å bryte sosial arv

[AnonymBruker]

Hvordan fikk dere til det? Har noen lyktes med det? Tenker da på at fattigdom eksempelvis går i arv

Anonymkode: e1339...82b

[Amossa]

Fattigdom går ikke i arv, men årsaken til fattigdom kan gjøre det.  Det kan være alkoholisme og sykdom.  Manglende omsorgsevner hos foreldre, som igjen preger neste generasjon.  Holdning til skole og samfunn, manglende støtte fra foreldre.  Alt som påvirker selvbilde, motivasjon og tro på at ting kan endres, negativt.  

Har ikke opplevd dette selv, men er ikke så naiv at jeg tror at alle barn har de samme muligheter.    

[AnonymBruker]

On 3/29/2022 at 11:27 PM, Amossa said:

Fattigdom går ikke i arv, men årsaken til fattigdom kan gjøre det.  Det kan være alkoholisme og sykdom.  Manglende omsorgsevner hos foreldre, som igjen preger neste generasjon.  Holdning til skole og samfunn, manglende støtte fra foreldre.  Alt som påvirker selvbilde, motivasjon og tro på at ting kan endres, negativt.  

Har ikke opplevd dette selv, men er ikke så naiv at jeg tror at alle barn har de samme muligheter.    

Nei alle barn har ikke samme muligheter. Men det skrives og snakkes om at fattigdom og rikdom og trygd går i arv. Samtidig hører man også at det er noen få som kommer seg ut av det

Anonymkode: e1339...82b

[Amossa]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei alle barn har ikke samme muligheter. Men det skrives og snakkes om at fattigdom og rikdom og trygd går i arv. Samtidig hører man også at det er noen få som kommer seg ut av det

Anonymkode: e1339...82b

Når man snakker om at trygd går i arv, menes nok at foreldrenes holdning til arbeid og det å motta ytelser fra samfunnet, går videre til barna. 
Å arve rikdom gir konkrete fordeler som den som kommer fra fattige kår, ikke får.  Tenk bare på forskjellen i muligheter, f.eks. for å komme inn på boligmarkedet, gå på dyre skoler i utlandet osv.  
 

[Gjest Adobyen]

Amossa skrev (7 timer siden):

Når man snakker om at trygd går i arv, menes nok at foreldrenes holdning til arbeid og det å motta ytelser fra samfunnet, går videre til barna. 
Å arve rikdom gir konkrete fordeler som den som kommer fra fattige kår, ikke får.  Tenk bare på forskjellen i muligheter, f.eks. for å komme inn på boligmarkedet, gå på dyre skoler i utlandet osv.  
 

Jeg har også hørt dette, men det gir ingen mening at uføretrygd går i arv.  En som blir alvorlig skadet/syk og havner på trygd, trenger jo ikke å ha noen dårlig holdning til arbeid!

Endret 22. april 2022 av Adobyen

[AnonymBruker]

Det er litt høyere risiko for å ende trygda hvis du har trygda foreldr3, men ikke sjokkerende høye tall.

Anonymkode: 99222...875

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nei alle barn har ikke samme muligheter. Men det skrives og snakkes om at fattigdom og rikdom og trygd går i arv. Samtidig hører man også at det er noen få som kommer seg ut av det

Anonymkode: e1339...82b

Alle har nok ikke samme muligheter, men vi er ett av landene i verden der det er enklest å flytte seg fra et sosioøkonomisk nivå til et annet. 

[AnonymBruker]

Hvis vi snakker om eget land er utdanning nøkkelen til å bryte negativ sosial arv. Min pensjonerte ektemann sender varme tanker til Lånekassen den dag i dag. Med sitt hovedfag har han hatt godt betalt jobb hele livet selv om han er sønn av en løsarbeider. 

Anonymkode: 03ebd...c1b

[AnonymBruker]

Jeg brøyt min sosiale arv, på tross av at jeg på et vis ble motarbeidet av min mamma. 

Min mor var uføretrygdet. Hun var veldig psykisk syk og vi hadde en barndom deretter. Hun var sammen med og gift med flere forskjellige før hun traff min stefar. Han er en god mann, og jobbet hardt. Han var ikke så mye hjemme, men jeg fikk mat på bordet og klær på kroppen. Jeg fikk også gode opplevelser takket være ham. 

Jeg flytter hjemmefra tidlig. I en alder av 17 måtte jeg klare meg helt selv. Jeg fullførte videregående ett år senere enn alle andre (yrkesfag) på grunn av folkehøgskole. Jeg har deretter studert deltid mens jeg jobbet ved siden av for å sikre meg en inntekt. Det har gått fint. Takk og lov for lånekassa ❤️

Jeg har ikke verdens høyeste inntekt, men jeg har en bachelor og en statlig trygg jobb.

Jeg tror likevel ikke jeg hadde vært der i dag uten min samboer som har gitt meg moralsk støtte og glede i hverdagen de siste 12 årene. Og iallefall ikke uten min pappa(stefar). 

Anonymkode: fdbea...4cb

[AnonymBruker]

Utdanning er nesten eneste relativt sikre veien å bryte lav sosial arv. Man kan også være gründer å få det til, men da skal du gjerne ha ett forretningstallent. Man må ha en jobb som gir en mentalt overskudd og utfordring, tror jeg. Meningsløse jobber tror jeg skaper sykdom. Lav arbeidsdeltakelse skaper helt klart sykdom. 

Anonymkode: 90e14...df2

[AnonymBruker]

Jeg klarte det ikke, dessverre. Er barn av underklasse og har som uføretrygdet endt opp som underklasse, til tross for masse skolemestring og en bachelor. i mitt tilfelle er det for omfattende og kroniske traumer som gjør at jeg ikke kan jobbe, men hadde en god stund en god jobb innenfor mitt utdanningsfelt. Jeg tror ikke jeg kommer til å overføre sosial arv for barna mine, De kommer til å vokse opp uten traumer og godt stimulerte og veloppdragne, og da er jo straks enklere å lykkes. Og med to støttende og kjærlige foreldre.

Anonymkode: 99222...875

[AnonymBruker]

Jeg og min søster er eneste i hele slekta (foreldre mine har 3 søsken hver og det er tilsammen 17 fettere og kusiner) som har fått oss universitetsutdannelse, resten er som foreldrene arbeiderklasse med lav utdannelsesnivå. Ingen er utenfor arbeidslivet eller trygdet men har ikke kommet seg opp på sosiale rangstigen. Unntaket er han ene fetteren som ble rørlegger med egen bedrift, han tjener meget bra.

Det som skiller meg fra de som kommer fra høyere samfunnskitet er ting som nettverk, ingen danning på kultur, jeg hadde ikke ridetimer, dans og musikkundervisning. Jeg har lært meg flere ting i voksen alder men forskjellen er at de som fikk det inn med morsmelken har alt dette automatisk, det går på autopilot mens jeg må jobbe aktiv. Det merkes spesielt ved sosiale tilstelninger. Og ikke minst når det gjelder jobb. Jeg kjenner flere fra studietiden som aldri trengte søke, enten var det familiebedriften eller noen fra foreldrenes krets som fikset bra jobb. Nettverk er utrolig viktig og er man fra arbeiderklasse har man stor ulempe.

Anonymkode: 472a9...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og min søster er eneste i hele slekta (foreldre mine har 3 søsken hver og det er tilsammen 17 fettere og kusiner) som har fått oss universitetsutdannelse, resten er som foreldrene arbeiderklasse med lav utdannelsesnivå. Ingen er utenfor arbeidslivet eller trygdet men har ikke kommet seg opp på sosiale rangstigen. Unntaket er han ene fetteren som ble rørlegger med egen bedrift, han tjener meget bra.

Det som skiller meg fra de som kommer fra høyere samfunnskitet er ting som nettverk, ingen danning på kultur, jeg hadde ikke ridetimer, dans og musikkundervisning. Jeg har lært meg flere ting i voksen alder men forskjellen er at de som fikk det inn med morsmelken har alt dette automatisk, det går på autopilot mens jeg må jobbe aktiv. Det merkes spesielt ved sosiale tilstelninger. Og ikke minst når det gjelder jobb. Jeg kjenner flere fra studietiden som aldri trengte søke, enten var det familiebedriften eller noen fra foreldrenes krets som fikset bra jobb. Nettverk er utrolig viktig og er man fra arbeiderklasse har man stor ulempe.

Anonymkode: 472a9...534

Skal hete samfunnsjiktet.

Anonymkode: 472a9...534

[CrossRoad]

Kalles for "Ulikhetens reproduksjon" og handler blant annet om at barn av foreldre med lav utdanning ikke får like mye støtte og hjelp hjemme som barn som har foreldre med høyere utdanning. I tillegg kan også psykososiale forhold spille inn som rus, psykiske utfordringer, sosialøkonomisk status herunder mulighet til å bidra økonomisk til studerende barn osv. 

En vanskelig sirkel å bryte ut av, men her i landet har man gode muligheter for å klare å gjøre et hederlig forsøk. Hvis dette gjelder deg ønsker jeg deg all mulig lykke til. Jeg vet hva du skal igjennom. 

[AnonymBruker]

Jeg har en familie der det har gått i arv å denge ungene sine - fra ledd til ledd. Det stopper med meg, har aldri løftet en finger mot ungene mine!

Anonymkode: 9ce3c...904

[AnonymBruker]

Det er også mange sykdommer som går i arv. 

Anonymkode: 6cc23...ab0

[AnonymBruker]

Kommer fra øvre middelklassehjem og har blitt alvorlig syk og ufør. Men det var kanskje ikke den veien du tenkte på… Både familien min og også mannen min passer på meg så godt det går, så jeg er ikke fattig.

Anonymkode: 36168...91c

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med altfor lite mat, lite klær, vold i hjemmet, aldri hjelp til lekser etc

 

Jeg har alltid vært skoleflink. Fått universitetsutdannelse som har sikret meg en stabil og trygg jobb. Jeg har to barn og nr tre på vei. Alt er på stell privat. 
 

Jeg har tre søsken der ingen har fått seg noen utdanning. 

Anonymkode: b0361...a47

[Antiviruset]

Illuminatum skrev (På 22.4.2022 den 8.24):

Alle har nok ikke samme muligheter, men vi er ett av landene i verden der det er enklest å flytte seg fra et sosioøkonomisk nivå til et annet. 

Helt klart dette, og et av de få landene i verden samt hele vesten hvor dette er tilfelle. Fordi skolegangen er "gratis" og om barnet er intelligent og ressurssterk med sitt intellekt kan vedkommende i ungdommen bryte lenken rimelig lett.

Men om dette ikke er tilfelle så sliter barna også, de har ikke flinke foreldre som kan være "læreren" utenom skoletiden som gir hjelp, gode karakterer og komme seg videre inn i høyere utdanning. For foreldre som kan hjelpe en elev over kneika er rimelig undervurdert. Noen sliter mer en andre med "koden" for å knekke denne og tilegne seg læring. Selv om det ikke er der helt naturlig kan det læres. Med ressurssvake rundt seg er det ikke lett. Har man det naturlig i seg, og litt motivasjon kan man fort bryte ut av et slikt mønster. Modenhet er en annen faktor, lære om man ikke har interessen er vanskelig, det henger ofte veldig sammen med modenhet. Jeg kunne i dag tatt en langt høyere utdanning en jeg kunne som 18 åring, med modenheten kom det helt naturlig. Var heldig i livet og det var ikke for sent når modenheten var på plass. Da var alt det som virket vanskelig mye lettere.

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med fattige foreldre, begge var alkoholikere, og begge utsatte meg for grusomme ting. Kjærlighet og omsorg eksisterte ikke i min barndom.

Og er det noe jeg virkelig har fått til i livet, så er det å være en god mor. Barna mine er i dag 16 år og 21 år, og jeg har et utrolig godt forhold til begge. Og blir jevnlig takket for den gode jobben jeg har gjort som mor. Jeg drikker ikke alkohol, har aldri prøvd andre rusmidler. Jeg tok en bachelorgrad da jeg ble enslig mor. Jeg har og aldri latt et annet menneske behandle meg dårlig, etter at jeg kom meg vekk hjemmefra. Så jeg føler jeg har klart meg veldig bra, med tanke på barndommen min.

Anonymkode: 7523b...ddc