut jenta vår! For til nå er det hennes 10 dager de snakker om når navnet nevnes. 

Anonymkode: 85a41...e18

Ja, huff, det er jo akkurat det jeg tenker kan skje på en måte. Navnet er ikke veldig uvanlig, det var på topp 30-listen i fjor ser jeg faktisk nå. Men ja, de har vel et veldig sterkt forhold til det uansett.
 

Ikke at det har noe å si sikkert egentlig, men barnet deres «levde» aldri, de mistet det rundt uke 25. 

ts

Anonymkode: 5aaef...305

[AnonymBruker]

Blålilla skrev (4 minutter siden):

Nei, styr unna. Du kan bruke absolutt alle andre navn men ikke det. 

Ja, vi prøver virkelig å finne et annet navn, og har «bestemt» oss for andre navn også flere ganger for å bli vant til det, men det føles bare ikke riktig, kan ikke forklare det. Skulle veldig ønske at det ikke var sånn, men det kjennes veldig trist å skulle gi det opp også på en merkelig måte.

ts

Anonymkode: 5aaef...305

[AnonymBruker]

Ungen til søskenbarnet mitt byttet kjønn og ville hete Anders. Vi har en Anders i slekta fra før, som døde som 18-åring. Han var søskenbarnet mitt og søskenbarn med mor til «nye» Anders. 

Dødsfallet skjedde før «nye» Anders ble født, så de hadde ingen relasjon.

Mora til Anders spurte da tante (den avdøde Anders sin mor) om det var greit at hennes barn nå ble hetende Anders. Noe det var. Hun syntes det var hyggelig. Så kan det jo hende at det var trist også. Trist, men fint liksom. Det ble i alle fall Anders, og alle er vant til det nå, uten at vi har glemt han som dessverre er død. 

Anonymkode: 362ce...15c

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk spurt. Hadde jeg fått nei, så hadde jeg respektert det. Tenk om du mistet i uke 25? Ville ikke det vært en dyp sorg for deg? 

Anonymkode: b5f60...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde faktisk spurt. Hadde jeg fått nei, så hadde jeg respektert det. Tenk om du mistet i uke 25? Ville ikke det vært en dyp sorg for deg? 

Anonymkode: b5f60...248

Jo, absolutt, mener ikke å bagatellisere sorgen overhodet.

ts

Anonymkode: 5aaef...305

[norw]

Ikke greit. Jeg ville ikke reagert så voldsomt om noen i nær slekt "stjal" vårt navn, men jeg ville tenkt at det er en merkelig ting å gjøre. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke spurt, men heller informert om at du ønsker å kalle opp etter din oldemor, men at du forstår om det er vanskelig for henne. Men å droppe navnet helt fordi hun blir såret, er jeg uenig i. Man har ikke enerett på et navn, selv om noen dør. Særlig ikke når det er et relativt vanlig navn.

Anonymkode: 11c3f...b8b