Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Hei, har dere sett det programmet på NRK? Hva feiler det meg? Tenkte det kunne være et interessant eksperiment å teste ut her. Jeg lister opp litt om meg, så kan dere stille diagnosen? Bortsett fra at jeg faktisk ikke vet hva det er som feiler meg da.. Jeg er en kvinne i 30-årene som nå lever det gode liv med småbarnsfamilie.

Jeg har jo gjort meg opp noen tanker nylig om hva som kan være galt, men er usikker på om det er nødvendig å dra til legen med det. 

I barndommen ble jeg mobbet og fryst ut. Jeg husker ikke hvorfor men de gikk ofte etter utseendet mitt. Da jeg byttet skole rett før ungdomsskolen så fikk jeg mange nye venninner og beilere. Jeg blomstret. Men vennskapene var ofte preget av dramatikk. Jeg stolte ikke på at noen egentlig innerst inne ville meg vel, og jeg var nok litt for direkte, snakket før jeg tenkte osv. Egentlig var jeg ganske stille og rolig av meg, sjenert. Og kunne oppfattes avvisende selv om jeg virkelig ønsket meg gode nære vennskap og nye bekjentskaper.

Jeg hadde også et villt raseri. Hjemme var jeg den voksne og passet på småsøsken og foreldre, hvor den ene var syk og likegyldig og den andre alkoholiker og sikkert en rekke antisosiale personlighetsforstyrrelser. Når vi barna ikke ble mishandlet så ble vi overøst med komplimenter av denne forelderen. Temperamentet mitt har jeg alltid hørt at jeg har fått fra min mor (som jeg ikke vokste opp med). Både i barneårene og voksen alder jeg jeg bli bråsint over bagateller. Som at noen har rotet bort noe hjemme, eller at jeg ble tolket feil fordi jeg ordla meg feil. Det kan eksplodere og jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke kan reagere vanlig. Det er en bagatell. Jeg kan bli sint på ting som ikke fungerer. Jeg har kastet en støvsuger hardt i parketten fordi den ikke fulgte etter meg. Så nå må jeg leve med et stort hakk i det fine gulvet. Da jeg var barn kunne jeg stikke fingeren inn i der lyspæren skal sitte i lampen eller i hullene på stikkontakten, fordi jeg visste det var farlig (men ikke hvor farlig). Da var jeg temmelig sint eller følte på sterk urettferdighet. 

Som ungdom har jeg hatt mye bekymringer. Mange store ambisjoner kombinert med ødelagt selvbilde. Det har vært som om jeg er delt på midten, hvor jeg er dypt deprimert i den ene halvdelen, så dypt at jeg dagdrømmer om hvordan jeg skal ta livet mitt. Men i den andre halvdelen som sameksisterer så har jeg en enorm glede for alt det jeg mestrer.

Jeg har vært skoleflink og har to Bachelorgrader hvor jeg har fått A på begge. Jeg elsker å være kreativ og lager igrunn fine ting analogt og digitalt. Jeg kan være riktig god akademisk. Og kan konsentrere meg dypt i detaljene om ting jeg er interessert i. Hvis det derimot ikke interesserer meg så veldig kan jeg lese en side tre ganger før jeg har oppfattet innholdet. Så studier og lekser kan ta veldig lang tid. Jeg er litt nerd så jeg elsker de fleste fag på skolen og har gjort det godt, men når jeg kjeder meg eller ikke forstår noe så faller karakteren drastisk. Ned på en toer. Når jeg er inne i en god flyt så går alt på skinner, men det skal ikke mer til enn at jeg har skrevet noen linjer stygt med kulepenn for at jeg vippes av pinnen. Da må jeg ta en pause og da er det fryktelig vanskelig å vende tilbake til oppgaven. For da må jeg skrive hele den siden på nytt igjen. Jeg klarer ikke konsentrere meg om prosessen videre hvis jeg vet at det er noe forstyrrende som en skjev stygg linje i boka mi. Det samme overføres til dagliglivet. Jeg kan ikke ta fatt på innbydelser, sparkling av vegg, selv ikke kreative ting som jeg elsker hvis det er rot rundt meg. Det nytter ikke å rydde akkurat der jeg sitter. HELE huset må ryddes før jeg får ro til å konsentrere meg om det jeg egentlig må gjøre. Og det er hver eneste gang. Og jeg rydder og vasker. Og ikke skjønner jeg hvordan det rekker å blir så skittent og rotete hver dag, når jeg rydder og vasker så mye. Det holder ikke med det som er synlig. Plutselig må jeg sortere boden på loftet... Før jeg kan lage innbydelsen. Eller jeg kan ikke trene fordi det er rotete i klesskapet. 

Det er mye jeg er flink til. Sånn skikkelig flink til. Og lenge har jeg tenkt at jeg er så sykt lat som ikke får satt ut i livet det jeg drømmer om. Men jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg vil. Jeg tenker og grubler og får aldri ut fingeren. Og jeg ender stort sett opp med å tenke at jeg er sikkert bare middels og skal spare andre for å vrake meg.

Nå ønsket jeg å ta en videreutdanning. Jeg tenkte jeg visste søknadsfristen og sannelig. Det gjorde jeg ikke. Den rakk jeg ikke. Som med alt annet. Jeg rekker ingenting. Jeg kommer alltid forsent. Jeg var kjent for å være treg i ungdomsårene. Og jeg har prøvd å ta grep, regne inn en ekstra halvtime før å rekke dit jeg skal. Om det så er legetime, kafé, frisør, helsestasjonen, bussen.. Jeg er nesten alltid for sen uansett. Alltid 5 minutter, stadig 10 minutter og noen ganger så mye som en halvtime. Jeg går rundt meg selv i ring hjemme og stresser over hva jeg har glemt før jeg går ut døra. Og jeg har selvfølgelig alltid glemt noe. Jeg har to ganger levert eksamen etter fristen, noen minutter på overtid, fordi jeg knota med det tekniske på platformen før innlevering (fikk etter samtale ordnet det til tross). Det handler ikke om at jeg har manglende respekt for andres tid, men det bare kortslutter og jeg mister begrep om tiden når jeg skal noe. 

Når det kommer til søvn så er det jo noe spesielt. Jeg var søvngjenger da jeg var liten. Nå har jeg mye livlige mareritt. Jeg sover enormt dypt, så ofte er jeg umulig å vekke under NREM-søvn. Blir jeg vekket kan jeg bli aggressiv, slå og fekte. Jeg snakker bare tull og oppleves av andre som drita full. Jeg husker skjeldent noe av dette, eller at jeg har blitt fulgt i seng fra sofaen. Jeg kan sove gjennom brannalarm og Babycall..

På jobben min nå så er det mye støy fra apparater og mennesker. Viktige beskjeder som blir gitt i bråkete miljø har jeg vanskeligheter med å få med meg. De kan se meg rett inn i øynene og stå 50 cm unna meg, likevel deler jeg oppmerksomheten likeverdig med alt det andre rundt. Det blir brudd på sambandet. Jeg sier ofte Hæ?! Som om jeg hører dårlig. Og jeg er livredd for at jeg oppfattes som dum som må ha alt inn med teskje. Jeg må gjenta beskjeder hele tiden for å forsikre meg om at jeg har hørt rett. Og det også føles litt kjipt og tar unødvendig mye tid. 

Jeg har mistet mange venner og fått nye venner. Jeg har alltid gått best overens med guttene (klisjé), men jeg mistenker at det er fordi jeg ikke tråkker over en grense hvis jeg blir for direkte eller fleipete. Men jeg har alltid ønsket meg venninner. Jeg kjenner stadig på frykten for å bli avvist og ikke være god nok for de kvinnene jeg vil ha i livet mitt. At jeg ikke er nok. Og det synes kanskje utenpå? 

Hva plager meg nå? Det er jo egentlig summen av alt dette. Være delt på midten av depresjon og lykke. Aldri få brukt evnene til det jeg virkelig er god på. Ikke få prosjekter ut av veien. Føle meg dum på jobb og skremme bort venner fra fortrolige gode livslange vennskap. 

Så, hvis du har lest helt hit. Har du noen forslag til hva som er galt med meg? Eller er jeg kanskje helt normal? Er det noen som kjenner seg igjen og kanskje har fått en diagnose? Synes du jeg burde søke legehjelp? Hva slags hjelp fikk du isåfall, hvis du både kjenner deg igjen og har valgt veien til utredning? 

 ☺️ Takk for at du tok deg bryet

 

Anonymkode: 0c484...635

[AnonymBruker]

Autisme

Anonymkode: 018fd...320

[AnonymBruker]

Eller asbergers.

En av dem.

Anonymkode: 018fd...320

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Autisme

Anonymkode: 018fd...320

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Eller asbergers.

En av dem.

Anonymkode: 018fd...320

Hva er det som får deg til å tenke det? Har du autisme eller asberger eller kjennskap til diagnosen? Hvordan ble det oppdaget hos deg, eller den du kjenner? 

Siden ingen andre har kommet seg ned hit, så tenkte jeg kanskje mer adhd-uoppmerksom type 😅 det er iallefall de symptomene jeg kjenner meg best igjen i 🤷‍♀️ men jeg vet ikke

Anonymkode: 0c484...635

[AnonymBruker]

narsissisme

Anonymkode: ec8ec...f53

[AnonymBruker]

Jeg tenker først og fremst at du framstår som veldig ressurssterk etter en barndom med mobbing og grov omsorgssvikt. Det er naturlig at du har fått noen traumer fra å ha gjennomgått dette som preger deg i voksenalder, men som sagt så er det det at du har klart deg såpass bra som det du skildrer som jeg legger merke til, og er imponert av, i historien din

Anonymkode: 583e4...b75

[AnonymBruker]

Tenker og Asperger.

Anonymkode: 9008e...d3c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker først og fremst at du framstår som veldig ressurssterk etter en barndom med mobbing og grov omsorgssvikt. Det er naturlig at du har fått noen traumer fra å ha gjennomgått dette som preger deg i voksenalder, men som sagt så er det det at du har klart deg såpass bra som det du skildrer som jeg legger merke til, og er imponert av, i historien din

Anonymkode: 583e4...b75

Takk for et støttende innlegg 🥰 ja, det er på en måte det jeg har tenkt hele veien også. At bagasjen min med de traumene fra oppveksten stadig er med meg og selvsagt preger nåtiden. Og at det bare er det. 

Og til de andre: Jeg ville trodd at en psykolog over to år (da jeg bearbeidet traumene fra barndommen) ville plukket opp om jeg var narsisst eller hadde en autismespekter diagnose? Men det er jo ikke sikkert ☺️ men dere må jo si noe om hvorfor dere tenker det, hvis ikke er det jo vanskelig å rulle videre på 

Anonymkode: 0c484...635

[AnonymBruker]

Du har vært til behandler(psykolog i to år) grunnet bagasjen fra barndommen, likevel så oppretter du en tråd på internett for å høre om noen kan diagnostisere deg?

Det er litt spesielt. Ikke bare litt. 

 

Anonymkode: f7211...032

[AnonymBruker]

Hva scorer du på AQ-testen?

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

 

Anonymkode: 789b1...72d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har vært til behandler(psykolog i to år) grunnet bagasjen fra barndommen, likevel så oppretter du en tråd på internett for å høre om noen kan diagnostisere deg?

Det er litt spesielt. Ikke bare litt. 

 

Anonymkode: f7211...032

Ja, det er lov å synes det. Men du trenger ikke komme med innspill hvis du er her for å være ekkel. At jeg har bearbeidet traumer var noe konkret jeg trengte der og da, noe som handlet om akkurat det. Ikke de hverdagslige tingene jeg fremdeles sliter med.. og når jeg følte ting var mindre vondt da, så følte jeg meg ferdig med det kapittelet. Likevel kjenner jeg nå at ting kanskje er mer sammensatt..kompleks. 

Og hvis du ikke forstod innledningen slik den var ment, så tenkte jeg det kunne være spennende å diskutere litt dersom noen kjenner seg igjen, òg har noe lærerikt å bidra med. 

Anonymkode: 0c484...635

[AnonymBruker]

Anonymkode: 789b1...72d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva scorer du på AQ-testen?

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

 

Anonymkode: 789b1...72d

Spennende, her scoret jeg 19 ut av 50. Så isåfall ganske få trekk (gjelder range 0-25). 👍

 

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Anonymkode: 789b1...72d

Ja, det er jo mye generelle ting her som er gjenkjennelig. Jeg sliter ikke med øyekontakt da. Og jeg tar ikke ting så veldig bokstavelig, kan lese litt mellom linjene ☺️

Anonymkode: 0c484...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eller asbergers.

En av dem.

Anonymkode: 018fd...320

Tidligere Asperger er autisme.

Og nå heter alt autisme.

Det er heller delt opp i tre grader av hjelpebehov.

Nivå 1: Behov for støtte.

Nivå 2: Behov for betydelig støtte.

Nivå 3: Behov for veldig betydelig støtte.

 

Anonymkode: 789b1...72d