Samboer er så sur

[AnonymBruker]

Han har innrømt nå etter mange måneder at han er deprimert og han er sur, trøtt, kort lunte og veldig mutt. Jeg gjør 90 % med barnet og han har et barn fra før, som jeg også må ta mest av omsorgen for da barnet er her. 

 

Jeg jobber, studerer og henter og leverer barnet i barnehagen, handler det meste og rydder det meste. Legger barn, trøster barn på natt og tar all sykdom. Jeg tar det meste da han er hjemme også, fordi han har så kort lunte og blir så sur. Så hvis jeg gir beskjed at han ikke trenger skrike til barnet så får jeg beskjed om å gjøre det selv.

Hva gjør jeg nå? Eller vi? Han føler fastlegen ikke tar han seriøs. Jeg tok kontakt med broren hans sist uke da sønnen vår var syk og mannen skulle være alene hjemme med sønnen. Jeg fikk ikke ro i sjelen ved å forlate sykt barn, som ikke har sovet med en pappa med kort lunte 😰 da kom broren og var her til jeg var hjemme fra jobb. Jeg aner ikke hvordan vi skal løse dette... 

Anonymkode: 31dd4...547

[AnonymBruker]

Hva er det han er så sur for da?

Anonymkode: 69679...ae5

[AnonymBruker]

På alt barnet gjør. Alt fra at barnet er bestemt,roter ut leken sine, prater /babler da far prater. At barnet står i "veien" hvis far skal forbi. For å si det enkelt: at barnet er i nærheten. 

Anonymkode: 31dd4...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På alt barnet gjør. Alt fra at barnet er bestemt,roter ut leken sine, prater /babler da far prater. At barnet står i "veien" hvis far skal forbi. For å si det enkelt: at barnet er i nærheten. 

Anonymkode: 31dd4...547

Huff dette er ikke bra for barnet, heller ikke for deg. Kanskje det er bedre dere bor fra hverandre en periode? 

Anonymkode: df3bb...5ab