Små barns reaksjon på samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Nå har mannen flytta, veldig nærme. Lille på 2,5 merker dette. Vi henta pappa på ny adresse og gutten var på besøk der dagen etter. Han er veldig vanskelig å legge, til vanlig veldig "medgjørelig",- nå veldig trassig, vil ikke, gråter,"hvor er pappa", /tuller/prater. Pappaen vil gjerne ta med gutten hver dag etter bhg til leiligheten.  Jeg mener det i starten er nok med 2 ganger i uka,og kanskje i tillegg være hjemme 2 andre ganger ved legging.  Gutten skal være hos far annenhver helg. Hva tenker dere som har hatt litt lik erfaring om hva som er best? 

Anonymkode: a75f9...204

[AnonymBruker]

Prøv dere frem, men ha faste og forutsigbare dager, det er det beste. Er det noen spesiell grunn til at han skal ha så lite samvær når dere bor så nær hverandre?

Min yngste var 2 år ved bruddet og er 3,5 nå. Det er fortsatt viktig for henne å vite hvilke dager hun skal være hos mamma og hvilke hos pappa. Siden hun fortsatt er liten, forbereder vi henne også. "i dag henter pappa deg og søndag kommer du til mamma" f. eks. Vis at dere kan være venner og pass på at stemningen ikke virker anstrengt, dette merker selv små barn. Vis forståelse for alle følelser. Og prat om den andre forelderen jevnlig, det knytter dere sammen selv om dere nå bor hver for dere. 

Anonymkode: 50618...409

[Burugla63]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har mannen flytta, veldig nærme. Lille på 2,5 merker dette. Vi henta pappa på ny adresse og gutten var på besøk der dagen etter. Han er veldig vanskelig å legge, til vanlig veldig "medgjørelig",- nå veldig trassig, vil ikke, gråter,"hvor er pappa", /tuller/prater. Pappaen vil gjerne ta med gutten hver dag etter bhg til leiligheten.  Jeg mener det i starten er nok med 2 ganger i uka,og kanskje i tillegg være hjemme 2 andre ganger ved legging.  Gutten skal være hos far annenhver helg. Hva tenker dere som har hatt litt lik erfaring om hva som er best? 

Anonymkode: a75f9...204

Du må se bort fra alt som er anbefalt å se hva som er best for deres barn . Det er tydelig at barnet savner pappa å går gjennom en sorgprosess . Å nå som det er såpass sårt så la han få se pappaen mest mulig . Gutten er virkelig heldig som har en pappa som er tilstede å selvfølgelig en mamma ☺️.

[AnonymBruker]

Virker som han er pappa gutt, så du bør gi de mer tid sammen, supert at det er så stas .

 

Anonymkode: 28121...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Prøv dere frem, men ha faste og forutsigbare dager, det er det beste. Er det noen spesiell grunn til at han skal ha så lite samvær når dere bor så nær hverandre?

Min yngste var 2 år ved bruddet og er 3,5 nå. Det er fortsatt viktig for henne å vite hvilke dager hun skal være hos mamma og hvilke hos pappa. Siden hun fortsatt er liten, forbereder vi henne også. "i dag henter pappa deg og søndag kommer du til mamma" f. eks. Vis at dere kan være venner og pass på at stemningen ikke virker anstrengt, dette merker selv små barn. Vis forståelse for alle følelser. Og prat om den andre forelderen jevnlig, det knytter dere sammen selv om dere nå bor hver for dere. 

Anonymkode: 50618...409

Ja, jeg er opptatt av å møte ham i alle hans følelser,  og vi har en fin tone oss voksne i mellom. Tenkte kanskje han var for liten til å forstå dager, at feks pappa skal hente ham til fredag. Pappa starter på jobb grytidlig og kan ikke levere i barnehagen- så for nå blir det annenhver helg men sees ihvertfall 5 av 7 dager i uka

Anonymkode: a75f9...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virker som han er pappa gutt, så du bør gi de mer tid sammen, supert at det er så stas .

 

Anonymkode: 28121...0e3

Han er egentlig mammagutt, han vil jeg skal gjøre alt med ham, skifte bleie, legge,trøste. Men de har uansett et godt forhold, og de koser seg sammen. Jeg gir dem så mye tid som mulig sammen, men pappa drar hjemmefra kl 0530 hver dag.

Anonymkode: a75f9...204