En dag i ditt liv

1. november 2005

Klokka hyler mot meg. Ståå opp.. stå ooop... er det nesten som den skriker og jeg glipper med øyelokkene og ser bort på den ekstremt latterlige dingsen som lyser mot meg nesten med fredig glis i rødt neon. Jeg kravler meg på beina, svimer rundt etter klærene mine jeg var sikker på at jeg lå på stolen i går kveld, men som nå tydeligvis er blitt spist av hustrollet. Ungene sover dypt og søtt i sengen sin, og jeg puster dypt inn og ut før dagen tar til for fullt. - Nå må dere stå opp. Utopien tilsier spretne, glade barn som hopper ut av sengen. Good morgen mamma, takk for at du vekket oss, men utopien forsvinner ut i høstmørket i det de glipper med øyelokkene, stønner høyt og trekker dyna godt over hodet.

Så tusler jeg ned på kjøkkenet og ser oppi den triste brødskuffa, skjærer og skjærer.. tynne skiver, skriver som går i filler, altfor tykke skiver, perfekte skiver og midt på treet skiver. Graver frem matbokser og tømmer ut epleskall, gammel skvist hvitost og rest etter en skive i 300 biter. Smiler og sprudler rundt trøtte unger rundt frokostbordet mens jeg prøver å overbevise dem om at det faktisk er gråååådig godt med en deilig skive til frokost og kropppen trenger bensin for å virke akkurat slik som broom broom.

Så var det den evige jakten på riktig tøy, titte ut av vinduet..hmm regn ja...jippi.. -Mååå vi ha regntøy på mamma? -- Å jaa vennen min, så slipper du å bli våt i det søte fjeset ditt vett du.. Smiile smiile.. tjohei..

Innpakket til eskimotur i Alaska legger vi ivei ut i tussmørket med sekker, kjeledresser, byttetøy og de 4 lekene minsten bare måtte ha med før vi kunne gå ut døren. Sussetid og kosetid i barnehagen og superkoseklem og ha en fin dag, og mor piler hjem for å gjøre seg klar for jobben. Raser som en gal på jakt etter nøkler og veske og lommebok, og ja.. hmmm.. kanskje jeg skulle sminket begge øynene og ikke bare ett. Avgårde kåre ut gjennom dørene, og nei der føk bikkja ut mellom beina på meg, finner en ball og ser på meg med de nydelige brune bedende øynene. - Neiii, kan ikke leke nå, gå inn med deg.

Bilen forvandles til en superjet i det jeg flyr av gårde til jobb. Tiden tikker sakte avgårde. Tikk takk tikk takk. Jeg får gjort masse arbeid og er stolt av meg selv. Innemellom hektiske runder med kunder og telefoner, merker jeg at jeg overhodet ikke bare skulle ha sett den filmen i går kveld, og heller hatt vett til å legge meg i litt skapelig tid for en gangs skyld.

Arbeidstiden over og magen skriker mot meg. Suulten.. hører du..sulten.. Jeg freser inn på butikken og slites mellom Den store kokebokas; Sunne grønne linje.. og tenk på dine barns helse og kosthold..vokse seg store og sterke.. og mot magen min som bare vil ha noe som kan lages kjappere enn Ingrid Espelid klarer å si "fuska litt". Pizza! Genialt. Det er jo grønsaker på den da.. i det minste...

Hentetid og letetid. Hvor er jakka di blitt av? Og luen? Ligger på kne og glaner under alle benkene, kveler et lite satan i det kneet mitt lander i en ubestemmelig pytt på gulvet. En hanske her og en hanske der. Grebber til meg og flyger ut døren..traver av gårde..snart er det mat..snart er det mat.. - Men kor i helsiken er ungene??

Gourmetkokken serverer og ungene jubler. Verdens beste mamma er du. Pizza er det beste som finnes. Johoooo..

Etterpå er jeg dum!

Lekser nå?? Kan jeg ikke gå ut og leke først? Æsj så kjedelig.

Tenk poositivt vennen, du er så flink :sjarmor:

Lekser unnagjort og ungene flyr ut døren. Supermammas utopiverden forvandler henne til en energisk superhelt som drikker supermamma saft og løper ut dørene for å skubbe barna på sykkel, og lære dem å spille fotball som Becham, men er tydeligvis tom for saft da sofaen er det eneste som lokker. Men da får jeg øye på..eller det vil si..jeg får ikke øye på kjøkkendisken i det hele tatt, og lurer på om den i det hele tatt er der.

Supermamma får på superkule supergummihansker og forvandles til en superkvikk superoppvaskemaskin. - Blir du med å leke mamma? --Nei mamma har ikke tid akkurat nå, men du kan jo få hjelpe meg å rydde. - Hah, du er morsom du mamma.. hehe.. og vips borte vekk med han.

Virvelvinden sprer seg og prøver å presse et par ekstra kilo inn i vaskemaskinen, hoppe oppi bosspannet og bare få plass til en liten pose til, støvsuge halve sandkassen vekk fra stuegulvet og legge på plass 200 par sko som går av seg selv ut over hele gangen i egen marsjtakt. Ett to ett to- en støvel og en sko.

Da guttene kommer inn ligger jeg på sofaen.

-Mamma?

-Ja?

-Du ligger og drar deg hele dagen du! :ler:

1. november 2005

Puh, det hørtes ganske slitsomt ut. Foreløpig har vi en veldig deilig hverdag uten stress med en 3-åring som ordnes og leveres av far i barnehagen

1. november 2005

Har du det virkelig så travelt hver dag? Stakkars deg!! Ingen mann som kan avlaste?

Hvordan får du tid til å huske bursdagspresanger osv.? Hvor mange barn har du?

1. november 2005

Hørtes ut som en vanlig dag det der ja, mann eller ikke.

Til de barnløse: Ikke ring mellom 4 og 5 på ettermiddagen - det er dagens høydare mht stress når man spurter fra jobben og til barnehagen via butikken og hjem for å lage middag på ti sekunder.

1. november 2005

Uff..................

1. november 2005

Ha ha ha!! Men hverdagen er vel verdt det allikevel regner jeg med

1. november 2005

Hørtes ut som en vanlig dag det der ja, mann eller ikke.
Til de barnløse: Ikke ring mellom 4 og 5 på ettermiddagen - det er dagens høydare mht stress når man spurter fra jobben og til barnehagen via butikken og hjem for å lage middag på ti sekunder.

←

Er det dette som kalles kvalitetstid ?

1. november 2005

Ble faktisk i godt humør av å lese om dagen din. Så flott at vi er flere i samme båt.

Min dag med fire unger og full jobb minner mye om din. Ungene er store, klarer å komme seg avgårde på barneskole, ungdomsskole og videregående.

Om ettermiddagen overtar logistikkfirmaet. Det er fotball, håndball, ballett, riding, spilletimer, kjøretimer, foreldermøter på skolen, dugnad i idrettslaget eller noe annet.....

Men jeg står midt i livet, og det er ei kjempefin turbotid.

Har ofte tenkt at jeg skal rive ut ei side i bordkalenderen å hjemme til jeg blir gammel. Så kan vi se hvordan vi hadde det den gang vi stod midt i livet.

Husk uansett hvor du står: Din beste tid er nå!

1. november 2005

Hold ut jenter!! Vi er flere i samme båt.....

1. november 2005

Hehe. Ja, det er hektisk til tider i heimen ja. Selvfølgelig er det ikke slik hver dag. Innlegget mitt var ment som en liten humoristisk tvist på det svært mange føler hverdagen går ut på, og det at man av og til skulle ønske man var et supermenneske og klarte alt uten problemer. Beundrer de kvinnene som mestrer hus,hjem, barn og jobb og allikevel alltid kommer velstelt og nydelig i barnehagen med barna om morningen :klappe: