Hva hadde du gjort i min situasjon?

[AnonymBruker]

Hva hadde du gjort i min situasjon? Jeg har hatt sosial angst og rødming, i tillegg til depresjon hele livet. Har prøvd ulike behandlinger. Kommer ikke lett overens med folk, og har vanskelig for å få meg venner. Har  ofte blitt klaget på eller avvist av folk i oppveksten, men sånn er det vel når noen er usikker på seg selv, da blir man ofte oversett. Foreldrene mine er døde, og jeg har omtrent ikke familie. Føler meg så ensom og lei av å prøve å få det bedre. Har egentlig gitt opp, for ikke noe jeg har prøvd har funket. Har en jobb jeg ikke trives i, men er ikke ofte ledige stillinger som passer meg. Er uansett ikke så mye jrg kan gjøre pga denne angsten med fysiske symptomer som er hemmende.

Anonymkode: ff5d2...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva hadde du gjort i min situasjon? Jeg har hatt sosial angst og rødming, i tillegg til depresjon hele livet. Har prøvd ulike behandlinger. Kommer ikke lett overens med folk, og har vanskelig for å få meg venner. Har  ofte blitt klaget på eller avvist av folk i oppveksten, men sånn er det vel når noen er usikker på seg selv, da blir man ofte oversett. Foreldrene mine er døde, og jeg har omtrent ikke familie. Føler meg så ensom og lei av å prøve å få det bedre. Har egentlig gitt opp, for ikke noe jeg har prøvd har funket. Har en jobb jeg ikke trives i, men er ikke ofte ledige stillinger som passer meg. Er uansett ikke så mye jrg kan gjøre pga denne angsten med fysiske symptomer som er hemmende.

Anonymkode: ff5d2...ba7

Jeg har aldri eller sjelden følt tilknytning, tilhørighet eller anerkjennelse pga oppveksten og miljøet. Og i en alder av snart 40, føler jeg meg mest som ett barn som trenger omsorg.

Anonymkode: ff5d2...ba7

[AnonymBruker]

Behold jobben til du får en annen jobb iallefall.

Får du noe hjelp i forhold til det psykiske nå? Om ikke, så prøv å finne noen som kan hjelpe deg. I kommunen jeg bor i - og en del andre - finnes det tilbud på dagtid, ikke nødvendigvis hver dag, som man kan benytte om man sliter psykisk. I min kommune er det blant annet turgruppe 1 gang i uka. For meg har det hjulpet å bli kjent med andre som sliter psykisk - ikke at vi snakker om de forskjellige tingene vi sliter med men om man for eksempel har sosial angst og trekker seg litt unna så er det ingen som kommenterer eller spør hvorfor.

Kanskje en støttekontakt kan være litt hjelp for å få litt sosial kontakt? Og noe som er viktig - godta at du har problemer og prøv å ha det best mulig i gode perioder og stell pent med deg selv i dårlige perioder.

Anonymkode: d54b7...a59

[AnonymBruker]

Og fysisk aktivitet er forresten bra for psyken.

Anonymkode: d54b7...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Behold jobben til du får en annen jobb iallefall.

Får du noe hjelp i forhold til det psykiske nå? Om ikke, så prøv å finne noen som kan hjelpe deg. I kommunen jeg bor i - og en del andre - finnes det tilbud på dagtid, ikke nødvendigvis hver dag, som man kan benytte om man sliter psykisk. I min kommune er det blant annet turgruppe 1 gang i uka. For meg har det hjulpet å bli kjent med andre som sliter psykisk - ikke at vi snakker om de forskjellige tingene vi sliter med men om man for eksempel har sosial angst og trekker seg litt unna så er det ingen som kommenterer eller spør hvorfor.

Kanskje en støttekontakt kan være litt hjelp for å få litt sosial kontakt? Og noe som er viktig - godta at du har problemer og prøv å ha det best mulig i gode perioder og stell pent med deg selv i dårlige perioder.

Anonymkode: d54b7...a59

Jeg trenger sosial kontakt selv om jeg har sosial angst, men de to vennene jeg har er ofte opptatte med sitt og sine familier. Og jeg klarer ikke å få kontakt med andre på den måten at vi kan treffes utenom jobb. På jobb føler jeg meg oversett. Mange av de som jobber der kommer godt overens, og mange er venner, men jeg klarer ikke helt å komme inn i miljøet. Nå som det nærmer seg påske og folk skal vekk på påskeferie, sitter jeg her og føler meg som den taperen uten nettverk.

Anonymkode: ff5d2...ba7

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hva hadde du gjort i min situasjon? Jeg har hatt sosial angst og rødming, i tillegg til depresjon hele livet. Har prøvd ulike behandlinger. Kommer ikke lett overens med folk, og har vanskelig for å få meg venner. Har  ofte blitt klaget på eller avvist av folk i oppveksten, men sånn er det vel når noen er usikker på seg selv, da blir man ofte oversett. Foreldrene mine er døde, og jeg har omtrent ikke familie. Føler meg så ensom og lei av å prøve å få det bedre. Har egentlig gitt opp, for ikke noe jeg har prøvd har funket. Har en jobb jeg ikke trives i, men er ikke ofte ledige stillinger som passer meg. Er uansett ikke så mye jrg kan gjøre pga denne angsten med fysiske symptomer som er hemmende.

Anonymkode: ff5d2...ba7

Jeg vil begynt å trene, hatt ukentlige challenges sosialt med et gradvis hierarki på ting som gjør deg ukomfortabel. Prøvd å utfordre tankegangen min på du ikke kan gjøre noe men at du faktisk kan gjøre noe. Jobbe med en psykolog for å få tankene mer nyansert, eller ta et kurs i CBT på nett, også når du blir sterkere og får mer daglig sosial trening melde deg på et et kurs, sport, eller noe hvor det er ukentlig jevnlig interaksjon med andre så du får øvd inn basic social skills. Alle må lære det, ekstroverte har en fordel her men det er også mange ekstroverte som er klønete. For å distrahere deg selv litt fra ensomheten kan du finne ny hobby, skriv et tankekart på hva du er god på eller hva som interesserer deg. Ta noen personlighetstester om f.eks Myers Briggs som kan gi noen indikasjoner på hvordan du tenker og fungerer, som igjen kan gi deg ideer til nye interesser. Du kan også prøve dating etterhvert, og innse at uansett hva som skjer sosialt så kommer du ikke til å dø av det. Jeg har hatt panikkanfall foran alle jeg kjenner, jeg har dritet meg ut tusen ganger, jeg har hatt angst akkurat som deg og det må bare angripes fra alle hold. For meg så hjelper det også å meditere, det gjør meg mye mer rolig og kan ta bort de fysiske symptomene du snakker om mye bedre enn f.eks en medisin som etter min erfaring ga meg andre ubehagelige bivirkninger. Vi som sliter med angsten i sosiale situasjoner har ofte sterke empatiske evner og er foran samtalene et par hakk. Det er derfor det ofte kan bli kleint, og du leser ofte kropsprpåk før folk gjør det selv. Også gjenspiller vi "b-filmer" i hodet vårt hvor vi har dritet oss ut. Ikke se disse B-filmene, istedet så kan du analysere hvorfor en samtale gikk som den gikk. Skrive ned hva du kan ta av læring ut i fra det, også kan du prøve å gjøre det bedre neste gang og neste gang helt til det sitter. VI plukker opp stemninger overalt, og andre ganger smitter angsten fra andre inn til oss som en svamp. Dette er en gave som du etterhvert kan finetune hvis du lærer deg å ta kontroll i samtaler ved å lese den andre og bruke disse tingene du fanger opp til din fordel. Det har gitt meg mer selvtillit, og du skal vite at det er mange andre som deg der ute. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde byttet jobb, søkt meg inn på angst behandling på Modum bad, gått til psykolog hver uke, fått meg kommunal støttekontakt som ble med på ting som en trygghet så jeg kunne bli mer vant til å gjøre ting for å sitte hjemme å skjerme seg fra angst avler bare mere angst. Hvis du savner venner så er det lett å få i grupper som Hey girl og Hey vina og venninner på facebook eller via en frivillig organisasjon som røde kors eller annen frivillig jobb på frivillig.no

Du har masse bra å få ut av livet

Om rødming sjenerer deg veldig så går det an å ta laser mot det. Jeg har rosacea og har gjort det selv og det hjalp mye. 

Anonymkode: 21bf8...172

[AnonymBruker]

Nysgjerrig_bris skrev (16 minutter siden):

Jeg vil begynt å trene, hatt ukentlige challenges sosialt med et gradvis hierarki på ting som gjør deg ukomfortabel. Prøvd å utfordre tankegangen min på du ikke kan gjøre noe men at du faktisk kan gjøre noe. Jobbe med en psykolog for å få tankene mer nyansert, eller ta et kurs i CBT på nett, også når du blir sterkere og får mer daglig sosial trening melde deg på et et kurs, sport, eller noe hvor det er ukentlig jevnlig interaksjon med andre så du får øvd inn basic social skills. Alle må lære det, ekstroverte har en fordel her men det er også mange ekstroverte som er klønete. For å distrahere deg selv litt fra ensomheten kan du finne ny hobby, skriv et tankekart på hva du er god på eller hva som interesserer deg. Ta noen personlighetstester om f.eks Myers Briggs som kan gi noen indikasjoner på hvordan du tenker og fungerer, som igjen kan gi deg ideer til nye interesser. Du kan også prøve dating etterhvert, og innse at uansett hva som skjer sosialt så kommer du ikke til å dø av det. Jeg har hatt panikkanfall foran alle jeg kjenner, jeg har dritet meg ut tusen ganger, jeg har hatt angst akkurat som deg og det må bare angripes fra alle hold. For meg så hjelper det også å meditere, det gjør meg mye mer rolig og kan ta bort de fysiske symptomene du snakker om mye bedre enn f.eks en medisin som etter min erfaring ga meg andre ubehagelige bivirkninger. Vi som sliter med angsten i sosiale situasjoner har ofte sterke empatiske evner og er foran samtalene et par hakk. Det er derfor det ofte kan bli kleint, og du leser ofte kropsprpåk før folk gjør det selv. Også gjenspiller vi "b-filmer" i hodet vårt hvor vi har dritet oss ut. Ikke se disse B-filmene, istedet så kan du analysere hvorfor en samtale gikk som den gikk. Skrive ned hva du kan ta av læring ut i fra det, også kan du prøve å gjøre det bedre neste gang og neste gang helt til det sitter. VI plukker opp stemninger overalt, og andre ganger smitter angsten fra andre inn til oss som en svamp. Dette er en gave som du etterhvert kan finetune hvis du lærer deg å ta kontroll i samtaler ved å lese den andre og bruke disse tingene du fanger opp til din fordel. Det har gitt meg mer selvtillit, og du skal vite at det er mange andre som deg der ute. 

Takk for svar. Jeg tør å dra på kurs og slike ting alene, har gjort mye alene siden jeg ikke har noen å dra med. Jeg vil heller dø enn å få angstanfall. De er så kraftige, og selv om de psykologene jeg har gått til mener at ingen ser det, så gjør de det. Jeg er jo ikke dum. Det får meg bare til å føle meg enda værre siden de mener ingen ser det, for da må jo jeg være unormal. Ikke kom å si at ingen ser det når man blir så redd og utilpass at det eneste man klarer å tenke på er å komme seg vekk.

Anonymkode: ff5d2...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg hadde byttet jobb, søkt meg inn på angst behandling på Modum bad, gått til psykolog hver uke, fått meg kommunal støttekontakt som ble med på ting som en trygghet så jeg kunne bli mer vant til å gjøre ting for å sitte hjemme å skjerme seg fra angst avler bare mere angst. Hvis du savner venner så er det lett å få i grupper som Hey girl og Hey vina og venninner på facebook eller via en frivillig organisasjon som røde kors eller annen frivillig jobb på frivillig.no

Du har masse bra å få ut av livet

Om rødming sjenerer deg veldig så går det an å ta laser mot det. Jeg har rosacea og har gjort det selv og det hjalp mye. 

Anonymkode: 21bf8...172

Jeg ser etter ledige jobber hver dag. Og heygirl har jeg prøvd. Har truffet mange, men ingen der det har vært kjemi til å møtrs videre. Som sagt har jeg vanskelig for å komme overens med folk, og at folk skal føle kjemi eller likd meg. Rødming er ikke det samme dom rosacea. Det er å bli fillstendig tomat når du blir flau. 

Anonymkode: ff5d2...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger sosial kontakt selv om jeg har sosial angst, men de to vennene jeg har er ofte opptatte med sitt og sine familier. Og jeg klarer ikke å få kontakt med andre på den måten at vi kan treffes utenom jobb. På jobb føler jeg meg oversett. Mange av de som jobber der kommer godt overens, og mange er venner, men jeg klarer ikke helt å komme inn i miljøet. Nå som det nærmer seg påske og folk skal vekk på påskeferie, sitter jeg her og føler meg som den taperen uten nettverk.

Anonymkode: ff5d2...ba7

Jobber du på dagtid? Ellers kan du undersøke om kommunen har et tilsvarende tilbud som jeg er med på. Etter å ha vært med der en stund fikk jeg såpass god kontakt med ei så jeg turte å spørre om vi skulle finne på noe utenom - så nå møtes vi et par ganger i måneden utenom det kommunale opplegget.

Anonymkode: d54b7...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. Jeg tør å dra på kurs og slike ting alene, har gjort mye alene siden jeg ikke har noen å dra med. Jeg vil heller dø enn å få angstanfall. De er så kraftige, og selv om de psykologene jeg har gått til mener at ingen ser det, så gjør de det. Jeg er jo ikke dum. Det får meg bare til å føle meg enda værre siden de mener ingen ser det, for da må jo jeg være unormal. Ikke kom å si at ingen ser det når man blir så redd og utilpass at det eneste man klarer å tenke på er å komme seg vekk.

Anonymkode: ff5d2...ba7

Hvis psykologen sier andre ikke legger merke til det, har du tenkt på at det kan stemme? Folk er mest opptatt av seg selv.. mulig de ser dine anfall, men tenkt på at det kanskje ikke er så farlig? 

Anonymkode: ae4c1...41e

[AnonymBruker]

Få en skikkelig utredning for psyken. Ikke godta at er er bare angst fordi angst kan være ett symptom på noe mere. Rett diagnose vil gi deg en skikkelig aha opplevelse og først da kan du og behandler se hva du egentlig må jobbe med.

 

Anonymkode: c8328...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis psykologen sier andre ikke legger merke til det, har du tenkt på at det kan stemme? Folk er mest opptatt av seg selv.. mulig de ser dine anfall, men tenkt på at det kanskje ikke er så farlig? 

Anonymkode: ae4c1...41e

Jeg får ikke angst av å sitte hos psykologen, så hin hadde aldri sett det.

Anonymkode: ff5d2...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Få en skikkelig utredning for psyken. Ikke godta at er er bare angst fordi angst kan være ett symptom på noe mere. Rett diagnose vil gi deg en skikkelig aha opplevelse og først da kan du og behandler se hva du egentlig må jobbe med.

 

Anonymkode: c8328...7ea

Jeg har hatt det hele livet. Sjenert og usikker som barn, aldri fått hjelp eller støtte, og møtt på mange problemer og kriser. Ikke rart jeg er blitt som jeg er blitt. 

Anonymkode: ff5d2...ba7