Hvordan føles et panikkanfall ut..

[AnonymBruker]

Altså  de fysiske symptomene. Hvor  lenge varte det. Og  ble noen vant til de . 

Anonymkode: a993c...0bd

[AnonymBruker]

Det er vel ikke sikkert at alle kjenner det på samme måte, men kan fortelle hvordan jeg opplever det.

 

Får veldig rask puls, kort pust (får ikke til å puste med magen), får skjelvinger i armene, noen ganger diaré, blir ør i hodet, muskelspenninger i nakke. Lengden varierer alt fra noen minutter til litt mer.

Det er ekstremt ubehagelig, men det viktigste er å jobbe med pusten. Roe ned. Helt! 

Anonymkode: a01bd...565

[Gjest Geitis]

Det er veldig forskjellig fra person til person. Noen får smerter som ligner på hjerteinfarkt. 

Jeg blir veldig varm og klam, blir skjelven og ør, får en litt sånn ute av kroppen følelse og veldig hjertebank. Noen ganger føles det som jeg har ett stramt bånd rundt brystet som gjør det vanskelig å puste også. Varer som regel ett par minutter, kanskje en halvtimes tid på det aller verste.

Ja, er vandt til det nå, det hjalp meg veldig å kunne kjenne det igjen som angst og ikke noe farlig. For meg hjelper det å fokusere på pusen og knytte nevene veldig hardt.

Endret 4. april 2022 av Geitis
Skriveleif

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2022 den 16.44):

Altså  de fysiske symptomene. Hvor  lenge varte det. Og  ble noen vant til de . 

Anonymkode: a993c...0bd

Jeg får en plutselig intens fryktfølelse, hvor jeg blir svimmel, sliter med å holde balansen, mister kontakt med virkeligheten og det kjennes ut som jeg faller ut av bevissthet og er livredd. Scanner omgivelsene etter farer raskt og øynene mine står rett ut. Jeg er ekstra skvetten og kroppen pumper adrenalin. Så overtar etterhvert den rasjonelle delen avv hjernen og sier slapp av det er ingenting farlig her, men jeg er fremdeles i et slags forhøyet stressstadie og det kjennes tungt på kroppen. Så tungt at det ofte etterpå leder meg inn i en depresjon som følger av alt som skjer innvendig og at man er forvirret og ikke klarer å knegge det opp mot noe.  En helt absurd følelse som kan skje hvor som helst og når som helst av de rareste triggerne. Hatt 2 stk i dag og det var helt for jvlig. Årevis siden jeg har hatt de. Kanskje jeg er mer stressa om dagen jeg vet ikke. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal fokusere bare på de fysiske symptomene:

- Jeg føler at jeg ikke får nok luft. Uansett hvor mye jeg puster inn, trenger jeg mer luft.
- Hørselen min blir forsterket
- Jeg føler meg svak og sjelven, kan plutselig begynne å fryse veldig uten at jeg klarer å varme meg opp igjen
- Samtidig blir jeg svært rastløs og det er nesten helt helt umulig å sitte stille. Jeg er helt nødt til å bevege på meg, og må kjempe mot trangen til å løpe vekk fra situasjonen jeg er i, uansett hva det er snakk om.
- Hjertet hamrer løs, og det kan føles litt stramt og ubehagelig ut i brystet
- Jeg blir tørr i munnen, og begynner å svelge masse, selv om det ikke er noe spytt i munnen
- Jeg kan begynne å kaldsvette

Jeg har ikke hatt et skikkelig panikkanfall på over 10 år nå. Det som løste det for meg var å lære meg hvordan kroppen fungerer under et panikkanfall, hvorfor vi reagerer som vi gjør (både fysisk og psykisk) og lære meg å kjenne igjen tegnene og hva jeg kan gjøre for å roe meg ned, og hva jeg må unngå for å ikke gjøre at jeg føler meg verre og trigger et enda verre anfall.

Hvis jeg da kjenner på ett eller flere av symptomene ovenfor, puster jeg svært rolig og dypt, og passer på at jeg absolutt ikke begynner å hyperventilere sånn at symptomene blir enda verre. Jeg planter beina godt i bakken/gulvet under meg, og kjenner på stødige ting rundt meg som bord, sofa, stol, o.l., for å minne meg selv på at jeg sitter her i virkeligheten i min egen leilighet, jeg har ikke et mareritt og jeg er heller ikke gal.

Jeg kjenner igjen symptomene med en gang de kommer, og minner meg selv på hvorfor jeg får de, som f.eks: Kroppen min vil hyperventilere sånn at musklene mine får mer oksygen som igjen gjør at jeg får masse energi og styrke, så de kan hjelpe meg og kroppen min å bekjempe denne faren som hjernen min nå tror jeg må kjempe mot. Når vi måtte sloss mot bjørner og ulver for å overleve var det en kjempefin overlevelsesmekanisme, men nå i dag trenger jeg den ikke. Jeg er trygg og det er ingen farlige skapninger rundt meg. Kjære kroppen min, du kan slappe av. Bare en sånn tanke roer meg ned veldig mye. Jeg blir mer takknemlig for det kroppen min prøver å gjøre for meg, og mindre stresset og redd. Da ruller ballen allerede i rett retning og jeg vil mest sannsynlig begynne å føle meg bedre ganske fort.

Anonymkode: 91487...9ad

[AnonymBruker]

Anspent i kroppen, svette, rask pust, brennende følelse på huden, diare, skjelvinger, følelse av at du må komme deg ut av rommet, intenst frykt, frykt for å bli gal, frykt for at du vil bli slik for alltid, aldri bli deg selv igjen. 
rett og slett en demon inni kroppen som tar fullstendig over. 
Vil heller ha leddgikt enn angst. 

Anonymkode: 2821a...bc6

[AnonymBruker]

Stemmer med alle de over, og legger til fight or flight. Har veldig lett for å bli sint ved angstanfall, gjerne fordi noen, eller for den del jeg selv, prøver å overtale til å konfrontere angsten. 

 

Anonymkode: cfcf7...69f

[AnonymBruker]

Jeg blir skikkelig kvalm, får vondt i magen, en veldig sterk følelse av frykt, mister all kraft i armer og bein, skjelver, alt blod forsinner, blir helt likblek, svimmel og får pustevansker. Jeg klarer ikke gjøre annet enn å legge meg ned. 

Anonymkode: ec85e...6b9

[AnonymBruker]

Jeg får mye av det flere nevner her.

Kjenner det i hele kroppen, og man vil liksom «ut av den». 
 

Det som faktisk har hjulpet meg når det bygger seg opp kan være å fokusere på vanlig rolig og ledig pust - gjøre ting sakte og rolig. 
 

For eksempel vaske noe rolig, skifte på senga. Eller gå ut en rolig kort tur. 
 

Man kan snakke til seg selv rolig. «Dette er angst. Det vil hjelpe kroppen min om jeg puster rolig, og gjør X/Y». Det kan være å ligge, sitte rolig, eller være i rolig aktivitet. 

Anonymkode: fc128...78c

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig urolig, rister liksom litt i hele kroppen. Hjertet banker veldig fort og det gjør vondt på en måte. Begynner å hyperventilere, det dundrer på en måte i ørene og prikker for øynene. Føler jeg skal besvime eller dø,stort sett kommer tårene også. 

Anonymkode: bd227...884

[AnonymBruker]

Det koker over, uten at du kan stoppe det. Blir svimmel og føler jeg skal besvime. En følelse av i miste kontroll og fatning samtidig. Samt at jeg får kvelefornemmelser, og sliter med å få nok oksygen. Trodde jeg skulle dø første gang jeg opplevde det.

Anonymkode: 72efa...dd7

[AnonymBruker]

Hmm. Jeg har i et års tid nå slitt med at jeg av og til blir svimmel, føler meg skikkelig svak, kaldsvetter, blir blek, synet blir dårlig osv. Har kun skjedd når jeg er på butikken med andre folk, aldri hjemme. Anfallet har gått over etter kort tid når jeg har satt meg i bilen å roet meg ned. 

Har egentlig trodd jeg har fått diabetes og at det er føling jeg har kjent, men blodsukkeret ligger rundt 5,8 hver gang jeg måler. 

Anonymkode: 1b15a...7f8